Fra nyhetene: (Klaus Schwab, leder for Verdens økonomiske forum (WEF) i Davos, hentet fra ntv.ru): “2012 er et meget viktig år. Vi må gjøre alt vi kan for å forhindre eurokrisen.

“Det er viktig å høre på hva den yngre generasjonen mener, for de har store problemer i dag og det største problemet er arbeidsledighet. Vi må skape ca 6 millioner jobber. Dette vil være avgjørende for den sosiale og politiske stabiliteten.”

Min kommentar: De setter dessverre pengene sine på feil hest. Hvem er det som vil tale «den unge generasjonens kamp» og til hvem? For et patetisk forsøk på å vise omtanke for de arbeidsledige på! Lederne har ennå ikke forstått at de ikke lenger har tid for å drive med reklame.

Kategori: Krise, Økonomi, Verden - Inga kommentarer →

I nyhetene (fra NBC): “For tredve år siden eide den gjennomsnittlige amerikaner 1,3 elektroniske enheter – en TV og en tredjedel av en radio.

«I 2008 hadde dette antallet økt til 24 enheter: mobiltelefoner, iPods, PCer, digitale kjøkkenmaskiner og så videre. I 2011, med iPad, Kindle og de konkurrerende Android-telefonene samt enda flere teknologiske skatter, er antallet – fremdeles 24.

«Dette er et «innretningsplatå» der forbrukeren av forbruksvarene ikke klarer å forbruke mer. Det betyr at selskaper i stedet for å skape flere og flere ulike innretninger og duppedingser som menneskene kan kjøpe, må forbedre det som allerede finnes, og forsikre seg om at ulike eksisterende enheter er kompatible med hverandre, ifølge avisen.

«Den stillestående eller til og med nedadgående trenden når det gjelder forbrukernes innkjøp av elektronikk var uunngåelig, ifølge enkelte industrieksperter… Etter et visst punkt finnes det ikke flere varer å erstatte eller oppnå.»

Min kommentar: Det eneste valget man har er å enten bevisst lage produkter som inneholder feil eller å redusere produksjonen. Alternativet er at vi utvikler en ny holdning til produksjonen, samfunnet og livet. Uansett må vi sette oss ned og tenke…

Kategori: Krise, Økonomi - Inga kommentarer →

Vi må formidle vårt budskap til alle. Jeg tror likevel at folket vil være mer mottagelige enn lederne. Den allmenne befolkningen vil komme til oss før den «styrende» befolkningen vil gjøre det.

Spørsmål: Hvorfor kan vi ikke formidle vårt budskap fra toppen? Det som styresmaktene bestemmer er jo tross alt beslutninger som vil iverksettes.

Svar: Poenget her er at et vanlig menneske ikke har et system. Han har en tom mage, og han bryr seg vanligvis ikke med hva han fyller den med. Han bryr seg ikke om virkemidlene, om noens systemer. For han er det mest viktig å unngå å være sulten.

Statsministeren lager på den andre siden planer og tenker på hva som vil være best å gjøre, som for eksempel det å heve eller senke skattene, kutte i budsjettet, ikke endre noe og så videre. Han er involvert i de tekniske detaljene. Han klarer ikke å la være å tenke på dette eller kvitte seg med det. Det er problemet. Derfor er det vanskelig for oss å nå fram til de som sitter på toppen. Deres problem er ikke magen, men kontroll. De ønsker å bevare den, og de klarer ikke å tenke på noe utover sine egne planer om å forstå årsaken til at de ikke lykkes.

Det er vanskelig for dem å høre noe nytt. De klarer det bare ikke. Det de trenger for å kunne endre sitt tankesett, er å ta på seg noen «runde» briller for å kunne se den «runde», helhetlige verden og dens avhengighet.

I denne verden blir ikke suksess målt gjennom økonomiske planer, tekniske detaljer, renter eller skatter. Ekspertene klarer likevel ikke å bryte denne onde sirkelen; de ser økonomien gjennom gamle perspektiver og klarer ikke å tenke seg noe annet. De kan lage planer i henhold til profitt.

Om jeg for eksempel produserer sko, vil jeg selge dem og tjene til livets opphold på denne måten. Ett par gir meg nok å leve for gjennom en hel måned. Om jeg lager og selger to par, vil jeg da få et månedlig overskudd. Da kommer styresmaktene og banker på min dør: «Jeg tar 50 % av overskuddet ditt på det andre skoparet. Jeg må tross alt finansiere staten, forsvaret, veiene og så videre.» Dette er jo forståelig.

Deretter kommer kommunen og banker på min dør: «Du trenger sanitærtjenester i nabolaget, offentlige fasiliteter, tilrettelegging av omgivelsene og så videre. Gi meg 10 % av overskuddet ditt». Slik bare fortsetter det.

Hvordan vil vi så kunne leve i en tid der krisen reduserer produksjonen til et nivå som kun omfatter grunnleggende nødvendigheter? Hvor vil de hente skattene fra? Skattene er tross alt hentet fra overskuddet, men om de ønsker å ta den maten jeg har behov for, vil dette skape problemer.

Jeg kan ikke akseptere at jeg skal måtte gå under en akseptabel levestandard; da vil jeg gå ut i gatene for å protestere. Hele skattesystemet er basert på en vurdering av overforbruk, men hva skjer om dette overskuddet ikke lenger blir generert?

Vårt økonomiske system er ikke forberedt på dette, det er ikke laget for slike tilfeller. Det er derfor alle bekymrer seg for den økonomiske veksten; for alle lever tross alt av den.

Vi snakker om en helt annen økonomi der det ikke finnes noe overskudd. De økonomiske ekspertene forstår selvsagt ikke dette.

Vi må derfor begynne med en helt enkel forklaring: folket vil stå uten arbeid og de vil ikke ha noe å gjøre. Det vil bli nødvendig å samle dem, sette dem på skolebenken og gjøre dem til «snille barn» for å hindre at de samles i gatene for å knuse butikkvinduer og brenne biler. Det vil være mulig å bygge opp et nytt og fantastisk samfunn. Dette vil også føre til et stort overskudd fordi disse menneskene er ekte ressurser.

Jeg tror at disse ideene vil bli hørt og forstått av verdens ledere. De vil ellers stå ovenfor en mørk framtid, en uunngåelig skjebne.

Fra del fire av Den daglige kabbalaleksjonen 3/1/2012, «The Freedom»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Kabbala disseminasjon, Krise, Økonomi, Politikk, Samfunn, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Fra nyhetene (Finmarket.ru): “1 % av de rikeste i Vesten styrer de politiske avgjørelsene. Ulikheter når det gjelder inntekt er blitt stadig viktigere innenfor det politiske og økonomiske livet i USA og i Europa.

“Det viktigste spørsmålet er nå hvordan man skal skattelegge 1 % av de rikeste (de som har en årlig inntekt som overstiger en halv million dollar). Å skattelegge store overskudd er en av årsakene til uenighetene mellom demokratene og republikanerne. Forholdet mellom inntektene til de rikeste og de fattigste er 14:1 i USA og 6:1 i Europa.”

Min kommentar: Alt blir målt i forhold til de rike og de fattige, og det er derfor følgende spørsmål oppstår: Hva må forholdet være mellom dem for å skape demonstrasjoner som «den arabiske våren» i USA og Europa?

Kategori: Krise, Økonomi, Verden - Inga kommentarer →

Meninger: (Michael Khazin, økonom, fra km.ru): “I nesten to år har en avorlig gjeldskrise bygget seg opp i EU, mens lederne i medlemslandene ikke snakker om hovedårsaken til krisen i det hele tatt: endringer i lånemodellen og det at det er umulig å opprettholde dagens levestandard på grunn av den økende gjelden. Hvordan kan man så forholde seg til krisen uten å forstå de virkelige årsakene bak den?

«EUs ledere som har ansvar for økonomistyringen kan ikke konkurrere med krisen: De prøver bare å presse økonomien til  å vokse igjen gjennom finansielle stimuleringer og tilskudd, men den motarbeider alle disse tiltakene.

«Det er sannsynligvis helt tabu å snakke om nedgangstider i eurosonen, unionens mulige sammenbrudd og en omfattende reduksjon i levestandarden. Bak lukkede dører må dette likevel absolutt diskuteres! De virkelige årsakene til krisen blir ikke diskutert i det hele tatt.

«Dette viser at den nåværende politiske eliten enten er så redusert at den ikke en gang er i stand til å handle på en mer eller mindre tilstrekkelig måte, eller at de problemene som blir tatt opp berører tema som er tabu etter vestlig målestokk, for eksempel det å bygge opp sosialisme gjennom å avslå mulighet for privat eiendom. Da kan vi bare konkludere med at det vestlige samfunnet med alle sine ideologier har kommet inn i en blindgate som de bare kan komme seg ut av om det oppstår et totalt sammenbrudd.»

Min kommentar: Jeg er helt enig med Michael når det gjelder dette. Å ta tak i spørsmålet om å endre samfunnet, en ny holdning til livet, er som et økonomisk selvmord for dem fordi de tror at de da vil minste makt og penger, det vil si alt som deres liv er bygget opp på… Det som vil skje her er ikke fremmedgjøring, men konfrontasjon mellom eliten og massene, i tillegg til nødvendige manipuleringer av menneskene, til og med kriger, og alt dette vil bli gjort bare for å unngå å tape eiendeler…

Kategori: Krise, Økonomi, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Mennesker over hele verden er i ferd med å våkne opp, og begynner å snakke om samhold. Hva er det som skjer?

Svar: Dette kommer fra en indre følelse. Et menneske kan studere i ti år, høre om hvor viktig samhold er hver eneste dag, og alt kan likevel være forgjeves. Om han ikke føler et behov for det, vil han heller ikke høre noe.

Plutselig begynner han å forstå det innenfra, på en naturlig måte. Helt uventet begynner han å forstå at vi alle er knyttet sammen med hverandre, at vi trenger sosial rettferdighet og rettferdig fordeling, og at vi alle må oppnå balanse mellom oss og med naturen. Livene våre vil ellers være over.

I dag er det noen få tusen gale mennesker som bruker opp jordens siste naturressurser, og som ved hjelp av reklame presser oss til å kjøpe det de produserer bare for at de skal kunne legge til en ekstra null på sin bankkonto. Vi følger deres direktiver som ydmyke slaver: Vi trakter etter materiell velstand.

Nå er det nok, for alt kommer til å kollapse. Vi er blitt modne, for vårt ønske om å få vokser seg større for hver dag som går, og mens det utvikler seg, begynner det å spørre seg selv: «Hvorfor lever jeg? Hva er det som skjer med meg? Hvorfor lider jeg? Hvorfor blir jeg aldri tilfreds?

Arbeidsledigheten i USA har vokst enormt, også blant unge mennesker. Det er et enormt skille mellom de rike menneskene fra Wall Street og den unge generasjonen. I en alder av 20-25 år ser ikke mennesket en framtid foran seg. Uten jobb ønsker man ikke å gifte seg eller å få barn. Hva slags framtid venter vel neste generasjon så lenge egne framtidsutsikter ser dårlige ut?

Spontan vekkelse er i ferd med å bryte ut. Menneskene deltar i demonstrasjoner ut i fra sine indre impulser. De klarer bare ikke å sitte rolig hjemme lenger. Det er rent anarki: Mennesket vet ikke hva som vil skje i morgen eller i neste øyeblikk, og det er slik han beroliger seg selv og blir kvitt de negative følelsene. Hans natur tvinger han til å gjøre dette. Menneskene begynner å protestere uten å ha et klart syn på situasjonen, uten å forstå meningen eller forberede et program. De føler seg rett og slett dårlige.

Gradvis vil oppturene og nedturene i livet tvinge dem til å bli klokere, og de vil begynne å forstå hva det er som faktisk skjer.

Hele verden er i ferd med å våkne opp i disse dager. Vi får se hva som skjer i Kina, Japan og India… Verden er blitt «rund». Menneskene krever fra naturens side endringer. Intuitivt føler de at de må knytte seg sammen, at de må finne balanse med seg selv og med naturen. Det er slik den generelle, universelle kraften avdekker seg selv: Ubevisst føler vi plutselig at det nettopp er dette vi mangler.

Da begynner alle å protestere mot ulikheter og kreve noe: alenemødre, pensjonister, leger og lærere. Det er ikke tilfeldig. Det er en generell trend, et felles krav om balanse. Noen har det bra, mens andre har det mindre bra, og vi ønsker at alle skal få sin del. Samholdskraften og en ny tilnærmingsmåte som tvinger oss til å tenke på denne måten blir avdekket i vår globale og helhetlige verden.

Spørsmålet er hvordan vi kan oppnå denne tilstanden. Bare læren om kabbala tilbyr en løsning. Den forklarer hvordan man kan oppnå rettferdig fordeling, oppnå balanse og bli kompensert for skadene som vår egoisme har forårsaket.

Mennesket ønsker å være noe mer enn alle andre, det ønsker å oppnå noe, å utvikle seg. Om vi alle kommer til en tilstand der alle bare får akkurat det de har behov for, hva blir så veien videre? Hvordan kan vi kompensere for det menneskene har tapt? Kabbala forklarer at dette kun er mulig gjennom spirituell utvikling når vår fysiske kropp får det den trenger, og resten blir brukt for å utvikle sjelen.

Fra del fem av Den daglige kabbalaleksjonen 07/10/2011, «One Commandment»

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Økonomi, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er det virkelig nødvendig å gjennomgå en stor krise for å endre menneskenes oppfattelse, og deres syn på økonomien og «rettferdig fordeling»?

Svar: Krisen trenger ikke nødvendigvis å være like ødeleggende som en krig; det kan for eksempel være at aksjemarkedet bryter sammen eller noe annet. Når et alvorlig økonomisk problem oppstår, gjør det mer enn å ta bort det «ekstra fettlaget» fra de aller rikeste. For dem vil dette oppleves som at flere nuller fosvinner fra deres bankkonto, mens for et lite menneske vil dette utgjøre deres daglige brød. Det er derfor økonomiske problemer berører alle, og gjør alle mer sensitive.

Det er ikke lett for en kapitalist å miste sine milliarder. Økonomi er tross alt ikke bare tall – det er også en sfære av følelser. La oss si at jeg hadde førti milliarder kroner, og at jeg nå har tyve igjen. Da begynner jeg allerede å bekymre meg for mitt daglige brød! Jeg er redd for at jeg ikke vil ha noe å spise i morgen.

Man skulle tro at jeg ikke hadde noe å frykte om jeg hadde tyve milliarder kroner i banken, mens andre ikke en gang har tyve kroner. Det har likevel ingen betydning; mennesket begynner å få panikk. Han føler ikke at han har mistet tyve milliarder, og at han fremdeles har tyve igjen. Frykten for at han skal stå igjen som fattig  i morgen overvelder han.

Det er derfor alle får panikk når de står ovenfor økonomiske problemer. Da kan alle, uten unntak, få en forklaring på hva det er som skjer.

Det er garantert ikke nok å bare gi alle en normal levestandard gjennom å gi dem penger slik at de skal roe seg ned. Alt dette må gå hånd i hånd med utdannelse. Menneskene vil bare gå med på å bli undervist når de har opplevd det å bli berørt av krisen. Så lenge alt er som vanlig for dem, når de har fotball å se fram til i helgene, et bryllup som de er invitert til i morgen og en ferie uken etter, vil menneskene si at de ikke trenger mer utdannelse.

Det finnes mennesker som klarer seg med litt brød og frukt, og som tilbringer helgene med sin familie på stranden. Disse menneskene er lykkelige i sine enkle liv. Det er derfor kriser vil være nødvendig for å få dem til å høre litt etter. Da vil det være mulig å begynne med litt utdannelse.

Nøkkelen er å skape et forklaringssystem som vil gjøre det klart hvordan systemet fungerer. Vi må forklare at naturen har et program, at vi ikke har et valg, og at vi må sørge for at alle får nødvendig kunnskap om evolusjon, økonomi og den menneskelige naturen. Dette er den aller første delen som må bli avdekket.

Den andre delen er oppbygningen av et utdanningssystem som lærer oss hvordan vi kan korrigere og dyrke nye forhold i samfunnet, samt å knytte oss sammen med hverandre. Prosessen er med andre ord delt i to deler: opplysning (å oppnå kunnskap om den nye verden) og utdannelse (å lære hvordan man lever i den). Etterpå beveger vi oss videre til praktisk forståelse, spesifikke handlinger.

Fra Den daglige kabbalaleksjonen 02/10/2011, Shamati #219

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Økonomi, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi må rette på systemene våre, så de ligner mer Den Skapende Kraft, naturen og egenskapen å gi. I dag er det ingen mangel på studier som viser at kapitalismen er som et kortvarig utbrudd av syk egoisme. Slutten på dette er vi vitne til i dag. Særlig tydelig er det i den økonomiske krisen og i miljøkatastrofer.

På denne måten kan det ikke fortsette. Det ville være annerledes om vi hadde ubegrensede natur og energiressurser, men det er ikke tilfelle. Vi kaster bort de siste og driver oss selv til et stopp: Avstanden mellom rik og fattig øker, samfunn blir ødelagt og jorden blir til et mindre gjestfritt sted.

Vi tar feil når vi tror at vi kan bygge et egoistisk system som fungerer godt. Amerikanere var beruset av denne idèen og fikk oss med på det. Den amerikanske drømmen virket så bra fordi de levde på gjeld til verden og samtidig skrøt de av sin «suksess»: «Se hvor lurt vi kan stjele, hvor vakkert vi kan lyve. Bare se hva slags liv vi har på deres bekostning». Faktum er at dette er bak deres overflod, og Europa fulgte samme vei.

Hele problemet er at vi alltid ser etter billige ressurser. En gang fantes slaver, men så ble de ikke lenger brukbare. Da begynte utnyttelsen av folk i nylig oppdagede land, og så dette ble brukt som et marked. Vi handlet alltid på andres bekostning, vi røvet og dro fordel av noen. Urfolkene i Asia, Afrika, Amerika og så videre, de kan være livegne eller slaver.

Dette var utviklingen, løgnen som næret hele systemet og pengene våre. Dollaren ble internasjonal valuta, og industri og kommers ble blandet sammen på en så utspekulert måte at folk rundt i hele verden arbeider for amerikanere.

Hvor går grensen? I dag har vi brukt opp tilgangen til billige ressurser. Det finnes ikke lenger salver og underutviklede land. Alt beveger seg mot det punktet der ingenting er billig. Det finnes ikke lenger billig arbeidskraft eller billig energi. Det er på tide å realisere seg det som skjer. Om vi vil overleve, må vi dømme alt rettferdig.

Det er grunnen til at verden stilles overfor problemet med rettferdig fordeling. Mennesker våkner over alt opp for dette kravet, men i virkeligheten betyr det at alle bare fortjener så mye som han har investert til fordel for menneskeheten. Å stole på egoismen som prinsipp nytter ikke. Snart vil vi oppdage at ingen kan få noe av noen på en egoistisk måte. Bare tenk deg hvor verden er på vei: Gjensidig garanti som system er oppdaget, det krever gjensidighet og gavmildhet.

Dette betyr ikke at man bør spre rikdom til høyre og venstre. Derimot bygger vi på gjensidighet i bunnen. Vi lager ikke konsesjoner for konsesjonenes skyld, men vi retter oss etter virkelig rettferdighet. Alle vår tidligere systemer vil vise seg  å ikke passe inn her. Vi står overfor et fullstendig systemkollaps. Økonomiske problemer er bare de første tegnene. Resultatet er at vi er nødt til å si oss enige i at rettferdighet, gjensidighet og gjensidig garanti er eneste vei.

Baal HaSulam skriver om «det altruistiske system,» men tro ikke at det vil avskaffe alle tidligere beregninger. Tvert imot er altruisme eksakt beregning. Det finnes ingen måter å lure seg unna på. Alle får etter egen investering. Den som ikke gir, han får heller ingenting. Om alle i min omkrets er altruister, betyr ikke det at jeg får alt gratis. Her snakker vi om naturens egen lov. Den Skapende Kraft er den største altruist, men har du fått noe godt fra den? Tvert imot, bare problemer.

Det blir sagt: «Skaperen har satt den ene opp mot den andre.» Begge de motsatte kreftene, de positive og de negative er svært harde og aggressive. Altså kan det ikke finnes dovenskap på andres bekostning.

Fra 5. del av

The Daily Kabbalah Lesson 9/28/2011, “The Nation”

Kategori: Krise, Økonomi - Inga kommentarer →

Synspunkt: (Michael Khazin, økonom, hentet fra newsland.ru): «Jeg er sikker på at krisen kommer til å vare lenge. Her er årsaken: En krise er en endring av visse parametre i overgangen fra en unaturlig til en naturlig fase. Krisen kommer til å fortsette til denne prosessen er ferdig. Vår moderne tids krise er forbundet… med etterspørselen etter kredittbaserte stimuli, det vil si at folk har levd på kreditt. Resultatet er en opphoping av enorme gjeldssummer. Gjelden i seg selv er ikke dødelig… men den kan ikke vokse seg større. Gjør den det, vil det være umulig å opprettholde en stor etterspørsel.»

«Det er grunnen til at etterspørselen på verdensbasis kommer til å avta med 30-35%… mens den i Amerika kommer til å avta med hele 55-60%. I et land som USA vil det forårsake en sosialpolitisk katastrofe.»

«Krisen vedvarer helt til etterspørselen på verdensbasis fortsetter å falle. Sammenbruddet vil skje når etterspørselen ikke lengre overgår realinntekten til befolkningen.»

«Vanlige mennesker kommer til å oppleve krisen gjennom større arbeidsløshet, lavere levestandard, lavere inntekt, prisøkning på varer, og varer vi anser som «vanlige» vil gå over til å tilhøre rekken av «luksusvarer» og så videre.»

«I løpet av de siste 30 årene er middelklassen i Vesten bare blitt opprettholdt gjennom kreditt. Reduksjonen i kreditt kommer til å tvinge mange mennesker ut i fattigdom. De får ikke råd til å skaffe seg bil, leilighet eller helsetjenester. Femti prosent av europeerne tilhører denne befolkningsgruppen – og førti prosent av dem kommer til å falle under fattigdomsgrensen.»

«Prisene kommer til å øke mer enn inntektene. Slik synker kjøpekraften.»

«Prisen på gull vil fortsette å vokse… for til slutt å erstatte dollaren som mål for verdi.»

Min kommentar: En sakte, men sikker, overgang mot fornuftig forbruk ville vært gode nyheter. Men det kommer ikke til å skje, for naturen planlegger ikke bare at vi skal gjenvinne balansen. I stedet ønsker den at vi skal knytte oss sammen til ett system som tilsvarer selve naturen. Ingen knep kan hjelpe oss før vi begynner å forandre oss mot gjensidighet og samhold, parallelt med et samlet system i naturen – og ikke lengre utgjør en kreftsvulst i dette systemet.

Kategori: Krise, Økonomi, Verden - Inga kommentarer →

Synspunkt: (Jyrki Katainen, statsminister i Finland): «Europa følger ikke med de voksende økonomiske markedene. For å oppnå vekst kreves det en strukturell økonomisk forandring og et velfungerende internt marked i hele Europa.

«Finland ønsker en europeisk union der hvert land sørger for sin egen offentlige økonomi.

«Som et unntak har vi måttet bistå land rammet av krise; Irland, Hellas og Portugal. Det var nødvendig for å unngå økonomisk lammelse i hele Eurosonen. Men bistandslån til medlemsstater må være unntaket – og aldri regelen. Først og fremst er hvert land ansvarlig for sin egen økonomi.»

Min kommentar: En slik holdning kommer til å føre den europeiske unionen mot fullstendig økonomisk sammenbrudd, som igjen vil lede til krig. I vår tid, når universell gjensidig avhengighet avdekkes, er vi nødt til å garantere for hverandre. Går vi «imot» dette, skader vi oss selv.

Kategori: Krise, Økonomi, Verden - Inga kommentarer →