Hvilke forandringer må man gå gjennom for å løsrive seg fra sin fysiske persepsjon av virkeligheten som måler alt i tid, bevegelse og rom, og bevege seg videre til en følelse av åndelig virkelighet?

Vi oppfatter virkeligheten innenfor vårt ønske om å ta imot. Det vi føler i dette ønsket kalles den fysiske verden. Om vi løfter oss opp over definisjonene av tid, bevegelse og sted, når vi en ny persepsjon – den spirituelle verden.

Vi er så fanget inne i de fysiske aksene, sted og tid, at vi ikke en gang kan forestille oss hva som kan være utenfor dem. Derfor er visdommen om Kabbalah der som lærer oss hvordan vi kan ta imot (Kabbalah er hebraisk for å ta imot, det vil si å ta imot en ny persepsjon, en følelse for den spirituelle verden som kommer frem ved hjelp av nye spirituelle sanseorganer) og hvordan man beveger seg fra fysiske følelser til spirituelle. Dette er menneskets arbeid.

Livet i denne verden er skapt for å komme fra fysisk persepsjon til spirituell persepsjon. Kabbalister gir oss råd om hvordan vi kan gjøre en sånn forandring inne i oss for å kunne bevege oss fra den fysiske verden, basert på å ta imot, til den spirituelle verden, der det handler om å gi.

I den utstrekning vi klarer å erstatte de egoistiske sanseorganene inne i oss med altruistiske, i samme utstrekning blir vi i stand til å oppleve den øvre verden, det vil si realiteten opplevd med nye sanseorganer som bygger på å gi og på samhold.

Fra the Daily Kabbalah Lesson 1/27/23, “Perception of Reality”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen - Inga kommentarer →

Persepsjon av virkeligheten er det viktigste emnet fordi et menneske ønsker å vite i hvilken virkelighet han eksisterer, hvilken verden han er født i.

Hvordan den øvre verden og den nedre verden er bygd, hvordan de eksisterer, hvilke krefter som kontrollerer dem, grunnen til at de eksisterer, hva det fører det til, retningen alt beveger seg i – alt dette må vi finne ut. Dette er grunnen til at riktig persepsjon av virkeligheten er så viktig.

For å gjøre det enkelt å forstå kan vi si at det finnes to verdener: Den øvre verden og den nedre verden, eller den åndelige verden og den fysiske verden. I den fysiske verden, den vi føler med våre fem sanser, der eksisterer vi i forhold til tidens strøm.

Tiden er vår indre følelse, og ifølge vår følelse skjer alt på bestemte tidspunkt. Vi assosierer tidens strøm med forskjellige ytre faktorer, slike som solen, månen, stjernene og tidligere hendelser som gir oss en generell følelse av fortid.

Vi vet ikke hva den øvre åndelige verden er, men i følge Kabbalistenes fortellinger, folk som har oppdaget de øvre verdener, opererer andre former for tid og eksistens der. Vi kan avsløre dem, føle og eksistere i dem, og på den måten vil vi nå den evige og perfekte realitet der det ikke er begynnelse og ingen slutt. Der er vi til ovenfor tid, sted og all bevegelse.

Den åndelige virkelighet finnes utenfor tid, bevegelse og rom, og den fysiske verden er innenfor tid, bevegelse og rom. Siden våre sanseorganer baserer seg på persepsjon av fysiske systemer og koordinater, det vil si tid, sted og bevegelse, føler vi bare denne realiteten.

Vil vi føle den sanne åndelige realitet, må vi løfte vår forståelse ved å utvikle andre sanseorganer. Da vil vi ikke lenger føle realiteten som fysisk bevegelse i kroppslig tid, men vi føler den i spirituell form, og det er slik vi vil leve. Zohar skriver at åndelig tid er bestemt av endringer av form og nivåer som er over sted og tid.

Det er svært viktig å tenke seg inn i, imaginere, hva den øvre åndelige verden er, der som er over tid, bevegelse og sted, hvordan vi kan føle den, leve i den og forbinde alt som er der med vår fysiske verden. Da kan disse to verdener bli en verden for oss.

Når vi fatter hva tid basert på forandring i form og nivåer betyr, vil vi forstå hva den fysiske verden er og hva den åndelige verden er, og hvordan disse to verdener henger sammen med hverandre. Vi vil også forstå hvorfor vi er skapt med sans for den fysiske verden, og hvorfor vi må stige opp fra denne verden til den som er over oss, den spirituelle verden. Slik vil vi føle oss mellom to verdener – den over oss og den som er under.

Fra the Daily Kabbalah Lesson 1/27/23, Zohar for All “Introduction to The Book of Zohar,” “On the Night of the Bride”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen - Inga kommentarer →

Frykten for Skaperen er følelsen av at Han hersker inne i meg. Han kontrollerer alle mine tanker, alle mine ønsker og alt som skjer med meg.  Jeg føler stadig tydeligere hele tiden at Han bestemmer hele mitt liv.

Jeg bekymrer meg ikke for mitt liv, men for hvorvidt jeg er ett med Skaperen i dette livet. Jeg lengter mer og mer etter å være ett med Ham, og jeg føler at vi er koblet sammen, at Han omfavner meg fra alle sider og at jeg er helt av hans nåde.

Aller først må vi frykte Ham, deretter kan vi bygge kjærlighet på frykten. Uten frykt er det ikke mulig å komme til kjærlighet.

Fra 2. del av The Daily Kabbalah Lesson 1/23/23, Writings of Baal HaSulam “Introduction to The Book of Zohar”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Fylden kan måles mot i hvilken grad man kan komme over forstanden, og det kalles Romemut.

Tomhet er bare tomhet et sted der det ikke eksisterer noe, «henger jorden over intet.» Finner du det som er fyldens mål, det tomme rommet? Svaret er, i samsvar med om man kan løfte seg over seg selv over forstand.

Dette betyr at tomheten skulle fylles med høyhet, det betyr med over forstand, og be Skaperen om å gi en den styrken. Det vil bety at tomheten ble skapt, det betyr at det kommer til en å føle slik, at man er tom, bare for å kunne fylle seg med Skaperens Romemut (storhet). Med andre ord, man må ta alt over forstand (Shamati #13 «A Pomegranate»).

Vi vet ikke hva tro over forstand er. Det stemmer ikke i det hele tatt med våre beregninger. Jeg husker at jeg spurte Rabash tre eller fire måneder etter at jeg hadde begynt å studere med ham: «Hva er tro over forstand, siden det er skrevet at man bør være i denne tilstanden alltid?» Den gang skrev jeg til og med på hånden min at man ikke må glemme å tenke på tro over forstand, selv om jeg ikke visste hva det var. Da jeg satt i bilen bak rattet ved siden av Rabash, så jeg det som var skrevet på hånden min og spurte ham: Hva betyr dette konseptet?

Som svar gav han meg et eksempel, selvsagt har det begrensninger som hører til denne verden: Anta at en venn lånte tusen dollar fra deg og senere gav han deg en konvolutt tilbake som om samme beløp var inne i den. Inne i konvolutten finner du imidlertid bare en dollar. Din venn sier at det er tusen dollar inne i den, men det du finner er bare en. Hvor er de andre 999 dollar?

Da kan du gå frem med tro over forstand. Det vil si at du kan få en korreksjon (heller enn bare å ettergi din venn hans gjeld!) som får deg til å oppfatte denne dollaren som om du mottok tusen og ikke en, som om vennen din betalte tilbake alt sammen til deg.

Hvordan opplever du imidlertid de 999dollar som mangler? Dette er den kraften av tro over forstand. Det er umulig å forstå hva dette betyr på forhånd. Bare når denne kraften blir åpenbar inne i oss som et resultat av indre anstrengelser, inne i våre lengsler, når vi endrer oss, da ser vi at vi virkelig kan gjøre opp for kunnskap med tro, og denne troen er å gi i stedet for å få.

Dette vil i alle fall forbli uklart helt til man virkelig tilegner seg denne egenskapen.

 
Fra første del av the Daily Kabbalah Lesson 4/26/11, Shamati

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Alt man tilegner seg skulle være fokusert på skyldigheten å korrespondere med andre, å bevege seg mot enhet. Dette er korreksjon av brudd på kunnskapens tres regler. Vi kan ikke gjemme oss for dette. Ser vi nøyere på det, ser vi at alle mennesker, alle land og hele menneskeheten går gjennom denne korreksjonen.

Det vil snart vise seg for oss at alle forsøk, alle handlinger, også individuelle handlinger bidrar til denne korreksjonen av kunnskapens tre, om vi ønsker å lykkes.

Uvegerlig kommer vi til den tilstanden vi kaller enden på all korreksjon. Det eneste spørsmålet blir da hvordan vi vil bevege oss på denne veien. Vil vi drives fremover med pisk? Vil vi finne riktige måter å gå fremover for hvert skritt og i hver detalj? Vil vi bevege oss mot samme mål ved hjelp av bønn og venner?

Man kan spørre hvorfor vi skulle skape dette alternativet som ikke er ønsket av Skaperen. Det er fordi vi har frihet til å velge hvorvidt vi er enige med Skaperen og velger å gå denne veien, ikke under skjebneslag, men frivillig, og for å begrense vår egoisme og gå inn i arbeid for å gi (Lisma). Vi går fremover ved å investere våre anstrengelser og vår bønn og ved å prøve å ikke rømme unna hele tiden og gå tilbake til den egoistiske veien.

Til slutt vil vi oppnå samme mål, men i stedet for å legge veien gjennom en mørk skog der røvere lurer, der vi må frykte for vold og drap, kan vi kjøre med Mercedes langs en vakker vei, raskt og komfortabelt. Vi vil oppleve reisens mål annerledes om vi ikke er kjeppjaget mot det. Når vi beveger oss mot målet på veien som er lang til rette for oss, korrigerer vi oss mer og mer og kommer stadig nærmere.

For hver meter på denne gode veien, sikter vi oss gradvis inn på linje med målet. Det vil si at vi endrer oss. På den vanskelige veien har vi stadig mer motstand mot å gå fremover, til vi kommet til lidelser som er så store at livet blir verre enn døden. Vi foretrekker da døden, vårt egoistiske ønske er drept, og vi ledes mot korrigering.

Mengden og kvaliteten av lidelsen på veien der tiden kortes inn (Achihsena) kan sammenlignes med den på den naturlige utviklingens vei (Beito). Tross alt er jeg klar for å lide for å komme frem til sannheten, da er det ikke lenger lidelse!

Fra 2. Del av  Daily Kabbalah Lesson 11/1/22, Writings of Baal HaSulam “Peace in the World”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise - Inga kommentarer →

Bønn er en henvendelse til Den Skapende Kraft, den kalles å løfte opp MAN, (kvinnelige vann), det vil si mitt brennende ønske fra selvet til Skaperen. Da er det en selvfølge at en slik bønn vil bli hørt og besvart.

Bønn er en persons genuine anmodning til Skaperen, Han venter på den og svarer. Bønn er en persons forening med sin Skaper.

Ikke tro at bønn er naturlig bare for mennesker. Det stille, den vegetative og den besjelede natur er i konstant bønn i sin eksistens. Deres bønn er i midlertid fra først av en del av naturen fordi man vet på forhånd hva en stein, en plante eller et dyr ønsker. Derfor trenger ikke deres ønske noen særskilt uttalelse, den skjer automatisk.

Men et menneske må arbeide på sin bønn, for han har fått sin frie vilje. I den utstrekning en person organiserer sin bønn etter det Skaperen vil gi ham, i den utstrekning vil han lykkes med å etablere et gjensidig forhold til Skaperen: «Jeg er til for min Elskede, og min Elskede er til for meg.»

Skaperen forbereder et svar til mennesket på forhånd og vekker ham dermed til bønn. Personen må prøve å finne med hvilken bønn han skal be for å gi Skaperen anledning til å svare og hjelpe ham. Slik er det et gjensidig forhold mellom dem i form av: «Jeg er til for min Elskede, og min Elskede er til for meg.»

I samme øyeblikk som vi spør, hjelper Skaperen oss allerede, selv tidligere, når Han vekker oss for at vi skal vende oss til Ham, da hjelper Han allerede med dette, som det er sagt: «Bare kall på meg, og jeg vil svare.»

Fra første del av Daily Kabbalah Lesson 9/14/22, “Purifying the Heart”

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen - Inga kommentarer →

Uenighet er nødvendig. Det er først når vi har en anledning til å gjøre en innsats, nettopp i en konflikt, og reise oss over uenighetene, ikke ødelegge dem der de prøver å drepe fienden i vår verden, å knekke ham. Da kan vi gjøre hverandre hele.

Å gjøre noe helt blir alltid uttrykt i en tilstand der vi vil gi til hverandre, vi føler at vi vil bli mer som Skaperen der mellom de kjempende partene, som er Hans skapninger. Bare på denne måten kan vi oppnå virkelig fullkommenhet, det vil si fred.

Derfor vekker Skaperen alle kriger og problemer for å gi oss muligheten til å rette dem opp. En gjensidig helingsprosess kan etablere fred mellom oss fordi Skaperen vil manifestere seg mellom alle. Dette vil være enden på alle kriger i verden.

Før dette skjer vil kriger og konflikter ikke ta slutt, og vi må lære oss hvordan vi får kontakt med midten i oss for at fred kan skapes oppe og nede.

Vanligvis er problemet at ingen av partene med sin egoisme kan finne den egentlige grunnen til konflikten, nemlig at man ikke kan avdekke skaperkraften. Når vi vet at alle konflikter er der for at vi skal ønske å finne muligheter og evner til nettopp å avdekke denne høye kraften, da handler vi allerede i riktig retning. Stadig nye konflikter vil komme opp, og de vil føre oss mer og mer rett og presist i retning av å finne den skapende kraft.

Fra the Daily Kabbalah Lesson 3/11/22, “Winning the War (against the evil inclination)”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Globalisering, Krise, Spirituell lærer, Uncathegorized - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi oppnå glede om det er indre og ytre motstand mot det i en tier-gruppe? Du kan forstå dette med tanken, men du er ennå ikke i stand til å heve deg over det og føle glede over hinderet i hjertet. Hvordan kan vi forholde oss til dette i vårt arbeid?

Svar: Jeg forstår for det første at vi ikke kan glede oss over hindringer. Dette er imidlertid fordi vi mangler støtte i gruppen.

Straks vi begynner å føle støtte fra gruppen, endrer tilstanden seg fra hindring til noe mer som en konkurranse: Hvordan kan jeg reise meg og komme over det? Dette hinderet blir da til glede for meg, som det er for idrettsutøvere.

Alt kommer an på støtten fra gruppen. Om jeg er alene med en eller annen hindring, da er det ikke bra! Jeg vil bruke mye tid på dette, hindringen vender stadig tilbake og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med den. Jeg vil plage meg selv.

Vi må ta tak i hindringer sammen! Jeg må med en gang dukke inn i gruppen, forene deg med mine venner og se på vanskeligheten utfra samholdet med dem. Da vil det vanskelige kanskje ikke være der i det hele tatt, fordi jeg har kommet over det allerede sammen med gruppen.

Fra den internasjonale kongressen “Rising Above Ourselves” 1/6/22, “Approaching the Creator Through the Network of Connections Between Us” Lesson 1

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser - Inga kommentarer →

Spørsmål: Om jeg begynner å elske en venn som jeg hatet for et minutt siden, da tar det all kraft ut av meg. Hvordan forholder jeg meg til det?

Svar: Det finnes ingen måte å forholde seg til det på. Du kan ikke gjøre noe. Dette er virkningen av det øvre lyset som kan vende deg om slik som dette når som helst.

Og du må alltid holde retningen, hensikten, mot egenskapen å gi. Da vil du ikke ha noen problemer.

Du vil oppfatte alt veldig lett, du vil være glad i alle dine tilstander.

Spørsmål: Alt jeg har er bare egoisme, den stygge måten jeg forstår alt på. På hvilken basis bør jeg da bringe Skaperens storhet til gruppen?

Svar: På basis av konstant arbeid på deg selv. Basert på det faktum at din gruppe vil være til stede på timene og lære hele tiden, på denne måten vil du hele tiden bevege deg fremover.

Du vil ikke måtte forholde deg til alt på en gang, bare studere som vanlig. Vi har behov for å la lyset virke på oss, og det tar tid.

Fra den internasjonale kongressen “Rising Above Ourselves” 1/8/22,
“Deriving the Greatness of the Goal from the Friends” Lesson 4

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er et spirituelt kar? Hvordan knuses det? Hvordan kan vi legge bruddstykkene sammen i en tiergruppe?

Svar: La oss si at du hadde et godt forhold til noen, og så kom det til et brudd, dvs dere ble på en måte skilt fra hverandre, dere kan ikke lenger være sammen og dere har ikke lenger den kontakten dere hadde før. Dette er et eksempel på før og etter.

Prøv nå å se hvordan du kan gjenopprette de tidligere båndene over hat, hele veien til kjærlighet. Sånn virker det. Skaperen brøt vår relasjon, separerte oss og skapte avstand mellom oss for at vi skulle prøve å komme over denne avstanden, altså vende tilbake til den tidligere tilstanden av enhet, men 625 ganger sterkere.

Da vil det lille lyset vi en gang hadde bli multiplisert med fem, med fem igjen, og enda en gang med fem. Det blir 125 ganger større enn det lille lyset som hjelper oss nå. Det vil bli til Enhetens lys, Yechidah, som samler og forener oss.

Vi må gå gjennom alle disse stadiene. Det er det ingenting å frykte, det viktigste er prinsippet bak vårt arbeid. Den vanskeligste biten er første stadium. Så vil alt begynne å bevege seg, prinsippet er det samme.

Spørsmål: Eksakt hvor føler vi Skaperens eksistens, at han virkelig finnes, Skaperens hånd, når skjer det?

Svar: Dette føles i en persons hjerte som har et reelt ønske om å ha en hjertefølt kontakt med sin venn, med sin gruppe.

Fra den internasjonale kongressen “Rising Above Ourselves” 1/9/22, “Asking the Creator to Fill the Place Between Us  Lesson 7

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Uncathegorized - Inga kommentarer →