Spørsmål: Hvorfor er de egyptiske plagene nødvendige om mennesket allerede har valgt den spirituelle veien?

Svar: Er du sikker på at han har gjort det? Om et øyeblikk vil han tiltrekkes av noe annet. Er det mulig å stole på ønsket sitt? Kun med et lite dytt, uten å tenke seg om, vil han begynne å jakte på et nytt bytte.

Våre vismenn sier: ”Stol ikke på deg selv før den dagen du dør”. Ikke stol på deg selv før du har gått gjennom de ti egyptiske plagene, og bestemt deg for at du må komme deg ut av Egypt. Ikke stol på deg selv før Farao inni deg ikke vil høre ”La folket mitt gå slik at de kan tjene meg!” Ikke stol på deg selv før du har løftet deg over ditt ønske.

Til da er mennesket en maskin som er kontrollert av ønsket inni seg og av nytelsen på utsiden. Ut i fra beskrivelsen i Toraen ser vi hvor mye vi har å gå gjennom.

I begynnelsen yter Jakobs sønner motstand mot Josef, som samler (Osef) dem sammen i forbindelse med en spesiell jobb. I Egypt har syv rike år gått over til syv arme år. Så begynner Faraos opprør, tett fulgt av pester, det vil si katastrofer, som kjører over egoismen. Først da slutter mennesket å identifisere seg med egoismen, bryter med den og bygger et filter.

Pestene skiller oss fra ønsket vårt, og vi får en mulighet til å se det fra siden. Mennesket trekker seg naturlig nok bort fra det som medfører lidelse for han, men før de egyptiske plagene dukker opp, føler han fremdeles at hans ønske og han selv er samme ting.

Det handler ikke bare om hva problemene betyr. Det står skrevet: ”Kom til Farao”. Skaperen dukker opp ved siden av deg og sier: ”Ta heller mitt parti enn ditt ønskes parti, og sammen vil vi gå til Farao”. Du tar skrittet ut av ønsket ditt, løfter deg over det, og dette er det utvandringen fra Egypt dreier seg om: igjen og igjen, plage etter plage, helt til alle de ti Sefirot har blitt avdekket.

Jeg kan ikke bryte med egoismen før jeg forstår at den er ond. Først da kan jeg begynne å frigjøre meg fra dens omfavnelse, og klarere se hvor fremmed, ond og motsatt av meg den er. Jeg ender til slutt i et fullstendig mørke, Egypts mørke.

Ønsket frister meg ikke lengre. Hvordan skal jeg leve nå? Jeg har skrudd meg selv av, avvist alt jeg brukte å være og levde etter, alle egenskaper, ideer og ønsker. Ved å løfte meg opp, ser jeg på alt dette og forstår ikke hva jeg skal gjøre nå. Dette er en terskel for å frigjøre seg, å flykte fra Egypt i natten.

Etter dette oppnår vi Toraens kraft og begynner konsekvent å jobbe med lysene for å korrigere ønskene. Inni vår intensjon mottar vi da lyset Hochma (visdom), kledd inn i lyset Hassadim (barmhjertighet). Vi trer med andre ord inn i landet Israel.

Fra første del av Morgenleksjonen 24/12/10, ”Perfection in Life”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar |