Spørsmål:
De ti dagene mellom det jødiske Nyttåret (Rosh HaShana) og Forsoningsdagen (Yom Kippur), er en tid med anger, eller mer bokstavelig, med tilbakevending (Teshuva). Hva innebærer denne handlingen?

Svar: Vi snakker om å vende tilbake til giverglede, til tilstanden som var før knusingen av beholderne. Giverglede vil si at jeg beregner enhver handling jeg utfører, ikke i mitt ønske, men i ønsket til den andre. Om dette sies det: “Gjør ditt ønske som hans ønske.” Dett er betydningen av kjærlighet, å gi, å forsøke å nøytralisere sitt eget ønske, å inkluderes i den andres ønske, å ta ønsket hans som om jeg var ham og prøve å oppfylle det.

Hva nøyaktig er det den andre ønsker? Han ønsker å tjene penger, å lykkes i livet, å kvitte seg med noen, å (mis)bruke noen, osv. Selvfølgelig hjelper jeg ham ikke med noe av dette. Nei, når jeg til en viss grad befinner meg i egenskapen av giverglede, “integrerer” jeg meg i den andre; jeg føler egenskapene hans og ønsker å korrigere dem. Så jeg er nødt til å forsikre meg om at han er korrigert som meg selv. Jeg må spørre på hans vegne,

Og jeg ber om korreksjon for ham; jeg ønsker å bære givergleden hans i alt. Jeg godtar hans egenskaper, intensjoner, ønsker; spesielt de dårlige – og korrigerer dem: jeg ber om korreksjon for ham. Selv er han ikke istand til å be om det, ute av stand til å se at dette er galt, ikke istand til å “se barnet”, å se inn i fremtiden. Og jeg blir “hodet” for ham.

Derfor utgjør bokstavene i ordet Israel (ישראל) uttrykket “hode for meg” (Li-Rosh לי ראש). Jeg utfører spirituelt arbeid for den andre, istedenfor ham, jeg fremlegger MAN– en forespørsel om korreksjon – som den førstefødte og reiser ham opp til vår felles forelder, Partzuf Aba ve Ima. Og derfra får jeg dobbelt opp for meg selv til å gå inn i voksen tilstand (Gadlut), som vil gjøre meg istand til å forme den ekte egenskapen av giverglede over den andre. Basert på denne egenskapen vil jeg begynne å gi.

Dette er betydningen av handlingen vi snakker om. Alt dette er også inkludert i korreksjonen på Rosh HaShanah. Det Nye Året er toppen, resultatet av det fullførte nivået og oppstigningen til det neste.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 4/9/13, Lesson on the topic Rosh HaShana

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Helligdager, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det eneste vi trenger å gjøre er faktisk å korrigere egoismen vår, som forhindrer kontakt. Hvorfor utvikler vi da hele metodologien for integrerende undervisning? Hva annet finnes det å snakke om, bortsett fra atskillelse og samhold?

Svar: Det finnes virkelig ikke noe annet. Men når du begynner å gå dypere, når du trenger inn i det, finner du hele den øvre visdommen der. Den er medfødt i mottakerønsket og i giverønsket.

Alle våre handlinger samles innenfor denne dualismen. Det finnes bare “pluss” og “minus”, to motstridende krefter. Men se hva de produserer gjennom samspillet med hverandre i denne verden; alle vitenskapsgrenene, fysikk, kjemi, biologi, zoologi, astronomi, medisin, psykologi osv. Alt er bygget på samspillet mellom to motsetninger, hele verden og universet med sine lover og utallige detaljer.

I det spirituelle tilføyer vi dette til skjermen og det tilbakevendende lyset. Responsen fra minuset, materiet som vil være lik plusset – som er lyset – og da dukker det opp noe helt nytt. Det er ikke bare forholdet mellom pluss og munus, men forholdet dem imellom. Minuset begynner å forholde seg på en helt annen måte overfor plusset. Det hever seg over seg selv, sin kunnskap, sitt sinn og oppfører seg fullstendig motsatt sin egen natur i likhet med plusset. Skapningen lærer av skaperen hva den må gjøre – og gjør det.

Mye mer komplekse lover manifesteres her og vi studerer dem. Dette er en enorm, bunnløs visdom. Den vokser tilsynelatende frem fra ingenting, fra to motsetninger, der den ene ønsker å bli lik den andre. Man kunne anta at den ene bare blir som den andre. Men om du bare åpner døren opp på gløtt, så finner du det endeløse havet bak den.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 2/9/13, Writings of  Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Kabbalastudier, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Vi føler alle viktigheten av og behovet for fysisk kontakt i gruppen og i gruppene på ti for fornemmelsen av tryggheten og viktigheten man opplever gjennom kontakten. Hva kan erstatte mangel på fysisk kontakt?

Vi lytter daglig til morgenleksjonene og har ulike kommiteer. Hver time mottar vi sms-er, men fysisk treffes vi bare en eller to ganger i uken.

Svar: Poenget er ikke hvor ofte dere treffes, men hvor ofte dere er i kontakt med mennesker på utsiden. Spirituelt arbeide fungerer på følgende vis: Skaperen er øverst og under skaperen finnes gruppen, i gruppen er læreren (Rav); alle kabbalistene vi har fått metoden vår fra omslutter gruppen og læreren – og nedenfor finnes massene, samfunnet, folket.

Først er vi nødt til å ha kontakt i gruppen. Denne enheten er viktig, når alle går ut fra seg selv, utfører den første begrensningen, skaper en Masach (skjerm) og kobler seg sammen med andre. Da kobler vi oss til skaperen ved vårt ønske om å føre ham inn i gruppen, som er andre fase. Tredje fase, når skaperen allerede er blant oss, går vi ut til folket.

Når vi er blant folk begynner vi å føle at det ikke er nok, fordi vi oppdager forskjellige former for mangel. Da går vi tilbake til gruppen og der henvender vi oss til skaperen. Gjennom gruppen får vi fullmakt fra skaperen og slik går vi tilbake til folket. Slik utfører vi konstant dette sykliske arbeidet. Så fysisk kontakt er ikke nok, vi må engasjere oss i ekstern disseminasjon gjennom gruppen.

Hele gruppen vår kalles Israel, Yasher-El (direkte til skaperen). Hva betyr Yashar-El? Hvor finner vi ham? På samme plass som det finnes en mangel som skaptes av skaperen. Skaperen er lys. Vi befinner oss i midten, som en overgang. Israel er ledsageren som denne tilkoblingen realiseres gjennom; det er hele jobben vår.

Vi kan derfor ikke koble oss til skaperen dersom vi ikke har noen kontakt med allmennheten, siden vi, sammen med gruppen og alle kabbalistene ikke blir ansett som en skapning. Vi er en kunstig skapning, skapt av skaperen for å realisere kontakten mellom ham og skapningen hans, fordi vi drives av ønsket i hjertet som han har gitt oss. Punktet i hjertet er det typiske for gruppen vår.

Det er ikke vi selv som fremkaller dette punktet; det er skaperens egenskaper ovenfra. Vi arbeider fra dette punktet, så vi kan kun være overgangen, forbindelsen, ledsageren, mellom skaperen og ønskene. Skaperen er lys. Det finnes et ønske og det finnes et lys som må korrigere ønsket og fylle det. Vi befinner oss mellom disse to og er nødt til å oppfylle det.

Du kan lytte til så mange leksjoner du vil og være i kommiteer, men det vil ikke føre deg noe sted. Du vedblir på samme nivå i 10 – 20 år, til du tørker opp og forlater dette ubrukelige arbeidet, fordi du ikke er engasjert i disseminasjon til allmennheten!

Læren om kabbalah er avdekkelsen av skaperen i denne verden! Les definisjonen for læren om kabbalah i Baal HaSulams artikkel “The Essence of the Wisdom of Kabbalah.” Læren om kabbalah er avdekkelsen av skaperen til menneskene i vår verden. Det er dette som er ønsket hans, målet hans og årsaken til hele skapelsen.

Vi er nødt til å realisere dette målet! Men hos hvem? Det gjøres hos massene, ikke hos oss. Hvis vi kun realiserer det hos oss selv, opererer vi egoistisk. Avdekkelse av skaperen blant massene anses ikke som egoistisk, siden de ikke vil ha det og ikke har noe ønske om det; de er ikke egoister med hensyn til skaperen. De trenger ham ikke.

Vi, derimot, trenger ham! Så vi må arbeide for dem, finne skaperen blant dem – og da blir denne avdekkelsen altruistisk hva oss angår. Studer skissen jeg tegnet og da forstår du at du ikke kan ha noe behov for skaperen dersom du ikke går ut til folket. Kun ved å gå ut til folk og engasjere deg i disseminasjon, vil du føle at du trenger ham.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 25/8/13, Spørsmål og svar med Dr. Laitman

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Ti - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva kan vi gjøre med den tvilen som vi ofte føler om at alt vi engasjerer oss i er en falsk illusjon?

Svar: Alle opplever slik tvil på hvert nivå. Selv om du er en stor kabbalist vil du fortsatt føle slik tvil, til og med mye større tvil.

Du føler tvilen mellom nivåene, i overgangen mellom et nivå til et annet. Denne perioden er alltid skapt i deg av skaperen, så du vil kunne klargjøre det innvendig.

Det er helt umulig å oppnå en ekstern åpenbaring før du har oppdaget at du er totalt avhengig: at du ikke skjønner noen ting, at du ikke vet noen ting og ikke tror på noen som helst og heller ikke føler noe. Du burde føle en tomhet der du senere kan føle oppfyllelsen. Dette vil bli en åpenbaring: tomheten blir for øyeblikket åpenbart på denne måten.

Det vil ikke bli åpenbart i form av tvil da du ikke ser denne verden og hva kabbala tilbyr deg i et praktisk perspektiv. Så som et resultat av alt som skjer tilbyr den deg den eneste løsningen. Og videre er den absolutt logisk, sterk og rasjonell, da det ikke finnes noe annet i verden, selv om du ser på alt med vidåpne, modne og helt normale øyne av en forsker, forretningsmann eller en helt ordinær person.

De kan si: «Ja, men jeg ønsker å håndtere min egen business» Hvis du vil, så gjør det! Alle spiller med sine egne spill. Hvis vi snakker i det hele om det faktum at vi kan endre oss selv, vår verden og bygge et nytt samfunn (Jeg henviser til ulike forhold, typer og stiler av legemlige levende), er det kun mulig å realisere det i henhold til den metoden kabbala tilbyr.Det er umulig å tilby noe annet i dag. Hvis det før fantes mange teorier og ideer, er de alle passé nå. Per i dag er ingenting fornuftig eller rasjonelt lenger.

Jeg følger media og nåværende vitenskapelig tenkning, hvis det finnes noe slikt i dag, jeg ser ikke noe. Menneskeheten har blitt så tom at det ikke finnes noen å diskutere med. Folk ønsker ikke å avklare dette, og dette er deres business.

Det eneste problemet er hvordan å endre oss selv for å kunne endre verden, vår oppfatning. Verden er kun en subjektiv personlig følelse. Spørsmålet er om den kraften som kan endre oss virkelig eksisterer?

Alle er enige i at egoet er skadelig, at vi burde bli kvitt det og at det ødelegger oss. Det holdes mange konferanser og internasjonale forum om dette problemet, men ingen tar det seriøst da det regnes som menneskelig natur, som ikke kan endres.

Vi derimot, sier det er mulig! I den samme naturen finnes det en øvre kraft som er over egoet vårt, som har skapt dette egoet, begjæret for seg selv som kan endres til et begjær for andres skyld.

Denne transformasjonen kan skje i oss hvis vi ønsker det. Men hvordan kan jeg ville det?!? Det viser seg at jeg må dra meg ut av den sumpen jeg befinner meg i etter håret. Det er faktisk slik til en viss grad, men ikke helt. Hvis jeg kobler meg til de andre vennene i gruppen, kan vi hjelpe hverandre og dermed ta oss alle ut sammen, det er mulig. Hvis vi drar hverandre ut etter håret er det aller viktigste for meg å tenke på venner og hvordan jeg burde dra de ut og at de burde tenke på meg. Slik tenker alle på alle andre.

Ved å annullere meg selv og å koble meg til andre, fremkaller vi en ekstra kraft. Vi vet ikke hvor den kommer ifra, men begynner plutselig å føle den. Denne kraften påvirker oss og hever oss, vi begynner å føle at det er noe i naturen som befinner seg over egoet vårt og kan endre det til noe annet, og håndtere det.

Det viktigste er å vente på denne tilstanden når alle omstendigheter rundt oss vil få oss til å føle et behov for å forene oss. Vi ser at mange i verden allerede forstår at ved å forene oss kan vi løse ethvert problem som finnes, som vi ikke kan uten forbindelse.

Så vi kan fortelle folk om enhet og tilkobling for å løse små konkrete dagligdagse problemer, fordi gjennom å løse disse små legemlige problemer vil vi begynne å føle den spesielle kvaliteten på forbindelsen. Slik at folk vil forstå at vi kan også endre vår natur, vårt samfunn & vår verden, som betyr vår oppfatning. Alt er mulig.

Så den tvilen du føler er ekte. Det som er viktig er å ikke drukne i dem, men å forbli konstant over tvilen å se på de nøyaktige vitenskapelige forklaringer så vi vil være i stand til å koble all tvil i vårt sinn og skape et korrekt bilde av spørsmålene for å gi svar på dem; jeg er klar til å ta del i dette.

Fra den Daily Kabbalah Lesson 8/25/13, Question and Answers with Dr. Laitman

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Hvorfor hører skaperen oss ikke dersom vi er mindre enn ti?

Svar: Dette er faktisk ikke sant. Det handler ikke om en gruppe på ti som du kan telle, men om et endelig fiksert ønske, som blir sterkt og reellt gjennom forbindelsen vår.

Det spiller ingen rolle om det er 50 eller 80 mennesker som tar del i det. Innen det spirituelle tar man ikke hensyn til kvantiteten, her er det kun kvaliteten som gjelder. Når jeg sier at det nederste nivået befinner seg ti ganger lavere enn det øverste nivået, refererer jeg til et kvalitativt mål og ikke til et kvantitativt.

I sin helhet vil dette si at minsteantallet for mange er to, når hver og èn kan gå ut fra seg selv, heve seg over egoet sitt og forbinde seg med en annen, slik at selv to kan kalles “en gruppe på ti.”

Dette er en betegnelse for betingelse. I vår verden måler vi kvantitet, men i det spirituelle måler vi kvaliteten. Men selv om vi anvender ord fra denne virkeligheten, må vi innse at det her dreier seg om virkelig forandring.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 25/8/12, Spørsmål og svar med Dr. Laitman

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Skaperen utstiller faktisk en “teatralsk forestilling” foran meg der alt, skuespillerne og alt sammen, er dukker, bortsatt fra meg.
Derfor, når jeg prøver å føre dem nærmere ham, korrigerer jeg egentlig meg selv. Hele verden er en del av sjelen min, knuste og splintrede beholdere, oppsplittede ønsker som er bortspredt fra meg i ulike retninger. Og nå må jeg føre dem nærmere sammen igjen.

Hvis jeg hadde vært sterk nok, ville skaperen ha latt meg føle sorgene deres som mine egne. Men for å gjøre arbeidet lettere for meg, sender han meg følelsen av problemene “deres” for at jeg skal arbeide med dem. Men hvis jeg ignorerer dette arbeidet, kommer jeg selv til å føle at jeg har problemer.

Det er derfor jeg ennå oppfatter hele verden “fra sidelinjen”, for da er det enklere for meg å bearbeide den. For hvis elendigheten til alle menneskene som dør av sult, i krig og andre katastrofetilstander ville ha manifestert seg i meg, hvis jeg hadde konsentrert alle de tomme beholderne mine selv i liten grad på vår verden, ville jeg ikke ha tålt presset.

For å forhindre dette ble disse beholderne separert fra meg og gitt til meg for å føle dem som fremmede for at jeg gradvis, etter hvert som jeg blir sterkere, skal føre dem nærmere meg selv. Da, iløpet av tilnærmingen, finner jeg ut at de ikke har problemer, at de tvert imot er korrigerte og opplever nytelse. Baal HaSulam skrev om dette i artikkelen “The Creator`s Concealment and Revelation” (“Skaperens dølgsmål og avdekkelse”).

Det finnes ikke noe alternativ. Jeg klarer ikke å absorbere alle verdens sykdommer, selv om vi snakker om mine beholdere, mine ønsker.

Vi skjønner bare ikke at en høyere barmhjertighet faktisk skjuler seg i knusingen av beholderne. Til sist oppnår jeg, takket være den, en beholder som er istand til å innhegne hele virkeligheten, alle skaperens lys; men jeg føler aldri denne tomme beholderen slik den er, fordi det er umulig å utstå denne følelsen.

Et menneske makter knapt nok å holde seg oppreist med alle problemene sine, selv på den lille scenen vi har. Så hva kan vi si om hele det tomme Malchut i den uendelige virkeligheten. Et menneske får enkelte ganger en liten dråpe av den tilstanden, “opplysningen av Malchut“, en forferdelig følelse av et gapende tomrom…

Vi fikk imidlertid knusingen av beholderne for å hjelpe oss og er nå istand til å gjennomgå en rekke stadier og å gradvis samle dem sammen. Og når jeg fører en ekstern del nærmere meg i prosessen, blir denne bitre “frukten” søt og da legger jeg den i “kurven” min til den er fyllt med fruktene fra kunnskapens tre.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 23/8/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Adam-Den felles sjel, Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:Hvordan kan vi vurdere om møtet var en suksess? Er parameteret en følelse av ”bringebær sfæren”?

Svar:”Bringebær sfæren” refererer til gruppen som blir til en, en gruppe på ti som blir til en. Da mister hvert medlem av gruppen følelsen av seg selv og føler at han befinner seg på et høyere nivå. På vårt nivå, er vi ti. På neste nivå, blir gruppen på ti, til en. Dette er hva jeg kaller en ”bringebær sfære”.

Alle burde prøve å se det på denne måten. Vi annulerer oss selv og stiger ved hjelp av giverglede kraften, og vil i stedenfor ti, bli til en, men på det neste nivået. Dette kalles å heve MAN.

Vi trer inn i det øvre som et foster, og begynner å føle det. ”Bringebær sfæren” blir til en dråpe sæd i forhold til det øvre. Så når vi annulerer oss selv og er innlemmet i Ham sammen, føler vi noe, men vet ikke nøyaktig hva det er. Jeg føler meg bra på grunn av noe som er utenfor meg, men jeg skjønner ikke helt hvor det er eller hva som skjer. Dette er begynnelsen på Ibur (unnfangelsen).

Hvis vi føler en uvanlig varmebølge mens vi møter publikum, må vi tre inn i bringebær sfæren sammens med dem, og dermed anspore dem.

Alle mennesker har roten til forbindelsen med skaperen. Reshimot (spirituelle gener) som dukket opp etterat beholderne knustes, er bare forskjellige i hvor dypt den er skjult. Alle må nå korreksjon, når dere skaper en bringebær sfære sammen med publikum, er dette en helt spesiell følelse av forbindelse. Du overbringer din oppvåkning til dem ved hjelp av det omkringliggende Lyset. Da begynnerden gnisten som ligger gjemt dypt i dem, og ikke tillater en person å føle den, å flyte og å komme opp til overflaten.

 
Fra forberedelsen til den Daily Kabbalah Lesson 8/23/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Det er umulig å oppfinne noe som ikke allerede eksisterer i naturen.
Det finnes kanskje ikke noe motstykke i materiet vi bygger det fra, eller på samme nivå, men det er nødt til å eksistere. Vi tar alle eksemplene og alle analogiene fra det som allerede finnes i naturen; vi kan ikke oppfinne noe som er absolutt nytt.

Det er grunnleggende umulig. Det finnes bare ett nytt punkt i hele skapelsen – noe fra ingenting (Yesh Mi Ayin). Alt annet, bortsett fra denne “begynnende skapelseshandlingen” (Første Mosebok Maase) er en konsekvens av møtet mellom beholderen og lysets egenskaper, i ulike sammenhenger. Så vi kan kun ta eksempler fra eksistrende egenskaper og skape paralelle former.

Alt det vi bygger i vår virkelighet, som vil si i våre egoistiske følelser, kalles “denne verden” – og det finnes eksempler på dette i naturen. Hvis vi ønsker å fortsette utviklingen vår ved å studere naturens visdom, må vi utvikle en ny innsikt som fokuseres på giverglede. Da kan vi også selv realisere eksemplene av å gi.

Vi får ingen eksempler av de høyere egenskapene i denne materialistiske verden og derfor ender all vitenskapelig progress på grensen mellom vår virkelighet og de øvre virkelighetene. Selv før vitenskapen har overanstrengt seg, kommer det materialistiske ønsket vårt til en blindvei og stopper. Utviklingen vår stanser på et visst punkt siden vi ikke finner nye eksempler å implementere i denne verden.

Aller viktigst, vi har mistet viljen til å lete etter dem for å oppfinne nye ting og på den måten å avansere på materialistisk nivå. Vi er et overgangspunkt, på grensen til avdekkelsen av nye, spirituelle ønsker.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/8/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Kabbalastudier, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Er det mulig å komme frem til det rette ønsket for spiritualitet uten å ha noen problemer i den fysiske virkeligheten?

Svar: Det finnes ingen fysiske problemer. Den fysiske virkeligheten eksisterer ikke separat fra den spirituelle. Alt har sin tilhørighet i den spirituelle virkeligheten. Den fysiske formen vi nå fornemmer virker bare fysisk siden vi oppfatter den uten rett intensjon; den må vi opprette ved eget arbeid. Vi ble simpelthen født slik, med splintrede ønsker.

Fornemmelsen i den knuste beholderen, uten noen uavhengig intensjon og kun i henhold til beholderens utviklingsplan, kalles den fysiske virkeligheten. Dette betyr at det materialistiske er det jeg fornemmer uten å måtte anstrenge meg. For å kunne fornemme det spirituelle, er jeg nødt til å fokusere meg selv på en viss måte og bare da blir jeg istand til å fornemme den. Disse handlingene kalles korreksjoner.

Vår verden er faktisk fundamentet til hele systemet i den spirituelle virkeligheten. Systemet for de høyere virkelighetene avdekkes i form av ytterligere forbindelse mellom alle virkelighetens elementer. Dette nettverket kalles de høyere virkeligheter.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 12/8/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Hva betyr inkludering i andres mangel? Hvordan foregår det?

Svar: Når du har omsorg for andre, er du inkludert i all deres mangel. De sier at gjennom fem mennesker er du forbundet med hele verden. Det er logisk at dersom gruppen vår arbeider med spredning, f.eks. i Sør-Afrika, som per i dag har nærmere en halv milliard innbyggere, så via kontakt med etpar tusen mennesker, med bruk av ordinært nettverk, mottar de mangelen til titalls, ja, selv hundrevis av millioner.

Gruppene våre disseminerer helhetlig undervisning  til alle verdenshjørnene og på den måten vekker de denne kontakten. Det er logisk at all mangelen som fanges i ett “fiskegarn” kommer fram til senteret vårt og herfra avledes metoden for korreksjon. Og vi absorberer mangelen til hele verden og fortsetter å heve den oppover til skaperen, til “Malchut de Ein Sof”, med ønske om å være “som et menneske med ett hjerte.”

Når vi arbeider slik i form av en pyramide, korrigerer vi hele verden og utfører arbeid som kalles “Kohanims (prestenes) arbeid” – arbeidet som er betrodd til Israel. All menneskelig mangel tilhører den materialistiske verden, behovet for næring, sex, familie, penger, respekt og kunnskap. Men vi har nådd en slik krise at vi ikke en gang klarer å tilfredstille de jordiske ønskene uten riktig forbindelse oss imellom. Og denne nedbrytelsen viser seg mer og mer for hver dag.

Tidligere utsto vi ulike private problemer, oppløsning av familien, problemer på arbeidsplassen og problemer med barneoppdragelse. Disse problemene var ikke direkte truende for vår eksistens. Men i dag har problemene steget til et nivå av generell økologi, helse, nedbrytelse av familiekonseptet og masse-arbeidsløshet. Det dreier seg om daglige problemer som vår eksistens i denne verden avhenger av.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 14/8/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Israel, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →