Ønsket om å motta som vi befinner oss i nå, er ille. Det er bra om vi ønsker å nyte livet, og det hjelper oss så mye det kan. Men det blir ille og grusomt hvis et ønske om å sjenke fremkalles i oss, og det lar oss ikke følge skaperen til det øvre nivå. Ønsket om å motta plasserer en Machsom (barriere) mellom det øvre og oss, som ikke tillater oss å passere.

Punktet, gnisten av giverønsket lengter sterkt etter å følge skaperen. Jo mer ønsket om å motta dominerer det, jo mer lengter det etter skaperen. Jo mer dominansen av egoet blir avslørt, desto sterkere sliter dette punktet med det. Så dens intensjon for skaperen vokser og samtidig vokser også sorgen og smerten fra manglende evne til å følge skaperen. Dens følelse av eksil blir større og mer bitter.

Spenningen, trykket og lengselen vokser og dermed blir beholderen dannet. Beholderen for å oppnå dette øvre nivå blir ikke formet av ønsket om å motta som har snudd til et ønske om å gi, men er avledet av det. Det er et resultat av innsats og lidelser, av kampen mellom gnisten til givergleden i en person, og hans ønske om å motta.

Gnisten kjemper for å følge skaperen, men kan ikke gjøre det da ønsket om å motta holder den ved føttene, og ikke lar den bryte fri. Så vil dens anstrengelser (som ønsket om å motta er ansvarlig for, da den holder punktet i hjertet i sin hånd), bli til en beholder der enhet på det neste nivå blir avslørt.

Dette betyr at ønsket om å motta i seg selv ikke blir til denne beholderen, den vil alltid forbli begrenset, men vi jobber over den, ved å bygge vår beholder over den, med byggesteinene fra våre anstrengelser.

Fra den 1^st del av den Daily Kabbalah Lesson 12/25/12, “The Introduction to the Study of the Ten Sefirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gruppearbeid, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spiritualitet |