Vi lever i lysets område (kvaliteten til kjærligheten og giverkraften kalles skaperen), som fyller hele det feltet vi tar opp. Det er bare det at vi ikke føler dette lyset. Gjennom sin påvirkning på meg, er det som et fysisk felt, men ikke som tyngdekraften eller noe elektromagnetisk eller elektrostatisk. Om jeg har et spirituelt potensial (en spenning), begynner jeg å bevege meg innenfor dette feltet mot et likhetspunkt med det.

Akkurat slik et elektron oppfører seg i et elektromagnetisk felt, oppfører også mennesket seg på ethvert gitt sted: Han eller hun streber mot en balansetilstand, og lever i feltet til sine egne følelser. Følelsene er krefter også! Akkurat som andre studerer påvirkningen av fysiske krefter, studerer vi følelsene i læren om kabbala, bortsett fra at vi ikke oppfatter deres eksistens i vår virkelighet.

Når punktet i hjertet dukker opp i mennesket, begynner han å bevege seg mot et sted der han kan oppnå tilfredsstillelsen som dette punktet krever. Disse menneskene ”trer inn i” våre grupper eller ”oppdager oss plutselig” på internett. Alt virker veldig uventet for dem… Det er slik de begynner å studere vitenskapen om kabbala.

Fra leksjon 2, Madrid-kongressen 3/6/2011

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Spiritualitet |