Spørsmål: Hva vil det si at man velger vennene?

Svar: Det betyr at jeg i ethvert øyeblikk må gjøre hva jeg kan for å være nær dem. Å velge betyr ikke at jeg bestemmer meg for hvem av dem jeg liker best. Det blir sagt: «Han som velger en bedre omgivelse hver eneste dag,» for å kunne fortsette å avansere.

Vi ser ikke på de fysiske kroppene i spirituelt arbeid, men bare på det indre og da endrer en seg hver dag og er hver dag et nytt menneske. Da virker det som om jeg velger en ny venn hver dag, et nytt samfunn, for det forandrer seg fra det ene øyeblikket til det neste.

En dag refererer til en endring, så jeg avanserer konstant ved å arbeide med vennene der jeg knytter sterkere bånd mellom oss, som vil si at jeg hver gang velger sterkere venner og en bedre omgivelse. Ingenting forandrer seg fysisk og jeg ser de samme fjesene rundt meg, men deres indre fornyes konstant og jeg selv blir sterkere av all forandring vi begge går gjennom.

Det kan synes som om der er både negative og positive forandringer hver gang. Jeg føler som oftes mangel på respekt, siden den onde tilbøyeligheten min fortsatt fungerer og stadig fornyes. Så hver gang føler jeg en ny fornektelse som er sterkere enn tidligere og det virker som om vennene er uverdige og har mange feil. Jeg mangler automatisk respekt for dem og derfor må jeg anspore meg selv til å være glad i dem på ny, hver eneste gang.

(122674)

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 10/12/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

 Ikke alt vi oppfatter i denne verden tilhører den spirituelle virkeligheten. Av hele den spirituelle virkeligheten fanger vi kun opp en liten forvrengt bit som kan oppfattes av våre korrupte beholdere. Denne lille spirituelle delen sørger for levebrød for våre beholdere, gir oss drivkraft og lar oss opprettholde pseudo-eksistensen vår som kalles «det søte liv.»

Vår verden med alle sine lover, natur og vitenskap, er innbillt, siden de manifesteres utelukkende i fiktive beholdere til det egoistiske ønske på sitt laveste nivå. Alt vi oppnår ved hjelp av vitenskap, selv om det fortsatte å utvikle seg i tusenvis av år, vil alltid forbli innenfor egoet.

Denne virkeligheten eksisterer kun i vår fantasi. Over den vil vi, til sist, avdekke lovene i den øvre virkeligheten, altruistiske ønsker. Vi vil, med andre ord, lære de kabbalistiske lovene som gjelder for den korrigerte virkeligheten.

Da vil den materielle virkeligheten forsvinne. Denne verden eksisterer, tross alt, ikke bare i det egoistiske ønsket, men snarere i mennesket. Et menneske inkluderer denne verden med alt den noensinne har og har hatt: dinosaurer og løver, stjerner og planeter… Vi oppfatter ikke universet sådan, men føler snarere dybden av våre materielle ønsker.

I den graden de materielle ønskene våre korrigeres, vil alt «flyte» fra egoisme til altruisme og da vil materiet «fordampe.» Det er derfor helt forgjeves å bruke energi og arbeid på materie, siden det kun er et forberedende grunnlag for følgende nivåer.

(122254)

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 4/12/13, The Freedom

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «The Teaching of the Kabbalah and Its Essence»: Dessuten, selv ting vi innbiller oss å oppnå vesenet av, som steiner og trær, etter ærlig undersøkelse står vi igjen med null oppnåelse av vesenet deres, siden alt vi oppnår er handlingene deres som skjer i sammentreffet de har med sansene våre.

Jeg oppfatter alt og føler det bare som et inntrykk som skapes i sanseorganene mine og ikke i sin orginale form. Sannheten befinner seg utenfor meg og er ukjent for meg. Kun ved å oppfatte noe inni meg selv og skjelne det som ble «avbildet» i min forestilling av hørsel, smak, lukt og berøring, kan jeg vurdere det. Alle navn og symboler, alle fenomener og reaksjoner, alle ting, alt som skjer er grunnet oppfattelsen i sanseorganene mine. Vesenet vedblir «bak scenen», unnviker materielle sensasjoner og ligger utenfor bildet av den virkeligheten de skisserer for oss.

Spørsmål: Hvordan kan vi da kommunisere med hverandre og forstå hverandre?

Svar: Vi kan forstå hverandre fordi alle har et likt program med lik mal medfødt i sanseorganene våre. Korrespondansen dem imellom gjør mennesker istand til å formidle følelsene sine til andre, for de er alle i samme illusjon. Vi har alle et visst oppfattelsesnivå og denne situasjonen gjør at vi kan diskutere det oss imellom.

Basert på det nåværende «bildet», innrømmer vi eksistensen av vår verden, som har uorganisk, organisk og animal natur, samt mennesker som oppfatter virkeligheten. Hva dette i virkeligheten er, vet vi ikke. Kanskje det bare er bølger, slik som fysikere sier, eller en nesten urgammel tomhet, fordi avstanden mellom subatomiske partikler er uforlignelig større enn størrelsen deres.

Hvordan oppfatter vi verden? Hvordan påvirker det oss? Hvordan forestiller vi oss hva som skjer? Hvorfor tar virkeligheten spesifikt disse formene i oppfattelsen vår? Hvordan bearbeider vi informasjonen vi mottar? Hvordan sammenligner vi med tidligere resultat? Hvordan og med hjelp av hvilken kode formidler vi informasjon til hverandre? Hvordan lagrer vi den for senere å bruke den akkumulerte erfaringen til å finne noe og trekke en parallell. Alt dette er biprodukter.

Og det aller viktigste er at mennesker i denne materialistiske virkeligheten kun oppfatter et subjektivt bilde. Hvis de får andre sanseorganer, vil de se en annerledes verden. Hvis oppfattelsesprogrammet deres blir endret, blir bildet forandret. I dag har vi allerede oppfunnet enheter som gjør oss istand til å modifisere og utfylle den oppfattede virkeligheten, å skape illusjoner og falske bilder.

Sammenlignet med oss, oppfatter dessuten dyrene verden helt annerledes. En hund orienterer seg ved å fange opp lukter; den ser ikke på mennesker, men lukter dem og danner seg slik et bilde av dem. Den gjenkjenner en katt som kommer løpende, ikke så mye med øynene, men innenfor feltet av lukter. En slange avgjør temperaturen på objekter til brøkdeler av en grad og det gir den et klart bilde.

Generelt er det klart at alt i denne verden er relativt. Selv mellom mennesker er alt relativt, selv om vi fra naturens side ikke er så forskjellige.

Spørsmål: I det tilfellet, hvordan kan kabbalister forstå hverandre når de diskuterer den spirituelle virkeligheten?

Svar: En kabbalist er et menneske som har tilholdsted i en kropp, akkurat som du og som oppfatter verden gjennom de kroppslige sanseorganene, som du selv gjør. I tillegg til dette har han flere sanser og med dem skjelner han kreftene som kontrollerer verden og sin forbindelse med dem. Der er et nettverk av krefter foran ham, det er det hele. Men i virkeligheten er dette alt.

(122425)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/12/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Menneskeheten har i uminnelig tid trodd på et liv etter døden, men den kommende verden er faktisk neste nivå.
Det finnes i alt fem virkeligheter/verdener: Adam Kadmon, Atzilut, Beria, Yetzira og Assiya. Hver av dem er inndelt i fem Partzufim og i hvert Partzuf er der fem Sefirot. De utgjør totalt 125 nivå og hvert nivå kalles også en verden. Det handler om en viss «plass» i mottakerønsket mitt som har visse egenskaper.

Jeg oppnår til sist stabilitet, jeg er i min nåværende tilstand og føler da at jeg forstår, oppfatter og lever ifølge definisjonene, verdiene, oppfattelsen og metoden for oppklaring som er typisk for dette nivået. Dette nivået er min virkelighet, «denne verden.» Alt befinner seg på dette nivået, inkludert de største kabbalistene som også befinner seg på nivåene av den uorganiske, organiske og animale naturen av sin eksistens.

Denne tilstanden har vi fått fra starten av. Det er ingen som spør om jeg har lyst til å bli født her.

Men jeg kan tilføye neste nivå og neste virkelighet til den nåværende tilstanden. Det sies: «I din levetid skal du se din verden.» Det vil si at jeg må oppnå den her og ikke etter døden. Derfor kalles læren om kabbala «avdekkelsen av skaperen for skapningene i denne verden.» Jeg kan avdekke skaperen på nivået til denne verden. Avdekkelsen av skaperen kalles oppdagelsen av et nytt nivå av de 125 nivåene. Det er slik jeg oppnår det, ved å begynne fra det minste til jeg når det fulleste målet.

Den neste virkeligheten vil avdekkes hvis jeg former bildet av giverglede av de tingene jeg har forberedt. Da vil jeg oppnå nye følelser og en ny oppfattelse i det bildet, i mitt nye ønske om å gi. Dette blir min neste virkelighet, ett av de 125 nivåene.

(122326)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 5/12/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kropp og sjel, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi koble gjennom skaperen.

Svar: Veldig enkelt. På grunn av maktesløshet i møte med det faktum at vi ikke er i stand til å forene oss, snur vi oss til det omkringliggende lyset, skaperen, og spør Ham om å forene oss. Dette skjer på hver eneste grad. Etter at vi har oppdaget vår manglende evne til å forene oss, kommer vi til ” porten av tårer,” gråt, og mottar kraften til å koble til og flettes sammen

Men hvordan limer skaperen oss hvis vi er forskjellige? Vi blir limt sammen kun i henhold til våre intensjoner om å koble til skaperen hvis vi ønsker å kun gi til Ham. Han blir vårt bindeledd, vårt mål. Det er som foreldre som forenes gjennom et barn. De kan til og med hate hverandre, men kobler sammen gjennom barnet og tar vare på han sammen.

Gjennom dette barnet blir de forsonet, men de hater hverandre. Men de elsker han og det er derfor de kobler gjennom barnet, i dette punktet. Dette er foreningen av motsetninger. Vi er alle motsatt i tusen forskjellige egenskaper og retninger. Ingen personer er like. Så hva kan vi gjøre med vårt ønske om å nyte? Vi kan ikke drepe det, vi kan faktisk ikke gjøre noe med det. Vi er kun gitt anledning til å utføre handlinger som fører til enhet.

Vi må koble sammen to deler som ikke har noe til felles bortsett fra dyrets basis. Det er derfor vi har denne verden hvor vi kan koble på et fysisk nivå bare ved å ”holde hender.” Vi uttrykker våre følelser med denne gesten. Derfor er denne graden separat fra alle de andre grader og tilstander, da den gir oss muligheten til å begynne å stige. I våre verden kan vi klappe en annen person på kinnet, eller kysse han, og dermed påvirke deres ønsker. Det er mulig å kysse på forespørsel, og ønsket kan endres pga hans ønske om å kysse.

Hvis jeg klemmer noen uten å føle noe sympati for han og til og med føler avvisning. Men pga disse handlingene vil mitt ønske gradvis endres. Dette er unikheten i denne verden hvor det er mulig å påvirke ens ønsker med fysiske handlinger. Men alt dette skjer på en viss grad og kun som en forberedelse. Derfor blir det ikke regnet som en spirituell kobling.

Hvis vi snakker om spirituelle ønsker som er høyere enn graden til denne verden, så bruker vi der materialistiske ønsker som på ingen måte kræsjer med andres ønsker. Hvis vi ønsker å forenes må skaperen finnes i mellom oss. Bare gjennom Ham, gjennom vår rot kobler vi som to brødre kobler gjennom en felles mor. Det er derfor de kalles brødre.

Fra den 2 delen Daily Kabbalah Lesson 12/1/13, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Hele poenget er hvordan vi våkner.
Hovedsaken er kontakt under ulike forhold, de konstante tilføyelsene av å samles i forskjellige tilstander og spesielt under en nedtur. Slike tilstander er potensielle skatter.

Når jeg føler meg imponert på en opptur, går jeg med drivstoffet jeg har. Lyset som kommer ovenfra skinner på meg og jeg hopper på bølgen og kan ri på den en stund. Men under en nedtur, har selv en liten innsats stor verdi.

Du bør i det hele tatt forsøke å se at du utvikler deg og avanserer kontinuerlig. Det er som jerndelene som holder hjulene på gamle lokomotiver, som konstant beveger seg frem og tilbake om og om igjen. Slik er også et menneskes spirituelle arbeid; selv når du faller bakover så beveger du deg fortsatt forover.

Så hvis vi kan konsolidere kreftene våre under en nedtur, vil det hjelpe oss å se ting klarere enn under en opptur. Grunnen til det er at jeg i mørket belyser den legemlige naturen jeg nå er nedsenket i og det er fra denne Aviut (tykkheten) jeg kommer fram til en avdekkelse. Det har enormt stor verdi. Selv om jeg ser at jeg knapt klarer det og selv om jeg faller i neste øyeblikk, så oppnår jeg allikevel mye.

(122075)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/12/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

En avgudsdyrker er en som arbeider til nytte for sin egen egoisme og idealiserer den.

Verdens nasjoner som skaper bilder og lager støtter anses ikke som avgudsdyrkere, siden de ikke er klar over at deres opprinnelige natur er ønske om å motta. Det finnes med andre ord noen som skaper fysiske bilder og det finnes andre som skaper innbilte bilder.

Spør en jøde hvorfor han lukker øynene når han siterer «Hør, Israel, Herren er vår Gud, Herren er èn.» Han vet ikke hvorfor han gjør det. Han forstår ikke en gang at han gjør det fordi det ikke er tillatt å forestille seg et bilde.

Skaperen er giverglede og kjærlighet og han eksisterer bare innenfor vårt rette indre ønske, og vi kan kun oppdage denne egenskapen ifølge vårt eget ønske. Ellers eksisterer han ikke! Han eksisterer ikke noen plass, selv ikke som omsluttende lys. Vi snakker simpelthen slik for å kunne uttrykke den spirituelle egenskapen med vårt legemlige språk.

Skaperen (Bo-re), betyr «kom og se». Hvis du får beholderen din, kan du oppdage ham – og han eksisterer ikke utenfor beholderen. Det er umulig å forklare dette til vanlige folk. De tror at skaperen finnes hvis de tror på ham.

Det finnes faktisk ikke noe grunnlag for det. Det er vi selv som skaper skaperen, som oppstår inni oss fra en form for transcendental dimensjon ifølge våre egenskaper.

(121540)

Fra samtalen om gruppe og disseminasjon, 23/10/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Religion, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «The Teaching of the Kabbalah and Its Essence»: Det mest vidunderlige i denne læren er helhetligheten i den: alle elementene i den enorme virkeligheten er innlemmet i den, til de blir til èn enkel ting, den Allmektige, og alle sammen samlet.

All den vakre, rike forståelsen, oppnåelsen og følelsene kommer fra kombinasjonen av detaljer. Ingen av oss blir skikkelig inspirert av oss selv. Bare når fjerne, motsatte ting oppnår kontakt, utfyller de plutselig hverandre. Den gjensidige kompensasjonen av polare fenomen inspirerer oss.

Alt begynner med atskillelse, hat, fremmedgjørelse, med totalt manglende evne for sameksistens og plutselig ser vi at kompensasjon kommer på grunn av dette, at ingen er hel uten andre. Alle bitene faller på plass og da, i følge styrken på atskillelsen, føler jeg styrken av samhold, styrken av ènhet.

Knusingen førte til oppdeling, spredning, hat og antagonisme på ulike nivå. Vi avviser hverandre og er rede til å knuse og drepe hverandre og slik er det enda mer i den spirituelle virkeligheten. Der er kreftene på høyre- og venstrelinjene på en grenseløst større skala og man må hver gang bygge midtlinjen for å kunne samle alle komponentene sammen. Dette bringer lyset til alle virkelighetene med 620 ganger større styrke og det gleder skaperen.

Så skapningene avdekker, på den ene siden, mørket og på den andre siden kommer de ut av mørket og inn i lyset. Men dette er et spesielt lys som de selv genererer; de oppdager skille og avvisning og avdekker så enhet og utfyllelse.

Det eksisterte ikke tidligere. Lyset som korrigerer skapningen er èn ting, en annen er skapelsens formål. Det vekkes bare hos en som selv føler hele denne prosessen. Derfor er det umulig å oppnå avdekkelse uten å ha et ønske, et behov. Vi må gå gjennom alle detaljene av oppfattelse og åpne alle dører.

Det er dette underet som ligger medfødt i læren om kabbala. Vi avdekker motsetningene og deres gjensidige kompensasjon. Det er den største gaven, gjort istand for oss av skaperen og fra vår side avdekker vi gaven, vedkjenner den, takker skaperen for den og gleder ham.

Ja, tilsynelatende plasserte han oss i en mørk kjeller, men samtidig er det der vi avdekker all skjønnhet i universet.

(121575)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 26/11/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Har ikke utallige reinkarnasjoner av menneskeheten i årtusener produsert noen spirituel effekt?

Svar: Alt er redet for, alt har sin egen konto. Men vår generasjon er definitivt viktigere enn tidligere generasjoner. Faktisk så var de en forberedelse til i dag. Ingenting skjedde for en grunn til nå. Folk hadde ingen uavhengighet i sann spirituell forstand.

Faktisk handler det ikke om kropper men om de samme sjelene. Punktet i hjertet gikk igjennom sykluser av livet, ble mer opplagt og i dag er vi endelig i stand til å bringe det frem i lyset.

Og dessuten at den innflytelsen som bringer folk til denne tilstanden, så de vil bli fortere uavhengige, passerer gjennom oss til det eksterne publikum. Det sies: ” Alle skal kjenne meg, fra den minste av dem til den største.” Med andre ord må alle vokse spirituelt, for å identifisere roten til sin sjel. Og for å koble sin ”celle” bevisst med den felles ”kroppen”. Med bevissthet, effektivitet og rasjonalitet.

Så vi har alle en plass i samfunnet og ulikheter oppstår bare for å kunne gå inn i det. Og denne orden er bestemt av systemets parametre.

Spørsmål: Men ikke all vil komme til gruppen?

Svar: Til slutt vil selvfølgelig alle komme. Vår endelige tilstand er faktisk enhet, det sammen som før knusingen. Vi kommer bare tilbake til det gradvis, hvis det er ønskelig og i henhold til ens innsats.

På denne veien vil du føle hva som er over og under deg. Over deg vil du finne kabbalistene fra alle generasjoner, den aktive delen av systemet. Under deg finner du de som ikke har kommer til riktig realisering og de vi må hjelpe.

Som et resultat er hver og en av oss som en komunikasjonskanal, som en kapillær som overfører vitaliserende krefter til andre celler.
Fra den 4 delen av den Daily Kabbalah Lesson 11/26/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor nevnes ikke forbindelsen med venner i Rabash`s artikkel «Come to Pharao»?

Svar: Ikke på noe sted i artiklene i Shamati, eller i hele Torah, Talmud, Mishna, osv, finnes det noen forklaring på hvordan gruppen skal fungere. Det eneste stedet det omtales i Torah, er under samlingen på Sinais berg. Det blir ikke nevnt noen andre steder, fordi det er klart at det er en vesentlig betingelse. Det finnes ikke noe annet sted hvor skaperen kan avdekkes.

Vi befinner oss i denne verden hvor vi kan nærme oss hverandre på fysisk nivå ved å samles på èn geografisk beliggenhet og utføre visse felles oppgaver. Slik kan vi skape nødvendige betingelser som gjør at vi godtar nødvendigheten for forbindelse, for samhold, for å studere sammen og disseminere. Formålet med alle disse aktivitetene er å oppnå kontakten der etterlevelse med skaperen blir avdekket.

Disse tingene er så inneforstått på forhånd, at vi ikke trenger å prate om dem. Hvis du ikke blir med i en gruppe, har du ikke de betingelsene som må til for at du kan begynne å lese kabbalistiske tekster. Du vil ikke en gang forstå hva det er du leser, hvem de omtaler, hvorfor og hvordan man realiserer det; du vil ikke skjønne noen ting.

Kun Rabash beskrev og forklarte, systematisk og sammenhengende, hele metoden av gruppearbeid i sine første tyve artikler om samfunnet. Han verken snakket om det, eller diskuterte det i leksjonene sine, men skrev kun om det i disse artiklene. Han snakket ikke med oss om vennekjærlighet og forbindelse, men bare om Farao, Moses, osv, på samme måte som alle artiklene hans er skrevet. Samfunnsartiklene er totalt forskjellige fra alle andre kabbalistiske bøker, fra Adam HaRishon til nå, og de er veldig spesielle.

Det finnes ingen slike nøyaktige forklaringer om grupperegulering og hva vi må forholde oss til, noen andre steder. Det er fordi det det var klart at disse reglene var vel kjent og forstått, og uten dem var det ingen vits i å begynne å studere. Først må du ordne stedet du vil arbeide med, og bare da kan du tiltrekke lyset som endrer. Hvor vil du ellers tiltrekke det?

Spørsmål: Men det står skrevet at skaperen sa til Moses: «Kom til Farao!» Hvem er det som går? Går jeg alene, eller sammen med venner?

Svar: Moses er summen; det er summen av alle vennene dine. Det er ikke et menneske, men snarere gruppens sentrum der du kontakter skaperen. Det dreier seg aldri om en spesiell person, Èn eksisterer ikke i den spirituelle virkeligheten; èn er bare en knust del av beholderen som ikke inneholder noe. Skaperen fører den knuste delen til riktig plass og sier: «Ta det!»

Det er her du kan finne styrken til å legge deg selv tilbake på plassen i dette gigantiske puslespillet, i den felles mosaikken, til stedet som er ment for deg, og på den måten fullføre beholderen. Ved å innsette deg selv på plassen din, hjelper du de andre brikkene å finne sin plass og fullføre puslespillet.

Men hvis du bare sitter et eller annet sted alene og studerer for deg selv, uten kontakt med andre, selv uten virtuell kontakt, har du ingen sjanse til å lykkes. Du vil simpelthen studere tekstene teoretisk, det er alt. Du har ingen sjanse til å oppdage det gode og det onde. Du mangler de nødvendige betingelsene.

(121445)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 25/11/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →