Zohar, «VaYikhael», artikkel 131: … Det er dessuten blitt avklart at mens Bina og TM reiser seg og stiger til sine nivåer, fra hvelvingen og over, tar de med seg det nedre nivået som kledte dem da de var falt ned til henne og hever også henne over hvelvingen.

Spørsmål: Hvem er den «øvre» og hvem er den «nedre»?

Svar: Det finnes et hav av det øvre lyset som fyller alt likt. Der er forskjellige ønsker i det som også fyller det øvre lyset og det er i dem, inni disse ønskene. Disse ønskene til den ene skapte skapningen begynner å fungere sammen med lysene som de avdekker uavhengig. Hvert ønske oppdager et lys inni seg, siden de er atskilte fra hverandre.

Sekvensen av tilstander de går gjennom kalles «skapelsens korreksjon.» Før det, fantes det en forberedelse for skapelsens ødeleggelse: virkeligheten til AK, virkeligheten til Nekudim, knusingen, korreksjonen av virkelighetene til ABYA og deretter fødselen til det første mennesket (Adam HaRishon), kunnskapstreets synd og den relative korreksjonen til det første mennesket, til den grad at det førte ham til begynnelsen av anerkjennelse av det onde.

Fra det punktet og videre, fra det stadiet, fra denne skjelningen og fremover, er alt som skjer i relasjoner mellom ønsker og lys et forhold som kalles skapelsens korreksjon – som er stadiet vi befinner oss i. Dette er det eneste vi snakker om. Korreksjonen er enkel: hvordan vi balanserer beholderne med lysene, slik at både lysene og beholderne får en god følelse og slik oppnår likhet i form.

(124091)

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 27/12/13, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi ser mange korrupsjoner i menneskets natur men vi har ikke ett eneste eksempel på den korrigerte tilstanden. Hvordan kan vi tegne vår vei fra ufullstendighet til fullstendighet? Hvorfor ga ikke skaperen oss et eksempel?

Svar: Det er riktig at vi ikke har noe eksempel på perfeksjonen til målet. Men la oss si jeg studerer til å bli skulptør og tegner. I Rodins museum i Paris er det grupper av studenter som studerer skulpturering ihenhold til den kjente statuen The Thinker. Det er nok en god måte å studere på. De studerer de forskjellige elementene og får kjennskap til menneskekroppen for å kunne skulpturere den.

Men hva om jeg fortsetter å kopiere fra en klargjort modell etterat jeg uteksamineres? Vil jeg da kunne bli til en ekte og kreativ artist? Nei, Det beste jeg vil være i stand til å gjøre er en kopi av noen andres arbeide. Men jeg vil ikke kunne uttrykke meg selv på den måten, jeg vil bare lage et slags duplikat, og det er alt.

Det viser seg at hvis det befinner seg en ferdig modell foran meg vil jeg aldri kunne forstå hva det betyr å være skaperen, og vi ønsker å etterligne den aktuelle ideen til skaperen. På veien korrigerer jeg det Han har gjort, men det er bare midler og kunne teoretisk sett vært annerledes. Målet er å nå hans nivå og å bli der og å tilegne meg muligheten til å skape hele virkeligheten fra ingenting.

Spørsmål: Hva slags stimulans for dette kan vi finne i vår verden?

Svar: Først må du som Ham starte fra ingenting. På samme måte som en person her i vår verden som finner opp noe som ikke eksisterte før.

Spørsmål: Men hvordan kan jeg begynne fra ingenting?

Svar: Korrekt. Vi skjønner ikke dette. Men uten dette kan jeg ikke bli som Ham. Uten dette vil jeg forbli på nivået av tradisjonell vitenskap som kopierer og bruker hva den finner i naturen som medisiner, kjemikalier og forskjellige metaller. Alt dette er en kompleks og sofistikert kopi av hva vi finner i naturen. Jeg studerer forskjellige elementer og lærer hvordan jeg kan sette dem sammen suksessfult. Dette er ikke ekte kunst eller kreativitet, ved å gjøre dette følger jeg bare naturen.

Som et eksempel kalkulerer vi de funksjoner som kreves for vegger i en u-båt- Så finner vi den rette kombinasjonen av metaller for å bygge veggen, men vi trenger ikke å bygge det fra ingenting da vi allerede bygger med noe som befinner seg i naturen. I vår verden kan vi rett og slett ikke forstå hva det betyr å være skaperen. Selv de mest brilliante og geniale ideer kan ikke sammenligne seg med det.

Hvorfor trenger vi restriksjoner og det reflekterende lyset, totalt mørke og usikkerhet i forhold til det øvre nivå? Vi trenger det for å virkelig kunne skape noe som ikke eksisterte før.

Hva skaper vi? Vi skaper skaperen, utformer Ham og skaper Ham ut av tomhet.

From the 4th part of the Daily Kabbalah Lesson 12/27/13, Writings of Baal HaSulam “Introduction to The Book of Zohar”

Filed under: Daily Kabbalah Lesson, Inner Work | Add Comment →

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Zohar – utvalgte udrag, «VaYikhael», artikkel 112: Nå når den øvre Kongen og Dronningen (Malchut) knytter bånd og gleder seg med kyss, må den som ønsker å stille spørsmål og å komme med forespørsler gjøre det fordi det er en tid med godvilje.

Spørsmål: Hva er en «tid med godvilje»?

Svar: Mennesker må se etter en sjanse og en tid med godvilje som lyser opp over dem ovenfra. Det er faktisk sant, skjenkingen av Torah foregår hvert øyeblikk, og i hvert øyeblikk har du gode muligheter. Skaperen er ikke i besittelse av tid, det finnes ikke noe som heter i dag og i morgen. Alt er med hensyn til personen som oppnår spiritualitet og alle endringer er til det bedre eller det verre. Det høres ut som om skaperen forandrer seg, snur fra den ene til den andre siden, til den gode siden og til den dårlige. Personen føler alle disse endringene inni seg.

Så vi må se etter det beleilige øyeblikket og ikke henvise det til det øvre forsynet: «Jeg venter og ser om noe forandrer seg. Det blir bedre i morgen.» Hva betyr det at «det blir bedre i morgen?» I dag, i neste øyeblikk, skaper du en tilstand som kalles «i morgen!» Du kan ikke gjøre det hvis dyret i deg ikke lar deg gjøre det, hvid du, gud forby det, er alvorlig syk, eller hvis du er veldig sliten, siden vi ennå ikke eksisterer over kroppene. Men hvis du kan, så finnes det ikke noe slik som en tid med godvilje ovenfra, men bare nedenfra; alt avhenger av innsatsen din.

Selv om vi noen ganger føler at en «sky» dekker oss og at vi befinner oss i mørket, eller at ting er tåkete, burde vi vente og det kommer til å gå over. Det sies at «tiden gjør hva sinnet ikke kan.»Vil det si at det finnes gode og dårlige tider?

Allikevel er alt med hensyn til personen, som Baal HaSulam sier det: «og den som kan vente til i morgen vil oppnå sitt sinn når livet er over.» Det finnes ingen morgendag i spiritualitet. Ikke vent et sekund!

(123976)

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 24/12/13, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «Disclosing a Portion, Covering Two» (Avslørelse av èn porsjon, dekking av to): Hemmelighetene i Torah avdekkes bare for de som frykter Hans Navn, som overholder Hans Herlighet med hjerte og sjel…

Spørsmål: Finnes det noen forbindelse mellom frykten vår og beven for skaperen?

Svar: Vår personlige frykt og beven for skaperen er forbundet gjennom kjeden av årsak og virkning.

Skaperen sender oss legemlige lidelser i dette fysiske livet; i all vesentlighet er de alle frykt. Vi er redd vi ikke har noe, redd for ikke å klare å sørge for oss selv, vi bekymrer oss over fremtiden til barna våre, osv. Senere, på grunn av studiene og under påvirkning av lyset som endrer, hever vi oss gradvis over frykten og tilnærmer oss et overgangstrinn der vi erstatter denne virkelighetens frykt med spirituell frykt.

Vi avanserer på grunn av den materielle frykten vår; det skjer når tiden er inne. Det er resultatet av utviklingen vår. Slik skrider hele menneskeheten fremover. Men vi har en tendens til å gå videre med en annen type frykt. Hvordan oppnår vi den? Hvordan kan vi begynne å frykte at vi ikke blir istand til å glede skaperen?

De med sjeler som er istand til å oppnå denne andre typen frykt, kommer til gruppen og begynner å avansere. De må endre den individuelle frykten og begynne å bekymre seg over om de er istand til å hjelpe gruppen, vennene sine, og gjennom dem skaperen. «Jeg kjenner ham ikke nå, men hvis jeg går sammen med vennene mine, kommer jeg helt sikkert til å gå sammen med ham også.» Hvis folk er rede, har de omsorg for gruppen sin, allmennheten generelt og disseminasjon. De er redd for ikke å ha håp om å gå utenfor komfortsonen sin, utover personlige interesser. Hvis vi bruker mulighetene vi har fått i denne verden, hvis vi klarer å danne formatet som til slutt lar oss gå inn i den spirituelle virkeligheten, betyr det at vi avanserer.

(122965)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/12/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Alt avhenger bare av ønsket vårt og Reshimot  (spirituelle gener) som er stemplet i det. Så der er ingen vits i å forvente noen medlidenhet fra oven. Vi må simpelthen arbeide med ønskene våre.

Vi vil bli istand til å føle den øvre virkeligheten som avdekkes i dette ønsket og lyset som fyller det, i forhold til hvilken vei vi snur det, gjør det større eller mindre, og kobler delene sammen i en bestemt rekkefølge.

Vi arbeider kun med ønsket, derfor må vi ikke tro på noe, eller forvente at noe skal bli gjort for oss ovenfra; vi må bare utføre de rette og nøyaktige handlingene som endrer ønsket.

Vi vet at vi må be så lyset kan påvirke oss og endre oss. Dette er selvsagt bare riktig hvis ønsket vårt er nok følsomt, nær lyset og trenger det. Da vil det konstante lyset ha større effekt på ønsket. Hele arbeidet vårt er å føre ønsket nærmere og å snu det på en måte som får lyset til å påvirke det mest mulig.

Det er som når jeg vil sole meg og velger et spesielt sted på terassen hvor ingenting skygger for solen. Jeg legger meg i en viss vinkel og snur meg for å fange opp strålene. Men hvis solen er konstant, endrer den seg ikke som resultat av forandringene mine. Jeg må flytte meg for å komme så nær strålene som jeg kan.

Ønsket kan bare endres under påvirkning fra gruppen. Der er ingen andre hjelpemidler som kan påvirke meg. Lyset er konstant, akkurat som solen. Jeg må snu ønskene mine mot det øvre lyset og komme næmere det. Hvordan kan jeg gjøre det?

Jeg kan snu meg og komme nærmere, bare med hjelp av omgivelsen, gruppen. Jeg kan ikke bevege meg selv. Jeg står foran det konstante lyset med mine skjulte Reshimot som bare avdekkes èn for èn ifølge det naturlige tempoet som er stemplet i det indre utviklingsprogrammet mitt. Det betyr at mine Reshimot har en konstant programmert forbindelse som jeg ikke kan forandre, for den er innstemplet i naturen min.

Det eneste jeg kan gjøre er bruke kraften av omgivelsen til å snu meg. Jo større og sterkere omgivelsen er, dess dypere kan det «svelge» meg inni seg og jo raskere blir jeg istand til å snu meg. Mine Reshimot blir raskere avdekket i forhold til viljen og ønsket jeg har fått fra omgivelsen. Jeg vil gjennomgå alle tilstandene riktig, siden jeg er klar for endringene.

Jeg kan ikke forandre mine Reshimot, hele kjeden må åpnes opp i forhold til programmert tempo. Jeg kan naturligvis ikke påvirke det konstante lyset. Endring er bare mulig med hjelp av omgivelsen. Fra dem oppnår jeg ekstra ønsker.

Reshimot er inni ønsket, men gruppen gir meg et ekstra ønske og takket være styrken i det, kan jeg påskynde avdekkelsen og oppfyllelsen av Reshimot. Hvis jeg avanserer slik ved egen innsats, vil jeg føle utviklingen som positiv og at veien jeg følger er behagelig, lett og rask, istedenfor den naturlig lange og vanskelige veien med lidelse.

(123746)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 20/12/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «A Speech for the completiion of the Zohar»: De som steg og ble belønnet med Dvekut opp gjennom generasjonene var få, som våre vismenn skrev om verset, «Jeg har funnet èn person blant tusen; tusen går inn i et rom og èn kommer til lyset», som vil si til Dvekut og oppnåelse.

Dermed, i våre dager, i generasjonen til Messias, kan alle tusen som går inn i et rom komme ut til lyset, til oppnåelse. Det krever selvfølgelig mye arbeid, siden vi ellers ikke kan ha spirituelle beholdere. Men fra oven finnes det ikke lengre noen begrensninger og alle kan finne støtte på veien fra mange mennesker som lengter etter det samme.

Dessuten forverres verden og er på vei mot avgrunn og utslettelse, noe som også gir grunner som forsvarer den spirituelle prosessen i våre øyne. Til og med egoet selv sier seg enig og støtter det, fordi det håper å bli belønnet.

Så døren til den spirituelle dimensjonen er virkelig åpen for alle i generasjonen til Messisas. Det er fordi Reshimot (minnene) som avdekkes hos oss er så korrupte at vi befinner oss fullstendig motsatt den spirituelle virkeligheten og på det fjerneste punktet fra den. Så det finnes ikke lengre begrensninger her, alle som legger ut på denne veien er lovet ovenfra at «hvis du gjør en innsats, skal du få.»

Tidligere var ikke en gang store innsatser en garanti for å lykkes. Et menneske kunne gjøre mange store innsatser uten å oppnå noen ting, mens en annen kunne gå inn takket være innsatsen til den første. Men bidraget hans ble ivaretatt. Systemet har dermed ikke nådd de endelige nivåene av korreksjon.

På annen side, er tiden for den endelige tilstanden kommet. Vi korrigerer et så dypt lag av systemet at tidligere årsaker annulleres. Alle som gjør en innsats får belønningen i sine hender, i den spirituelle beholderen.

(123624)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 22/12/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vær sterke og Han vil gi dere et modig hjerte, alle dere som venter på Herren. (Salme 31,25)

Jo mer vi avanserer mot den spirituelle virkeligheten og får erfaring, dess svakere føler vi oss. Vi finner ut at vi ikke er istand til å gjøre noen ting. Hvorfor sier det at dere må «være sterke og han vil gi dere et modig hjerte, alle dere som venter på Herren?»

Hvordan er dette mulig, når et menneske tvert imot avdekker total hjelpesløshet? Man ser at man ikke er istand til å foreta seg noe som helst for å takle seg selv, man klarer ikke å overkomme forstyrrelsene. Hvis man virkelig avanserer, finner man ut at man er fullstendig gjennomsyret av egoisme og gjør alle ens beregninger fra et egoistisk grunnlag, der man hele tiden velger det som mest lønner seg. Men man gjør aldri beregninger på «utsiden» og stoler på skaperen, for givergledens skyld. Man er bare ikke istand til det.

Til sist begynner vi å innse at hvis det lar seg gjøre å foreta noen som helst forandring, er det kun gjennom omgivelsen. Vi har bare fri vilje i stadig å velge en sterkere omgivelse hver gang, en som vil påvirke oss med mer styrke, mer nøyaktig, med mer fokus, som vil skyve og trekke og organisere oss mer riktig og orientere oss mot målet. Kraften omgivelsen skyver oss med øker på samme vis som nøyaktigheten av retningen. Omgivelsen forbedres altså både kvalitativt og kvantitativt.

Baal HaSulam, Shamati #225 «Raising Oneself» (Å heve seg): En kan ikke heve seg over sin sirkel. En må derfor suge fra sin omgivelse. Og en har ikke annet råd, bortsett fra meget arbeid og Torah – det er å tiltrekke lyset som endrer, som vil korrigere den onde tilbøyeligheten. Dette kan man bare innse gjennom omgivelsen.

Betingelsen for å ta imot Torah er derfor at et menneske er rede for samhold. Det vil si man allerede har innsett ondskapen og forstått at man ikke kan gjøre noe uten kontakt. Alle ens håp, ens fremtid, ens liv, er i denne sirkelen man bygger omkring seg.

Derfor må vi forstå at vi gjennom disseminasjon knytter en enormt sterk sirkel til oss. Du kan bli en helt i kvalitet og kvantitet. Styrken til gruppen vår ligger i kvaliteten og det er derfor vi kan etablere kontakt med skaperen gjennom den, gjennom toppen på pyramiden. Vi spesialiserer innenfor dette, ulik alle andre, som for dem denne kontakten er utydelig og aldri kan bli klar.

Men hvis vi kobler oss til skaperen og «stoler på ham» fra den lille sirkelen vår, da «vil Han gi dere et modig hjerte» på grunn av de store sirklene. Dette krever også en «helt i kvantitet», som er bred disseminasjon som vil skyve oss fremover.

Vi er ikke istand til å avansere alene, men bare på grunn av den store sirkelen rundt oss som ekspanderer mer og mer. På samme måte som et menneske må være inni denne sirkelen, er omgivelsen, gruppen, inni en større sirkel. Det er omgivelsen vi må bygge for oss: sirkel på sirkel.

I den utstrekningen vi tar oss av folk, vil de presse på oss, som barn gjør med foreldrene for å få dem til å gjøre sine forpliktelser og ordne livet. Slik vil sirklene vi former på grunn av vidstrakt disseminasjon av integrerende undervisning, skyve oss forover.

Helten i kvantitet og helten i kvalitet blir da sammenknyttet. Vi retter oss mot skaperen, «alle dere som venter på Herren.» Og «Han vil gi dere et modig hjerte» med hjelp av den brede ytre sirkelen. La oss håpe at vi blir istand til å realisere begge disse betingelsene – begge «heltene.»

(123310)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 17/12/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Integrerende undervisning, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, Brev 26: Kraften til å gi akt på ordene til vismennene i denne virkeligheten, i Dalet, kalles «tro.»

Hvis du vil at den øvre skal sørge for den spirituelle utviklingen din, må du bli som et spedbarn og legge deg i armene på gruppen og læreren så de kan ta hånd om deg.

Hvis du ikke annullerer deg overfor dem, blir du ikke istand til å fortsette til neste nivå. Kun da kan de rense deg, som det blir sagt: «moren skal komme og rense sin sønn.» Det kan ikke gjøres på annen måte. Akkurat dette er det vi gjør i denne virkeligheten når foreldre tar seg av et spedbarn og det naturlig annullerer seg for oss. I den spirituelle virkeligheten, derimot, må du selv legge deg i armene på den som er større, så han kan ta seg av deg.

Det finnes ingen andre muligheter. Hvem kan ellers ta vare på deg? Hva ville skjedd hvis spedbarnet var et digert misfoster og ikke liten og hjelpeløs? Det ville vært umulig å ta seg av det. Det hadde vært skremmende å nærme seg et slikt monster med et så stort ego.

Et spedbarn må mates fra flaske, bades, få rene bleier og alt det trenger, men selvfølgelig i spirituell mening. Det må også bli lagt til sengs og vekkes opp. Det må opplæres og oppdras. Etter å ha lært det alt på legemlig nivå, når det har fått alt det trenger på materielt nivå, må du begynne å lære det og gradvis gi det indre fyllet, slik at det gradvis vil lære å annullere seg.

Du begynner ikke den spirituelle veien på et spedbarns nivå og heller ikke på et fosters nivå. Du har ennå ikke oppklart og utskillt den spirituelle sæddråpen din. Du er nødt til å forestille deg de Reshimot (spirituelle genene) som du må oppfylle; å ta ibruk alle dine fysiske krefter, all din tankekraft og alle hjelpemidler du har i denne verden for å utvikle deg fra gaven du har fått, fra denne dråpen av spirituelt sæd.

(123148)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/12/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi har nådd et stadie der det omsluttende lyset allerede begynner å påvirke hele menneskeheten.
Nå er alt avhengig av individet selv. Vi har fullført den første fasen av utviklingen vår som ene og alene ble bestemt av lyset.

Det var fasen hvor vi utviklet oss på nivåene av uorganisk, organisk og animal natur. Denne perioden varte til Aris tid, da vi ikke hadde noe valg; vi måtte falle for å bli blandet med ønskene deres.

Men fra Aris tid av begynte oppturen, en tid med korreksjon, til Baal HaSulams tid, som allerede viser at vi må starte korreksjonsarbeidet og innse at alle forberedelsene ovenfra er over. Det betyr at nedstigningen av beholderne og innlemmelsen av beholderne under påvirkning av det omsluttende lyset er avsluttet. Nå kan vi bruke det omsluttende lyset for å kunne heve oss over det med arbeidet vårt og selv bestemme tiden.

Alt er klart for vår korreksjon! Så det finnes ikke behov for betraktninger over hvilket Mitzva (bud) er enkelt og hvilket er alvorlig, hvilken tid er god og hvilken er dårlig; nå avhenger alt av oss og hvordan vi organiserer arbeidet. Da vil vi stige over konsept om tid, bevegelse og sted, over hva vi erfarer og i kraft av den voksende forbindelsen vår vil vi selv bestemme over vår skjebne.

Det står skrevet: «Utvis forsiktighet med et enkelt Mitzva på samme måte som med et som er alvorlig:» Det betyr at vi må stige over alle tilstandene våre, vi vet ikke hva vi får belønning for. For å ta imot belønningen må vi simpelthen knytte oss sammen og da kan vi selv bestemme våre opp- og nedturer, hvor fort vi avanserer og hvert eneste stadie. Vi vil begynne å oppfatte og føle alle tilstandene som mer effektive og mer velgjørende og forsvare hver tilstand mer, til vi til slutt vil forsvare alt!

Slik kommer vi til en tilstand som er helt og fullt dag, en tilstand der det evige lyset skinner hele veien til virkeligheten Ein Sof (uendeligheten). Da vil vi innse at vi alltid har vært der og at vi bare måtte endre vår oppfattelse, vår holdning, og korrigere beholderne våre, for å kunne se det.

Vi må aldri glemme at hver korreksjon kun er i forbindelsen mellom oss, som stadig vokser seg sterkere i kvantitet og kvalitet.

(122279)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 4/12/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Når jeg gir en venn gaver, fører jeg meg selv nærmere skaperen fordi jeg utfører de samme giverhandlingene som skaperen utfører overfor ønskene vennen har og slik kjøper jeg ham, i henhold til kabbalistenes råd: «Kjøp deg en venn.» Jeg arbeider med mottakerønsket hans og ser ikke på mennesket. Jeg ser ikke et menneske foran meg, men bare et mottakerønske. Ansiktet og karakteren spiller ingen rolle. Det som er viktig, er at han har en gnist som lengter etter skaperen. Jeg er nødt til å ha en partner med den samme gnisten jeg selv har, for å kunne nå fram til skaperen. Så jeg har ikke noe valg, han ble sendt meg fra himmelen som partner og jeg er nødt til å godta ham og arbeide sammen med ham.

Dette betyr at «skaperen legger et menneskes hånd i den gode skjebne.» Dette betyr at han fører ham til en gruppe og sier: «Ta den!» Så jeg tar, for jeg har simpelthen ikke noe annet valg. Her fungerer naturens strenge lov, som innen fysikken: Jeg må bruke disse kreftene for å oppnå ønskelig resultat.

Vi må koble sammen minst to gnister, to Reshimot (erindringer), to lengsler etter skaperen, men vennens gnist er, akkurat som min egen gnist, innpakket i et tykt skall av egoistiske ønsker. Jeg kan bare gjennomtrenge og nå denne gnisten hvis jeg kjøper egoet hans. Det er veldig enkelt: jeg må finne ut hva det er han ønsker seg og begynne å gi ham den ene gaven etter den andre. Slik bestikker jeg egoet hans og han slutter å avvise meg. Resultatet blir at gnistene våre kommer nærmere hverandre.

Målet mitt er ikke vennen, det er skaperen! Og selv om intensjonene våre for øyeblikket er fullstendig Lo Lishma (ikke for hennes skyld), så endrer lyset oss. Lyset skinner på oss og begynner å arbeide mellom oss. Ved å gi vennen en gave, nøytraliserer jeg ikke bare egoet hans, men jeg fremkaller også og tiltrekker det omsluttende lyset som begynner å arbeide med både min og hans gnist. Som resultat nærmer gnistene våre seg hverandre.

De egoistiske ønskene våre kommer også nærmere. Vi ser at vi kan glede hverandre og fylle hverandre, selv med våre korrupte ønsker. Vi får det bedre sammen og ting blir lettere! Vi bygger et senter med vårt felles arbeid og arrangerer alt der og står til tjeneste for hverandre. Det svarer seg. Alt arrangeres på den måten for å tilrettelegge de første skrittene på den spirituelle veien for oss.

Vår verden ble ikke skapt kunstig eller tilfeldig. Den skaptes som resultat av knusingen av beholderne og derfor er den arrangert slik for å gjøre oss istand til å stige fra denne spesifikke tilstanden til virkeligheten Ein Sof (uendeligheten). Her har vi alle hjelpemidlene vi trenger, men vi må bare følge rådene fra kabbalistene.

(122890)

Fra forberedelsen til dan daglige kabbalaleksjonen, 11/12/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →