Beklager, men festen er over
Tidligere var det slik at det kun var de som ønsket å forstå meningen med livet og hensikten med det hele som kom til kabbala. De lurte på hvorfor vi blir født, hvorfor vi dør, og hvorfor vi må gjennomgå så mange vanskeligheter i livet.
Mennesket ønsker å få greie på dette, og selv om man er velstående materielt sett, vil han fortsatt bære med seg disse spørsmålene fordi de kommer fra det kommuniserende nivået, ikke det animalske. Mennesket er ikke som en hund; om man plasserer det på et femstjerners hotell vil han fremdeles ikke føle at han har det bra og vil likevel ønske seg noe mer for sjelen.
Dette ser vi helt tydelig i Europa. Før krisen brøt ut hadde de rikeste og mest utviklede landene de høyeste selvmordsstatistikkene. Nå som disse landene opplever en krise, vil selvmordstallene reduseres. Menneskene vil igjen begynne å sette pris på livet og nye ønsker vil vekkes. Selv et lite ønske om forbedring vil gi menneskene en følelse av liv.
Uansett hvilket velstandsnivå mennesket befinner seg på, opplever man alltid smaker gjennom kontraster. Menneskene liker å minnes tidligere lidelser da de sultet, og hvilken smak de opplevde av et gammelt stykke brød fordi smaken er avhengig av mangelen.
I dag er kabbala for alle, ikke bare for de som ønsker å oppnå en opphøyet visdom, men for alle som faktisk ønsker seg et bedre liv. Krisen har spredt seg over hele verden. Ondskapen har blitt global, ikke lokal eller nasjonal slik den var i tidligere generasjoner. På grunn av dette søker menneskene årsaken til denne ondskapen.
Tidligere generasjoner led også mye, men dette var lidelser på de uorganiske, organiske og animalske (kroppslige) nivåene. Dagens problemer er verdensomfattende og påvirker alle, derfor tvinger den menneskene til å lete etter svar. Det er derfor mennesker kommer til kabbala for å forbedre sin situasjon. Her blir de møtt med en forklaring som kort oppsummert kan sies i én setning: Du kan kun nyte det å gi, kun gjennom kjærlighet for andre!
Mennesket ønsker å nyte tusenvis av ulike ting i denne verden, men får følgende beskjed: Beklager, men festen er over, og du vil ikke kunne nyte det. Faktum er at nytelsen før dette kun ble brukt som et agn, for å vekke deg for å kunne øke ditt ønske. For å få dette til ble du gitt underholdning, biler, reiser og ulike andre fristelser slik at du skulle ønske å nyte mer og mer.
Nå er alt dette over. Du vil ikke få en anledning til å nyte mer. Krisen vil frata deg alle materielle nyanskaffelser, og det vil ikke være noe igjen. På den andre siden slutter en helt å føle noen som helst nytelse. Selv om du er i stand til å betale og nyte alt som er mulig, vil du ikke føle at det smaker noe.
Dette er utviklingsnivået som vi nærmer oss nå uten å være klar over det, og til slutt viser det seg at vi ikke er i stand til å nyte. Dette er det egentlige problemet i verden! Alt finnes i overflod, og vi er i stand til å oppnå en så god materiell framtid at alle vil kunne få alt de trenger: hus, ferier, god mat og så videre. Det er likevel slik at menneskene ikke vil finne glede i et slikt liv.
Vi nærmer oss en tilstand der nytelsen kun kan være felles og global. Det gjensidige samholdet mellom oss som nå blir avdekket gjelder ikke penger, men nytelse! Jeg vil ikke være i stand til å ta imot nytelse før jeg klarer å tilfredsstille deg.
Likevel hater jeg deg og er klar for å rive deg i fillebiter! Hvordan kan det ha seg at jeg skal tilfredsstille deg før jeg tilfredsstiller meg selv? Betyr det at jeg må elske deg først? Det er rett og slett helt forferdelig! Uten det kan jeg likevel ikke nyte livet eller føle, selv bare litt, at jeg har noe mer enn et hundeliv. En hunds liv er et liv der jeg kun tilfredsstiller mitt eget ønske, men ikke føler noen nytelse. Jeg har alt jeg trenger hele tiden, men likevel føles det som om jeg ikke har noe som helst.
Disse tilstandene blir avdekket for oss fordi det menneskelige nivået av ønsker blir avdekket inni oss, og det er høyere enn de uorganiske, organiske og animalske nivåene. Slik kan det ha seg at vi har alt vi ønsker oss i den materielle virkeligheten, og likevel føler at døden er bedre enn dette livet.
Fra første del av Den daglige kabbalaleksjonen 25/11/2011, Writings of Rabash