Det er ikke enkelt å forstå at det aller viktigste for oss er mangel og at dag og natt – godt og vondt – måles i forhold til den.

Mangelen er en god ting. Den kalles «dag». Har du ingen mangel, betegnes det som «natt». Du må hele tiden granske deg selv. Det er helt motsatt det vi er vant til, for det passer ikke følelsene i mottakerønsket vårt. Det hører hjemme i givertendensen hos oss, i det hellige.

Forestill deg at du står foran kongen og ønsker å glede ham. Du ønsker å påvirke ham. men hvordan kan du påvirke ham og hva kan du glede ham med som kan betraktes som vår påvirkning? -Vi må finne ut hva som gleder ham.

Alle disse handlingene som gleder skaperen kalles Mitzvot. Det er bare mulig å utføre dem med hjelp av lyset som endrer, som kalles Torah. Alle Mitzvot er i forbindelsen mellom skapningene. Derfor er «Elsk din neste som deg selv» en stor regel ifølge Torah. Det kalles korreksjon av det generelle ønsket ved hjelp av Torah, fordi lyset i den endrer. Blant alle handlingene vi utfører for å knytte oss sammen, dannes da en mektig giveregenskap; den ene forente sjelen.

Lengselen etter dette kalles dag og handlingene som utføres for å oppnå samhold kalles Mitzvot. Den generelle egenskapen vi avdekker kalles giveregenskap – påvirkningskraft – eller Masach, det tilbakevendende lyset som avdekker husvertens glede og selve husverten. Det direkte lyset avdekkes i det tilbakevendende lyset i henhold til likhet i form. Slik rykker vi framover.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 25/1/12, Shamati #175

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gruppearbeid, Indre arbeid |