Spørsmål:
Jeg studerer hele foredragserien din «Et nytt liv». Tusen takk. Hvor ser du at årsaken for vanskelighetene med oppdragelsen av moderne barn kommer fra?

Svar: For første gang i historien går vi inn i en helt ny verden, uten å vite eller føle det, fordi sansene våre er egoistiske og vi kan ikke føle fremtidens verden før vi har korrigert dem. Tidligere hadde vi forventninger og var istand til å forestille oss en fremtidig verden, en «morgendag» som venter oss.

Dette fører til spesielle utfordringer for overgangen til et nytt liv. Ingen kjenner det, bortsett fra kabbalistene. Det er dette jeg underviser studentene mine i. Læren om den nye virkeligheten og å trenge inn i den, å korrigere den menneskelige natur, som er en utstrakt og vanskelig prosess.

Problemet ligger i undervisning av den nye generasjonen, både de unge og de voksne. Tidligere forberedte foreldrene barna til å gå inn i en verden de hadde god kjennskap til. De stod klar til å formidle sine barn påkrevde levevaner. Dagens foreldre kan ikke forberede sine barn på et fremtidig liv, fordi de selv ikke forstår det. Konklusjon: de trenger begge å gå gjennom systemet for integrerende undervisning og oppdragelse.

Kategori: Barn, Globalisering, Krise, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg likte veldig godt å lese romantiske noveller i min barndom, resultatet var at jeg skapte et slags konsept av et ideelt romantisk forhold. Da jeg vokste opp virket det som om jeg prøvde å leve opp til dette idealet, noe som stadig feilet. Det viser seg at denne ideelle formen ikke har noe med hva jeg virkelig trenger.

Svar: Selvfølgelig, nettopp fordi disse romansene er helt imaginære og ikke beskriver en ekte indre forbindelse. Alt ditt arbeide må være for å bli frigjort fra disse falske former og bilder. Naturen forplikter oss med hensikt til å være opptatt av dem, så vi kan komme til skuffelse og bli frigjort fra denne løgnen og i forhold til det vil vi oppdage hvordan å finne ekte kjærlighet. Ellers ville vi ikke hatt denne muligheten.

I mellomtiden er vi fortsatt fengslet i denne løgnen, fanget av våre imaginære og kunstige bilder. Etter at vi renser oss fra denne eksterne Klipa og gradvis oppdager vårt ”nett” selvet, våre ønsker og egenskaper, oppnår vi en sann indre forbindelse. Det vil ikke lenger finnes noen forelskelser, snarere vil det være ekte kjærlighet fordi vi ønsker å koble sjel til sjel, i henhold til den spirituelle egenskapen i hver og en av oss.

Vi vil forstå hvordan det er mulig å sjenke og gi til hverandre gjensidig. All min lykke og følelser støttes av dette, jeg vil føle hvordan å oppfylle min kone og hun vil oppfylle meg, hver av oss vil leve innenfor den andre.

Fra samtale om Integral Upbringing 6/20/13

Kategori: Barn, Mann & Kvinne, Utdannelse - Inga kommentarer →

Det andre prinsippet ang. relasjoner mellom ektepar sier: “Hver og en må prøve å heve humøret til partneren hele tiden.» Hver person må åpne opp for en anledning til å bedre partneren sitt humør. I en situasjon som dette må du se deg selv som mer enn en partner, som en mor som bryr seg om velferden til barnet sitt.

Det er å strebe etter å behage andre, for å bedre deres humør, være opptatt av at ting skal være bra. Prøve å bringe det de elsker, forberede og arrangere ting. Jeg må vise at jeg gjør dette spesielt av hensyn til min kone, at jeg ønsker å gi henne nytelse. Jeg gir henne et eksempel på oppførsel jeg ønsker å se fra henne i forhold til meg.

Dette snakker om gifte par som lærer å bygge riktige forhold til hverandre. Vi forstår at vi er to egoister som må korrigere tilstanden til vår familie. Derfor viser de forskjellige eksempler og har privilegiet til å minne hverandre om hvordan man oppfører seg.

I tillegg til dette er det veldig viktig å løfte hverandres humør, da vi ønsker å bygge en forbindelse mellom oss! Godt humør bidrar til å åpne en person, mens dårlig humør får ham til å trekke seg inn i seg selv. Derfor er man ikke forberedt på å få kontakt med andre når man er i dårlig humør.

Hvis partneren befinner seg i en deprimert tilstand som dette, er det ikke mulig å gjøre ham glad. Da er det nødvendig å stige ned til hans dårlige humør og dele hans bekymringer, å prøve å se alt gjennom hans øyne, være enig i hans vurderinger og rettferdiggjøre han 100%. Når du føler at du befinner deg i samme humør, i delt sinne kan du prøve å få han ut derifra. Uten forbindelse er det umulig å bringe personen ut av en nedstigning, det er først viktig å forstå ham på en eller annen måte.

Hvis du prøver å gjøre partneren glad i denne tilstanden, er dette egnet til å skape motsatt effekt og optimisme vil bringe frem enda mer sinne, fordi dere står overfor hverandre. Først må vi oppnå en forbindelse, solidaritet og føle hverandre. Bare etter dette kan vi gradvis begynne å løfte hans humør, dette er den riktige psykologiske tilnærmelsen.

Hver stat bør utnyttes for arbeidet med å annullere seg selv. Du kommer f.eks. hjem og ser at dine tøfler ikke befinner seg på sin plass, så er du glad for at du har mulighet til å heve deg over ditt sinne og at du mottar materiale du kan jobbe med. Du vet at du vil dra nytte av dette ved at du vil tømme et område i deg selv for en dypere forbindelse.

En person trenger å få erstatning for sin konsesjon så han vil føle det er verdt for ham å gjøre denne konsesjonen. For i en form som dette, får han kjærlighet, en god forbindelse og selv noe høyere! Innenfor disse følelsene dukker plutselig en form for unik elevasjon der han hever seg opp fra nivået av «dyr,» til nivået av et humant forhold, og han forstår det var verdt det.

Spørsmål: Hva om jeg kommer hjem og ser at hun er i et kjempedårlig humør? Kona er i dårlig humør og jeg er sinna. Jeg er infisert med dårlig humør. Hva kan gjøres i en slik situasjon?

Svar: Gå og let etter god stemming på samme måte du leter etter tøflene dine! Let etter måter å forbedre hennes og ditt eget humør. Du må nå bli psykolog i forhold til din kone, å søke etter en vitenskapelig tilnærming til henne. Konstruktivt og gjennomtenkt for å bygge en forbindelse med henne som vil bringe henne ut av fortvilelse og sinne, og heve henne til et annet nivå av forhold til livet. Nå arbeider du som en ekte psykoterapeut!

Du har til og med sterkere verktøy for innflytelse enn en ekstern psykolog fordi du kan nærme deg din kone, gi henne en klem, og i et tillitsforhold spørre henne hva som skjedde. Først av alt må du gi en klem, dette vil mykne henne umiddelbart. Dette er som alt annet i livet som bringer en person glede og følelse av støtte.

Hele metoden for familiære relasjoner er støttet av konsesjoner og den sammenhengen som er oppnådd med dem ved å overvinne egoet slik at «kjærlighet dekker over alle synder» ved å hjelpe andre, ved å gi et eksempel på hvordan nå forbindelse tilbake mot deg. Alt nødvendig finnes allerede i disse ordene, jeg har ikke noe mer å tilføye.

Fra en samtale om Integral Upbringing 8/1/12

Kategori: Barn, Integrerende oppdragelse, Mann & Kvinne - Inga kommentarer →

Spørsmål: La oss si jeg investerer all den innsatsen jeg kan for å komme nærmere min kone, men likevel finner jeg ikke gjensidighet fra henne. Finnes det noen grenser her som jeg kan si at i henhold til hvordan min partner reagerer, er det verdt for meg å stoppe og vente?

Svar: Jeg må hjelpe partneren min, ikke bare stoppe mine forsøk fordi jeg føler at jeg har prøvd nok og kan slappe av. Jeg skjønner at i et bedre forhold ville jeg skjemt henne bort for mye og dermed svekket henne, hun kunne ikke takle et slik forhold fra meg og samtidig forbli i balanse.

Selv når jeg stopper meg selv fra å vise for mye godhet og kjærlighet, gjør jeg dette av kjærlighet. Som med barn, er det umulig å være for god mot dem uten å ødelegge dem gjennom fråtseri.

Det er nødvendig å i utgangspunktet tenke på at vi er alle «dyr»: vi må alle jobbe med oss selv for å bli mennesker. Dette er mulig kun gjennom gjensidig arbeide i familien, og deretter i hele samfunnet.

Spørsmål: Hva regnes som et bra resultat her?

Svar: Det er mulig å bli tilfreds med resultatet hvis vi begynner å føle hverandre. Jeg nærmer meg ikke lenger min kone som om jeg er på reise i en bil til et fjernt mål, vi er heller ved siden av hverandre og vrir rattet sammen. . Vi er nødt til å føle at vi har felles begjær, hennes og mine, at vi begge styrer dem. Våre to egoer, mine og hennes, forblir under oss, mens vårt felles ønske om å gi til hverandre, er funnet over oss. Vi er som to forskere, to mennesker som jobber sammen på våre «dyr».

Fra KabTV’s “A New Life #46” 8/01/12

Kategori: Barn, Mann & Kvinne, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Mennesker flest føler seg i dag overbevist om at tiden nå går mye fortere. Tidligere føltes det som om tiden nesten stod stille, mens ukene nå går så fort at man knapt enser det. Hva er det som skjer?

Svar: Den gjennomsnittlige levealderen for mennesker var for to-trehundre år siden kun 35-40 år.

Tiden passerte veldig sakte for dem, selv om de ikke levde like lenge som vi i dag gjør. Vi, derimot, har knapt nok tid til noe, tiden «flyr», plutselig er vi blitt gamle, plutselig dør vi.

Vår tidsfornemmelse er annerledes, fordi tidsbegrepet vårt er annerledes. Alle aktivitetene vi klarer å presse inn hele tiden har endret seg. Derfor er tiden også så fullstappet og konsentrert.

Det har ingenting med frykt, stress, eller forventninger å gjøre. Problemstillingen er mye mer sammensatt. Jo mer vi utvikler oss, dess mer fjerner vi oss fra livets virkelighet.

Dyr lever harmoniske liv uten å ha noe tidsbegrep. Når de har lyst å ligge ned og hvile, så legger de seg. Når de må jakte, så jakter de, osv. Hos dem foregår alt rytmisk, i henhold til årstidene, alt er gjennomtenkt. Naturen viser dem nøyaktig hva de må gjøre og de har ingen problemer hva tiden angår. Dyret har det ikke travelt med å komme tidsnok frem.

Og vi – jo mer vi blir til mennesker, i utviklingen vår, dess mer problemer har vi med tiden. For vi ønsker egentlig å slette begrepet «tidsfornemmelse».

Fra KabTV`s «Through Time», Samtale 2, 18/3/13

Kategori: Barn, Naturen, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når folk kommer opp til integrert nivå, har de fortsatt sine personlige synspunkter, eller «deler de øyne», bokstavelig talt?

Svar: En person som hever seg til integrert nivå vil fortsatt ha sin egen utvidede forståelse, men på en integrert måte. Det vil si at han begynner å se hvordan han kan være til nytte for samfunnet i sin helhet og for alle dets medlemmer individuelt.

I dag ser hver og en av oss etter hvordan vi kan få noe utav våre omgivelser, å ta mer for vår egen del osv. Det er en temmelig snever måte å arbeide på; hvordan kan jeg realisere meg selv på måter jeg ikke en gang trenger? Det er fordi jeg ikke vil det skal være noe igjen til de andre. Jeg tar ting fra dem uten at det er noe jeg selv har behov for.

Helhetlige forhold åpner oss, utvider oss, så vi blir ubegrensede. Med andre ord; hvis jeg har syv milliarder små barn og ønsker å tilfredsstille dem alle, har jeg noe å være opptatt med og all denne aktiviteten gir meg en følelse av glede. I et slikt tilfelle kommer vi virkelig til det neste eksistensnivået, som er et nivå med reell ubegrenset lykke.

Fra KabTV`s «Wisdom of Crowds», 14/5/13

Kategori: Barn, Integrerende undervisning, Samfunn, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Barna er vår – og verdens fremtid. De bearbeider forbindelse med lek, men noen ganger går de trette av leken og sier: «Nå er det nok! Vi vil at noen skal vinne.» Hva gjør vi i slike situasjoner?

Svar: Det er et problem når enkelte i gruppen ønsker å vinne. Det viser at leken ikke er organisert ordentlig. Både barn og voksne har selvfølgelig alltid lyst til å vinne. Det er en psykologisk drivkraft som finnes hos oss alle, til en viss grad. Undervisning handler imidlertid om å gradvis lære et barn å tenke at det er umulig å vinne alene, bare sammen – og vanen blir da til natur nummer to.

Dette er psykologi. Mange grupper rundt omkring i verden trenes opp på denne måten, som dykkere, idrettsutøvere, osv. Når man skjønner dette, avhenger ens suksess av gruppen. Det er noe som må læres. Når vi lærer barna dette, vil de tenke, føle og oppføre seg slik.

Det finnes til og med et tragisk eksempel på en U-båt som sank, der halvparten av mannskapet kunne ha blitt reddet, men den andre halvparten ikke. Den første halvparten nektet å forlate fartøyet – og alle sammen døde. De følte at de var så sammenknyttet at de ikke var istand til å forlate vennene!

Dette eksempelet viser oss i hvilken grad forberedelsen for forbindelse – for følelsen av «oss», som uten det ikke finnes noe «jeg» – utvikles hos et menneske.

Fra den europeiske kongressen i Tyskland, 22/3/13, Leksjon 2

Kategori: Barn, Integrerende undervisning, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Noen ganger i begynnelsen av et projekt, klarer vi ikke å komme til enighet. Da dribler vi det på «det runde bord», for å løse problemet sammen. Bør vi organisere slike samlinger fra tid til annen?

Svar: Vi bør til enhver tid organisere slike diskusjoner. Akkurat på den måten vil vi finne svar på alle spørsmål, samtidig som vi står fast ved prinsippene. Ikke med å blåse på en løvetann, der kjærligheten løser alt og ingenting annet aksepteres.

Hvis alle bøyer seg for de andre, løser dere ingenting. Derfor lærer kabbalah oss å gå på «midtlinjen». I «venstrelinjen» finner vi det nøyaktige og urokkelige svaret på problemet. Det helt motsatte, kjærlighet, finner vi i «høyrelinjen». Til syvende og sist, finner vi «midtlinjen».

Dere må sammen komme fram til en realistisk løsning.

Fra kurset «Grunnleggende Kabbalah», 27/1/13

Kategori: Barn, Gruppearbeid, Integrerende undervisning, Kabbala disseminasjon, Samhold, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan forklarer vi folk forskjellen på gjensidig garanti og kommunisme? Når vi snakker om gjensidig garanti i Europa, oppfattes det definitivt som kommunisme.

Svar: Ekte kommunisme, i utgangspunktet, ikke slik vi forstår Marx og ikke slik kommunismen tilsynelatende ble implementert i Russland – er ikke ille. «Kommunismens» første bud kommer fra bibelen; «menneskene skal bistå hverandre», osv.

Poenget er at ingen kan oppnå det, siden kommunismen ikke klarer å iføre seg egoet og det er dette som er problemet! Du kan ikke bygge kommunisme med egoister. Det samme skjedde i Europa da de ønsket å danne det forente markedet. Istedet fikk de det «forente rotet». Først burde de ha forberedt folk, undervist dem i integreringens ånd og gjensidig tilknytning. Det skjedde hverken i Russland eller i andre land, der de forsøkte å gjennomføre noe lignende.

Både Marx og Baal HaSulam understrekte tydelig at et kommunistisk samfunn kun kan bygges i land der folk kvitter seg totalt med egoet, det vil si at de hever seg til neste minimalistiske nivå av spiritualitet. Som det står i Baal HaSulams bok «The Last Generation» (Siste generasjon), at mennesket i det tilfellet må arbeide for å gi og finne tilfredstillelse fordi man gir og ikke fordi man får.

Derfor vil det å komme med kommunistisk propaganda i dag, i Europa, eller hvilket som helst sted, bare være dumt. Folk vil, mildt sagt, se det som urealistisk. Derfor snakker vi om integrert undervisning – og ikke om kommunisme. Vi snakker om hva som må gjøres i henhold til naturen: den påkrever at vi knytter oss sammen i integrert form og derfor gjør vi det. Det er naturens objektive lov. Vi kan ikke slippe unna den. Slik er det.

Vi må forklare folk at om forbindelsen mellom dem er riktig, vil det være tilstrekkelig mat for alle. Man behøver ikke større matproduksjon, man må simpelten ikke kaste den. Klarer vi å sørge for det – blir det nok av alt til alle. Og det er ikke nødvendig å skape flere arbeidsplasser for å forurense verden. Vi må bare sørge for at alle har nok og resten må sørge for spirituell vekst, spirituell oppnåelse – der finner dere selvrealisering som dere aldri vil finne på jordens overflate.

Først og fremst må mennesket endres og vi snakker ikke om tvang. Integrert undervisning handler om oppmykning av egoet, om å innse at vi befinner oss i en rund og helhetlig omgivelse. Det er en uunngåelig naturlov. Eksperter i økonomi og sosiologi skriver i dag om dette. Alle føler den gjensidige avhengigheten.

Derfor foklarer vi simpelthen folk hvor det er vi befinner oss i dag. De skal på ingen måte påtvinges eller oppfordres til å utøve noen som helst regler om tildeling og kjærlighet. Overhode ikke! Slik sett er vi ikke kommunister.

Derfor var læren om kabbalah skjult i alle disse årtusenene. Den rettleder simpelthen folk til å ligne naturen, å være i balanse med den. Det vil gi mest velbehag. Målet for læren om kabbalah er å fortelle folk hvordan de, gjennom stadig å forandre seg i henhold til de eksterne endringene i naturen, kan oppnå høyest mulig komfort.

Fra den virtuelle leksjonen, 20/1/13

Kategori: Barn, Bevegelsen "Gjensidig garanti", Gjensidig garanti, Integrerende undervisning, Kabbala disseminasjon, Krise, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Jeg sørger for alle ofrene, og mer enn noen andre fordi jeg føler meg som medskyldig, skyldig i hva som skjedde. Tross alt er denne handlingen en konsekvens av vår likegyldighet til hvordan våre barn vokser opp og til det faktum at de blir voldlige mordere… Vi har skylden, utdanningssytemet, mangel på oppdragelse er det som har skylden. Når vil vi forstå at barn ikke bare skal lære å lese og skrive, men at vi må gjøre mennesker ut av dem, oppdra dem? Mangelen på helhetlig utdanning vil bli manifistert mer og mer, men hvor mange flere slike tilfeller må skje før vi begynner å handle!?

Kategori: Barn, Integrerende oppdragelse, Krise, Nyheter, Utdannelse - Inga kommentarer →