Vi ledsages av to motsatte ønsker i livet: ønsket om å forme nye forbindelser og ønsket om å frigjøre oss fra forbindelser. Vi realiserer oss selv og verden utenfor, kun gjennom andre mennesker og vårt nærforhold til dem. Derfor er omgivelsen så viktig.

Kontakt med andre tidlig i livet «fordøyes» av barn og vil senere forme deres indre verden. Disse kontaktene blir til vårt grunnlag, vår standard for menneskelig samspill. Ethvert nytt forhold som kommer på et senere stadie i livet, bygges og evalueres basert på denne standarden.

Konklusjon: Dersom vi ikke forstår omgivelsen vår, kan vi heller ikke forstå oss selv. Forståelse av seg selv og av omgivelsen er èn og samme ting. Naturen eller evolusjonen presser oss stadig mot dette. Kontakten vokser og når en kvalitativ endring – overgangen fra en lineær, egoistisk utvikling til dens integrerte, globale nivå.

I mellomtiden er vi sammenkoblet i et nett av forbindelser av alle – med alle. I tillegg ser vi at hele naturen, ned til alle dens små elementer, er sammenkoblet via alle mulige forbindelsesformer med alle elementer – til utstrekningen av den uendelige og fullstendige formasjonen som kalles skapelsen.

Kategori: Samfunn, Samhold, Spørsmål og svar |