Vi er alle egoister. Hvordan skal vi da klare å organisere hverdagen i det menneskelige samfunnet på en slik måte at vi ikke spiser hverandre opp?

Det er derfor mennesker har blitt enige om å at vi ikke klarer oss alene likevel. Andre mennesker tjener meg på en eller annen måte, og jeg tjener dem på en annen måte. Uten dette vil vi ikke klare oss. Så snart vi forstår dette vil vi klare å bli enige: La oss gjøre dette før situasjonen blir helt katastrofal. La oss gjøre det av barmhjertighet: Jeg gir litt til deg, og du gir litt til meg.

Om jeg for eksempel kjører bil og noen foran meg plutselig stopper opp, da må jeg også stanse. Om det er noen som står foran meg i køen, må jeg vente. Jeg bruker tid, bensin og penger på andre fordi vi har blitt enige om gjensidig sympati, og vi må derfor betale for det. Vi skaper fond for å hjelpe hverandre, som for eksempel helsefond og pensjonsfond. Mennesket forstår at det er verdt å betale helseforsikring selv om han selv er frisk fordi hans egoisme anerkjenner at han selv vil tjene på dette. Slik foretar vi bevilgninger i forkant siden vi har bruk for hverandre. Dette er ”barmhjertighet”: Vi er villige til å gi til andre på bestemte måter fordi vi ikke vil overleve uten dem.

Som et resultat av dette deles menneskene inn i to kategorier: noen yter barmhjertighet og ønsker at alt skal være ”vakkert”, mens andre støtter ”sannhets”-kategorien som sier: ”Mitt er mitt, og ditt er ditt”. Hvem har så rett? Svaret er: Ingen!

Om hvert eneste menneske holder fast på det som er hans, vil samfunnet bli ødelagt og splittet. Dersom vi legger til barmhjertighet, vil vi på en måte myke opp eller forbedre situasjonen. Som et resultat av dette har de menneskelige samfunnene opp gjennom historien vært ulike hverandre når det gjelder disse to tilnærmingsmåtene.

Samfunnet kan enten bli mykere eller tøffere. Kapitalismen i sin rene form liker ikke å spille spill: Om du har fortjent det, ta imot det som er ditt, men om du ikke har fortjent det, kan du bare sulte i hjel. Andre forstår at dette ikke er en god løsning siden sultne mennesker vil komme og rane deg, og kanskje til og med drepe deg. Derfor er det verdt å gi dem noe ”av barmhjertighet”.

Det er slik menneskeheten utvikler seg, men den klarer ikke å oppnå fred på denne måten. I dag er det slik at sannheten tilhører den sterkeste delen, mens den svake er avhengig av barmhjertigheten. Det er likevel slik at rettferdigheten står i midten som grunnlaget for likevekt, slik at balansen kan svinge fram og tilbake.

Det er slik samfunnet holder seg unna selvutslettelse, men dette fører oss ikke nærmere virkelig fred – mot forsoning og gjensidig utfylling.

Fra del fire av Morgenleksjonen 15/05/2011, ”Peace in the World”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Historie, Økonomi, Samfunn, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: I dag viser det forente Europa oss et eksempel på at åpenhet og integrasjon ikke er spesielt effektivt. Heller tvert imot, de er faktisk lite effektive. Hva er det som mangler her?

Svar: Leddet som mangler er gjensidig giverkraft. Europeerne har skapt et felles marked, og innen kabbalistisk terminologi er et marked det laveste nivået der mennesker kun kjøper og selger ting. Dette er det europeerne har felles, og dette danner grunnlaget for deres samhold.

Denne samhørigheten er fri for den deltagelsen og det samarbeidet som kabbala snakker om. Dette er kun et ondt og materielt bindeledd på et lavt nivå. Som et resultat av dette vil de avdekke et så enormt hat seg i mellom at det ikke blir til å holde ut, og situasjonen vil true med å utløse en stor eksplosjon.

Det finnes ingen enighet mellom europeerne. De er bare rett og slett redde for at ting vil bli enda verre uten unionen. Europa satset på at de kunne samle seg mot USA, men er dette egentlig grunnlag for en union? Om man i tillegg ser på immigrasjonspolitikken, fremstår Europa som en kropp uten bein.

Virkelig sammenslutning finner sted når man opplever empati på det menneskelige nivået, og når vi har knyttet oss sammen til ett helhetlig system.

Fra del fire av Morgenleksjonen 15/03/2011

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Økonomi, Politikk, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er sammenhengen mellom penger og spiritualitet? Hjelper de oss til å utvikle oss?

Svar: Penger (Kesef) er et dekke (Kisuf) over min egoisme. Det er en kraft som gjør meg i stand til å dekke over min egen egoisme, å tilfredsstille den eller å bruke den for å tilfredsstille andre. Penger gir meg en mulighet til å jobbe med min egoisme, enten til dens fordel eller imot den.

I den helhetlige verden må penger derfor bli brukt for å knytte menneskene sammen. Mennesket må kun beholde det som er livsnødvendig for han selv, og gi alt overskuddet til verdens korreksjon.

I framtidens generasjon, i den korrigerte verden, vil penger forsvinne. Jeg vil få alt jeg trenger fra samfunnet, så hvorfor skal jeg ha behov for penger? Om hele verden blir korrigert og hvert eneste menneskes behov vil bli ivaretatt, i tillegg til at ingen vil ha bruk for overdreven tilfredsstillelse, hva skal vi da med penger? Det vil ikke være behov for dette i det hele tatt.

Det er nødvendig med en viss regulering av utvekslings- og overføringsprosessene mellom fabrikker og fra ett selskap til et annet for å kunne sikre hele verden og oppnå den korrigerte, perfekte formen, men dette vil ikke skje gjennom papirpenger lenger. Vi må på et vis måle samholdet mellom oss. Vi vil fremdeles prise dette ved hjelp av ”penger”, men det vil ikke være de samme pengene som er i sirkulasjon i dag, men nivået av giverkraft fra et menneske til et annet.

Om vi går over til å gi, vil vi også ha bruk for ”penger”. Dette krever et filter som blir målt gjennom samholdet som det leder.

”Hvor mye betalte du?” Svaret er: I forhold til den grad av samhold som er vekket! I mellomtiden er den prisen som jeg betaler i dag bestemt av hvor mye jeg tar imot for meg selv ved å fjerne meg selv fra andre og dermed skape splittelse mellom oss.

Fra del fire av Morgenleksjonen 1/3/2011, Leksjon om penger

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Økonomi, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Fra nyhetene (fra WSJ.com): ”Næringsdrivende… er ikke de eneste som har jobber som ikke er hensiktsmessige. Skilsmisseadvokater, de som lager reklame for biler og produsenter som lager store håndvesker er blant de mange som ikke bidrar til å gjøre verden til et bedre sted.

I fjor fornærmet formannen i det amerikanske Finansdepartementet mange bankmenn ved å beskrive jobbene deres som ”sosialt ubrukelige”. Litt senere tok Adair Turner opp igjen dette argumentet i en mye bredere kontekst gjennom en serie på tre leksjoner ved London School of Economics.

Turners mål i løpet av den første forelesningen var å slå fast om økonomisk vekst gjorde menneskene lykkeligere eller ikke. Hans omfattende konklusjon var at det gjør det ikke.” Jo rikere samfunnet er, jo flere mennesker engasjeres for å utføre ubrukelige og til og med ødeleggende handlinger.

Min kommentar: La oss håpe at det ikke bare er denne mannen som er klar over situasjonen, men at det er mange kan hjelpe oss med å organisere samfunnet vårt og verden som en helhet. Kabbala lærer oss at vi må følge naturlovene, og kun forbruke akkurat så mye som vi trenger for å leve videre. Alt utover denne grensen vil slå tilbake på oss som en bumerang.

Kategori: Krise, Nyheter, Økonomi - Inga kommentarer →