Spørsmål: Hvordan forklarer vi folk forskjellen på gjensidig garanti og kommunisme? Når vi snakker om gjensidig garanti i Europa, oppfattes det definitivt som kommunisme.

Svar: Ekte kommunisme, i utgangspunktet, ikke slik vi forstår Marx og ikke slik kommunismen tilsynelatende ble implementert i Russland – er ikke ille. «Kommunismens» første bud kommer fra bibelen; «menneskene skal bistå hverandre», osv.

Poenget er at ingen kan oppnå det, siden kommunismen ikke klarer å iføre seg egoet og det er dette som er problemet! Du kan ikke bygge kommunisme med egoister. Det samme skjedde i Europa da de ønsket å danne det forente markedet. Istedet fikk de det «forente rotet». Først burde de ha forberedt folk, undervist dem i integreringens ånd og gjensidig tilknytning. Det skjedde hverken i Russland eller i andre land, der de forsøkte å gjennomføre noe lignende.

Både Marx og Baal HaSulam understrekte tydelig at et kommunistisk samfunn kun kan bygges i land der folk kvitter seg totalt med egoet, det vil si at de hever seg til neste minimalistiske nivå av spiritualitet. Som det står i Baal HaSulams bok «The Last Generation» (Siste generasjon), at mennesket i det tilfellet må arbeide for å gi og finne tilfredstillelse fordi man gir og ikke fordi man får.

Derfor vil det å komme med kommunistisk propaganda i dag, i Europa, eller hvilket som helst sted, bare være dumt. Folk vil, mildt sagt, se det som urealistisk. Derfor snakker vi om integrert undervisning – og ikke om kommunisme. Vi snakker om hva som må gjøres i henhold til naturen: den påkrever at vi knytter oss sammen i integrert form og derfor gjør vi det. Det er naturens objektive lov. Vi kan ikke slippe unna den. Slik er det.

Vi må forklare folk at om forbindelsen mellom dem er riktig, vil det være tilstrekkelig mat for alle. Man behøver ikke større matproduksjon, man må simpelten ikke kaste den. Klarer vi å sørge for det – blir det nok av alt til alle. Og det er ikke nødvendig å skape flere arbeidsplasser for å forurense verden. Vi må bare sørge for at alle har nok og resten må sørge for spirituell vekst, spirituell oppnåelse – der finner dere selvrealisering som dere aldri vil finne på jordens overflate.

Først og fremst må mennesket endres og vi snakker ikke om tvang. Integrert undervisning handler om oppmykning av egoet, om å innse at vi befinner oss i en rund og helhetlig omgivelse. Det er en uunngåelig naturlov. Eksperter i økonomi og sosiologi skriver i dag om dette. Alle føler den gjensidige avhengigheten.

Derfor foklarer vi simpelthen folk hvor det er vi befinner oss i dag. De skal på ingen måte påtvinges eller oppfordres til å utøve noen som helst regler om tildeling og kjærlighet. Overhode ikke! Slik sett er vi ikke kommunister.

Derfor var læren om kabbalah skjult i alle disse årtusenene. Den rettleder simpelthen folk til å ligne naturen, å være i balanse med den. Det vil gi mest velbehag. Målet for læren om kabbalah er å fortelle folk hvordan de, gjennom stadig å forandre seg i henhold til de eksterne endringene i naturen, kan oppnå høyest mulig komfort.

Fra den virtuelle leksjonen, 20/1/13

Kategori: Barn, Bevegelsen "Gjensidig garanti", Gjensidig garanti, Integrerende undervisning, Kabbala disseminasjon, Krise, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når du er innlemmet i en felles handling føler du noen ganger at du er forènet med vennene dine selv i tankene dine. Men i siste øyeblikk føler du at noe mangler, en innsats innenfor innsatsen, den siste dråpen. Hvordan kan vi få tak i den siste dråpen for å oppnå det samlede ropet, slik at vi blir istand til å åpne hjertene våre èn gang for alle?

Svar:Den siste dråpen er akkurat fødselsøyeblikket, øyeblikket for utgangen fra Egypt – og det er det aller vanskeligste. Du er rede til å gå hele veien. Da ser du en vegg foran deg, noe uoverkommelig. Og plutselig har du endeløse ynnskyldninger. Den onde tilbøyeligheten din sier: «Du må fremdeles gjøre ditt og datt, du har ennå ikke studert ferdig hele Studiet av de Ti Sefirot, du kjenner ennå ikke alle artiklene i Shamati, der finnes så mye du må gjøre først», og så videre.

Det samme inntrer i forhold til vennene. Når du faktisk når det punktet der du klarer å avbryte egoet og forbinde deg, når du kommer til smeltningspunktet mellom deg og vennene – da klarer du ikke å gjøre det. Å komme i lodd betyr at den siste dråpen med lim faller på forbindelsen mellom deg og vennene og limer dere sammen til ett eneste kroppsvev. Det klarer du ikke å gjøre – og i siste øyeblikk bremser du opp.

Det eneste som kan hjelpe nå er en felles innsats. Derfor nytter det ikke med en individuell bønn. Bønnen må være «de manges bønn», der du ber for vennene og ikke for deg selv, der hele gruppen – eller mesteparten av den – ber samlet. Du, derimot, forteller oss om en induviduell innsats. Du kan fortsette å snakke om en individuell innsats i tusen år, uten at noe kommer til å skje med deg. Denne retningen er velkjent – men den er feil – for du er ikke opptatt av forbindelsen med vennene.

Fra Arava Arvut Kongressen, Leksjon #3, 24/2/12

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Bønn, Felles sjel, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Kongresser, Kropp og sjel, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg har noen bekjente som lever akkurat slik du beskriver det. Dette er middelaldrende mennesker som har skapt sin egen boble for seg selv. Sier du nå at de ikke vil klare å fortsatt leve sine rolige liv fremover på grunn av indre bekymringer og problemer?

Svar: Det handler ikke bare om en indre bekymring, men om eksterne bekymringer også. Vi er nå kommet til et punkt der verden forsøker å frigjøre seg fra overdreven produksjon, og mer enn halvparten av de sysselsatte menneskene i dag vil det rett og slett ikke være behov for som arbeidere. De vil komme til å oppleve en tilstand der de vil føle en enorm tomhet fordi de er vant til å bli brukt som slaver. 

Nesten hele befolkningen på vår planet lever slik. Klokken seks om morgenen forlater de hjemmet sitt, og de som har barn tar dem med seg og leverer dem i barnehagen på veien, de reiser hjem fra arbeid, henter barna og tar turen innom butikken for å handle. Om kvelden har foreldrene en halv time til å bade sine barn, de legger dem, spiser et måltid som stort sett består av halvfabrikater, og det er det hele – dagen ender her og i morgen er det samme historie om igjen.

Vi beveger oss mot en tilstand der mange mennesker begynner å få mer og mer fritid, og følelsen av å være forlatt øker stadig fordi man ikke lenger befinner seg innenfor kjente rammer. Det er tvert imot slik at man opplever at man befinner seg på utsiden av alle de rammebetingelsene som finnes. Dette er mye verre! Denne interne følelsen av frihet er verre enn slaveri!

Om mennesket ikke får en mulighet til å oppnå takknemlighet fra en annen kilde, ikke blir gitt en følelse av at det finnes grenser, rammebetingelser som finnes på et arbeidssted, en følelse av et slags ansvar og tjenestegjøring slik han er vant til, da kommer vi til å få enorme problemer.

Vi må forstå at det i framtiden kun vil være behov for å bruke to til tre timer pr dag pr menneske for å sørge for egne nødvendigheter: jobb, ta vare på seg selv og andre og så videre. Resten av tiden, minst 20 timer pr dag, vil overlates til egne sysler.

For å unngå at systemet blir ubalansert, må vi alle, sosiologer, psykologer, statsvitere etc, nøye tenke gjennom rammebetingelsene som menneskene må oppnå for å kunne føle seg nyttige, lykkelige og fullstendig tilfredsstilte når det gjelder de indre følelsene som gir oss en følelse av liv, og til og med mer enn det.

Det er ikke lett når det ikke finnes ansvar, ingen press ovenfra, ingen behov for å jobbe hardt for å tjene mer, å vise seg for naboene og så videre. Vi vil oppnå et helt annet forhold til oss selv, samfunnet og livet, som vil ende med nye oppvekstvilkår, et nytt syn på livet. Dette er slett ikke et enkelt system. Det må komme fra et endelig resultat av det vi ønsker å oppnå, og for det første fra de betingelsene som naturen setter.

Naturen vil presse oss til å gi slipp på overdreven produksjon. Middelklassen vil stort sett bli utryddet. De som blir stående igjen vil være eliten som vil ta alle beslutningene, et veldig begrenset antall embedsmenn, et enormt antall arbeidsledige og med 10 % av verdens arbeidende befolkning i aktiv produksjon og til å utføre tjenesteytelser for alle andre. Disse 10 % vil faktisk være nødvendig, men det vil rett og slett ikke være behov for de andre.

I virkeligheten er menneskeheten skapt på en slik måte at 90 % av befolkningen må engasjere seg i aktiviteter som er helt annerledes enn det vi er vant til: selvutvikling, det å skape en riktig samhørighet oss imellom. Det er de som skal skape de helhetlige, globale, bærekraftige og balanserte omgivelsene som vil lede hele samfunnet mot balanse med naturen. Først da vil vi ha en rett til å leve.

Om vi for eksempel forlater de 10 % som jobber med produksjon, vil ikke meningen med skapelsen kunne oppnås. Meningen med skapelsen er å lede alle delene, alle nivåene i naturen: det uorganiske, det organiske, det animalske og det menneskelige, til å oppnå fullstendig balanse seg imellom. Først da vil dette systemet oppnå den endelige, harmoniske tilstanden.

Samtale om helhetlig utdannelse 11/12/2011

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Helhetlig utdannelse, Krise - Inga kommentarer →

Spørsmål: Tenk deg et menneske som har studert innenfor systemet med helhetlig utdannelse i seks måneder eller kanskje ett år, og et annet som akkurat har begynt å studere. Bør disse menneskene studere sammen, i samme rom? Bør de da følge prinsippet om at den som har mest erfaring veileder nybegynneren?

Svar: Et erfarent menneske og en nybegynner kan ikke være likestilte i den samme gruppen. I vår verden oppdrar vi barn helt til de er rundt tyve år eller litt yngre, og slipper dem deretter fri i verden. Mens vi forbereder dem på livet, behandler vi dem som barn. Vi dyrker vårt nivå i dem, nivåer av trygghet, støtte, gradvis inkludering i verden og følelsen av ansvar for sine handlinger og dåder og sin oppførsel.

Vi må forholde oss til nybegynnere på samme måte: støtte dem, behandle dem som barn og ikke forvente riktig oppførsel av dem umiddelbart. I praksis vil alle menneskene på jorden bli klassifisert i henhold til de resultatene de viser i den helhetlige utdannelsen.

Samtale om helhetlig utdannelse 12/12/2011

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Helhetlig utdannelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

De tingene som vi ser i denne verden, som for eksempel samfunnet, omgivelsene og menneskeheten, er speilbilder på vår uendelige tilstand som vi enn så lenge ser gjennom et filter med egoistiske øyne. Det er slik vi ser den uendelige virkeligheten der vi allerede eksisterer.

Om mennesket begynner å knytte seg opp til skapelsesmålet, ønsker å oppnå skaperen og bli som han når det gjelder egenskaper, må han ta del i et samfunn og bruke det for å utvikle seg. Mitt mål om å oppnå skaperen, identifisere meg med han og knytte meg opp til han, bestemmer hele min holdning til samfunnet, mine venner og meg selv.

Dette har sammenheng med den delen av menneskeheten som har «punktet i hjertet». For det første forplikter dette punktet en til å oppnå skaperen, og man kommer til gruppen på grunn av dette. Da lærer mennesket seg at for å kunne oppnå skaperen, må han knytte seg sammen med andre fordi det er slik vi utvikler vårt ønske om å gi. Vi vil avdekke skaperen gjennom ønsket om å gi, som vi vil oppnå gjennom gjensidig utvikling av hverandre.

Det finnes også en del til i samfunnet, de nittini prosentene, der punktet i hjertet ikke har våknet opp ennå, og de føler ikke behovet for å oppnå skaperen. De streber ikke mot han. Livets problemer er det eneste som driver dem, og disse problemene må samsvare med vår utvikling. De er konsekvensen av mangelen på samhold mellom mennesker.

De vil føle behovet for å knytte seg sammen til en stor og vidtfavnende menneskehet, ikke bare en gruppe. De trenger bare å vite den rette måten å knytte seg sammen på til et ensartet, samlet samfunn som kun har som mål å oppnå stabilitet, sikkerhet og fysisk tilfredshet.

Fordi disse to gruppene eksisterer sammen, den ene inni den andre, vil den første gruppen (som streber mot skaperen og har knyttet seg sammen på grunn av spirituelle problemer og behov, ikke på grunn av problemer i det fysiske livet) utstråle sine verdier til den større gruppen, og gjør at den tenker at det finnes viktigere mål enn bare dette livet. Det er mer å vinne.

Da vil den andre gruppen, de nittini prosentene, plutselig begynne å føle et høyere mål og et behov for å oppnå det. Slik avanserer den. Til slutt vil disse to gruppene begynne å komme nærmere hverandre. Selv om de har ulike mål, vil den andre gruppen, menneskeheten, plutselig oppdage en mulighet til å oppnå et evig, helt og perfekt liv som til og med er høyere enn det tidligere materielle idealet. Da vil de akseptere dette nye ønsket.

Til slutt vil alle derfor oppnå samhold og komme tilbake til ett helhetlig system slik det var i begynnelsen av skapelsen.

Fra første del av Den daglige kabbalaleksjonen 12/12/2011, Writings of Rabash

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg blir stilt samme spørsmål fra mange steder i verden, der våre venner som disseminerer våre materialer om de nye typene for fremtidige samfunn blir spurt om de virkelig er rede til selv å danne slike små modellkolonnier.

Svar: Nei. Vi er en vitenskapelig undervisningsorganisasjon. Vårt mål er å lære og undervise offentligheten, gjennom materialer om gjensidig garanti, samhold og et samfunn med gjensidig balanse. Vi ønsker bare èn ting: å skape en virtuell, internasjonal base for undervisning og oppdragelse. Et universitet som forbereder undervisere og foredragsholdere.

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Kabbala disseminasjon, Krise, Oppdragelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Menneskeheten opplever i dag fødselsrier. Dette er fødselen over i en ny virkelighet. Vi oppdager selv disse eksterne betingelsene, mens ingenting endrer seg i verden i seg selv. Det finnes mennesker i verden i dag som begår selvmord på grunn av finanskrisen, fordi de er redde eller på grunn av andre problemer. Samtidig finner du mennesker som ikke er bekymret for noe som helst, og som ikke føler krisen det hele tatt.

Alt er avhengig av hvordan mennesket oppdager virkeligheten, mens virkeligheten ikke har noen form i seg selv. Derfor kan vi slappe av, tenke at alt vil ordne seg og vente til den daglige hverdagsflyten vil lede oss ett eller annet sted av seg selv. Det andre alternativet består av at vi ellers kan føre oss selv mot en tilstand der vi føler at vi ikke klarer å si oss enige i denne tilstanden lenger, og at vi til slutt må knytte oss sammen og oppdage spiritualitet, som kun avdekkes gjennom samholdet oss imellom.

Alt er avhengig av det presset som vi skaper selv. Da vil den vanlige, avslappende virkeligheten som resten av menneskene lever i, fremstå for oss som Egypts mørke. Vi vil føle hvordan våre fiender, Faraos tropper, presser oss bakfra, og vi må hoppe inn i den spirituelle virkeligheten som om det var Rødehavet.

Alt er avhengig av hvordan mennesket opplever sin egen tilstand, og slik ikke tillater seg selv noe annet enn å knytte seg sammen med andre.

Fra første del av Den daglige kabbalaleksjonen 14/10/2011, Writings of Rabash

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Krise - Inga kommentarer →

Når man leser i avisen om katastrofene som med skjer oss, for eksempel om mennesker som faller ned fra femte etasje i høye bygninger eller om gasstanker som eksploderer hjemme hos noen, så leser man ikke om lovene som menneskene ikke har etterfulgt, men om konsekvensene av å ikke følge dem. Man klarer derfor ikke å forstå hvor alt kommer fra.

Forskere lærer at det å falle fra femte etasje skjer i henhold til tyngdekraften, og i tillegg at farten av fallet vil gjøre at mennesket vil bli drept når det treffer bakken. Når du setter noe brennbart ved siden av en gasstank, kan det eksplodere fordi det inneholder en bestemt gass, et bestemt system og så videre. Om vi studerer lovene vil vi med andre ord bli i stand til å forhindre katastrofene.

Hva er det så avisene skriver om? De skriver om konsekvensene av min mangel på kunnskap om naturlovene. Menneskene trenger utdannelse, oppdragelse. Da vil alt bli bra. Ikke bare vil jeg slutte å hoppe ut fra femte etasje, å berøre elektriske ledninger eller eksploderende gasstanker. Jeg vil også se hvordan jeg er med på å forårsake stormer, tsunamier og så videre. Jeg vil slutte med å hogge ned trær bare for at jeg skal få meg flere unødvendige leker, og jeg vil ikke lenger være med på å ødelegge korallrev som er essensielle for havets mikroflora.

Om du forklarer alle at vi må oppnå balanse med naturen, i stedet for å gå imot disse lovene, og at dette er den eneste måten vi kan vinne fram på, vil du bli et praktisk verktøy for masseutdannelse.

Fra samtale om gjensidig garanti 25/09/2011

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Krise - Inga kommentarer →

Spørsmål: Mennesker over hele verden er i ferd med å våkne opp, og begynner å snakke om samhold. Hva er det som skjer?

Svar: Dette kommer fra en indre følelse. Et menneske kan studere i ti år, høre om hvor viktig samhold er hver eneste dag, og alt kan likevel være forgjeves. Om han ikke føler et behov for det, vil han heller ikke høre noe.

Plutselig begynner han å forstå det innenfra, på en naturlig måte. Helt uventet begynner han å forstå at vi alle er knyttet sammen med hverandre, at vi trenger sosial rettferdighet og rettferdig fordeling, og at vi alle må oppnå balanse mellom oss og med naturen. Livene våre vil ellers være over.

I dag er det noen få tusen gale mennesker som bruker opp jordens siste naturressurser, og som ved hjelp av reklame presser oss til å kjøpe det de produserer bare for at de skal kunne legge til en ekstra null på sin bankkonto. Vi følger deres direktiver som ydmyke slaver: Vi trakter etter materiell velstand.

Nå er det nok, for alt kommer til å kollapse. Vi er blitt modne, for vårt ønske om å få vokser seg større for hver dag som går, og mens det utvikler seg, begynner det å spørre seg selv: «Hvorfor lever jeg? Hva er det som skjer med meg? Hvorfor lider jeg? Hvorfor blir jeg aldri tilfreds?

Arbeidsledigheten i USA har vokst enormt, også blant unge mennesker. Det er et enormt skille mellom de rike menneskene fra Wall Street og den unge generasjonen. I en alder av 20-25 år ser ikke mennesket en framtid foran seg. Uten jobb ønsker man ikke å gifte seg eller å få barn. Hva slags framtid venter vel neste generasjon så lenge egne framtidsutsikter ser dårlige ut?

Spontan vekkelse er i ferd med å bryte ut. Menneskene deltar i demonstrasjoner ut i fra sine indre impulser. De klarer bare ikke å sitte rolig hjemme lenger. Det er rent anarki: Mennesket vet ikke hva som vil skje i morgen eller i neste øyeblikk, og det er slik han beroliger seg selv og blir kvitt de negative følelsene. Hans natur tvinger han til å gjøre dette. Menneskene begynner å protestere uten å ha et klart syn på situasjonen, uten å forstå meningen eller forberede et program. De føler seg rett og slett dårlige.

Gradvis vil oppturene og nedturene i livet tvinge dem til å bli klokere, og de vil begynne å forstå hva det er som faktisk skjer.

Hele verden er i ferd med å våkne opp i disse dager. Vi får se hva som skjer i Kina, Japan og India… Verden er blitt «rund». Menneskene krever fra naturens side endringer. Intuitivt føler de at de må knytte seg sammen, at de må finne balanse med seg selv og med naturen. Det er slik den generelle, universelle kraften avdekker seg selv: Ubevisst føler vi plutselig at det nettopp er dette vi mangler.

Da begynner alle å protestere mot ulikheter og kreve noe: alenemødre, pensjonister, leger og lærere. Det er ikke tilfeldig. Det er en generell trend, et felles krav om balanse. Noen har det bra, mens andre har det mindre bra, og vi ønsker at alle skal få sin del. Samholdskraften og en ny tilnærmingsmåte som tvinger oss til å tenke på denne måten blir avdekket i vår globale og helhetlige verden.

Spørsmålet er hvordan vi kan oppnå denne tilstanden. Bare læren om kabbala tilbyr en løsning. Den forklarer hvordan man kan oppnå rettferdig fordeling, oppnå balanse og bli kompensert for skadene som vår egoisme har forårsaket.

Mennesket ønsker å være noe mer enn alle andre, det ønsker å oppnå noe, å utvikle seg. Om vi alle kommer til en tilstand der alle bare får akkurat det de har behov for, hva blir så veien videre? Hvordan kan vi kompensere for det menneskene har tapt? Kabbala forklarer at dette kun er mulig gjennom spirituell utvikling når vår fysiske kropp får det den trenger, og resten blir brukt for å utvikle sjelen.

Fra del fem av Den daglige kabbalaleksjonen 07/10/2011, «One Commandment»

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Økonomi, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Jeg må skape en form for omgivelser og en atmosfære rundt meg som hele tiden vil overbevise meg om at det å være knyttet sammen med og være mottagelig ovenfor andre vil lede meg til et tryggere og bedre liv. Det er et liv der jeg vil få det bra.

Du tar formelen med total samhørighet mellom alle elementene i naturen, og avdekker den til menneskene på en måte slik at de kan forstå den. Du forklarer dem at det er bra å ha omsorg for hverandre fordi det er på denne måten du kan bli lik naturen som omslutter deg. Ved å gjøre dette, vil du dra store fordeler av det siden du selv vil oppnå likhet med naturen. Da vil alle kreftene i naturen, både de som er skjulte og de som allerede er avdekket, bli velvillige mot oss, og vi vil dra nytte av det på alle måter.

La oss gjøre et eksperiment og se hvor mye vi vil lykkes innen forretningsdrift og økonomi om vi begynner å behandle hverandre med mer omtanke, akkurat som medlemmer i en familie. Dette er vanskelig; Om vi likevel begynner å overbevise oss selv på en klok måte, uten noe som helst press, er det garantert at ingen vil tape på det.

Jeg lærer mine barn å ikke slåss, å ikke provosere andre, å være høflige, si «kan jeg få?» og «takk», å dele og å opparbeide seg vennskap. Jeg lærer dem dette fordi jeg vet at denne måten å oppføre seg på vil gi dem maksimal trygghet. Jeg lærer ikke mine barn å slå til andre mennesker eller å stjele, først og fremst fordi jeg ønsker at de skal være så trygge som mulig hele livet. Om de er snille med andre mennesker, vil de alltid finne mer eller mindre normale vilkår å eksistere innenfor.

Hvorfor kan vi ikke skape disse måtene å samhandle på over hele verden? Vi har vurdert alt dette før – i våre visjoner om utopiske samfunn.

Vi må opplyse menneskene om denne tiden vi nå går inn i. Alle må forstå at vi lever i en tid der alt henger sammen, der alle er som en del av en stor familie, og alle er avhengige av hverandre. Dette er tiden der vi alle må utdanne oss på nytt for å bli globale og helhetlige elementer i samfunnet, tiden der hvert eneste menneske må forstå hvor unik han eller hun er med sine egne, unike bidrag til verden, og på grunn av dette må man føle seg ansvarlig for sin del. Hvert eneste mennske må føle dette ovenfor alle andre.

Fra samtale om global utdannelse 7/9/2011

Kategori: Barn, Bevegelsen "Gjensidig garanti", Krise, Utdannelse - Inga kommentarer →