Spørsmål: Antall barn som ikke klarer å tilpasse seg sine sosiale omgivelser stiger stadig. Hvorfor skjer dette, og hvordan kan man hjelpe dem?

Svar: I dag er vi vitne til mange merkelige og uforklarlige fenomener blant menneskene. Læren om kabbala gir en generell forklaring på dette: Vi fullfører nå perioden med menneskets egoistiske utvikling og trer inn i en periode der denne egoismen må korrigeres. Perioden til det egoistiske ønsket varte i 5771 år, fra Adams tid og fram til våre dager. Korreksjonen består av å ikke bruke egoismen for å ta imot og ta til seg alt for seg selv, og heller ikke bruke andre for egen selvtilfredsstillelse.

Når det når slutten på sin utvikling, føler det egoistiske ønsket en tomhet og en mangel på tilfredsstillelse. Det kan ikke utvikle seg videre, verken med hensyn til normal, sosial oppførsel og samhandling, i den vitenskapelige eller kulturelle sfæren, og heller ikke innen utdanningssystemet og familierelasjonene. Menneskeheten opplever en krise siden vårt liv er bygget på en egoistisk natur som har nådd slutten på sin utvikling. Nettopp dette er årsaken til sosiale problemer, autisme og utviklings- og oppførselsmessige problemer.

Påvirkningen fra medisinsk utvikling har også en virkning: I tidligere generasjoner ville ikke slike barn overlevd siden ingen visste hvordan de skulle håndtere dem.

Kun den generelle korreksjonen av egoismen vil hjelpe disse barna. De er tross alt en del av et samfunn som er bortskjemt i forhold til hele ”organismen” i menneskeheten. Om vi begynner å korrigere oss og forsterke den positive kraften som ligger i kjærlighet og samhandling med samfunnet, vil vi kurere disse barna.

Vi vil plutselig se at de begynner å føle, reagere og forstå mer og ganske enkelt begynne å leve. Vi gir dem liv ved å studere kabbala siden den tiltrekker seg en positiv kraft inn i vår verden. Det er den eneste muligheten vi har til å overkomme problemene som er relatert til den generelle krisen.

Fra TV-programmet ”Ask the Kabbalist”, No 187, 7. juli 2010

Kategori: Barn, Krise, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Det eneste vi mangler er et anti-egoistisk filter (Masach). Ønsket i seg selv forandrer seg ikke. Det blir bare avdekket for å bli brukt alt etter hvilket nivå dets filter har oppnådd.

Filteret bestemmer hvilke ønsker du kan bruke, hvor mye og hvordan. Derfor har vi allerede alt utenom filteret – det er det eneste vi trenger!

Filteret er kraften for å overkomme min egoisme til tross for mitt egoistiske ønske, til tross for at tingene virker veldig tiltrekkende, deilige, fullstendig innlysende og rasjonelle og blir bekreftet av hele mitt sinn! Likevel går jeg hen og gjør det motsatte!

Jeg gjør ikke bare det motsatte, snur minus til pluss. Det ville vært altfor enkelt. Det er heller slik at jeg på ingen måte blir ledet av mitt ønske, min logikk eller noen av mine kalkulasjoner. Det finnes kun én kalkulasjon for meg: ”Dette er ønsket til den øvre!”

Jeg får ingenting ut av alt dette, og ønsker heller ikke å motta noe. Jeg ønsker kun å vite én ting: at dette er ønsket til den øvre. Dette kalles et ”filter” – kraften som gjør meg i stand til å handle på denne måten, over mitt ønske, over naturen, over egoismen og alle dens kalkulasjoner.

Det er mye nytelse oppi alt dette. Det er ikke masochisme å nyte å tråkke på ønsket mitt, men en nytelse som kommer fra det faktum at det gjør meg lik den øvre på et slags vis.

Det er akkurat som et barn som ønsker å bli lik en voksen. Dette er et naturlig instinkt som barn har. De må anstrenge seg veldig for å oppnå dette, selv om naturen hjelper dem.

Den øvre naturen har skjenket barna denne fantastiske gaven som gjør dem i stand til å vokse. Den ga ønsket om nytelse et så kraftfullt støt at den tvinger en til å jobbe veldig hardt og aldri stoppe for å hvile seg. Se på hvordan små barn oppfører seg, springer rundt uten stans og gjør noe hele tiden.

Dette er ren øvre kraft, den givende kraften, kraften til skaperen, som er til stede i små barn og i hver eneste skapning som ønsker å vokse. De gjør dette mot sin egen natur, siden vår natur streber mot hvile! Vi kan se dette i alle de fysiske lovene i universet: Alt streber mot en hvilende, ubevegelig og balansert tilstand. Entropi-lovene og bevaringen av energi streber mot dette.

Når det gjelder barn ser vi hvordan kroppen deres ikke lar dem hvile. Et barn springer alltid omkring og er ivrig etter å gjøre ting, og det er umulig å stanse det. I våre dager kalles dette fenomenet ”hyperaktivitet”, men faktum er at det ikke er ”hyper” aktivitet, men normal oppførsel for et økt ønske om nytelse som blir avdekket i den siste generasjonen. For et slikt utviklet ønske er ikke dette en overdrivelse, men normen.

Det er fantastisk å se hva barn gjør: De er anti-natur. Vi har bare blitt vant til å se barn som ikke klarer å finne roen, og det er derfor vi ikke blir overrasket av dette. Hvor tar kroppen og ønsket denne bevegelige kraften fra som gjør at han springer rundt på denne måten?

Dette er det vanlige bildet, bildet som ligger i enhver skapning. En voksen mor, slik som en hund eller en løvemor, er lat, trett, ligger og sover, sitter rolig og ønsker å hvile seg. Omkring henne på alle kanter er det barn som svirrer rundt og aldri blir trette. Dette er den motsatte naturen. Mennesket oppfører seg på samme måte.

Denne streben er gitt barn ovenfra, mot naturen, for at de skal kunne utvikle seg. På samme måte må vi også be om denne kraften for å kunne utvikle oss spirituelt!

Fra del to av Morgenleksjonen 24/01/2011, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Barn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Krise, Samfunn - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor er det slik at selv når mennesket vet hva som er bra for han, går han hen og gjør ting som skader han?

Svar: Dette er et fenomen som vi til og med ser hos små barn. Hvor mange ganger må du straffe et barn før han begynner å forstå noe? Når det først skjer, er dette et resultat av straffen eller vokste han bare opp og ble klokere? Kanskje avstraffelsene ikke hadde noen positiv effekt i det hele tatt? Dette er et viktig spørsmål: Hva forårsaker at vi endrer våre handlinger?

I virkeligheten endrer vi oss ikke på grunn av avstraffelse. Det er ikke noe som heter belønning og straff i det hele tatt i henhold til vår forståelse av begrepene. Vi lærer aldri under innflytelsen av skjebnens uhell. Vi bare utvikler oss helt til vi vokser ut av vårt Reshimo. Da vil nye Reshimot dukke opp i oss, omgivelsene rundt oss vil endre seg, og vi vil også endre oss under dets innflytelse. Vi endrer oss bare på grunn av konfrontasjonen med to parametere: våre indre informasjonsopplysninger (Reshimot) og samfunnet rundt oss. Når de påvirker hverandre, vil de avgjøre vår tilstand.

Vi må lede våre Reshimot i balanse med omgivelsene. Det er alt vi jobber for. Dette er den grunnleggende loven i universet: likhet, balanse og likevekt. Alt i naturen streber automatisk mot dette. Når en ubalanse dukker opp inni oss i forhold til omgivelsene, må vi derfor bevisst eller ubevisst (avhengig av menneskets utvikling) øyeblikkelig legge all vår energi i å prøve å lede oss selv mot balanse.

Når du for eksempel trer inn i et visst samfunn eller blant viss gruppe av mennesker, vil du alltid tilpasse deg siden du ønsker å bli lik de andre. Det er slik alt er bygget opp, og dette er loven om likevekt, den opprinnelige loven som skaperen satte foran alt. Siden han har skapt en natur som er motsatt av han selv (ønsket om å nyte), ønsker han at den gradvis oppnår balanse med han selv (ønsket om å gi). Det er derfor vekst skaper et sinn inni ønsket, og da oppnår skapningen bevissthet og følelser, avdekker skaperen og blir likestilt og identisk med han.

Mennesket skiller seg fra andre uanimalske skapninger ved at det utvikler et sinn som bevisst leder skapningen mot likevekt med skaperen. Derfor ligger hele vår frie vilje i det å konstant skape et miljø rundt oss som vil ”dra oss oppover” mot skaperen. Det betyr at vi må ta vare på omgivelsene slik at de alltid kan være på et nivå som er høyere enn oss. Da vil vi ønske å bli lik det, og slik vil vi opprettholde utviklingen mot skaperen. Ved å se for oss gruppen som høyere, mektigere og mer perfekt enn oss selv, vil vi utvikle oss videre.

Alt er derfor avhengig av at vi skaper de riktige omgivelsene siden de vil gjøre det mulig for oss å automatisk dra oss selv videre. I dette ligger hele loven om utvikling.

Fra leksjonen i Moskva 17/01/11, Shamati

Kategori: Barn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Samfunn, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Siden mennesket er nødt til å avdekke sin frie vilje, kan det være at vi tar dette bort fra barn ved å lære dem kabbala mens de ennå er veldig små?

Svar: Det vi lærer dem er nettopp hvordan de kan bruke sin frie vilje! Tilstandene endrer seg hele tiden, egoismen vokser og omgivelsene i samfunnet forandrer seg. Hvert eneste øyeblikk må barnet ta en ny beslutning vedrørende hvem han ønsker å være sammen med, hvordan han skal behandle og forstå ting, og hva han må gjøre. Om de forholder seg til et samfunn i stadig endring på den riktige måten, vil de utvikle seg på en veldig positiv måte.

Alle kjenner tenåringskrisene, når alle gjør opprør. Vi må benytte oss av denne fantastiske egenskapen, og aldri undertrykke den. Den vil hjelpe barn til å gjøre overgangen fra den fysiske virkeligheten over i den spirituelle på en god måte. Vi trenger bare å forberede barna ordentlig før de når denne alderen, slik at de utviklende årene (12 – 15) vil bli deres år med spirituell utvikling som gir dem muligheten til å tre inn i den spirituelle virkeligheten.

På grunn av dette må barn utdannes på forhånd slik at de får hjelp til å forstå at det de lærte tidligere nå kommer til nytte i praksis. Naturen legger denne perioden med indre eksplosjoner  i våre gener med vilje: på det hormonelle nivået, på det egoistiske nivået og når det gjelder ønsket om makt.

Dette er tiden for å jobbe med mennesket for å kunne oppdra det til spiritualitet. Etterpå begynner de ”å bli gamle”. Fra 20 års alderen begynner mennesket å bevege seg i retning av kirkegården. De ”trer inn i livet”, ender opp i et vanlig samfunn og blir kun opptatt av hvordan de skal kunne forsørge seg selv i den materielle virkeligheten.

Et barn må utdannes fra 6 – 7 års alderen slik at han kan oppnå muligheten til å handle på en riktig måte, vokse opp og bli ”stor” i den spirituelle meningen av ordet, før han trer inn i tenårene og vokser opp. Vi må ikke gå glipp av barneårene, ellers kan det fort være for sent!

Det vil være som om man begynner å lære seg grammatikk når man er tjue år. Tenk deg alle mulighetene dette mennesket har gått glipp av i løpet av livet. I vårt tilfelle refererer vi til de grunnleggende egenskapene i naturen som må bli vekket i barnet. Vi må lære ham hvordan man kan organisere egne egenskaper og ønsker på riktig måte.

Dette er helt avgjørende, og det er derfor vi er så opptatt av å skape et utdanningssystem i henhold til læren om kabbala.

Fra del fire av Morgenleksjonen 6/12/10, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Barn, Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Oppdragelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan et barn knytte seg opp til vårt utdanningssystem?

Svar: Et barn vil knytte seg til ”de eksisterende omgivelsene” via internett, på et språk som han eller hun forstår og i en form som er passende for han eller henne. Vi må bare oppfordre barn fra begynnelsen av til å være en del av systemet, og dermed vil de ta kontakt med andre barn rundt omkring i verden. De vil føle seg komfortable med dette, og utvikle seg som en del av det.

Jeg tror at resultatene vil bli synlige umiddelbart. Innen et par uker vil du føle hvordan barnet ditt har forandret seg. Om du prøver å snakke med han, vil du se hvordan han har vokst, blitt klokere og begynner å svare på spørsmål som en voksen, og at han har fått en helt annen holdning til livet.

Vi må behandle et barn som en voksen. Sjelen har ingen alder. Problemet er at vi duller med barna våre, og derfor skjemmer dem bort. Et barn ønsker ikke en slik holdning fra vår side. Han ønsker å være akkurat slik som oss.

Vi må bare forstå at han fysisk er mindre og svakere enn oss, men at han inni seg er fullt og helt utvokst og voksen. Vi må behandle han og snakke med han som vi gjør med de voksne, seriøst forklare alt, søke råd og høre på hans mening på samme måte som vi ville gjort med en voksen.

Du vil se hvor bra barn tar dette, og ønsker det. For dem er det å være voksen et fascinerende spill. Det er forbudt for oss voksne å falle ned til deres nivå, og leke som om vi var barn. Det er galt. Da er det ikke barna, men vi som leker oss.

Et veldig viktig utdanningsprinsipp er å behandle barn som voksne. Ikke bry deg om at han ser ut som et lite barn: det er kun den fysiske kroppen. Innenfra dette barnets kropp er det voksne øyne som ser på deg, som følger deg tett og som forstår alt.

Det er feil å tenke på det som et barn. Det er en feilslutning som har forfulgt menneskeheten siden antikkens dager, sammen med alle slags eventyr som preker om alle mulige fetisjer og overtro. Vi må slutte med dette.

Vi er forkjellige fra barna kun på det bevegelige nivået. Når vi kommuniserer på det menneskelige nivået i oss, må vi behandle alle likt. Et barn er vår likestilte partner under skapelsen av denne nye utdanningsmetoden, og vi må snakke åpent med han om alt og oppnå hans fulle deltagelse. La barna sitte i møtene sammen med de voksne og delta i diskusjonene om hvordan man skal bygge opp programmene. Vi har ikke noe å skjule for dem.

Dette vil hjelpe dem til å vokse. De ønsker ikke å ta imot alt ferdiglaget fra oss. De ønsker å kunne sette det ut i live på en uavhengig og bevisst måte helt fra begynnelsen av. Vi må ikke skjule noe for et barn; han er ikke et barn. Vi må behandle han som en likestilt.

Fra del fire av Morgenleksjonen 28/12/10, ”Peace in the World 

Kategori: Barn, Den daglige kabbalaleksjonen, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Om verden gir den riktige oppdragelsen til dagens oppvoksende generasjon, vil vi om 15 til 20 år leve blant nye mennesker, i en ny menneskehet. Det vil være unødvendig å bekymre seg for hva vi skal gjøre med de voksne. Ved å begynne i tre til fire års alderen, vil vi på en metodisk måte kunne oppdra et barn til å tilegne seg en ny oppfattelse og å strebe mot det å gi.

Fram til det første tempelets fall, ble hele nasjonen Israel oppdradd og levde etter denne ideen. Det står skrevet at fra Dan i nord til Beer Sheba i sør, det vil si over hele landet, var det ikke ett eneste barn som ikke visste hva ”i henhold til å få” og ”i henhold til å gi” betydde. På den tid fulgte de metoden som var blitt overlevert fra Abraham da han forlot Babylon.

Vi må gjøre det samme etter hvert, og muligheten blir gitt oss allerede nå. Til slutt vil vi lære barna våre hvordan de skal forholde seg til hverandre, hvordan oppnå samhørighet, være venner, agere sammen og elske.

Under dagens forhold er dette veldig vanskelig fordi barn er resultat av det moderne utdanningssystemet og alle problemene som det medfører. Vi prøver likevel å forklare dem at det å elske andre som seg selv er en universell naturlov. Det finnes ingen måte å komme unna dette på. Du kan yte motstand eller sloss mot det om du vil, men til syvende og sist vil du bare skade deg selv. Historien viser oss hvordan stormakter falt, og at nasjonene som gikk av med seieren endte opp i rennesteinen etterpå.

Blind egoisme tenker at suksess i konkurranse gir fordeler, trofeer og makt: ”Se på meg, jeg er en helt!” Om man i stedet ser nøyere etter, kan man se at denne holdningen ikke lønner seg i det lange løp. Vi er knyttet til naturen, og vi trenger denne gjensidigheten.

Det er derfor vi legger det å elske andre som seg selv inn i den moderne, profesjonelle utdannelsen. For å oppnå dette bruker vi ulike former for å presentere det, slik som leker, sanger, dialoger, debatter og diskusjoner for å lede barnet til en ny oppfattelse av virkeligheten.

Vi befinner oss ved begynnelsen av reisen. La oss håpe at vi i løpet av dette året vil klare å få på plass et internasjonalt utdanningsnettverk som vil kunne veilede alle våre grupper over hele verden. Vi vil lage filmer, bøker og informasjonsbrosjyrer, samarbeide med psykologer og andre spesialister og om noen få år vil vi se hvordan våre barn vil dra nytte av dette.

I dag er det helt nødvendig å utvikle og utvide en sunn oppvekst slik at våre barn ikke vokser opp med jungellovene, og blir menneskehatere slik det er pr i dag. Når de vokser opp vil våre barn lykkes innen områder som vitenskap, yrkesrettede forberedelser, oppførsel og gjennom deres holdning til samfunnet og verden generelt. Det vil bli slik fordi de internt vil være lik skaperen.

Fra første del av Morgenleksjonen 05/10/10, ”What to Look for in the Assembly of Friends”

Kategori: Barn, Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Samfunn, Utdannelse - Inga kommentarer →

Regelen om ”å oppdra barnet ditt i henhold til hans lære” dreier seg slett ikke om fri oppdragelse. Det er heller motsatt, en veldig streng tilnærmingsmetode.

”I henhold til hans lære” betyr i henhold til barnets tilbøyeligheter. Om barnet har et talent for matematikk, må man la han gå på en matematikkskole og tvinge han til å studere ved å bruke alle tilgjengelige virkemidler. Om noen har talent for dansing, må man la barnet delta i ballettdans og gjøre det seriøst. ”I henhold til hans lære” betyr ikke ”det som barnet til enhver tid ønsker”. Hva vil da være meningen med uttrykket ”oppdra barnet ditt”?

Barn bør gis positive eksempler og forbilder. Vi er jo alle født med en egoistisk natur, som skaperen sa: ”Jeg skapte den onde tilbøyeligheten”. Det ble ikke skapt en motsatt tilbøyelighet, den gode tilbøyeligheten, men kun lyset som endrer og som kan bli tiltrukket ved hjelp av kabbalastudier.

Når vi viser et menneske noe ondt og sier at det ikke er bra å oppføre seg slik, så vil han ikke være enig: ”Det er ikke bra, men jeg vil ha det!” Han relaterer ikke ordene til handlingene: Han sier at det ikke er bra, men gjør det.

På grunn av dette er det ikke tilrådelig å gi barn negative eksempler sammen med positive slik at de kan velge. De vil aldri kunne foreta riktige valg. De vil følge sin natur, og alltid bli tiltrukket av negative eksempler og handlinger til tross for mange skjenneprekener. Det er heller motsatt, for ved å kun se positive eksempler og diskutere dem på ulike måter, går vi gradvis over til det gode. Vaner blir til naturlige egenskaper i deg.

Hva kan bli sett på som et positivt eksempel? Et menneske går foran med et godt eksempel ved å være sterkt tilknyttet gruppen, inspirere sine venner og å handle sammen med dem.

Barn bør vite hvordan de skal evaluere seg selv i forhold til gruppen og sine egne handlinger. For å kunne gjøre dette trenger de å bli gitt en liste med mål, ellers vet ikke et barn hvordan han skal vurdere sine handlinger. Å gi til gruppen må ha en ekstern form som kan bli brukt som et måleinstrument.

Fra Morgenleksjonen 03/12/10, Leksjon om oppdragelse

Kategori: Barn, Den daglige kabbalaleksjonen, Oppdragelse, Utdannelse - Inga kommentarer →

Om vi i stedet for å fokusere på hvert barn som enkeltindivider (hvem han er og hva han gjør) endrer viktigheten til spesielt å gjelde barns tilknytning til hverandre og til de voksne, og om vi i utdanningsprosessen legger til rette for menneskets kontakt med sine omgivelser, så vil han også utvikle seg riktig internt.

Alle våre indre egenskaper, tilbøyeligheter og gener er ikke tema for korreksjon. De blir gitt oss kun for at vi skal være i kontakt med andre mennesker.

Hele dette systemet ble skapt totalt motsatt av vår nåværende tilstand. Vi var sammensmeltet til ett felles ønske på et så høyt nivå at ingen av oss var synlige eller ble gitt oppmerksomhet i det hele tatt. Kun etter at systemet ble knust ble vi inndelt i ”meg”, ”deg” og ”han”.

Våre personligheter ber ikke om å bli korrigerte. De vil forsvinne når vi skaper riktige bånd, og samles som én felles kropp.

Det er kun disse båndene, eller mangelen på disse, som definerer hvordan samfunnet ser på en person, og hvor korrekt han jobber og utvikler seg selv i det.

Fra del fire av Morgenleksjonen 10/12/10, ”The Freedom”

Kategori: Barn, Den daglige kabbalaleksjonen, Utdannelse - Inga kommentarer →