1. Skjenk oss styrke til et fullendt ønske om samhold og giveregenskap. Gi oss ønsket om samhold og giveregenskap.

2. La oss forène oss, iallefall til ett svar på spørsmålet.

3. La oss se roten bak ordene. La oss se at vi alle faktisk har det samme ønsket.

4. La oss komme til det samme ønsket, til èn forespørsel.

5. Skjenk oss den rette bønnen og styrke til å løfte den.

6. Skaper, skjenk oss styrke til å komme til den bønnen som kan hjelpe deg til å avdekkes for hele menneskeheten.

7. Vi ber om et samstemt ønske i hjertet for å avdekke skaperen.

8. Vi ønsker å ankomme bønnen som er forut for bønnen og fornemme punktet der vi må gjøre en innsats.

9. Vær så vennlig å hjelpe oss til å forstå hva samhold er.

10. Vær så vennlig å hjelpe oss til å føle en forènt, felles bønn, et samlet ønske, et samlet behov.

11. Vær så vennlig å hjelpe oss til å avdekke det sanne ønsket.

12. Vi krever at skaperen skjenker oss ønske om å be for andre for å løfte MAN for å  nå korreksjonens avslutning.

13. Vi krever å slå på lyset!

14. Skaper, gjør oss verdige til å be om en samstemt bønn.

15. Skaper, skjenk oss et ekte ønske og styrke til atter å bli til èn sjel for å tilfredsstille deg og føre verden mot korreksjon.

16. Skaper, vær så vennlig å skjenke vennene de manges bønn.

17. Skaper, lær oss å be riktig, for å kunne se deg i de andre.

18. Hvordan kan vi ankomme bønnen som er forut for bønnen, uten forutgående slag, på den gode måten?

19. Hvordan kan vi lære å nå denne tilstanden, denne bønnen, som fører til hengivenhet overfor skaperen?

20. Lær oss å alltid be.

21. Vi ber om å forènes.

22. Samle alle våre bønner til èn, slik at den høres unisont.

23. Vi ber skaperen om å skjenke oss muligheten til å forène våre ønsker og til å styrke kraften bak dem slik at mennene fornemmer det og forèner seg.

24. Vi krever å nå en samlet bønn.

25. Vi ber i henhold til vår tilstand, om at vår intensjon konstant må fokusere på skaperen, at skaperen konstant befinner seg over alt og står bak alt.

26. Vær så vennlig å hjelpe oss til å komme sammen nå til den riktige bønnen.

27. Skjenk alle lyset for å erfare ett ønske som kan hjelpe oss å bli lik skaperen.

28. Vår himmelske skaper, Kongen over alle konger, vis deg for oss.

29. Skaper, la oss alle, hele verdens Kliet, korrigere èn samlet bønn og hjelp oss til å avdekke deg.

30. Skaper, vi ber deg, gi oss et storslått nytt Kli med giveregenskap! Skjenk oss korreksjonens lys! Jeg takker deg, skaper, fordi du hørte min bønn!

31. Åpne portene for himmelens bønn.

32. Skaper, skjenk oss ønsket om å forène oss og nå en samlet bønn.

33. Vi ber om det riktige ønsket, for ønsket avgjør alt.

34. Skaper, gi oss styrke til å føle kjærlighet og giveregenskap for vennene, som for en selv, 24 timer daglig.

35. Skaper, skjenk oss et så sterkt ønske om samhold og av en slik egenskap at det blir til ett for alle.

36. Vi ber skaperen om å gi vennene styrke til å forène seg og til å påvirke og bli som ham.

37. Vi ønsker at det riktige ønsket må tilerve seg spiritualitet og ber skaperen om tidlig oppnåelse av målet.

38. Skaper, vi ber om å forène våre punkt for å kunne heve oss og lær oss den riktige bønn.

39. Vi krever avdekkelse av skaperen mellom oss og ber ham om å lede oss til å velge den mest optimale måten. Skjenk oss styrke og tro til å stole på den øvre ledelsen og til å godta alle tilstander vi må gjennomgå langs veien.

40. Vi ber om å føle frykt for mangel på ønske om å forène oss for å kunne fornemme deg!

41. Skaper, skjenk oss ønske om å forène oss!

42. Hva nøyaktig er det aller første ønsket for å begynne å bevege seg i retning av spiritualitet?

43. Vi ber om ønsket om å forène alle for å avdekke skaperens lys.

44. Skjenk oss ønsket om å ønske å forène oss.

45. Skaper, la oss føle din kjærlighet og lær oss å elske. Og om dette ennå ikke lar seg gjøre, skjenk oss styrke til å handle som om vi allerede elsker. Gi oss styrke til å leke kjærlighet.

46. La oss føle et samlet ønske.

47. Som et hjelpemiddel for en ekte bønn, ber vi deg om å gi oss følelse av betydningen av vår nåværende tilstand og verdens tilstand.

48. Skaper, ta oss og før oss til giveregenskap.

49. Vi ber om samhold for å avdekke det sanne ønsket.

50. Herre, la oss alle kjenne deg og bli lik deg.

51. Skaper, vi krever at du skjenker styrke til mennene i verdens Kliet, slik at de forèner seg for å kunne løfte seg opp.

52. Vi ønsker at alle får oppnå partnerskap med skaperen i å avdekke lyset for denne virkeligheten, for å tilfredsstille skaperen.

53. Vi ber skaperen om å korrigere forbindelsen mellom oss og for at vi må føle verdens behov for vårt samhold.

54. Skaper, la oss glede deg.

55. Vi forespør, vi ber, til sist krever vi at skaperen skjenker styrke til dere, våre elskede menn, til å forènes, slik at de endelig leder oss til hans lys og kjærlighet. Dette ber vi om!

56. Skjenk oss det ønsket der vi avdekker din kjærlighet!

57. Skaper, vi ber deg om å forène oss til èn ènhet, slik at ditt lys, gjennom vårt samhold, kan føre hele menneskeheten til samhold.

58. Våre ti mennesker krever at skaperen avdekker det øvre lyset, i likhet med de ti kabbalistene som skrev Zohar, slik at våre ønsker om å avdekke skaperen står i resonnanse med det øvre lyset og avdekker det, uten å vente på 6000 år, men akkurat nå. Og dette er mulig!

59. Herre og skaper! Vi roper og krever, her og nå, skjenk oss et kraftig ønske om å avdekke deg mellom oss og om å forène oss i èn bønn om korreksjon!

60. Vi ber skaperen om at hele verden må bli fyllt av ham!

61. Skaper, vår himmelske far, skjenk oss styrke til å ønske ditt ønske!

62. Ta imot mine venners bønn og skjenk styrke til å be for dem!

63. Skaper, hjelp oss til å bli verdige din avdekkelse!

64. Gi oss styrke til å avdekke mangelen på ønske om å forène oss for deg, slik at dette blir vår største sorg.

65. Vi ber deg om å skjenke oss alle styrke og tro til å leke leken som åpner en ny virkelighet, der vi alle er forènet.

66. Skaper, skjenk oss ett samlet ønske om deg!

67. Vi ser foran oss, her og nå, en vakker brud som venter på sin brudgom. Og vi ber ham om å komme.

68. Verset: «Mor, far, jeg ønsker å bli som dere». Skaper, la oss fornemme alt det du fornemmer.

69. Vi løfter bønnen, som en eneste kvinnes ønske for mennene til å tiltrekke seg lyset, som vi vil kunne overføre til hele menneskeheten.

70. Skaper, skjenk oss styrke og giveregenskap, slik at vi kan gi korreksjonens lys til hele menneskeheten!

71. Vi krever korreksjon for mennenes samholds skyld.

72. Hva mangler vi i de manges bønn? Hvordan vinner vi skaperen, som kaster oss fra denne bønnen, som legger hindringer for oss i dette arbeidet? Nå og i dag!

73. Skaper, gi oss et sterkt ønske om å forène oss og lær oss å glede deg!

74. Vi ber om den rette bønn.

75. Skaper, led hele menneskeheten til deg med glede.

76. Alle fedres far, skjenk oss en reell mulighet til å be for vennene. Alt annet er vi istand til å gjøre.

77. Skjenk oss styrke til å være ærlige.

78. Skaper, la meg se hvem jeg er, slik at livet mitt blir til en forbindelse med deg.

79. Skaper, vi ber deg om å forène alle de som er istand til å forène seg nå og til å lede resten. Skjenk oss styrke til å vekke ønsket om å motta giveregenskapen.

80. Vi krever avdekkelse av giveregenskapen!

Fra Kharkov Kongressen, «Uniting to Ascend», 17/8/12, Seminar 3

Kategori: Bønn, Intensjon, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva betyr det å spørre Skaperen?

Svar: Å spørre skaperen betyr at du er klar over den kraften som opererer hele skaperverket, du innser at du er avhengig av den, og bare den og dens handlinger. Du begynner å føle at denne kraften faktisk eksisterer, opererer og styrer alt, da vet du hvem du skal henvende deg til og med hva.

For å kunne gjøre dette må du avdekke at det ikke er du som handler, men Han, på godt og vondt, der han handler gjør han det du har behov for at han må gjøre. Han påfører deg all mulig ondskap, så du vil være oppmerksom på hvem du er, til hvilken grad du ikke er istand til noe som helst. Dette er hva som blir avdekket for verden i den nåværende krisen.

Så begynner du å avansere i denne bevisstheten og lærer hva du virkelig avhenger av inntil du avdekker Ham, først som ondskap fordi du føler deg dårlig. Så beveger du deg sakte fremover, du begynner å vokse deg klokere og innser at alt dette er til ditt eget beste, selv om du føler deg dårlig, vet du at han bearbeider deg for å lede deg til det gode, som en lærer.  Selv om det ikke føles bra i de jordiske følelsene, begynner du å kjenne igjen Hans egenskaper, bli klar over Hans handlinger og forstå at de er gode.

Du identifiserer deg med ham til tross for de dårlige følelsene. Dette gir deg et nytt sinn og følelser, de spirituelle istedenfor de jordiske. Selv om kroppen lider ønsker du å holde deg til skaperverkets plan, til dette formålet, mer enn til kroppen din. Så du ber Ham om å heve deg, du utfører slike handlinger at den øvre gir deg nye verdier slik at du følger hans sinn og følelser, til hans plan, til alt han gjør i stedet for å bli gjenværende i ditt ønske om å nyte. I den grad du spør etter dette, til den grad blir verdien i giverglede og kjærlighet høyere enn mottak og avvisning av andre. Dermed avanserer du mer og mer..

Fra andre del av den daglige Kabbalah Leksjon 8/1/12, Zohar

 

 

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «Introduction to the Book of Zohar», Artikkel 32: Og når en belønnes med å befinne seg fullstendig i giverønsket og overhode ikke for sin egen skyld, vil en belønnes med å oppnå likhet i form med sin øvre NRNHY, som forlenges fra ens opphav i Ein Sof i den første tilstanden, gjennom den rene ABYA og straks vil forlenges og kle en gradvis.

Vi har et enormt mottakerønske som vokser ettersom vi klatrer oppover korrigeringsnivåene. Denne prosessen starter i samme øyeblikk vi begynner å lenges etter kontakt.

Ønsket avdekkes gradvis. Først korrigerer vi det på nivået av «å påvirke for å kunne påvirke», som i kabbalistisk term kalles Hafetz Hesed, Binas nivå, Hassadim. Deretter korrigerer vi ønsket på nivået av «å motta for å kunne påvirke (å gi)», som allerede er på Hochmas nivå.

På Binas nivå synes det som om all vår onde tilbøyelighet blir korrigert, siden det iallefall ikke har intensjon av «for å motta». Da blir feiltagelsene til bragder og ondskapen blir til feiltagelser. Vi tilegner oss en form for nøytralitet og mottakerønsket vårt er ikke lengre ondt.

Da fortsetter vi arbeidet til all den onde tilbøyeligheten blir god, det vil si at den mottar for å kunne gi. Det er grunnen til at enkelte kabbalister deler prosessen i to, ønskets korrigering og dets endelige endring til giveregenskap.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 10/7/12, «Introduction to the Book of Zohar»

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Intensjon, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det som skjedde under den siste kongressen i nord, var at gruppen ble delt i to. Den første, bestående av 10 mennesker, isolerte seg fra verden i byggets første etasje og imiterte fullt ut vennenes situasjon på kongressen i Israel. Den andre, bestående av 20-30 mennesker som av ulike grunner ikke kunne delta hele tiden, oppholdt seg i et annet rom.

Jeg var blant de 10 isolerte og klarte ikke å konsentrere meg. Jeg hadde kun èn tanke: «Hvordan kunne det skje at vi ble delt i to?» Men jeg hadde ikke mot nok til å ta det opp med de ni andre. Dette spørsmålet jager meg. Hva skal jeg gjøre? Kan jeg ta det opp til diskusjon, eller vil det stride mot samholdet i gruppen, selv i denne avgjørelsen om å dele gruppen i to under kongressen? Jeg føler bare at den spirituelle komitèen burde insistere at gruppen holder sammen, uansett under hvilke betingelser.

Svar: Kontraster vil finnes over alt til den endelige korreksjonen – og spesielt innen kabbala. Men i det spirituelle forènes motsatte objekter i en felles intensjon; de eksisterer side om side, selv om de er delt ifølge loven om likhet i form. Så vi må bli vant til det fakta at vi kan være ulike. Vi bør ikke strebe etter å plassere alt og alle på samme plan. Jevnbyrdig er ikke det samme som identisk, men jevnbyrdig i intensjon og på ulike plan.

Vi er alle forskjellige og ingen tvinger oss til å bli identiske, men bare å strebe etter det samme målet. I tillegg streber alle etter målet på ulike måter. Vi er forskjellige, som cellene i èn kropp; i vår intensjon til den felles skaperen, forèner skaperen oss.

Sørg for å være et eksempel å etterfølge. Og de som av ulike grunner ikke kan gjøre det, er ikke verre enn dere. Men de vil befinne seg i en undergruppe på kongressen, på samme måte som kroppen har organer med ulik betydning, men de tilhører alle den samme kroppen.

Vennenes likeverd er ikke det samme som likhet.

Still spørsmål – og vi vil finne ut av det.

 

Kategori: Bønn, Gruppearbeid, Intensjon, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan skal vi dirigere vår «Bønn for de mange» foran kongressen i nord, slik at den personlig kan påvirke hver og èn av oss til å føle betydningen av gruppen og for hele verden?

Svar: Kongresser av denne typen er veldig fordelaktige. Det så jeg også ifølge gruppene jeg besøkte den senere tiden. Vi må sørge for å opprettholde intensjonen om påvirkning for alle våre venner over hele verden. Det har stor innflytelse og hjelper dem markant til å avansere.

Hver gang gleder det meg å finne ut at avstanden mellom gruppene blir mindre og mindre. Spesielt nå, når gruppene har åpnet seg for å møte allmennheten, når vi støtter samholdet rundt kongressene – og spesielt rundt seminarene, føler gruppene en enorm forandring. Avstanden mellom oss forsvinner, gradvis blir alle til èn gruppe – og det er veldig gledelig.

Kongressen i nord starter torsdag i neste uke. Jeg har store forhåpninger om at våre venner kan ta seg fri fra jobb og andre engasjementer. Det er ikke like enkelt lengre, siden det kan forårsake ubehageligheter for arbeidstakerne. Jeg advarer dere: dere må ikke sette stillingen deres på arbeidsplassen på spill – og ikke dra hvis det ikke er mulig å ordne med fridager.

Vi skal forsøke å ha sammenhengende live sendinger.

Når det gjelder forberedelsen, er forbindelsen det viktigste. Det vil si en virkelig dyp, intern forbindelse mellom alle, mellom alle gruppene og alle vennene – så ingen av oss blir glemt. Vi må tilberede mer forènte og tette aktiviteter. Fra søndag neste uke kommer vi til å vie spesielle leksjoner for dette. Vær med oss – og alt vil ordne seg.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 26/6/12, «Introduction to The Book Of Zohar»

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Intensjon, Kongresser, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

For at vi skal forstå hva bønn er, må vi stole på våre tidligere erfaringer og forestille oss en tilstand motsatt hellighet, der vi føler det som om vi er døde. Det vil si at vi føler misunnelse, ambisjoner, ønske om å ha kontroll og egoets vanlige begjær for mat, sex og familie. Vi føler at dette begjæret har gjort oss til slaver og gjennom det viser det øvre forsynet seg.

Samtidig er vi klar over at denne tilstanden er motsatt giveregenskap, der omsorg for andre og skaperen kommer før bekymringer og kalkulasjoner vi har for oss selv, vår familie og alt som ikke har noe med det spirituelle å gjøre.

Skapelsens mål er avdekkelse av skaperen overfor skapningen. En som velger å arbeide for dette målet, som skrevet står: «som en okse til byrden og som et esel til lasten», for å kunne bli et ledd som formidler og forbinder, for å bli det minste mellomleddet som ikke får noe til gjengjeld – i det tilfellet vil det si at en vender seg til skaperen med den rette bønnen. Han vet ikke en gang at det er han som står bak avdekkelsen. Han ønsker ingen belønning og er tilfreds med å ha fått muligheten til å arbeide uten belønning.

Denne holdningen avdekkes hos oss takket være lysets påvirkning i ulike tilstander og gjennom det begynner vi å respektere og å sette større pris på mørket. Jo mer kontroversielle tilstander som avdekkes hos oss, jo skarpere blir klargjøringene, tankene og følelsene. Og fra dem kan vi forme vår bønn til skaperen om redning.

Hver bønn stammer fra fortvilelse, fra å ha fallt under kontroll av egoistiske tanker om oss selv, istedet for tanker om avdekkelse av skaperen overfor skapningen, om «den gode og velgjørende». Sikter vi oss riktig inn, oppnår vi en tilstand der alle våre ønsker kun arbeider for avdekkelse av skaperen i skapningens beholdere, av Malchut, Shechina (guddommelighet).

Dette kalles bønnen med atten velsignelser: ni nivåer av direkte lys og ni nivåer av tilbakevendende lys. Slik når man en ekte bønn.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 10/6/12, Shamati #113

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Intensjon - Inga kommentarer →

Baal HaSulam: «The Arvut (Gjensidig ansvar)»: Og da hele nasjonen enstemmig ble enige og sa: «Vi skal utføre og vi skal høre», tok alle Israels medlemmer på seg ansvar for at ingen av nasjonens medlemmer skal mangle noe. Kun da var de verdige mottakelsen av Torah og ikke tidligere.

Korrigeringen av den generelle beholderen kreves av oss, ønskene som nå føler seg isolerte, fremmede og i motsetning til hverandre. Før avanserte lyset dem til forbindelse og samhold. Men nå, grunnet knusingen, adskiller det dem og fører dem til motsigelse, krangel, vold osv. Vi har behov for at lyset kommer og korrigerer og forbinder disse ønskene.

Vi vet ikke hvordan vi skal korrigere dem, hvordan vi kan sette den knuste beholderens deler sammen, for vi vet ikke på forhånd hvordan beholderen skal være og alt vi antar er bare en formodning. Så hva skal vi gjøre? Poenget er at vi ikke korrigerer noe som helst på egenhånd. Vi spør, krever og påkaller den øvre for at han skal utføre korrigeringen.

Et menneske kan overhode ikke korrigere seg selv. Hver gang stiger vi til et høyere nivå, men er et lite barn smartere enn moren? Derfor ledsages hver opptur av en forespørsel – og som svar utfører den øvre det nødvendige arbeidet og flytter oss til neste tilstand.

Forespørselen er vår andel og arbeidet er den øvres andel. Derfor kalles det «Guds arbeid». Det er han som arbeider. Mitt arbeide er å anmode.

Dersom vi hele tiden passer på å fordele arbeidet, sparer vi masse energi og unngår å bli forvirret. Vi må forsikre oss om at det er det vi gjør og ikke glemme det. Vi vil jo helst arbeide på egenhånd. Men den egentlige handlingen fra vår side, er å forberede oss for hans arbeid. Vi må anstrenge oss, for deretter å oppdage hvor hjelpeløse vi er. Baal HaSulam sier: «Man er aldri mer lykkelig i sitt arbeid enn når man fortviles over egne krefter». Man må innse at det bare er skaperen, den øvre kraften, som er istand til å korrigere en. Slik er det hele tiden.

Det er ingen tilfeldighet at oppdraget vårt synes så komplisert: Å bli «som èn mann i ett hjerte», å fullstendig forène oss, hvordan er det mulig? Det er illusjoner som bare kan føre til kriser og skuffelse og til et enda større sammenbrudd enn det vi feks opplevde i Sovjet Unionen. Slik går det når man anvender feil middel og feil program. Den kabbalistiske metoden, derimot, utruster oss med en naturlig plan, anført av naturen selv: Livet ditt behøver ikke å være dårlig, du må bare innse at du er i en dårlig tilstand. Det er tilstrekkelig for at du kan kreve endring og motta den nye tilstanden.

Så vårt arbeid er enkelt. Dersom vi alle samler oss og arbeider i henhold til loven om gjensidig ansvar, blir oppdraget mye lettere. Vi oppdager det onde – og samtidig oppdager vi det gode, det vil si kilden og endringsmiddelet. Spenningen mellom disse to polene fører oss mot korrigering; vi fremkaller lyset som endrer og det utfører arbeidet. Denne ordningen gjentas gang på gang.

Det virkelige livet, den virkelige oppturen, vil vise seg i folks varige nærhet, i felles sirkler, i diskusjoner, i inntrykk, i oppstemthet og i gjensidig hjelp. Derfor oppdager vi flere mangler hos oss, sammenlignet med det generelle samholdets korrigerte tilstand. Vi vil oppdage effektiviteten som finnes i tilstanden av gjensidig påvirkning og giverkraft og vil aktivere den øvre kraften som utfører hele arbeidet. Det sies: «Han som skaper fred i himmelen, skal skape fred over oss». Slik er handlingenes rekkefølge.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 30/5/12, «The Arvut (Gjensidig Ansvar)»

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Intensjon, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Gruppens sentrum er det punktet der vi frigjøres fra alle knusingens fragmenter og kun ønsker å konsentrere oss om våre gnister og knytte dem sammen med hverandre. Og jo mer vi forsøker å forène gnistene, jo høyere stiger vi på den spirituelle stigen.

Grunnet denne innsatsen avdekker vi en ny dybde av ønsket i oss og et større lys blir avdekket i gnistenes samhold. Forbindelsen av gnister er «Reshimo de Itlabshut» og dybden av ønsket som vi ønsker å forbinde oss over, er «Reshimo de Aviut» – og slik begynner vi å forbinde oss i vårt første felles spirituelle «Partzuf» der vi vil fornemme èn sjel.

For første gang fornemmer vi oss selv i den helhetlige virkeligheten der vi alle er forbundet med hverandre og inni den vil vi fornemme spirituelt liv – èn for alle. Som man sier: «Det finnes ingen annen enn skaperen», èn for alle: èn tanke, ett lys, et forènt system. Vi vil føle at vi lever innenfor den øvre kraften.

Da kommer vi til å gjenkjenne det mer og mer, skjelne flere trekk i det, ulike holdninger mot oss i forhold til størrelsen av Partzuf. Men det aller første punktet vi må starte fra, er samholdspunktet vårt, som kalles gruppens sentrum. Det består av to elementer: Det første er å overvinne vår egoisme, Reshimo de Aviut og det andre er vårt ønske om å forène oss gjennom gnistene våre, som avgjør Reshimo de Itlabshut.

Dersom jeg innsetter dem riktig i forhold til hverandre, kalles det tro over fornuft. Alt samles til èn virkelighet, til en eneste tilstand. Tro er de sammenknyttede gnistene og kunnskap er styrken av det egoistiske ønsket, som vi ønsker å bygge vår forbindelse over.

Det betyr ingenting om vi ikke klarer å nå det ønskede og forbinde oss i gruppens sentrum. Hovedsaken er hvor mye innsats vi har gjort for det. Den vellykkede tilstanden avhenger av innsatsgraden.

Vi lykkes aldri direkte gjennom våre handlinger, men tiltrekker bare lyset over oss, slik at skaperen fullfører arbeidet for oss! «En fange kan tross alt ikke frigjøre seg selv fra fengselet»; alt skjer takket være hjelp ovenfra , gjennom bønnen og bønnesvaret.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 24/5/12, «Talk about the Workshop»

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Felles sjel, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Internett, Min likhet med skaperen, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Skaperen skapte den onde og den gode tilbøyeligheten. Det står skrevet, «Jeg skapte den onde tilbøyeligheten». Så hvor kommer den gode tilbøyeligheten fra?

Svar: I virkeligheten finnes ingen god tilbøyelighet. Bare den onde tilbøyeligheten finnes, som i utgangspunktet ble skapt av skaperen. Derfor opplyser han oss om at han skapte den onde tilbøyeligheten. Men vi korrigerer den ved hjelp av Torah og vender den om til den gode tilbøyeligheten.

«Tilbøyelighet» er ønske. Ønsket forblir. Men «ond» betyr at jeg konstant ønsker å motta for min egen skyld og det skader meg, for jeg stenger meg selv inne i denne virkeligheten som et lite dyr og er i live de årene jeg må. Det er det mest fattigslige livet man kan ha.

Den gode tilbøyeligheten betyr at vi prøver å forbinde oss i gruppen og skjønner at vi ikke er istand til det og begynner å rope ut i felles bønn. Da kommer lyset som endrer og skaper samhold mellom oss. Og inni samholdet avdekkes lyset, giverintensjonen. Da har vi den gode tilbøyeligheten istedet for den onde. Det er det samme ønsket, men med intensjon om å forbinde oss med vår neste.

Fra tredje seminar på Kongresssen i New Jersey, 12/5/12

Kategori: Bønn, Intensjon, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi må innse at det finnes kun to tilstander i våre liv, i vår virkelighet: en tilstand av mørke, en skygge, eller en tilstand av lys, forbindelse, der det gode og gagnlige kommer til syne. Det finnes ingen mellomting. Er en lydhør for dette og stadig prøver å klargjøre tilstandene en gjennomgår, enten det er en skygge eller avdekkelse av skaperen, vil en avansere ved midtlinjen.

Baal HaSulam, Shamati, artikkel #8: «What is the Difference Between the Shade of Kedusha and the Shade of Sitra Achra» (Hva er forskjellen på skyggen av Kedusha og skyggen av Sitra Achra): «Alle endringene befinner seg heller i mottakerne. Vi må skille mellom to oppfattelser av denne skyggen…»

Den første er når en ennå kan forène seg med vennene, ved å overvinne tankene om splittelse og «tåkeleggingen» av sansene. En kan ennå overvinne mørket og skjulet; ennå har en forståelse for at en har mistet målet, veien til skaperen.

Men i sin helhet foretar ingen en reell selvkritikk: «Hvorfor føler jeg det slik? Hvor kommer denne følelsen fra?» Jeg er ikke min egen psykolog. Jeg føler meg simpelthen bra eller dårlig, som en unge. Jeg regner ikke med hvem det er som sender meg disse tankene og følelsene. Jeg «koker» i dem og synker inn i min egen kropp, som en liten unge.

Men et individ må kjenne og undersøke seg selv: «Hva var det som fikk fram disse følelsene og tankene i meg? Hvordan kan jeg heve meg over meg selv, over den nåværende tilstanden? Hvordan kan jeg komme ut av denne myren ved å dra meg selv opp etter håret?» En må hele tiden kunne iaktta seg selv fra siden: «Ja, jeg befinner meg dypt nede i det egoistiske ønsket mitt. Ja, det kontrollerer meg. Riktig, det lar meg ikke alltid oppnå forbindelse, det lar meg ikke alltid stå opp i tide for leksjonen, det tvinger meg til å avbryte kontakten, det får dagliglivet med alle sine gjøremål til å virke mye viktigere. Men jeg innser at jeg befinner meg i denne tilstanden og at det motstrider målet.»

Hvordan er det mulig at jeg skjønner og gjenkjenner dette? Når jeg ennå har forbindelse med noe eksternt, med gruppen. Her kommer sannhetens øyeblikk; jeg kan sjekke om jeg virkelig var forbundet med gruppen, eller ikke. Var jeg det ikke, vil jeg bare fornemme meg selv; jeg har en dårlig følelse, jeg har ingen ønsker osv. Dessuten forsøker jeg ikke èn gang å ha noe oppgjør med det. Jeg simpelthen driver videre, uten noen spesielle tanker eller ønsker.

Var jeg derimot forbundet med gruppen og hadde en allianse med vennene, der de må hjelpe meg når jeg faller, eller går i en annen retning, overholdes de indre forbindelsene og jeg vil bry meg om hvordan de ser meg og ville ikke fullstendig glemme forpliktelsen min. De ville støtte meg – og jeg ville være istand til å iaktta meg selv fra siden og klargjøre tankene mine.

Slik vil jeg deles i to: mitt eget selv – og holdningen min overfor gruppen. Bare slik, ved å holde fast ved forbindelsen med vennene, er jeg istand til å klarlegge og å sjekke meg selv og på den måten ta fatt på oppturen som kommer etter nedturen. Ellers er jeg sjanseløs; jeg simpelthen faller og går min vei. Så en kan overvinne den første skyggeformen ved å rettferdiggjøre den nåværende tilstanden og innse at den ble sendt til en fra skaperen. Da kan en påkalle skaperen for hjelp.

Hvorfor henvender jeg meg til ham? Ikke for å føle meg bedre. Da ville jeg bare bedt ham om å annulere den onde tilbøyeligheten min, som han har skapt, ved å tilføye Torah som et smakstilskudd for den. Derfor bør jeg be om dette smakstilskuddet, for at styrken av kjærlighet og giveregenskap, styrken av forbindelse, vil komme ovenfra og gjøre meg istand til å avansere mot den andre linjen.

«Når en ennå er istand til å overvinne mørket og skjulet en fornemmer, rettferdiggjør skaperen og be til skaperen – at skaperen vil åpne ens øyne så en ser at alt det skjulte en fornemmer kommer fra skaperen.»

Når en sitter igjen hjelpeløs og ikke ser noen utvei, når en forbanner skaperen, vennene og livet, iakttar en fortsatt seg selv fra siden – og plutselig ser en at det finnes en sjanse for et gjennombrudd; en kan kreve at skaperen redder en. Hvorfor? Fordi en ikke godtar tilstanden der skaperens forsyn ser dårlig ut – og en kan ikke rettferdiggjøre ham. En føler seg dårlig, fordi en har dårlige tanker om den gode og velgjørende, ved å være motsatt ham. Ser livet dårlig ut, er det tegn på at jeg er motsatt skaperen.

Vi må danne en Masach (skjerm) og det tilbakevendende lyset over alle tøffe situasjoner. Selv i de værste situasjoner, må jeg se skaperen som kilden til dem, som lyset som er fullt av all uendelig overflod, men at det er knust inni meg – og blir til en dårlig følelse, til en skygge, til mørke, siden egenskapene mine er motsatt de gode og velgjørende, motsatt giveregenskap og kjærlighet.

Derfor avanserer vi hver gang vi klarlegger tingene riktig. Det viktigste er å hele tiden ha øyne for dette punktet: «Hva føler jeg? Hvem er det som sender meg denne følelsen? Hvorfor gjennomgår jeg denne følelsen?» Det er hele grunnsetningen for arbeidet vårt – og det er det som deler menneskeheten inn i de 1% og de 99%.

Fra  Leksjon fra Brazil, 3/5/12, Shamati #8

 

Kategori: Bønn, Egoisme, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Lidelse, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →