Hatet er det knuste ønsket som i neste øyeblikk vil avdekkes som kjærlighet. Kjærligheten avdekkes når lyset opplyser og oppfyller ønsket.

Uten lys, innbiller vi oss at vi elsker alle. Det er det mange som vil si at de gjør. Og de lyver ikke. De befinner seg i et så stort mørke at de fullt og fast tror at det er sant.

Samtidig leser vi om mektige kabbalister som Rabbi Shimon (Bar Yochai) og vennene hans, at det fantes et gjensidig, brennende hat mellom dem. Hvordan kan vi forstå det? En religiøs person vil si at det er umulig: mektige kabbalister er nødt til å være rene, kledd i hvite klær… de er ikke i stand til å hate.

Men det står skrevet at «Torahs veier er ikke som menneskets veier». Torahs veier er nedturer og oppturer, mens religionene ønsker at menneskene hele tiden skal befinne seg i harmoni, slik at alt, dag for dag, alltid føles godt.

Og her hjelper tidligere erfaring lite, selv om det sies at «ingen er visere enn den med erfaring». Det er fordi alle tidligere erfaringer kommer fra ønsker som var mye mindre enn de nye ønskene som avdekkes, hver gang større enn de forrige. Dersom jeg nå har et større ønske, hjelper ikke erfaringen jeg tilegnet meg fra et mindre ønske. Og igjen stanger jeg hodet mot veggen!

Så lenge jeg ikke gransker ønsket mitt grundig, hjelper ingen ting. Vi må bare øke granskingens hastighet og forbedre tilnærmingsmåten, for å ta imot alle situasjoner som ønskelige, enten de er gode eller dårlige. Det viktigste er å rykke framover så hurtig som mulig.

Antallet oppturer og nedturer er nedskrevet i hvert ønske hos hver og èn av oss, i henhold til sjelens rot hos den enkelte. Hadde du vært i stand til å se den indre stigen, ville du ha sett hvor mye du må gå gjennom på neste nivå – og nivået deretter – osv.

Og du ville ikke ha vært i stand til å endre disse fasene. Bare å øke hastigheten i dem. Derfor kan vi ikke se dem! For vi trenger ikke å vite det for å gå videre og øke hastigheten. Hadde vi på forhånd visst hva som venter oss rundt neste sving, hadde vi ikke orket å overkomme følelsen av tunghet.

Tingen er at vi i vår nåværende tilstand ikke fatter med hvilken hastighet vi er i stand til å rykke framover. Faktisk med lysets hastighet!

Fra Zoharleksjonen i den daglige kabbalaleksjonen, 3/11/11

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet |