Først må vi opparbeide et forhold som beskrives som ”Gjør ikke mot andre det du selv hater”, etterfulgt av ”Elsk andre slik du elsker deg selv”. Vi trenger bare å bestemme hvem den ”andre” (vennen) er, og hva ”å gjøre” betyr. Det har å gjøre med menneskets handlinger i forhold til en venn, som må oppnå en håndgripelig form blant alle menneskene i denne virkeligheten.

Til slutt vil slike forhold utvikle seg blant alle menneskene, og dette kalles den uendelige virkeligheten, som står for den endelige korreksjonen (Gmar Tikkun). Her i denne sfæren som vi kaller jorden, blant disse animalske kroppene, vil vi etablere forbindelser som kalles vår uendelige sjel.

Når vi kommer til dette punktet, vil vi befinne oss i en annen virkelighet. Det vil ikke lenger være behov for all denne materialismen, og den vil forsvinne fra vår oppfattelse. Selv nå eksisterer den kun i vår oppfattelse, for hele denne virkeligheten er bare innbilt.

Dette er den eneste meningen med vår eksistens på jorden. Det er her alt skjer.

Før tempelet falt, når menneskene levde i spirituell oppnåelse, levde de vel ikke akkurat i en annen galakse eller dimensjon, gjorde de vel? Det er riktig at de internt levde i en annen dimensjon, med en annen holdning. I tillegg eksisterte også den uorganiske, organiske og bevegelige naturen i den virkeligheten, og alle levde normale liv. De alte opp kveg, tok vare på eiendommene sine, fikk barn, hadde jobber og betalte skatt.

Forholdene mellom dem var likevel spirituelle siden de alle levde i en gjensidig givende kraft, og opprettholdt denne så godt de kunne ut i fra egne egenskaper. Hvert menneske var viktig alt etter deres evne til å kunne gi. Dommer ble avsagt etter samme prinsipp, ut i fra vurderingen om hvor mye skade mennesket påførte samfunnet og hvordan hans egoistiske ønske plutselig utviklet seg.

Slik levde menneskene fra Israel, de som Abraham førte ut av Babylon, helt til det andre tempelet falt. Nå må vi gjennom gruppen realisere hva læren om kabbala lærer oss i praksis, det vil si at våre interne forhold må grunnlegges av kjærlighet og samhold slik at vi kan leve sammen ”som én sjel”.

Dette har ingenting med ekstern nærhet å gjøre. Vi trenger ikke akkurat å spise fra den samme tallerkenen, leve i det samme huset og føre en felles husholdning. Alt handler om interne forhold.

Fra del fire av Morgenleksjonen 12/01/11, ”The Quality of the Hidden Wisdom – in General”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kjærlighet, Oppfattelse, Samfunn |