Den viktigste oppgaven vi har i denne verden er å alltid være rede for bønn. 
Det er den eneste handlingen som kan utgjøre en forskjell. Vi utfører fysiske bestrebelser, mentale, i tanker og ønsker, men faktisk så trengte vi disse tusenvis av handlinger iløpet av tusener av år, bare for at vi til sist skulle kunne komme til en riktig bønn, et rop, et ønske. Når vi klarer å godta ønsket vårt i riktig form, vil vi lykkes i å tiltrekke oss den øvre kraften som utfører alt.

Bare lyset handler og bare vi som har punktet i hjertet er rede til å vekke lyset til handling. Alle de andre kan ikke gjøre det, kun på mest minimalt nivå ved at det skjer “til sin tid” (Esaias 60:22) og i den grad vi alle er integrert med dem, men ikke mer enn det. Om dette står det skrevet at “verdens nasjoner” ikke har noen forbindelse med den høyere makten, med skaperen. Det generelle ønsket om nytelse kan ikke, i henhold til sin konstruksjon, koble seg direkte til skaperen, bortsett via de som har den spirituelle gnisten.

De gangene og de tilstandene vi ikke kan stå riktig oppreist for verden, fjerner vi derfor både oss selv og hele verden fra skaperen. Gjennom onde krefter som kommer til makten, med fornemmelsen av fjernhet og vedkjennelsen av ondskap avanserer vi på tross av alt, men ikke på en gunstig måte.

Bare vi som har “punktet i hjertet” er rede til å be. Alle andre gjør det enten fordi det er en vane de ble innprentet med i barndommen, eller simpelthen fordi de har egoistiske motiver. Og bønnen til en enkel egoist er bedre, siden han skriker ut i smerte. All form for utilfredshet er allerede en bønn eller et rop til skaperen, selv om personen ikke tenker på ham. Det er allerede en form for henvendelse oppover. Disse henvendelsene er blitt samlet i tusener av år fra skrikene til milliarder av mennesker og til sist vekkes de i fellesskap mot det øvre lyset.

Men selv om det øvre lyset når frem til dem gjennom oss, endres ikke den generelle strukturen. Til og med om vi ikke er rede til å arbeide på rett måte med lyset, så er det der, det eksisterer. Det når frem til oss og dunker inn i oss som en mur, fordi vi befinner oss i eksil og ikke er istand til å ha omtanke for verdens nasjoner.

I den formen er vi langt borte fra skaperen, fordi vi ikke bærer frem en bønn til ham og vi er også langt borte fra verdens nasjoner, for vi har ikke formidlet deres bønn oppover. Derfor er vårt tap dobbelt. Det er noe vi må tenke på! Problemene og vanskelighetene kommer ikke til å ta slutt så lenge Israels folk ikke har innsett sin virkelige oppgave, til det vil bli det høyere nivået for verdens nasjoner, som formidler den doble bønnen, sin egen og hele verdens, til et høyere nivå.

Vi er ment å gjøre praktisk anvendelse av arbeidet vårt med allmennheten, det vil si de som ikke er klar til å vekkes til forbindelse med skaperen og derfor kalles “verdens nasjoner.” Uansett hvor mye dette arbeidet med folk blir utført profesjonelt og med perfeksjonisme, vil det ikke føre til rett resultat og aldri bære frukt hvis det ikke avsluttes med bønn.

All innsatsen vi har gjort, hver og en for seg og alle samlet, er bare nødvendige for at vi skal komme frem til bønn. Fra begynnelsen av gikk vi ut fordi skaperen sendte oss (“jeg er den første”), slik at vi som resultat av handlingen vår kan komme frem til den doble bønnen etter at vi absorberer ønsker fra mennesker og slik vekker vårt eget ønske. Da kan vi be om å ta del av denne kanalen bare for deres skyld, slik at vi blir istand til å ta oss av dem. Skaperen har jo skapt oss med “punktet i hjertet.”

Ved å arbeide slik blant allmennheten kommer vi til fremleggelse av bønnen, som er arbeidet betrodd til Israel. Her eksisterer allerede tre komponenter som påkreves for spirituell handling: nedre nivå – allmennheten, øvre nivå – oss; og høyeste nivå – skaperen. Slik samarbeider vi.

Hvis vi tenker på det, før og etter handlingen og er forberedt til å knytte det til denne tilstanden, blir handlingen vår velsignet og vellykket. Om dette står det skrevet: “Den førstefødte… gi ham det dobbelte” (%. Mosebok 21:17) til ham selv og til den yngre broren.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 22/8/13

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Intensjon, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner |