Spørsmål: Er det forskjell på det personlige, indre arbeidet og arbeidet i gruppen?

Svar: Innen den spirituelle virkeligheten skiller vi ikke mellom personlig arbeid og gruppearbeid – alt er som ett arbeid. Om jeg kun lever under én myndighet, fullstendig styrt av min egen egoisme, er det ikke noe å gjøre med dette. En slik virkelighet kalles «denne verden», og i en slik tilstand har jeg ingen mulighet til å endre mitt ego.

For å endre min tilstand må jeg endre «plass». Det vil si at jeg må bygge opp et nytt sted, nye spirituelle følelser og et nytt sinn. Det er kun mulig ved hjelp av korreksjon.

Mitt personlige arbeid består i å knytte meg til andre. På grunn av dette velger jeg mennesker som kan hjelpe meg – de kalles «gruppen». Slik kan både mitt personlige arbeid og gruppearbeidet finne sted, men i hovedsak er dette ett generelt arbeid. Det er fordi jeg ikke kan leve uten dem, og fordi de ikke kan eksistere uten meg: Slik er alt bygget opp helt fra begynnelsen av.

Det finnes ikke noe annet arbeid enn å knytte seg til andre og føle nye spirituelle fenomener innenfor denne samhørigheten. I den grad jeg ønsker å knytte deres interne ønske til meg selv, korrigerer jeg også mitt ønske. Min spirituelle beholder eksisterer utenfor mitt «jeg», i alle andre.

Jeg må knytte meg opp til noe som virker atskilt og fjernt fra meg i min bevissthet, skjult av en vegg som består av min egoisme, misunnelse, hat og ambisjoner, det vil si mitt ønske om å styre andre, se ned på alle andre, styre og bruke dem.

Slik viser egoet mitt ulike former av min fjernhet for meg og hvordan jeg forsømmer mine medmennesker slik at jeg begynner å bygge en bro av kjærlighet mot dem. Jo mer jeg utvikler meg, jo sterkere vil jeg føle at jeg hater andre, avviser dem og ønsker å benytte meg av dem for min egen del.

Jeg gjør det med glede eller ser at det rett og slett er helt nødvendig, og at jeg vil lide om jeg ikke bruker andre. Vi blir dratt gjennom slike tilstander, plassert foran behovet for å bruke andre og forsømme dem for å løse våre egne problemer. I mellomtiden må jeg forstå at alt dette kun er en oppgave eller en vits som jeg må heve meg over for å kunne overkomme det og knytte meg til andre, det vil si over det.

Den egoistiske kraften leder meg til en tilstand der jeg føler meg helt fortvilet: «Hør her, om du ikke forårsaker skade for andre, vil du heller ikke være i stand til å leve!» Alt vårt arbeid består av å løfte oss over dette. Det er derfor dette prinsippet blir uttrykt gjennom slike generelle ord: «Elsk andre som deg selv» – over misunnelse og hat, over ønsket om å bruke andre.

Fra første del av Den daglige kabbalaleksjonen 29/08/2011, Shamati #121

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar |