«Tro over fornuft»
vil si at et menneske har strakt ut grensene for giveregenskap hos seg selv, har gått ut or seg selv. Tro kalles giverglede, Binas egenskap, lys fra Hassadim. Når jeg befinner meg på et spirituelt nivå, i hvilken som helst tilstand, utvider jeg evnen min til å gi og elske. Dette kalles «tro», som begynner å dominere, å overvinne mottakerønsket og egoismen. Fornuft er lyset som fyller vårt egoistiske ønske. Tro derimot, er giverglede, betingelsen for å avansere spirituelt.

Etter kongressen i St. Petersburg 2013 hørte jeg mange folk si at «dette var første gang vi følte at vi virkelig oppnådde noe.» Ja visst, etter denne kongressen følte vi først samhold og ikke hver og èn for seg selv, men noe felles, en felles masse som knyttet oss sammen og lukker alle inn i seg. Vi har i tillegg funnet ut at der er forbindelse mellom hva som skjer med oss og det vi studerer i hovedkildene (delvis i Zohar,delvis i artiklene til Baal HaSulam og Rabash) om betingelsene for forbindelse mellom mennesker innenfor gruppen, betingelsen for samhold.

Alt dette er kommet oss mye nærmere. Vi synes å ha stadfestet at utviklingen vår er riktig. Det betyr at vi har fått ny kunnskap. Og hvordan kan vi nå gå i tro over den påkrevde fornuften?

På dette stadiet kan jeg selvfølgelig være glad for overbevisningen om at jeg er på rett vei, at jeg har en lærer som ikke lurer meg, at jeg har kastet tvilen og løst etpar problemer. Men jeg falt tilbake til mottakerønsket og fikk litt av lyset over disse ønskene. På den ene siden er det flott at jeg fikk dette, slik må det være. Vi må aldri tvile på at det vi har fått og hvor vi befinner oss er slik det bør være og at vi har fått det av skaperen. Og nå kommer et nytt spørsmål: Hvordan skal vi gå videre?

Det neste jeg må gjøre er å lukke øynene for alt jeg har fått og gå videre til tro over fornuft: å trenge gjennom til neste nivå med det fakta at jeg ikke ønsker å se på den tilegnede kunnskapen eller å legge merke til at alt som eksisterer i meg i dag er bevis på at jeg er på rett vei. Jeg ønsker å gå videre med øynene lukket, bare for givergledens skyld. Det vil si at jeg ikke må tenke på beviset jeg har for å være på rett vei eller om jeg er overbevist om at jeg befinner meg i riktig gruppe, med riktig lærer eller ei.

Går vi i tro, er betingelsene helt annerledes, de motsatte av fornuft. Det vil si, givergleden står i kontrast til mottakerønsket, slik skaperens egenskap står i kontrast til skapningens. Så det neste nivået vi trenger å dekke, som vi må stige til, realiseres ikke ved vår fornuft eller overbevisning, men tvert imot, når vi hever oss over dem.

Med andre ord, det jeg nå ønsker å gjøre er kun å gå med giverglede, uten å legge merke til noen ting, på tross av hva jeg fikk på kongressen, på tross av følelsen som overbeviste meg, livsgrunnlaget. Det er det eneste som interesserer meg og jeg vil trenge inn i det.

Fra den virtuelle leksjonen, 21/7/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar |