Å ta vare på hverandre
Spørsmål: Kan du kort forklare konseptet gjensidig garanti?
Svar: Gjensidig garanti er når hvert enkelt menneske forstår at hans eget beste er avhengig av hvor godt de andre har det. Det kan ikke være bra for meg, dersom det ikke er bra for dem. Jeg kan ikke nære meg selv; det er heller slik at jeg nærer deg og du nærer meg. Dette er den eneste måten å leve på, ellers dør vi. Velg selv: det finnes ingen andre alternativ.
I denne utstrekningen bør vi føle vår gjensidighet. Mat er det aller viktigste for mennesket, men ingen kan sørge for selv det mest nødvendige for seg selv uten å innse denne betingelsen om gjensidig garanti. Alle vil sørge for andre og ikke for seg selv. Naturen kommer til å tvinge oss til å knytte oss sammen med hverandre på denne måten – og bare slik.
Alt annet kommer fra denne følelsen. Som i en sammensveiset familie, tar vi sammen vare på våre barn og hjelper våre foreldre. Ville vi forlatt en syk bestefar med problemer? Selvfølgelig ikke. Betingelsen om gjensidig garanti krever at vi gjør dette – og det er unødvendig å introdusere spesielle lover. Hovedsaken er en passende atmosfære i samfunnet, skapt av media og omgivelsene, som enten fordømmer eller respekterer visse forhold mellom menneskene.
Når det israelske samfunnet i dag ennå ikke har tilpasset seg prinsippet om gjensidig garanti, må vi derimot først hjelpe alle de som ikke klarer seg selv. La oss diskutere hvordan vi kan løfte folk over fattigdomsgrensen. Dette er vårt hovedansvar, for ingen i familien burde falle under det laveste nivået.
La oss slukke brannen – og samtidig satse på offentlig undervisning, slik at nasjonen kan begynne å bevege seg i retningen mot gjensidig garanti – slik selve naturen krever av oss i dag. Det kommer til å gå seks måneder, eller kanskje et år, før folk begynner å forstå og ta innover seg hva som skjer. Allerede i dag kreves det imidlertid gjensidig enighet for å bistå de som er i nød og som ikke har penger til å klare seg til neste lønningsdag. La oss sørge for det de trenger nå, og ta resten av diskusjonen etterpå.
Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen 22/8/11, “Arvut“