Spørsmål: Aviser skriver at terroristen som utførte den fryktelige ugjerningen i Norge var avhengig av grusomme dataspill og program om seriemordere. Hvorfor forstår ikke folk i verden et så lite og enkelt konsept som at media skaper disse morderne og og plasserer psykopatiske tanker inni hodene deres? Det er jo så tydelig…

Svar: Verden styres av mennesker som vet hvordan man kan tjene penger. Det er de som styrer rettssystemet, utdanningssystemet og regjeringene, og de har ikke tenkt å «stenge butikken» så lenge de tjener penger. Det er lønnsomt for dem å skape press og situasjoner som lurer folk til å skrive om terrorister og intervjue ofre for terrorangrep for å tjene penger på dem. Det er lønnsomt for dem å produsere og selge så mye våpen som mulig for å opprettholde drivhus med kriger og fiendtlighet. Og det er lønnsomt for dem å sende ekstraordinære nyhetssendinger om tragedier og katastrofer.

De bryr seg ikke om noen ting. Alle vil ha sin egen fortjeneste. En produserer og selger våpen, en annen organiserer avlytting og samler materiale slik at han kan selge all mulig informasjon, selv om det er sjokkerende og upassende når det blir avslørt i det offentlige.

Bak alle disse handlingene står noen og håver inn rene inntekter. Mennesker som har gagn av dette kontrollerer massemedia, regjeringer, handelsstanden – og resultatet blir at verden ser ut slik som den gjør.

Tross alt finnes det mennesker i verden som bare tenker på penger. De har ingen andre interesser. Det har ingen ting med kynisme å gjøre, for en kynisk person innser at det finnes noe større her og er nedlatende til det. Et menneske som tjener en formue er ikke nedlatende til noen ting. Han er rett og slett uvitende om det. Hans synsfelt er veldig snevert, han er fullstendig oppslukt av én aktivitet og ingen ting annet eksisterer for ham.

Derfor har disse menneskene stor makt. Det er fordi de i virkeligheten bare har ett ønske. Om de behøver regjeringens samarbeid for å tjene penger, sørger de for å få tilgang til regjeringen. Trenger de en hær, ordner de tilgang inn i hæren. Trenger de politiet, bruker de sine kontakter i politiet. Vil de at sentrale aviser skal skrive det de ønsker, kjøper de avisene. Bak scenen tilhører alt dem.

Derfor er det lønnsomt for disse menneskene å ha omgivelser med velutviklede oppfatningsevner og nytelser som er relatert til det. Disse menneskene danner den offentlige opinion og peiler den inn på grusomhet, narkotika, prostitusjon, terrorisme osv. Det er ikke slik at regjeringer er svake i forhold til dem, men at de aktivt deltar.

Saken som står på spill her er penger – og penger er makt. La oss nå se hvor svake pengene egentlig er. Men hva kan erstatte dem? Det må finnes en valuta, en verdi eller en måte å måle et menneskes bidrag og framgang med. Hva kan du gi et menneske i steden for «hardt stål», som alt kan måles med? Det er det som er kriteriet for innsatsen.

Det viser seg at vi trenger «spirituelt stål» – giverkraftens målestokk, målestokken for nærhet med skaperen. Det er den vi må bruke for å måle vår innsats og vår inntekt, mens alle materielle goder blir redusert til kun det nødvendige.

For å kunne foreta den omveltningen, må verden snus opp-ned. Det viktigste for de som holder roret i dag og leder samfunnet, er å lage produkter som de tjener penger på. Og de må nødvendigvis falle ned fra sitt Olympus, eller korrigeres og akseptere den nye «valutaen» som sin betaling.

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen 25/7/11

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Nyheter, Økonomi, Politikk, Samfunn, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Synspunkt: (Professor Robin Matthews, president for «League of Strategic Management and Accounting»): «I historien om Babels tårn, forsøkte babylonerne å skape et forbrukertårn som rakk helt inn i himmelen. Prosjektet mislyktes da tårnet raste sammen, og menneskene ikke lengre var i stand til å kommunisere….

«I Bibelen begynte menneskene å skape et tårn som skulle bli en materialistisk stige til himmelen. Tårnet raste sammen da kommunikasjonsmekanismen i økonomien gikk tapt. I løpet av de siste tyve årene har den globale økonomien vært i enormt stor vekst. Europa og Nord-Amerika skapte et forbruksbasert, materialistisk Babels tårn bestående av gjeld og overdreven makt. Dette tårnet raste sammen da tilliten til språket i finansverdenen (gjeld, gjeldssikring, makt og syndikater, likviditet og lån mellom bankene) raste sammen. Omfanget av etterskjelvet er ennå et åpent spørsmål…

«Selv om den siste krisen synes å ha sitt utspring i finanssektoren, ligger kilden mye dypere. Kapitalismen og den ubarmhjertige jakten på konkurransedyktighet har resultert i enorme mengder og variasjoner av varer og tjenester. Etterspørsel må tilsvare levering, noe handelsstanden synes å forstå, men økonomene har oversett. Bedrifters maniske jakt på konkurransedyktighet de siste tyve årene merkes mest i den spekulative mentaliteten i finanssektoren, som skapte gjeldstårn basert på spekulasjon….

«Det siste Babel’s tårn, selve erketypen, var bygget på illusoriske fundamenter av symboler eller byggestener av regnskap som bare hadde en verdi så lenge mennesker fortsatte å lure seg selv til å tro at de hadde en verdi. Det var dømt til å rase sammen til slutt. Det kritiske øyeblikket oppstod da språkets kommunikasjon raste sammen. Tårnets bygningsarbeidere, leverandører og ledere avbrøt kommunikasjonen fordi de ikke lengre hadde tro på sin handel, at gjeld og likviditet har noen verdi…

«Nylig rikdomsvekst er basert på det nødvendige skillet, på den tiden, i det sekstende århundret, mellom vitenskapens og åndens språk: mellom vitenskapens språk og mystikkens språk. Et utfall, i tillegg til selve rikdommen, har vært forvirringen av spiritualitet med mystikk og overtro… Kanskje forståelsen av sammenbruddet til det moderne Babels finanstårn kan signalisere et kritisk øyeblikk – åpne opp for en mulig ny avsløring av nye språk og ny forståelse av eksistensens dimensjoner…

«Positive effekter kan ligge latente inni mangfoldet av finansnettverket… De trer ut fra kompleksiteten og selvstendigheten. Kanskje vi har nådd et kritisk punkt der forandring på alle nivåer er mulig? Kanskje forandringen kan være innrømmelse av at samarbeid burde erstatte konkurranse, jakten på konkurransedyktighet og grådighet? Kanskje nye eksistensgrunnlag på jorden vil komme til syne: anerkjennelse av gjensidig avhengighet er et skritt mot å godkjenne behovet, på et praktisk så vel som et spirituelt nivå av omsorg.»

Kategori: Krise, Økonomi - Inga kommentarer →

Kronikk: (George Soros, milliardærinvestor, styreformann for Soros Fund Management og Open Society Institute, project-syndicate.org): ”Prosessen med den europeiske integrasjonen nådde sitt høydepunkt med Maastrichavtalen og innføringen av euroen. Euroen var imidlertid en ufullstendig valuta: Den hadde en sentralbank, men ingen skattepolitikk.

Den tyske kansleren Angela Merkel insisterte på at det ikke skulle legges til rette for en felles EU-garanti; hvert land måtte ta vare på sine egne institusjoner. Dette er hovedårsaken til dagens eurokrise…

Som den største investoren kunne Tyskland diktere vilkårene for hjelp, og disse var basert på straff og presset gjeldslandene slik at de ikke klarte å gjøre opp for seg. I mellomtiden tjente Tyskland på eurokrisen, som presset ned kursen for valutautveksling og løftet deres konkurransefortrinn enda høyere.

Integrasjonen gikk over til disintegrasjon, og rollen til det europeiske politiske systemet har også blitt snudd på hodet, fra å lede an mot videre samhold til å forsvare status quo. Som et resultat av dette måtte alle som mente at status quo ikke var ønskelig, uakseptabelt eller lite bærekraftig ta et antieuropeisk standpunkt. Mens land med tunge gjeldsbyrder ble presset mer og mer, og ikke klarte å gjøre opp for seg, har nasjonalistiske politiske partier – som for eksempel Finlands Sannfinnene – vokst seg sterkere, i tillegg til flere etablerte motstykker ellers i Europa…

Den europeiske eliten må snu om på prinsippene som styrte skapelsen av unionen…

Vi må se etter en europeisk løsning i stedet for nasjonale løsninger. ”Ekte europeere” må overvinne sannfinner og andre antieuropeere i Tyskland og andre steder.”

Min kommentar: Det er utrolig hvor mye penger som ble investert i samlingen av Europa, og hvor lite man har brydd seg om å utdanne europeerne om den helhetlige tanken. Egoismen vokser, motsetningene viser seg mer og mer tydelig, men det finnes likevel ingen sterk, målbevisst kampanje om behovet for integrasjon. Det er tydelig at grunnlaget for denne unionen alltid har vært, og fremdeles er, ønsket om individuell, kortsiktig profitt.

Kategori: Krise, Økonomi, Verden - Inga kommentarer →

Kronikk: (М. Khazin, finansanalytiker, mk.ru): ”Jean Claude Trichet, leder for den europeiske sentralbanken gjennom flere år, har bedt om en strengere budsjettkontroll. Han sa at EU har vist ”stor skjødesløshet” ved ikke å respektere den europeiske stabilitetspakten som begrenser størrelsen på budsjettunderskuddene. Hvorfor? Paktovertredelsene var nødvendige for å kunne innfri velferdsordningene…

Det er derimot slik at når vilkårene for etterspørsel reduseres, vil levestandarden også falle. Hans bønn er med andre ord ren demagogikk: Han gir et urealistisk råd med vilje for å ”holde sin sti ren”. Hvorfor sa han ingenting når statene og innbyggerne tok opp lån som man visste ikke ville være bra? Trichet rettferdiggjør seg selv ved å si at han ikke hadde noe med dette å gjøre: ”Det var det jeg sa, men de ville ikke høre på meg…”

Tyskland er hovedeksportøren mellom EU til USA, og har derfor bedre råd enn resten av Europa. Ettersom etterspørselen nå også er fallende i USA, vil landets vilkår forverres. EU har bygget opp slik en flott modell som baserer seg på en stadig økende etterspørsel i USA, noe som bygger på dollarutstedelsene og ikke euroen. Men nå er ”gleden” over, mens ønsket om å redde modellen som er bygget opp av EU forblir. Dette er umulig…”

Kategori: Krise, Økonomi - Inga kommentarer →

Kronikk: (Andrey Kobyakov, økonomiprofessor ved Moscow State University and medforfatter av boken The Decline of the Dollar Empire and the End of Pax Americana sammen med Mikhail Khazin,globoscope.ru): «Denne krisen kommer ikke til å bli begrenset, og er i dag slett ikke begrenset innenfor den økonomiske sfæren. I dag sitter vi  på mange tall og data som indikerer at krisen også har påvirket realøkonomien i stor grad…

Til forskjell fra kriser ved overproduksjon, slik Karl Marx og andre klassiske forfattere har beskrevet tidligere, utvikler den økonomiske krisen seg i 90 % av tilfellene innenfor den økonomiske sfæren, og utvider seg etter hvert til realøkonomien. I dag lever vi i en omvendt økonomisk virkelighet. I det systemet som Karl Marx analyserte og beskrev, er det realøkonomien som tjener som grunnlag for den sosialøkonomiske oppbygningen, mens den økonomiske sfæren utfører en servicefunksjon. Dette bildet har senere endret seg… denne økonomiske utveksten har blitt selvforsynende…

Vi står nå ovenfor en fristelse til å øke hastigheten på den vitenskapelige forskningen, i tillegg til en ny industriell vekst gjennom militær teknologi. Noen forfattere tror at de militære industrielle bedriftene starter kriger med vilje for å kunne avskrive foreldede våpen og få kontrakter på nye teknologier.»

Min kommentar: Kabbala fornekter ikke at en ny verden vil oppstå gjennom et virkemiddel som krig. Læren sender likevel en advarsel om at det vil være umulig å begrense en krig til et spesifikt område, siden alle kriger vil eskalere og bli globale.

Kategori: Krise, Økonomi - Inga kommentarer →

Synspunkt: (Jose Luis Rodriguez Zapatero, Spanias statsminister, under Det internasjonale økonomiske forum 2011): «Dersom et land på et eller annet tidspunkt støter på utfordringer, får det hjelp fra de andre landene. Det er en felles oppgave; det er som om man bodde i samme land. Slik fører det ikke til et universelt system som styres av konkurranse mellom landene…

«Å være samholdende og støttende. Og fortiden lærer oss at vi absolutt må forandre fremtiden sammen…

«Historien lærer oss at så lenge vi står sammen, kan vi finne bedre løsninger på problemene, opprettholde et passe utviklingsnivå og sikre større sikkerhet for de fremtidige generasjonene. Slik er Europas nåværende tilstand.»

Synspunkt: (Tarja Halonen, Finlands president, under Det internasjonale økonomiske forum 2011): «Alle land må gjøre sine egne kalkulasjoner, men sammen er europeerne sterke og det er veldig viktig. Derfor sa jeg at jeg er veldig, veldig sikker på – og overbevist om – at vi kommer til å ha klarsyn og ressurser til å utføre det. Vi vet at Europas stater i framtiden kommer til å trenge hverandre. Bare sammen kan vi utgjøre en global aktør.»

Synspunkt: (Reuters, George Soros, milliardærinvestor):«Muligheten for å løse Europas alvorlige gjeldsproblemer på en positiv måte reduseres fra dag til dag, mens styresmaktene fokuserer på å «kjøpe seg mer tid» i stedet for å løse problemet,» sa milliardærinvestor George Soros tirsdag.

«Det er et alvorlig problem i Europa med den enorme gjelden i enkelte land; Hellas, Portugal, og Irland,» sa Soros under en økonomisk konferanse.

«Styresmaktene sørger ikke for løsninger, de bare kjøper tid.»

Min kommentar: Selvfølgelig fremkaller utviklingen av egoismen i oss en generell systemkrise: uoverstemmelsen mellom våre egoistiske forhold og det helhetlige systemet i naturen som vi ufrivillig «kjører inni». Men for å kjøre inn i det med en vogn, i stedet for med en likbil, må vi forandre oss fra egoister til altruister, fra individualister til brødre. Vi håper at folk kommer til å forstå: Vi må stå sammen. Og bare egoismen forhindrer oss i å gjøre det.

Det vil si at løsningen på krisen ikke ligger på det økonomiske nivået, men i undervisning og korrigeringen av den menneskelige natur. Men selv om de mistenker det for å være slik, kommer de ikke til å komme opp med en løsning for å korrigere egoismen i hvert menneske slik at vi kan koble oss sammen til et eneste system. Det oppnås gjennom kabbala. Derfor venter læren på å bli tatt i bruk.

Kategori: Krise, Økonomi - Inga kommentarer →

Kronikk: (Robert Skidelsky, medlem av det britiske House of Lords, professor emeritus innen politisk økonomi ved Warwick University, english.aljazeera.net): ”Den vestlige sivilisasjonen er stadig mer utilfreds, nedtrykt som et resultat av et system av motivasjonsfaktorer som er essensielle for å akkumulere velstand, men den undergraver vår kapasitet til å nyte den. Kapitalismen er kanskje nær ved å bruke opp sitt potensial for å skape et bedre liv – i det minste hos de rikeste landene i verden…

”Materielle vinninger vil kanskje fortsette, selv om det er bevist at de ikke lenger gjør mennesker lykkelige.

”Jeg sier ikke dette for å nedvurdere kapitalismen. Den var og er et fantastisk system for å overkomme mangler. Ved å organisere produksjon på en effektiv måte, og å rette den mot en utvikling av velferd i stedet for makt, har den løftet en stor del av verden ut av fattigdom.

”Hva skjer med et slikt system når mangler blir til overflod? Bare fortsetter man å produsere mye av det samme, og å stimulere kunstige appetitter gjennom nye innretninger, entusiasme og oppgløddhet? Hvor mye lengre kan dette fortsette?

”Dette inspirerte den amerikanske måten å leve på, der det alltid er pengene som bestemmer. Enden på kapitalismen betyr bare enden på behovet for å høre på den. Menneskene vil begynne å nyte det de har i stedet for å alltid ønske seg mer…

”Økonomiske tjenester vil forsvinne, siden de rike ikke alltid ønsker å bli rikere.

”Å ikke oppfordre til grådighet er kun sannsynlig i de land der innbyggerne allerede har mer enn de trenger. Selv her har mange mennesker fremdeles mindre enn de trenger. Beviser tyder på at økonomier vil bli mer stabile og at innbyggerne vil bli lykkeligere om velstanden og inntektene var mer likt fordelt.»

Min kommentar: Ingen forutså at vår natur, vår egoisme ikke ville utvikle seg til evig tid, og plutselig, for første gang i historien, vil den begynne å endre seg og gå fra å være individuell egoisme til egoisme som er generell, helhetlig og globalt avhengig, og menneskene vil føle tomhet der de tidligere fikk individuell, egoistisk tilfredsstillelse. De som fremdeles løper etter ”penger = lykke”, vil fort forstå at de tidligere metodene for å oppnå denne ”lykken” ikke fungerer siden verden er blitt helhetlig og global.

Kategori: Krise, Økonomi - Inga kommentarer →

Spørsmål: I løpet av de siste dagene har israelske par startet en protest mot boligkrisen i landet. De har satt opp telt på offentlige plasser for å protestere mot de skyhøye boligprisene. Vil dette føre til korreksjon?

Svar: Dette er bra, men hva kan våre stakkars politikere gjøre for dem? Vi har stor tiltro til dem, og tenker: ”De vil bestemme noe i dag og iverksette det i morgen.” Det er dessverre ikke slik det fungerer. Visste ikke styresmaktene om disse problemene allerede? Ønsker ikke ministrene bare å gjennomføre en konferanse og foreta beslutninger, slik at man fra i morgen av kan begynne å bygge billige hus?

Dette kan ikke skje fordi vi har med store og komplekse sosiale problemer å gjøre, og de henger alle sammen med hverandre. Boligprisene er bare ett av dem. Vi kan ikke korrigere noen av problemene om vi ikke også korrigerer samholdet mellom menneskene i landet. Ingen vil kunne hjelpe: ikke statsministeren eller regjeringen, ikke de folkevalgte og ikke menneskene som sitter i telt i gatene.

Det er bra at de sitter der, og det er bra at statsministeren er bekymret. Det er bra at han er redd og at de krever noe av han. Dette vil kanskje endelig presse dem til å komme til den riktige konklusjonen: at korrigeringen ikke vil komme fra statsministeren. Selv penger vil ikke kunne løse noen ting. Det er et større problem som ligger bak her. Selv om det vil finnes nok penger i landet, vil ikke styresmaktene være i stand til å foreta noen brukbare beslutninger.

Vi må forstå at det i våre dager ikke finnes noe atskilte, problematiske situasjoner. Nå som naturen har stengt oss inne i et helhetlig nett, er alt kun avhengig av samholdet mellom menneskene. Det er ikke ett sosialt problem, ikke en gang de minste av dem, som kan løses uten sosial samhørighet, uten et samhold innenfor nasjonen og verden. Uten å finne ut hva dette betyr, vil du heller ikke være i stand til å gjøre noe som helst.

Oppgaven kan synes mindre betydningsfull eller rent teknisk: ”Hva er det som er så vanskelig med dette, egentlig? Bare gi en ordre, sett av et område for utbygging og la arbeidet begynne.” De kan likevel ikke gjøre dette fordi de da vil berøre uhåndterlige hinder fra innsiden. Det vil være det samme som å be om ren giverkraft fra et menneske når han ganske enkelt ikke er i stand til å gjøre dette. Han klarer det bare ikke.

Vit derfor dette: I dag finnes det bare én løsning på et hvilket som helst problem: gjensidig garanti. Om det ikke finnes gjensidig garanti, finnes det heller ingen løsning. Det er nettopp dette vi må få folk til å forstå. Vi kan være sikre på å oppnå suksess og vi vil overkomme alle problemene kun ved hjelp av kraften fra gjensidig garanti.

Fra del fem av Morgenleksjonen 17/07/2011, ”Arvut”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Israel, Kabbala for nasjonen, Krise, Nyheter, Økonomi, Politikk, Samfunn, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Kronikk: (Milliardærinvestor George Soros): “Det finnes ingen løsninger for land som vil forlate euroen som valuta, samtidig som dette synes uunngåelig under de nåværende forhold”. Eurosonen må utvikle en rømningsplan for gjelden til sine mest gjeldstyngede land. ”Vi står på randen av et økonomisk sammenbrudd som for eksempel vil begynne med Hellas, og som deretter lett vil kunne spre seg. Det økonomiske systemet forblir ekstremt sårbart.”

”Jeg tror at de fleste av oss faktisk er enige i at Europas krise i hovedsak dreier seg om euroen… Det er en slags finanskrise som virkelig utvikler seg, og den er spådd på forhånd.”

”Vi står på randen av et sammenbrudd, og det er nå på tide å anerkjenne at det er et behov for endring”. Soros kalte den europeiske unionens overlevelse som en ”livsnødvendig interesse for alle” og sa at EU trenger strukturendringer for å unngå splittelse. Euroen hadde en grunnleggende feil fra begynnelsen av, og det var at valutaen ikke ble støttet av en politisk union eller en felles skattepolitikk. ”Euroen hadde ingen muligheter for korreksjon”.

Kommentar: Det var nettopp dette som var feilkalkuleringen. Ingen tenkte på det i begynnelsen, og ingen tenker på det nå. Egoismen må utvikle seg helt til den har tatt fullstendig knekken på seg selv, og den vil slik være den drivende kraften i det menneskelige samfunnet, i sivilisasjonen og livet generelt – helt til man avdekker dens ondskap.

På grunn av at man avdekker ondskapen og i den grad vi føler det, vil vi deretter bli i stand til å snu denne korreksjonen siden vi vil føle at det eneste livsviktige målet er nettopp det å snu egoisme til altruisme. Vi må med andre ord oppleve regelen i ”Jeg skapte den onde tilbøyeligheten, og jeg skapte Toraen som et krydder” til den er fullstendig utviklet.

Avdekkingen av ondskapen kan forsterkes og mykes opp gjennom kunnskap siden kunnskap hjelper oss å forutse konsekvenser som man ikke ønsker, å unngå det som er unødvendig og skadelig, og å velge den riktige veien.

Det er derfor vi har fått tildelt læren om kabbala: Den gjør oss i stand til å løfte oss og øke hastigheten for å nå målet: overgangen fra egoisme til altruisme. Da vil grunnleggende riktige allianser bli skapt, og disse vil ta hensyn til felles politiske og økonomiske mål, det vil si at de vil baseres på et helhetlig samarbeid for hele menneskeheten.

Kategori: Krise, Økonomi, Samfunn - Inga kommentarer →

Spørsmål: Tanken med interaksjon mellom to motparter gikk neppe lengre enn grensen til ren filosofisk forskning og kulturelle foredrag. Du bringer det fram igjen, selv om menneskeheten har gått trett av forsøk på å utføre det.

Svar: Personen som kommer med dette spørsmålet er sannsynligvis en filosof, så her er et utdrag fra min nye bok:

«Tanken om at evolusjonens forløp kan forklares av interaksjon mellom to motparter oppstod for lenge siden. Det er tilstrekkelig å nevne opposisjonen av yin og yang i kinesisk mytologi og filosofi, Empedocles kjærlighet og fiendskapsfilosofi, konflikten mellom godhet og ondskap i de religionene som har utspring i Abraham, og Hegels dialektikk.

I vitenskapelig evolusjonisme fra siste halvparten av det 19. århundre, baserte Herbert Spencer sin teori på opposisjon av differanse og integrering. I hver tidsepoke har denne universale ideen fått nye tillegg, ny mening, avhengig av graden av menneskelig spirituell utvikling.

Derfor er det viktig i moderne evolusjonisme at en ny teori om koevolusjon oppstår. I følge denne teorien bestemmes utviklingen av organiske og bevegelige naturer av interaksjonen mellom to prinsipper: «kooperasjon» (koevolusjon) og «konkurranse», mens fokuset er plassert på det første, og ikke det andre prinsippet. Merk at koevolusjonære prosesser – tilsvarende utvikling av systemer (eller elementer inni et system) med gjensidige selektive krav – ble oppdaget for lenge siden i biologien. De ble imidlertid sett på som «marginale», ubetydelige og var begrenset til ulike typer av symbiotiske forhold (parasittisme, protosamarbeid, gjensidig avhengighet osv).

De siste tiårene har uttrykket «koevolusjon» strukket seg langt utenfor biologien og antatt en mye bredere, grunnleggende, filosofisk betydning og legger grunnlaget for dannelsen av en ny vitenskapelig kognitiv modell med innvirkning, ikke bare for naturvitenskap, men også humanitær tankegang inkluderes i studiet av prosesser som oppstår på alle nivå i bevegelige og organiske naturer, fra subatomisk og molekylærgenetikk til sosialt liv og koevolusjon av ideer.

Denne ideen har merkbart svekket de etablerte stereotypiene av konkurranse som den drivende kraften i evolusjonen: Den koevolusjonære tilnærmingen knuser det gamle bildet av Naturen som «krigen mot alt», som en ubarmhjertig kamp for å overleve.

I rettferdighetens navn må vi huske: Charles Darwin sa at han anvendte konseptet «kampen om tilværelsen» «i et bredt og metaforisk spekter som inkluderer eksistens avhengig av hverandre.»

Dette prinsippet utvides til sosialt liv. «En stamme bestående av mange medlemmer som, fra egenskap av et høyt nivå av patriotisk ånd, troskap, lydighet, mot og sympati, alltid stod rede til å bistå hverandre og å ofre seg selv til fordel for fellesskapet, triumferende overfor andre stammer; og dette var naturlig utvelgelse.»

Dette indikerer viktig omforming i bevisstheten til det moderne mennesket, i verdibegrepet. Selv om konkurranse ikke gir etter for idealene om samarbeid, gjensidig bistand og solidaritet, mister det tydelig fotfeste og blir ikke lenger betraktet som naturens fundamentale lov som rettferdiggjør egosentrisme i alle hendelser.

Det er ingen tilfeldighet at tilhengere av koevolusjon mener at disseminering kan bistå i å igjenkonstruere forholdet mellom mennesket og naturen og til og med skape en ny type sivilisasjon basert på samarbeid, ikke-vold og dialog.»

Kategori: Krise, Økonomi, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →