Alt arbeidet vårt er oppdelt i små deler, som vi må sette sammen.  De viser seg i sekvensen av Reshimot (informative gener) som avdekkes og vi må realisere. Vår rolle er å ikke glemme dette og å prøve å organisere omgivelsen, så den konstant stimulerer oss og hjelper oss å beseire flere og flere vanskelige hindringer.

Vi må forstå at vi utfører en ny handling hvert eneste øyeblikk og ikke repeterer samme handling. Selv om det kan synes som om det samme problemet gjenoppstår, så er det fordi vi ikke fornemmer den nye betydningen hver gang.

Det blir sagt at ingen øyeblikk er like. Derfor må vi tro at vi hver gang bearbeider nye egenskaper og korrigerer dem. Dersom vi med hvert øyeblikk sammenkobler dem med gruppen og de innenfor gruppen rettes mot skaperen, mot hengivenhet og korrigering gjennom forbindelse, da realiserer vi våre Reshimot.

Og alt dette arbeidet utføres gjennom forsterkning og klarlegging, som motstrider våre følelser og vårt intellekt, der vi konstant styrker omgivelsen for å gjøre den mer bærekraftig, med press og forventninger. Hvis vi hele tiden forbereder oss på å beseire nye utfordringer, fører det oss til neste øyeblikk. Da kobles alle disse øyeblikkene sammen til et stort omfang.

Alle disse penningene blir til slutt en stor skatt. Som den kabbalistiske ligningen, der en mann går inn i kongens skattekammer med en liten kopp. Hver gang fyller han den med gullmynter og går ut igjen. Men vakten, som står ved inngangen, tømmer koppen hans hver eneste gang og lar ham stå der med en tom kopp. Igjen går han tilbake til skattekammeret – og igjen tømmer vakten koppen hans.

Dette gjentar seg mange ganger. Til slutt er han helt fortvilet. Det er ikke selve jobben som fortviler ham, for hver gang han går inn i skattekammeret er han overbevist om at han kommer til å lykkes og at dette er siste gang. Men så var tiden hans ute. Det var ikke opp til ham og plutselig blir han fortalt: «Alt gullet du tok ut og tømte, er nå ditt.» Alle penningene, alle forsterkningene, ble slått sammen til èn stor Masach (skjerm) og alle lysstrålene fløt sammen til ett stort lys.

Slik inndeles alt arbeidet vårt stykkevis. Ellers ville vi ikke hatt krefter til å utføre det på èn gang. Penning etter penning tilføyes til et stort beløp. Og hovedsaken er omgivelsen, som hele tiden holder vakt og minner oss om vår forpliktelse til å samle alle øyeblikkene sammen til ett mål.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 31/10/12

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar |