Butikken med døren som aldri stenges
Spørsmål:
Hvordan kan gruppene i hele verden konstant være knyttet til senteret, slik at de hele tiden får styrke derfra?
Svar: Jeg vet ikke hva mer vi kan gjøre. Hvis dere føler at der ikke er kontakt, må dere forsøke å finne ut hvordan dere fornyer den. Min lærer Rabash pleide å si: «Butikken min er alltid åpen,» på samme måte som skaperens butikk er, som det sies «butikken er åpen og butikkeieren selger på krita og notisblokken er åpen og hånden skriver og de som ønsker å låne kan komme og låne.»
Den usynlige hånden skriver ned alt og så vil verten be deg om å betale det du skylder, men du kan fortsatt gå inn. Det vil si at eieren ikke går ut og skriker og roper etter kundene. Han åpner simpelthen døren til butikken og det er det hele. Alle som ønsker å gå inn kan gjøre det.
Dette er et eksempel på hvordan vi må gå ut til folk. Vi må være rede for kjempesalg overalt, slik at alle vil finne det behagelig å komme inn i butikken vår. Men det betyr ikke at vi må overfalle alle forbipasserende, banke på dørene hos folk, tvinge dem, eller påtvinge oss dem med håp om at de skal kjøpe produktet vårt.
Det er opp til dere selv om dere er istand til å opprettholde kontakten med senteret. Ikke forvent at vi skal gjøre det. Vi har det altfor travelt og har så mye å gjøre innenfor disseminasjon, med å bearbeide og utgi materialer til integrerende undervisning, med innflyttingen i det nye hjemmet og med å forberede den internasjonale kongressen i februar 2014.
Vi klarer ikke å følge med alt som skjer med individer i Moskva, St. Petersburg, New York eller San Fransisco i tillegg til alt vi gjør. Vi har ikke krefter til å gjøre det og det ville heller ikke være riktig av oss å gjøre det. Hvis dere hadde vært ordinære mennesker uten punktet i hjertet, ville vi vært nødt til å ha mer omsorg for dere. Men fordi dere lengter etter spiritualitet og har punktet i hjertet, avhenger alt av hvordan det utvikler seg.
Dere må gjøre en egen innsats, bruke egne krefter og kontakten med oss avhenger av dere. Dere må anstrenge dere for ikke å miste kontakten og hele tiden forsikre dere om at den opprettholdes. Mister dere denne forbindelsen, blir forbindelsen tapt for dere.
Fra samtalen under måltidet, 25/10/13