Spørsmål: Hva forblir uforanderlig i et menneske som utvikles spirituelt og hva er det som endres?

Svar: Det eneste som ikke forandres er intensjonen mot det rette målet som man noen ganger prøver å skape. Bortsett fra det endres alt og ingenting blir som det var før. Du taper alt, bortsett fra den rette intensjonen – hvis du har skapt den. Alt annet synes bare å tilhøre deg, din eksistens inkludert og du har fått det kun for å skape intensjonen.

Det tas ingen hensyn til denne virkeligheten eller den spirituelle. Kun intensjonen, som vi kan skape som resultat av all vår innsats, står igjen. Det er den spirituelle beholderen, sjelen.

I den intensjonen ser du den uendelige virkeligheten, som er deg selv. Hva er den virkelige realiteten? Det er graden av realisering av deg selv i det øvre lyset, i likhet med det, i å bli identisk med det. Alt dette realiseres kun i intensjonen og ingenting bortsett fra den står igjen.

Det finnes ikke noe annet enn intensjonen. Det vil si at i virkeligheten eksisterer ingenting annet. Alt annet er innbilt og synes bare som om det eksisterer akkurat nå, for at du skal kunne tilegne deg intensjonen. Du må tross alt ha et sted å bo. Hvem er det som skaper intensjonen? Det er det samme menneske som du nå oppfatter som deg selv, som bor og eksisterer i denne virkeligheten. Hva behøver du det for? For å danne intensjonen.

Når du har skapt ferdig intensjonen fra begynnelsen på stigen til de spirituelle nivåene og til dens slutt, vil hele verden, hele virkeligheten forsvinne fordi den i virkeligheten ikke eksisterte. Det bare syntes som om den eksisterte, for at du skulle utvikle rett intensjon.

Nå ser du hvor viktig aktiviteten du engasjerer deg i er – skapelsen av din evige profil, mennesket som ligner skaperen.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/3/13, The Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Kropp og sjel, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Så folket hvilte den syvende dagen. Og Israels hus kalte det manna. Det lignet korianderfrø. Det var hvitt og smakte som tynne kaker bakt i honning. (Torah, 2. Mosebok, «BeShalach«, 16:30-16:31 

Lørdag (Sabbaten) er en særegen tilstand der vi iløpet av seks dager (tilstander) korrigerer det egoistiske ønsket og kommer til realiseringen i dets korrigerte form. Der er totalt fem egoistiske nivå vi må korrigere. På den sjette dagen foregår en sammenblanding og kombinering til èn helhet. Vi får da lys på dette korrigerte, forente ønsket. Dette lyset er sabbat.

Jeg korrigerer ikke selv de egoistiske egenskapene mine, det er lyset som korrigerer dem. Et lys kommer og korrigerer meg i egenskapene til den første dagen, deretter den andre, tredje, fjerde og femte. Den sjette dagen kommer et spesielt lys som samler dem alle og resultatet er ett felles altruistisk ønske, den kollektive giveregenskapen – og i den mottar jeg oppfyllelse den syvende dagen.

Spørsmål: Hvorfor har det en smak kalt «manna»?

Svar: Fordi det alltid beveger seg oppover under vår konstante aspirasjon for å få korreksjonens lys og deretter oppfyllelsens lys.  

Spørsmål: Hvorfor blir det sagt at «det smaker som tynne kaker bakt med honning»?

Svar: Det er en litt uklar ligning. Det betyr ikke honning, men snarere egoisme søtet med korreksjon som begynner å arbeide med giverglede, som representerer dette måltidet. Noen ganger refereres det til som en «okse», andre ganger som en «hval» (Leviathan), osv. Vi snakker om de spirituelle røttene som viser seg slik i vår verden.

Fra KabTV`s «Secrets of the Eternal Book», 2/3/13

Kategori: Bønn, Egoisme, Intensjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er den «evige sabbat», som det sies om at alt vil bli på den syvende dag?

Svar: Den «evige sabbat» representerer fullstendig hengivenhet hos skaperen og skapningen. Det er en følelse av fullstendig korreksjon.

«Evig hvile» betyr at du ikke har noe å kjempe mot, men du har mye arbeid i konstant positiv aspirasjon for skaperen. Denne aspirasjonen er ikke resultat av mangel, men kommer av realiseringen av større perfeksjon.

Vi aner ikke hvordan dette er mulig. Hvordan kan jeg bevege meg forover uten i det hele tatt å bruke venstrefoten? Det er som en midt-fot dukker opp og du beveger deg bare forover i avdekkelse av skaperen.

Det vil si, du går mot ham, ikke fordi du korrigerer deg selv og går mot ham, men fordi han avdekkes mer og mer og du trèr mer og mer inn i ham. Slik virker systemet.

Fra KabTV`s «Secrets of the Eternal Book», 4/2/13

Kategori: Bønn, Intensjon, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er en «individuell bønn»?

Svar: En «individuell bønn» er et menneskes klargjøring. Man kan be en «individuell bønn» eller «de manges bønn». En «bønn» er en mangel jeg oppdager i hjertet. Men jeg oppdager den forsettlig ved først å klargjøre bønnen, som kalles «en bønn forut for bønnen.» På dette åpningsstadiet utfører jeg mange korreksjoner for å kunne nå den spesifikke indre mangelen som vil være forenlig med lyset foran meg som jeg ønsker å tilegne meg.

Jeg tilegner meg det, kjøper det ved å betale med min anstrengelse, min makt, min mangel, min «appetitt». Det er som om jeg går inn i et konditori og «stivner» foran en herlig kake. Men jeg blir plassert på en vekt der mangelen min blir veid og får følgende beskjed:

– Mangelen din er bare på 150 gram. Denne kaken tilsvarer 1/2 kilo, så du kan ikke kjøpe den.

Deretter blir smaksløkene mine undersøkt av en egen sensor og jeg får følgende beskjed:

– Smaksløkene dine fungerer ikke. Det du har lyst på er fisk, ikke kake. De to kan ikke en gang sammenlignes. Kom tilbake en annen gang, når du har riktig kvantitet og kvalitet for en kake og da skal du få den.

Så jeg trenger en mangel for giverglede. Hvor, i denne virkeligheten, får jeg tak i denne mangelen, så jeg kan komme til skaperens «butikk» med den og kjøpe den «kaken»? Hvor får jeg pengene til å kjøpe inngangsbilletten til giverkraft? Dette er allerede en «bønn forut for bønnen». Jeg tenker konstant på mangelen av kvantitet og kvalitet jeg må ha, siden jeg ellers ikke har en ordentlig beholder.

Hvis jeg skjønner hele denne prosessen, er der en «individuell bønn» og en «bønn av mange» i den. Men dette er bare betegnelser. Faktisk er det alltid jeg selv som ber, jeg er alltid èn og det finnes ikke noe annet enn meg. Men jeg ønsker å tilføye og forbinde de som tilsynelatende er utenfor meg; alle ønskene og tankene mine som ble kastet ut av egoet og synes å være spredt utover i henhold til feilen i beholderen min. Jeg ønsker å arbeide over denne «tykkheten» av ønsket og slik trekkes jeg mot «bønnen av mange», ved å ønske å se dem som èn samlet helhet…

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/2/13, «A Speech for the Completion of The Zohar»

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er bønnen vår aspirasjon mot skaperen hvert minutt? En bønn er ikke ord, er det?

Svar: Absolutt ikke! Hvorfor skulle vi trenger ord hvis skaperen eksisterer i hjertet mitt, former det og forlanger fra det en bevisst respons, en reaksjon på Ham?

Han eksisterer dypeste i mitt hjerte. Jeg føler hva han gjør inni meg og jeg må svare på det akkurat der i hjertet. Gruppen, menneskeheten, verden, familien min og alt annet eksisterer kun så at i dypet av mitt hjerte hvor Han sier noe til meg, vil jeg svare på det.

Dermed er det ikke behov for noen ord her. Men min riktige reaksjon til hva Han igangsetter inni meg betyr tilkobling og sammenslåing med Han.

Jeg former min reaksjon til skaperen gjennom gruppen, gjennom menneskeheten, ja gjennom alt som skjer med oss.

¨Det er derfor vi sier at denne verden er «skjult» (Olam). Den vil begynne å bli avslørt når mine egenskaper blir helt identiske med Hans, når jeg begynner å handle sammen med Han på det nivået hvor Han vekker meg. Som det sies «Jeg er for min elskede, og min elskede er for meg.»

Novosibirsk Convention 12/9/12, Leksjon 5

Kategori: Bønn, Intensjon, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «Introduction to the Study of the Ten Sefirot«, Artikkel 141: «Jeg finnes ikke noen andre steder enn i Torah. Hold derfor Torah og søk meg der. Da vil lyset i den endre deg og du vil finne meg.» Som skrevet står: «De som søker meg, skal finne meg.»

Det er dette vi forsøker å gjøre, prøver å forene oss som èn mann i ett hjerte og å oppnå gjensidig garanti og «elsk din neste som deg selv», ved å vise vår klarhet for en slik forening under studiet. Og så, i hvert øyeblikk, innser vi hvordan vi ikke er istand til det og atter prøver vi, på tross av alt, å tenke på samhold og kontakt.

Vi håper at studiet vårt og kontakten vil hjelpe oss å avdekke skaperen, for å glede ham. Det blir til en bønn under studiet, en korreksjonshandling og det fører oss nærmere målet. Hvis vennene prøver å forene seg riktig, å heve punktene i hjertet over egoet, å befri dem fra egoets kontroll og forbinde dem, noe som skjer under leksjonen – som beskriver slike tilstander, da tiltrekker vi lyset som endrer. Og det er faktisk vår utøvelse.

Der vil alltid være forstyrrelser, mer og mer. Derfor må vi styrke hverandre akkurat da, når fortvilelsen vokser og store hindringer kommer til syne på veien; man føler seg hjelpesløs og vet ikke hva man skal gjøre, man ønsker å gi opp, man blir trett og snubler, sovner, eller tvert imot; man blir sint og orker ikke å utstå denne tilstanden. Men akkurat disse tilstandene er mest fordelaktige for å jobbe bittelitt mer, en smule mer anstrengelse og ved det tiltrekker vi oss lyset.

Den som ikke fortviler og gir opp, er den som lykkes. Her hjelper hverken kunnskap eller makt, bare tålmodighet. Ta tiden til hjelp.

«Tid» symboliserer utallige innsatser et menneske utfører hvert eneste øyeblikk, selv de aller minste. Disse innsatsene samler seg opp, sammenkobles og fører til slutt til en løsning.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 7/1/13, «Introduction to the Study of the Ten Sefirot»

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Kabbalastudier, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Løsningen finnes i gjensidig inkludering. Forbindelsen vår er ikke bare mellom oss som er fysisk tilstede på kongressen, men også med alle vennene våre rundt omkring i verden som er forbundet med oss virtuelt. Kvinnenes ønske er innlemmet i oss og i tillegg deltar alle kabbalistene gjennom tidene som opererte på vårt nivå, i våre handlinger og de fortsetter å virke selv nå.

Ingenting forsvinner i spiritualitet; alle kreftene fortsetter å arbeide innenfor det generelle evigvarende systemet. Dere vil føle hvordan de står bak oss og støtter oss på absolutt reellt vis. Sammenlignet med det, er vår verden bare en mulighet til å bli kjent med denne virkeligheten.

Så alt stammer fra vår gjensidige innlemmelse. Når noen ønsker å innlemmes med andre og absorbere ønskene deres, vil man internt fornemme at det finnes et enormt kontaktnettverk. Man må føle alle nivåene, alle kreftene, alle sjelene som operererte innenfor dette nettverket i fortiden og opererer innenfor det nå.

Derfra tar vi alle kreftene våre; vi er som en liten baby som bare trenger å komme med et lite skrik. Fra dette lille skriket, akkurat som for det lille barnet, begynner hele nettverket å operere. De «voksne» vet allerede hvordan de skal ta vare på oss og hvilke krefter de skal videreføre til oss, hvordan de skal styrke oss og hvordan de skal passe på oss. Der er ingen tvil om at de kommer til å gjøre jobben sin.

Dette kalles MAN, en bønn, som jeg kan fremføre i samsvar med mitt nivå. Jeg ber den øvre om å utføre arbeidet, men jeg er nødt til å vise ham min lojalitet, som vil si at jeg legger meg i armene hans som en baby i morens favn og ikke har noen bekymringer. Barnet vet at det er det tryggeste stedet. Det finnes ingenting tryggere enn å være i morens favn.

På samme måte må også vi stole på kraften til kabbalistene, at de vil gjøre hele arbeidet. Det er ganske tydelig at vi ikke har krefter til å gjøre det. Bare ved vårt engasjement og forbindelse, kan vi bevise at vi hengir oss totalt til den øvre kraften, så den kan ta seg av oss.

Fra Arava Kongressen, 17/1/13, Leksjon 1

Kategori: Bønn, Intensjon, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er en «spirituell fødsel i ørkenen»? Jeg føler en slags skuffelse fra de tidligere kongressene, siden vi oppnå en spesiell fornemmelse av samhold der og så kommer nedturen. Hvordan kan vi bruke denne skuffelsen som forberedelse for kongressen?

Svar: Vi må føde vår første forbindelse i ørkenen. Den spirituelle fødselen er første avdekkelse av vår kontakt i det øvre systemet, som et menneske som fødes inn i verden, inn i den spirituelle verdenen.

Vet du når noe når første nivå? Når han blir fortalt: «Du får ingenting» og han er glad over det. Så jeg skjønner ikke hva skuffelse er. Den spirituelle oppturen er over all menneskeliug skuffelse; den er en spirituell oppnåelse. Du må være glad for at du ikke har noe og enda mer, for at de andre har fått alt og ikke du. Det kalles å stå ved inngangen til første nivå. Så det finnes ikke plass for skuffelse!

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/1/13, «Introduction to the Study of the Ten Sefirot»

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er foreningen av ønsket?

Svar: Ønsket refererer ikke til ønskene i denne virkeligheten: mat, sex, familie, penger, makt og  kunnskap – men til ønsket om samhold, å trè ut fra seg selv, å gi.

Vi må strebe etter ett enormt begjær som vi alle ønsker. Og når vi alle, ved at vi har hevet oss over oss selv, ønsker samhold mellom oss, vil vi motta det øvre lyset som vil forbinde oss og forme en felles sjel, et felles spirituelt system. Innenfor det, vil vi begynne å eksistere.

Fra den virtuelle leksjonen, 6/1/13

Kategori: Bønn, Intensjon, Kongresser, Kvinner, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilken bønn bør komme fra èn forent kvinne?

Svar: Èn samlet bønn, bør komme ut fra èn forent kvinne, til èn forent mann – med mål om videre samhold! Ingenting annet. Det samme gjelder mannen, fordi gjennom samholdet mellom oss vil vi oppnå det som kalles «Adam», der skaperen vil avdekkes, som det sies: «Mann, kvinne, Shechina mellom dem.» Vi blir nødt til å nå en tilstand der høyre og venstrelinjen går sammen til midtlinjen og skaperen avdekkes der.

Derfor forbereder nå både kvinner og menn seg: kvinnene på sin kongress og mennene på sin kongress, i slutten av samme uke. Etterpå vil vi se hva vi må gjøre.

Jeg tror vi vil klare å skape slike ønsker, når kvinnenes samhold gir oss et samlet bilde av kvinnen og mennenes samhold et samlet bilde av mannen – og at vi da vil bli istand til å begynne å forene oss spirituelt. Vi vil begynne å føle hvor mye vi savner hverandre spirituelt, å føle hvordan mottakeregenskapen og giveregenskapen gjensidig begynner å knytte seg sammen – og skaperen vil avdekkes mellom oss. Det er dette vi må oppnå.

Så kvinnens generelle mangel (Hissaron), viser seg når vi hever oss over oss selv for å forene oss med skaperen. På veien til skaperen føler vi at vi må finne partneren vår, den maskuline delen.

Dette er den ultimative forbindelsen! Dere vil føle hvordan det fyller dere med glede, med ekstase! Det er umulig å beskrive det med ord! Forestill dere forskjellige nytelser i denne verden. Plukk dem opp fra alle menneskene på jorden i en periode på en million år – og dere vil føle denne sterke nytelsen en milliard gang sterkere. Ingenting kan sammenlignes – og dette er bare lyset til Nefesh de Nefesh, det minste spirituelle lyset.

Fra den virtuelle leksjonen, 6/1/13

Kategori: Bønn, Intensjon, Kongresser, Kvinner, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →