Spørsmål: Hvis det vi har behov for å avdekke er skjult, hvordan gjør vi det?

Svar: Det er et godt spørsmål, for følelsen av det skjulte kommer til et menneske når det leter etter den skjulte kraften. Denne skjulte kraften kalles giverglede. En som søker den, føler hvor fjern den er og hvordan den unndrar seg og forblir skjult. Da begynner man å jobbe med å oppnå den.

Hvis denne kraften blir det aller viktigste, største og mest respekterte for en person, betyr det at han allerede har oppnådd skaperens storhet. Da begynner han å føle at han ikke en gang har behov for at skaperen avdekkes for ham og han forventer heller ikke at det skjulte skal bli avdekket: Alt han ønsker er å gi tilbake for å glede den skjulte.

Selv om han ikke vet at den gir og heller ikke vet at han selv gir og den skjulte ikke vet at han gir, så er det nok for ham. Personen blir dermed også skjult for seg selv, lik den kraften han ønsker å avdekke.

Da oppnår han likhet i form med denne kraften og blir internt kjent med kraften som kalles for den skjulte. Den blir ikke avdekket, men personen kjenner den fordi han har oppnådd samme tilstand. Det er betydningen av «vi skal kjenne deg fra dine gjerninger.»

(125505)

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/1/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Det sies, «En mann og en kvinne, guddommelighet mellom dem.»
Hvem er denne mannen og denne kvinnen? I den spirituelle virkeligheten avhenger alt av en spesifikk rolle: den ene gangen gir jeg, den andre gangen mottar jeg. For å gi, må jeg faktisk også ta imot og for å ta imot må jeg også gi.

Det viser seg at vi alle er givere den ene gangen og mottakere den andre gangen, det vil si at vi utfører enten den maskuline eller feminine rollen. Dermed realiseres det: «En mann og en kvinne, guddommelighet mellom dem.» Hvis vi har denne gjensidige kontakten, blir skaperen avdekket mellom oss. Det er gjennom disse overføringskanalene av mottakelse og giverglede vi bygger bildet av skaperen (Bore), som betyr kom og se (Bo-re).

Hvis vi bygger riktig forhold mellom oss, i henhold til loven om likhet i form, blir denne kontaktkanalen gjenopplivet og oppnår vitalitet. Alt som kreves av oss er å gjøre en innsats for å få det til å skje – og innenfor den vil vi oppdage at det lever.

(125637)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 16/1/14, «Workshop»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Samhold, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

 Spørsmål: Hvis skaperen mangler ønske om å ta imot, hvorfor skapte han oss?

Svar: Skaperen har glede av oss. Han har ønsket, men ikke det mottakende.

La oss kalle ønsket hans for en «kraft» – og da faller alle bitene på plass. Vi assosierer alltid alle ønsker med oss selv: det er alltid «jeg» som har lyst på noe. Oppfatningen vi har av en «kraft», derimot, er helt nøytral: det er noe som har potensial til å handle. I dette tilfellet er det ikke bare en kraft, det er ønske om å gi, en kraft som ønsker å utføre en handling med å gi.

Baal HaSulam skriver i artikkelen «The Essence of Religion and Its Purpose» at skaperen er absolutt godhet. Hvordan kom han frem til denne konklusjonen? Andre mennesker har desverre aldri vært vitne til noe sånt. Noen ganger erfarer vi positive opplevelser, men det er vanligvis fordi mengden av negative følelser reduseres. Det vi kaller for «godhet» gjør vi bare for å unnslippe ondskapen. Vi skulle ønske vi kunne bruke «absolutt godhet» akkurat der det passer oss…

Baal HaSulam fortsetter «… det er helt umulig at han noensinne skulle forårsake sorg hos noe som helst menneske.» Skaperen er godhet som bare gjør godt. Dette fakta motstrider det vi føler. Hvis vi erkjenner den øvre kraftens eksistens og allikevel ofte føler oss dårlige, må det bety at den øvre kraften er årsaken til de negative situasjonene vi befinner oss i. Kan vi virkelig beskylde noen rundt oss for å være kilden til de dårlige følelsene vi har?

Så hvorfor beskriver Baal HaSulam skaperens absolutte velgjørenhet som det første aksiomet som ikke stammer fra noe annet? Han skriver «… vår fornuft viser tydelig at grunnlaget for alle onde gjerninger i verden kommer fra ønsket om å motta. Det betyr at iveren etter å gagne oss selv får oss til å skade våre medmennesker, på grunn av vårt ønske om selvtilfredsstillelse.»

Vi realiserer med andre ord mottakerønsket vårt, ikke bare for å gagne oss selv, men også for å skade andre – og aller helst med ett støt. Det kalles «tyveri»: et menneske stjeler fra andre for å gagne seg selv og det kalles dobbel fortjeneste. Hvis vi av en eller annen grunn ikke kan stjele fra den andre, så gir vi i det minste en gave til oss selv. Ellers klarer vi ikke å tilfredsstille behovene våre. Vi trenger det desperat, denne lysten er innstallert i oss. Det er som når et barn drives av en tøylesløs impuls til å løpe, hoppe, knuse ting, osv. Det egoistiske ønsket vårt ivrer etter å tilfredsstille seg selv ved å skade andre.

Baal HaSulam fortsetter: «Dermed, hvis ikke noe menneske ville finne tilfredshet i det å sette seg selv først, ville ingen skapning noensinne skade en annen.» Så mottakerønsket er årsaken til all ondskap i verden. For det er fullstendig i skaperens hender, vi har ikke den minste sjanse til å gjøre noe med oss selv uten hans assistanse.

«Og hvis vi av og til finner en skapning som skader en annen, uten noe ønske om selvtilfredsstillelse, så gjøres det bare av en gammel vane som kommer fra mottakerønsket, som nå kvitter seg med behovet om å finne en ny årsak.» La meg gjenta: En syklus av gjentatte handlinger som stammer fra et ønske som pleide å «brenne» hos oss, fortsetter automatisk disse handlingene. Ren mekanikk blir vår andre natur, selv om det ikke etterfølges av intensjoner eller tanker og heller ikke drives av absolutt nødvendighet. Mangelen eksisterer ikke lengre, men i mellomtiden har vi tilegnet oss et ønske som vokste seg større på grunnlag av mekaniske kroppsbevegelser – og nå trenger vi dem.

Som resultat, selv om der ikke er noe behov for å stjele, så stjeler man. Hvorfor? Hva for? Man aner ikke, det er blitt en vane… Det er nøyaktig hva som skjedde med Shura Balaganov, en rollefigur fra «Den lille gylne kalven»: Rett etter at Shura fikk en stor pengesum i gave, ble han arrestert for lommetyveri. Han klarte bare ikke å motstå lysten til å stjele, det var blitt hans andre natur.

Vi innser faktisk ikke en gang at vi «stjeler»; det vil si at vi utfører handlinger som ikke lenger gagner oss. En eller annen gang i fremtiden vil vi alle «ta oss selv» i hvor mange unødvendige mekaniske handlinger vi utfører iløpet av en dag. Ofte har vi ikke sjanse til å stoppe disse handlingene, siden vanene våre er veldig seige.

«Og siden vi innser at skaperen er, i og av seg selv, fullstendig og ikke trenger hjelp fra noen for å bli fullstendig, siden han er forut for alt, er det dermed tydelig at han ikke er i besittelse av noe mottakerønske.» Den som er forut for alt, kan ikke ha noe som helst ønske om å ta imot noe. Han er opprinnelig og original. Hvem kan han få noe fra? «Og siden han ikke har noe ønske om å motta, er han helt blottet for ønske om å skade noen. Så enkelt er det.»

Skaperen er absolutt ikke noe ønske om å ta imot, eller noe behov for selvtilfredsstillelse. Han er perfekt. Spørsmålet er : Kan den perfekte også være absolutt godhet med eksterne handlinger rettet mot skapningen han har skapt?

Baal HaSulam definerer dette aspektet som «grunnlag», altså ikke underlagt noen analyse og utenfor den innledende avtalen, det er grunnlaget for forløpet til alle ting. Så… det er fullstendig akseptabelt for vår fornuft som det første konseptet, at han er i besittelse av et ønske om å gi godhet til andre, som er hans skapninger.»

La oss gå tilbake til det nåværende aktuelle virkelighetsbildet, der vi ikke ser noe lignende. Vår verden er full av lidelse; det virker som om universet trettesløst arbeider for å øke desperasjonen – og allikevel forklarer Baal HaSulam at det er helt motsatt.

Faktum er at vi mangler objektivitet og sunn fornuft, vi er bundet av vårt nåværende primitive, egoistiske intellekt og ute av stand til å foreta en «ren» undersøkelse. Selv jeg klarte i årevis ikke å si meg enig i kabbalistiske påstander.

Bare når vi er blitt korrigert, begynner vi å tenke annerledes, ved å ta i bruk vår bredere fornuft. Da faller alt på plass, ikke på grunn av vane eller tvunget samtykke; det er snarere basert på ekte, lokisk, rasjonell, kompromissløs analyse. Nye ønske-beholdere åpnes i deg og på grunnlag av dem fastslår du fakta.

(119211)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 26/10/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Min likhet med skaperen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «Introduction to The Book of Zohar» (Innledning til boken Zohar), Artikkel 17: Man må derfor ikke forundre seg over hvordan det hadde seg at valget ble fratatt oss, fordi vi først må bli fullført og komme til tredje stadie, siden det allerede er tilstedeværende i det første.

Det første og det tredje stadiet er begge helhet, men vi eksisterer ennå ikke i det første og vi har ingen forståelse, ingen følelser og ikke noen selv-oppnåelse. Der er ikke noe menneske (Adam) skapt slik og som framstår i sin eksistens. Det er ennå i teorien, i den dømmekraften vi fortsatt er nødt til å tilegne oss.

Det er som en dråpe sæd som ennå ikke er blitt til et menneske. Hvor begynner det? Vi vet ennå ikke nøyaktig når et foster i livmoren kan kalles for et menneske som har sin egen kropp og sitt eget liv. Kanskje det er fra den første celledelingen, fra èn til to celler, eller kanskje det er fra det øyeblikket fosteret begynner å føle. Men dette løser ikke alle problemene. Menneskeheten er ennå langt borte fra å fastslå, eller definere, hva et fritt, uavhengig menneske er. I de første fasene av vår eksistens i uendelighetens virkelighet eksisterer vi ennå ikke uavhengig.

Så når begynner vi virkelig å fornemme oss selv og å bli oss selv? Var det da vi klatret ned fra trærne og utviklet oss til å bli litt mer enn en ape? Kan vi kalle hele denne historiske evolusjonen en prosess av å bli menneske? Egoet simpelthen presset oss forover og krevde at vi drar nytte på andres bekostning. Forstod noen i det hele tatt hva det var de gjorde? Hvis alle blir drevet av ønsket om å motta, hvor er det virkelige oss? Vi snakker foreløpig om skapninger som konstant drives av ulike faktorer. Ja, vi lider litt, men selve smerten er ennå ikke tegn på uavhengighet.

Mennesket i oss begynner faktisk å utvikles fra koblingspunktet og til og med litt i forberedelsen på det. Hvis vi går tilbake til eksempelet med fosteret: farens sæddråpe går inn i morens livmor og smelter sammen med eggcellen og begynner å dele seg som resultat av sammenkoblingen av moren og faren. En felles celle begynner å utvikle seg mellom det hvite i faren og det røde i moren og dette er en kobling. Farens hvithet er skaperen og morens rødhet er skapningen – og nå er der kontakt mellom dem.

Slik arbeider Bina med Malchut og vi må godta denne utviklingsformen. I det øyeblikket jeg kan annullere meg selv og en annen kan annullere seg selv, da kobler vi – eller jeg kan koble meg til gruppen – og det øyeblikket er begynnelsen på mennesket i meg.

Alt er, selvfølgelig, i det første stadiet, i uendelighetens virkelighet – og vi oppnår alt dette i praksis i det tredje stadiet. Men det andre stadiet er det nødvendige mellomstadiet så vi kan få fri vilje til å utvikle oss og forstå hemmeligheten bak utviklingen vår. Ved å gjennomgå sekvensen av disse stadiene lærer vi om systemet som kalles skaperen, om hans egenskaper og handlinger. Vi lærer om skapelsen, som er noe vi tidligere ikke kunne.

(125021)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/1/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er det vi venter på og hvilke forventninger har vi fra boken Zohar under leksjonen?

Svar: Jeg kjenner ikke til noen annen bok som er mer malerisk, vakker og romantisk enn boken Zohar. Den griper tak i alle egenskaper og følelser et menneske har og spiller på disse strengene.

Der er forskjellige typer litteratur; lyrikk, romaner, historiske og vitenskapelige bøker. Men forfattere av disse bøkene kan ikke uttrykke mer enn det svært begrensede som finnes på vårt materielle nivå. Ordene våre er heller ikke istand til å formidle noe annet.

Men når du leser Zohar ordner du ditt indre i henhold til hva boken sier. Boken åpner opp en dør inn til deg selv for deg. Og dypt der inne gir den deg liv, maler et bilde, gir et eksempel på det som står skrevet med ord og bokstaver.

Ingenting i denne virkeligheten kan sammenlignes med boken Zohar, ingenting annet når høydene av kunstnerisk nivå den ble skrevet med. Boken Shamati rører ved noe inni deg, The Study of the Ten Sefirot og Gemara har også en viss effekt på deg. Og du kan lese Shulchan Aruch  (lovens kode) og føle den indre bevegelsen i henhold til det gjensidige samarbeidet mellom lys og beholdere. Men alt dette er «prosa» sammenlignet med Zohar, sammenlignet med dens «lyrikk» blandet med enestående følelser.

Og Baal HaSulam, med sin kommentar, gikk inn i flyten av Zohar og knyttet seg til sjelene som skrev den. Når jeg leser Sulam kommentaren, føler jeg mer og mer at den er et resultat av arbeidet til alle de ti forfatterne som skrev Zohar og i våre dager uttrykkes dette utelukkende gjennom Baal HaSulam. Det er som om de synger i kor, i et kapell, der de utfyller og fortsetter hverandre og hver av dem fortsetter med musikken og setter inn notene sine nøyaktig hvor de må være.

Slik er en virkelig bok; den er spirituell avdekkelse inni deg. Boken forbereder deg, rettleder deg, organiserer og fyller deg. Den gjør alt og du føler bare resultatet av hva boken gjør med deg.

Boken aktiviserer deg og lar deg gjennomgå en rekke tilstander. Du trenger ikke mer enn det. Den utvikler seg i deg, endrer deg og fører deg fremover. Alle delene av opptoget du føler inni deg kalles for boken. Det er ikke ark som er trykket i et trykkeri.

(124826)

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/1/14, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

 Det finnes en kraft i boken Zohar som vi kan bruke. Men for å oppdage det indre potensialet til denne boken må vi, til en viss grad, være på samme nivå som den. Så hvordan fungerer denne mekanismen? I legender og eventyr finner helten en hemmelig kiste som han åpner med en stor, tung nøkkel. Hvilken nøkkel kan åpne hemmeligheten i Zohar for oss? Hva er nøkkelen som passer enhver lås? Det er likhet i form. Det er nøkkelen vi putter inn i nøkkelhullet. Bare med likhet i form kan vi åpne boken Zohar. Dette er den grunnleggende nøkkelregelen.

Senere trenger vi selvfølgelig gruppen og kontakten med vennene, osv, for å oppnå likhet i form med denne boken. Dermed kan vi åpne boken og lese den i henhold til vår likhet i form, i henhold til kjærligheten og hatet som står i kontrast til hverandre.

Det betyr at det ikke er så enkelt å åpne denne boken. Om vi åpner boken betyr det ikke at den virkelig åpner seg for oss ennå. Alt avhenger av hva som skjer mellom oss. Hvis vi er sammenkoblet, er vi også koblet sammen med boken – og da kan vi, til samme grad, oppnå og føle gruppen til Rabbi Shimon, de ti vennene, de ti Sefirot.  Det handler ikke om folk, men om deres essens, om kvaliteten som er i ønsket. Dermed begynner vi å kjenne dem, er tiltrukket av dem og en bit av hver av dem avdekkes i oss.

Vi er sterke nok. Ved å annullere egoet vårt og i kontakten vår over det, oppretter vi en forbindelse som hjelper oss å oppdage hva som står skrevet i Zohar. Vi oppretter grunnlaget, infrastrukturen, et felles sted, siden det spirituelle stedet utelukkende kan være kollektivt. Her blir vi lik det første nivået av avdekkelsen til boken Zohar, i intensiteten av kontakten vi har over avbrytelsene, i henhold til loven om likhet i form.

For å kunne gjøre det vil vi samles på kongressen i februar og vi anstrenger oss kraftig og betaler masse penger, mens vi avstår fra mange andre ting for å oppnå denne generelle sammenkomsten. All denne innsatsen skal føre oss til oppstigning og tilkobling. Slik ble det arrangert ovenfra: Hvis vi tar ibruk hjelpemidlene som ble forberedt for oss, oppnår vi ønsket resultat.

(125040)

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/1/14, Lesson on the topic «Preparation for the Congress»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi opprette samme holdning overfor boken Zohar som den holdningen vi prøver å opprette på seminarene våre? Poenget er at vi plutselig føler vi mangler en kilde i den integrerende undervisningen og hvis vi tilføyer Zohar i seminarene, kan det heve oss til et nytt nivå…

Svar: Det kommer til å skje. Vi bør se på boken Zohar som en adaptor mellom skaperen og oss selv. Skaperen innsetter denne boken i oss, boken åpner seg og bygger oss og med dens hjelp blir det avdekket.

 Zohar er et verktøy. Den er ingen bok i vanlig forstand, men en samling av hjelpemidler for å oppdage skaperen i skapningen.

Men boken kan kun avdekkes i en gruppe som er klar for det. Zohar oppbygger oss, men riktig forberedelse må være gjort for at boken skal begynne å virke.

Spørsmål: Der er en slags illusjon når du sitter foran boken og ikke i en vennesirkel, at Zohar-studiet er individuelt. Hvordan overvinner vi det, slik at vi kan føle at vi befinner oss i èn sirkel rundt boken sammen med hele den globale beholderen?

Svar: Dere må snakke om det før leksjonen. Dette kalles en intensjon før studiet og også under studiet. Det må komme fra innsiden. Både lysene og beholderne avklares fra innsiden. Ingen eksterne råd vil kunne hjelpe her. Dette er klart.

(125113)

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/1/14, Boken Zohar, utvalgte utdrag, Parshat, «Va Yikhael»

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Intensjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Zohar, kapittel VaYakhel (Og Moses samlet), artikkel 131: Slik er det, fordi ZA etter å være ferdig sydd, ble fullstendig opprettet som Hassadim, på høyrelinjen, og Malchut, som alle Gevurot, på venstrelinjen.

Følgelig er de omstridt, som i de to linjene – til høyre og venstre for Bina – til ZA stiger opp til midtlinjen og oppretter fred mellom dem, forener dem med hverandre, slik at ZA og Malchut, som også er to linjer – høyre og venstre – trenger en midtlinje for å opprette fred mellom dem og forene dem med hverandre.

Det er vanskelig å forklare hvorfor vi trenger midtlinjen og hvorfor Malchut ikke kan klamre seg fast til ZA. Vi kommer over et lignende problem i dette livet når vi ønsker å trekke andre folk til oss selv, som om de var sydd fast til oss, eller tilhører oss. Det skjer innenfor familier og i andre situasjoner.

Følgelig trenger vi å forstå den riktige tilnærmingen; det skjer i midtlinjen hvor ingen annullerer sine personlige naturlige egenskaper: ZA og Malchut forblir seg selv, men de utfyller hverandre. Og da bygger de et tillegg mellom seg, et tredje komponent mellom seg: midtlinjen.

Midtlinjen inkluderer dem begge på en måte som gjør at de utfyller hverandre. De undertrykker ikke hverandre på noen måte, men arbeidsmåten deres er forskjellig. De utfyller hverandre fordi hver del tillater motparten å dominere over seg. De slåss til og med om hvem av dem bør være mer givende og hvem bør tillate motparten å dominere, for å tilfredsstille ham/henne. På samme tid er begge forpliktet til å uttrykke seg, ellers vil det ikke være en tilstand av gjensidig kjærlighet og sammensmelting.

Det er et komplisert system som består av både maskuline og feminine deler. Når vi studerer denne strukturen, blir det mer tydelig for oss hvordan folk i fremtiden kommer til å bygge opp familieliv, vennskap og relasjoner generelt. Det spiller ingen rolle om det handler om samhandlinger mellom kvinner og menn, siden vi alle spiller enten maskulin eller feminin rolle i forhold til andre: man gir eller tar imot. Noen tredje mulighet finnes ikke. Derfor har vi ikke intetkjønn på hebraisk, kun hannkjønn og hunnkjønn. Det er det rette, siden det ikke finnes i naturen.

En klar forståelse av systemet vil være et positivt tillegg til metoden for integrerende undervisning. Det vil bidra til å opprette fred i verden, innenfor alle sfærer: i politikken, på arbeidsplassen, hjemme, i familieforhold… Alle mulige mellommenneskelige relasjoner kan bli forstått fra midtlinjen.

(124332)

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 29/12/13, Forberedelse på kongressen

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg forstår ikke hvor punktet der jeg kan påvirkes er, dersom jeg er fullstendig innhyllet av egoisme.

Svar: Jeg kan ikke forklare det ennå, men du føler allerede at det er iferd med å skje: en slags korridor åpner seg som vi ikke identifiserer med våre legemlige sanseorganer. Det er et slags skjulested her som vi kan gå inn i.

Der er en mur foran deg som plutselig åpner seg og du kan gå inn. I det spirituelle kalles det en åpning og en dør. Når du ikke ønsker å identifisere en mur foran deg, bestemmer du deg for at det ikke er en mur og at du skal gå inn gjennom den! Da går du faktisk inn, hvis du ønsker å annullere egoismen din, som står mellom deg og skaperen. Det betyr at du godtar betingelsene for gjensidig garanti.

(124519)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 31/12/13, Lesson on the Topic: Preparation for the Convention

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: På kongressene våre er luften bestandig fyllt med kjærlighet, hvordan forsterker vi følelsen av kjærlighet før kongressen i februar? Hvordan gjør vi den maksimal? Hvordan kan vi absorbere varmen som omslutter oss og bli fylt av den?

Svar: Der er bare èn måte å gjøre det; forberedelse. Skapelsen selv er en indikasjon på det. Jeg er utstyrt med et ønske, med spenning og jeg er bekymret, for jeg ønsker å oppfylle det som er det viktigste, ikke bare i dette livet, men i alle reinkarnasjoner. Jeg er allerede blitt født inn i denne verden så mange ganger at jeg ikke har lyst til å fødes igjen og leve her. Selv egoistisk sett, uten intensjonen om å gi, uten noen forbindelse til skaperen, men i all enkelthet. Så jeg må se på det som en enestående mulighet, en unik, ugjenkallelig mulighet.

Hva kan jeg få ut av denne kongressen, som ikke kan skje noe annet sted? Det finnes ikke andre slike begivenheter i livet som kan skyve meg så kraftig videre på den spirituelle veien.

Spørsmål: Hva bør vi fokusere på under forberedelsen? Hva må lengselen vår fokusere på?

Svar: På den gjensidige forbindelsen. Gjennom den forbindelsen vil jeg motta alt det de andre oppnår og får. Jeg misunner dem. Jeg misunner vennene som forbereder hele begivenheten for oss og lengter etter å innlemmes.

Det blir sagt: «Det finnes mennesker som oppnår sin spirituelle virkelighet på en time.» Så jeg kommer hit for å tilegne meg alt det som vennene har oppnådd. Dette er mulig. I det spirituelle, som med sammenkoblede beholdere, tømmes overfloden fra den ene beholderen til den andre. Hvis jeg tilknytter meg til en som er stor, blir jeg også stor. Slik er regelen, så la oss gjøre det.

Det er slik jeg ønsker å arbeide og det er den eneste grunnen til at jeg kommer på kongressen. Vi har en måned igjen av slik intensiv forberedelse. Den som ønsker det vil bli rede til å oppnå sin virkelighet.

(124264)

(Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 30/12/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →