Alle bånd brytes

Torah, 2. Mosebok, «Jetro», 19:16-19:19: Så skjedde det den tredje dag da morgenen brøt frem, da tok det til å tordne og lyne og det la seg en tung sky over fjellet og det hørtes en sterk basunlyd; da skalv alt folket som var i leiren.

Men Moses førte folket ut av leiren til møte med Gud og de stilte seg nedenfor fjellet.

Og hele Sinai berg stod i røyk, fordi HERREN var steget ned på det i flammer og røyken av det steg opp som røyk fra en ovn og hele fjellet skalv.

Og lyden av basunen steg og ble sterkere og sterkere; Moses talte og Gud svarte ham med tydelig røst.

Alt som står beskrevet i Torah skjer inni oss. Det som er skrevet ovenfor, beskriver den første gangen et menneske fornemmer givergleden i sine egenskaper. De er fortsatt egoistiske og motstridende til det å gi, men aspirerer på samme tid mot likhet, mot å forbinde seg med disse egenskapene og begynne å fornemme dem som verdifulle og overlegne. Innenfor disse egenskapene revurderer vi våre verdigrunnlag. Men prosessen går hånd i hånd med frykten for å tape og knuse den interne egoismen: «Hva har jeg igjen for det? Hvor er familien min oppi alt dette? Hvor er de jeg er glad i? Hvordan skal jeg klare å gi dem opp?»

Utallige tråder knytter oss til denne verden. Enkelte ting står meg nær, andre ting er fjernere: den ene elsker jeg, den andre hater jeg… Alt er delt inn i seksjoner. Hele vår eksistens dreier seg om disse trådene. Slik er livet lagt opp.

Kun noen få mennesker er istand til å bryte disse båndene og vil se hva som skjer videre. For oss er der verre enn døden, fordi det betyr at man fullstendig mister kontroll. Egoismen vår tolererer det ikke. Det kan sammenlignes med en fødsel, når en liten baby kommer ut avmorens mage og plutselig befinner seg i en verden der den er helt atskilt fra henne. Klarer du å forestille deg at noen som gir deg liv plutselig blir avskåret? Det er som å bli berøvet for oksigen.

Spørsmål: Betyr det at treningen vi får ikke forbereder oss til dette nivået?

Svar: En forberedelsesperiode er ment å få deg til å innse at du fortsatt ikke er klar. Dyr som lever sammen med oss forstår ikke denne problemstillingen. Denne tilstanden kan kun oppfattes av egenskapen kalt «menneske» hos oss; det har ingen fellestrekk med egenskapen av «dyret» i oss. En periode med forberedelse er viktig for å løfte oss til et nivå der vi begynner å fornemme disse nyansene. Hvorfor ville ellers denne realiseringen forekomme, relativt til hvem?

Det å være bevisst sin motsetning og være uforberedt er i seg selv en oppnåelse. Vi begynner å innse at giveregenskapen står i strid med oss, at vi ennå ikke er der, eller at vi simpelthen ikke forstår den (fornektelse av fornektelsen). Da avanserer vi.

Fra KabTV`s «Mysteries of the Eternal Book», 18/2/13

 

Kommentarer / Spørsmål