Inlägg i kategori 'Den daglige kabbalaleksjonen'

Det eneste frihetspunktet

Dr. Michael LaitmanSkaperen har skapt ønsket om nytelse og forbereder det for at det skal holde fast ved ham selv, som er det endelige stadiet dette ønsket må nå, å ville bli lik lyset.
Det forblir det samme ønsket om nytelse på innsiden, men eksternt tar det lysets form, egenskapen av giverglede.

For at ønsket om nytelse skal ville bli lik skaperen, som er å ville holde fast ved ham, må det ha lysets egenskaper i tillegg til sin mottakeregenskap. Det må også utforske egenskapen sin, å forstå, føle og bli bevisst sin tilhørighet til det og å ønske å kvitte seg med det, altså å forstå det i dets direkte og motsatte form. I tillegg til det, må det også forstå og føle giverønsket og sammenligne dem med hverandre.

Det viser seg at skaperen skapte dette ønsket til å være variabelt og kombinere mange skygger av disse to egenskapene: ønsket om nytelse og ønsket om å gi. På grunnlaget av inkluderingen av èn egenskap inn i den andre, begynner det å forstå hver egenskap og etter alle undersøkelsene oppnår det intellektet, hodet, det vil si intensjonen, muligheten til å utføre bevisste handlinger.

Men med all kompleksiteten i ønsket om nytelse, som består av et finurlig vev av egenskaper av mottakelse og giverglede i intellektet og hjertet, som er i intensjon og handling, i tanker og følelser, finnes det i all vesentlighet kun ett viktig punkt – punktet med fri vilje. Og resten blir styrt av dette punktet.

Hvis skapningen oppnår dette punktet, blir det kalt “Yashar El” (direkte til skaperen), Israel. og alt det andre skapningen har innenfor sin forståelse, oppnåelse, gjensidige inkludering av ønsker, intensjoner og tanker, bortsett fra dette punktet, tilhører ikke Israel, men tilhører konsekvensen av det, dette punktet med fri vilje – og alt annet strømmer ut fra det.

Skaperen er egenskapen av giverglede og behandler både syndere og rettskafne vennlig. Det skjer aldri noen forandring i ham. Ønsket om nytelse, bortsett fra dette ene punktet Israel, er fullstendig overgitt til sin natur. Det kan forandre seg, men kun grunnet den eneste frie endringen som er mulig i dette systemet, som kalles punktet av Israel.

Derfor må vi forstå at den øvre kraften og ønsket om nytelse befinner seg i absolutt hviletilstand. Det eneste elementet i skapelsen som kan endre seg og avgjøre noe er Israel. Det er derfor ingen vits i å se på de som ikke har noe punkt i hjertet siden de ikke har noen fri vilje. Selv om de ser ut som mennesker, så er de ikke de menneskene, Adams sønner, som ligner (Domeh) skaperen, som punktet i hjertet.

Så uansett hva som skjer i denne verden, uansett om de angriper oss og håner oss, eller om de er for eller mot oss, er alt dette demonstrasjonen av ønsket om nytelse i forhold til oss. Det viser oss bare behovet for å bruke vår frie vilje til å lede det til å holde fast ved skaperen. Dette er arbeidet vårt.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 15/8/13

 

Forventningene for spirituelle videokonferanser

Dr. Michael LaitmanSpørsmål:
Hvordan kan vi få opp farten på prosessen så skaperen virkelig blir viktig for oss, slik at vi kun vil tenke på og være opptatt av hans ønsker og ikke våre egne?

Svar: Når vi begynner å forbinde og forene oss tilstrekkelig, vil dere begynne å føle skaperen.

“Bærekraften” til forbindelsen mellom oss er ikke stor i dag; den er ikke tilstrekkelig for at vi skal kunne forene oss ordentlig og forbinde oss med skaperen. Når forbindelsen vår er av tilstrekkelig kvalitet og kvantitet vil vi koble til “kringkastingstrømmen”, selv om det ennå er uten “bilde” og bare i audio-format.

På den ene eller andre måten er alt avhengig av kontakten mellom oss. Når vi kobler, gir vi skaperen “kommunikasjonsledningen” med tilstrekkelig “båndbredde”, slik at kanalen til en viss grad blir viktig for oss. Så vil vi gradvis utvide den med vår innbyrdes enhet.

I mellomtiden er imidlertid forbindelsen mellom oss så svak at vi bare kan glemme det. Der er ikke en gang en “audio chat”, for ikke å nevne en “video konferanse”…

Fra den daglige kabbalaleksjonen 8/8/13, Spørsmål og svar

Å avansere sammen, eller ensom lidelse

Dr. Michael LaitmanSpørsmål:
Hvordan kan en som har gitt opp alt håp i livet vite at læren om kabbala finnes et eller annet sted og at det finnes folk som kan hjelpe ham?

Svar: Lyset vil lede ham og gi ham denne muligheten, på samme måte som det ledet deg til leksjonen. Hver og en får en slik mulighet, men så er man nødt til å gjøre en egen innsats. Bare da vil han fortsette å avansere.Advancing Together Or Suffering On My Own

Forskjellen mellom å avansere på lidelsens vei og å avansere langs lysets vei, er hastighet og komfort. Når noen holder fast ved en gruppe, begynner han å ta imot mye mer lys enn når han er alene.

Jeg er nødt til å gjennomgå visse stadier og jeg kan gjennomgå dem med hjelp av et stort lys eller ved hjelp av en liten lysstråle. Forskjellen er at jeg i det første tilfellet er del av en gruppe og da skinner lyset som kommer til gruppen også på meg, gjennom den. Da får jeg det totale ønsket, den enorme beholderen. Min Reshimo (spirituelt gen) er det totale Reshimo, siden jeg avanserer sammen med alle de andre. Forestill deg hvor rask fremgangen kan være.

På den andre siden kan jeg forbli i det private ønsket mitt og ikke ha noe annet enn ett punkt. Lyset som skinner på et individ er lidelsens lys og ikke lyset som hjelper en å avansere. Man lenges tross alt ikke etter forbindelse med andre, som betyr at man ikke har noen intensjon om å annullere egoet sitt.

Jeg kan være i den ene eller den andre av disse tilstandene: en tilstand hvor lyset presser meg nedenfra med lidelse, eller i en tilstand der jeg blir trukket forover av gruppen mot forbindelse og jeg gjør en innsats for å få kontakt. Innsatsen min er første faktor – og da, som et resultat, skinner lyset jeg har tiltrukket på meg. “Jeg vekker morgengryet,” som vil si at jeg er først. Mens i det første tilfellet ble jeg tvunget av lyset – og da føltes det som lidelse, siden det virket mot min vilje.

Dette er hele forskjellen. Enten så løper vi selv forover, eller vi presses bakfra med slag. Forskjellen er hurtighet og komfort, eller ubehag langs veien.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 2/8/13, Writings of Baal HaSulam

 

 

 

 

Sjekk næringskilden

Dr. Michael LaitmanSpørsmål:
Når du går ut for å disseminere, får du en god følelse når folk reagerer positivt. Hvor kommer disse kreftene fra, er det fra egoet mitt eller fra skaperen?

Svar: Hvis du ikke etterspør styrke fra skaperen, så får du det naturligvis fra egoet. Det finnes kun to kilder for et menneskes motivasjon, følgelig er den egoistisk eller høyere, enten for å få eller for å gi.

Så hvordan sjekker du deg selv? Hvordan finner du ut om du virkelig arbeider for å gi?

Jeg føler forskjellige skuffelser, problemer, tomhet og vanskeligheter i ønsket mitt, men jeg krever bare èn ting fra skaperen, å heve den altruistiske motivasjonen min, uten vinning for meg selv. Jeg er glad når egoismen min har en dårlig følelse, at den er tom og utilfreds. Det er et godt tegn; hvis jeg nå klarer å fortsette å arbeide er det virkelig for å gi.

I henhold til kabbalistiske betegnelser, “begrenser” jeg ønsket mitt og setter en skjerm (Masach) og det tilbakevendende lyset (Ohr Hozer) over det. Generelt sagt forblir ønsket alltid tomt siden begrensning ikke annulleres. Jeg begynner da å arbeide over ønsket mitt, med hensikt å gi og forsikrer meg om å forholde meg til livet, til virkeligheten, til skaperen og til alle andre på rett måte.

Men hvis jeg ikke føler tomhet, skuffelser og vanskeligheter i egoet mitt slik at jeg kan kunne heve meg over dem for å gi og å ha omsorg for skaperen, da betyr det at jeg fremdeles befinner meg i det egoistiske ønsket. Jeg arbeider innenfor det og selv om jeg avanserer mot intensjonen om giverglede, så er jeg ennå gjennomsyret av egenkjærlighet. Selvfølgelig prøver jeg å gi, men alle forsøkene mine er næret av egoistiske motiver. Dette betyr at hvis jeg ikke får nytelse har jeg ingen inspirasjon, ingen krefter og ingenting som får meg til å fortsette på den spirituelle veien.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 8/8/13, Spørsmål og svar

 

 

I det skjulte for avdekkelsens skyld

Dr. Michael LaitmanDet skjulte begynner når jeg oppfatter at det skjuler viktigheten av gruppen og skaperen for meg.
Men gradvis begynner jeg å føle at dølgsmålet støtter meg. Det vil si at jeg begynner å føle at det er godt. Jeg føler at dette eksilet som avskjærer meg fra det øvre lyset og forhindrer meg fra å kontakte skaperen og å fornemme ham er til min fordel!

Da blir dette eksilet godt, siden det er ved å arbeide med det jeg videreutvikler beholderne mine, former relasjonene mine med andre og øker forståelsen min for skaperen. Slik omformer jeg den hellige skyggen til avdekkelse. Den Masach (skjermen) som skjuler blir til en Masach som avdekker.

Det finnes en annen skygge som kalles skyggen av Sitra Achra, av Klipot (skall). Når jeg befinner meg i skyggen av dem, føler jeg at jeg er i skjul og at jeg ikke er istand til å kontakte skaperen. Jeg kan ikke gjøre noen ting, siden jeg er avskåret fra målet i dette stadiet. Derfor kalles det skyggen av Sitra Achra. Sitra Achra er hvilken som helst tilstand der jeg ikke føler meg forbundet med skaperen og tiltrekkes mot motsatt side, kun i retning av mottakerønsket mitt.

Denne forskjellen mellom skyggen av hellighet og skyggen av Sitra Achra er forskjellen mellom alle tilstandene vi befinner oss i. Vi må hele tiden føle oss fullstendig overbevist om at vi er i Ein Sof (uendelighet) og at skaperen ønsker å fullstendig avdekkes blant oss. Det eneste problemet er at vi føler dølgsmålet som vi må utvikle enda mer for å kunne omforme det til en avdekkelse. Da vil vi se “og skyggene flyr,” (Salomos Høysang), de blir til en Masach og ved hjelp av den blir jeg istand til å forholde meg til skaperen slik som han forholder seg til meg.

Så alt vi må gjøre praktisk er å fokusere på skaperen hele tiden. Virkeligheten min er totalt avhengig av ham. Alt det jeg får, får jeg av ham. På den ene siden får jeg en følelse fra ham, som kanskje er ubehagelig, men jeg er nødt til å knytte meg selv til skaperen som den gode og velgjørende. Det kan jeg bare gjøre ved å oppnå riktig holdning mot ham, som kalles intensjonen om å gi.

Selv om jeg kanskje har en dårlig følelse i ulike skjelninger, i det øyeblikket jeg ønsker å rettferdiggjøre skaperen og behandle ham med kjærlighet, oppnår jeg med det intensjonen om å gi. Denne intensjonen om å gi gjør meg istand til å vende følelsen av å lide til en god følelse.

Intensjonen jeg bruker for å forbinde meg med skaperen gir alle de dårlige følelsene mine i mottakerønsket en søtsmak. Jeg begynner å føle tomheten eller lidelsen i mottakerønsket som vesentlig. På toppen av denne tomheten bygger jeg en ny verden for meg selv med intensjon om å gi.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 6/8/13, Shamati #8, “What Is the Difference Between a Shade of Kedusha and a Shade of Sitra Achra”

 

 

 

Du vil aldri avansere ved å holde fast på det gamle

Dr. Michael Laitman  Iløpet av utviklingen vår er vi nødt til å gjennomgå en tilstand der vi mister formen vi hadde forut. Det er som et hvetekorn som plantes i jorden og blir fullstendig nedbrutt. Kun en Reshimo (erindring) blir igjen, mens selve substansen omformes til jord og blir til næring for den nye formen som viser seg etter nedbrytelsen.

Det vil si at en nedtur fra forrige tilstand forekommer og deretter kommer oppturen til den nye tilstanden. Og i det laveste knusningspunktet er kun en Reshimo tilbake, som omformes til en ny Reshimo, til et gen i den nye tilstanden. Slik er den rette formen for fødsel og modning både for planter og dyr, ja til og med for mennesker i vår verden – og slik er det også i det spirituelle.

Ellers kan vi ikke gå fra en tilstand til en annen. Vi må ha en omforming, nye ti Sefirot. Fra det tidligere Partzuf med ti Sefirot er det kun Reshimot som passerer. Det er dette som skjer i vår verden fordi den spirituelle roten avdekkes i den fysiske grenen og på samme måte er det med vår indre utvikling. Den samme ene loven virker i alt. Følgelig oppnås hver nye tilstand på veien kun ved at vi forlater den tidligere tilstanden, forandrer vår bevissthet, forståelse og innstilling, der vi føler den ikke er riktig og derfor oppgraderer vi oss selv til et nytt nivå.

I det spirituelle er dette mye mer prominent enn i det fysiske. Et menneske som i det fysiske livet ikke endrer bevissthet, synspunkt og meninger, vokser ikke. Han bare tilføyer til den nåværende bevisstheten og forblir derfor det samme barnet, men med større dimensjoner. Tegn på en persons modning er at han omformes i forståelse, i bevissthet, i å jobbe med seg selv.

Han tar kontroll over disse tilstandene og sørger for å nå et stadie der plutselig all kontroll han tidligere hadde forsvinner. Han klarer ikke lengre å fortsette der, føler seg maktesløs, fortapt og vet ikke hva han skal gjøre. På den spirituelle veien kalles denne tilstanden en nedtur. Vi føler oss forvirret, skjønner ikke hva som skjer med oss og deretter når vi et nytt stadie. Slike omforminger skjer som regel ikke i det normale livet. Så et menneske fortsetter og tilføyer til den gamle baggasjen og får derfor aldri noen ny form, så man forblir det samme barnet på sine gamle dager.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 2/8/13, Writings of Baal HaSulam

Hvordan kan vi korrigere steinhjertet?

Dr. Michael LaitmanSpørsmål: Hvorfor kan vi ikke korrigere steinhjertet?

Svar: Det er umulig å korrigere steinhjertet, siden det er kløften mellom eksistens fra eksistens og eksistens fra fraværende. Jeg kan bare ligne skaperen. Å ligne vil si at jeg former over meg alle former for skaperen som jeg ser. Da tar mottakerønsket en annerledes form av giverglede. Det betyr at jeg kan etterligne ham som en skuespiller, men jeg kan ikke ligne ham i hele mitt indre.

Kun ved alle korreksjonene mine der alt lyset jeg tiltrekker kommer sammen, vil de styre systemet og det vil påvirke meg med lyset som korrigerer steinhjertet. Jeg forårsaker denne prosessen indirekte.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 4/8/13, The Book of Zohar – Introduction

Utgangen fra Egypt kalles fødsel

Dr. Michael LaitmanBaal HaSulam, “The Secrets of Conception and Birth” (Hemmeligheten bak unnfangelse og fødsel): Utgangen fra Egypt kalles fødsel, men fosteret er dødfødt, siden etter graviditeten – som er smelteovnen og trelldommen i Egypt – har vi fødselen og de var ennå ikke rede til å puste inn livsånden i den opplyste verden som de ble lovet å komme til – til opptellingen har startet og krigen med Amalek og vannprøvelsene osv, og de ankommer Sinai ørkenen. Sinai betyr hat, som vil si smertene som er en del av alle sykdommer.

Vi må forstå at alt avgjøres av sluttpunktet, av målet for skapelsen. Det sies: “tenk først – og handle etterpå.” Sluttpunktet avgjør hvilke feil som må avdekkes på hvert nivå for å nå det endelige målet.

Det endelige målet avdekkes på hvert nivå like defekt som antallet nivåer som skiller en fra dette nivået. Hvis jeg, f.eks. befinner meg på nivå 5 og det finnes i alt 125 nivåer, må jeg fremkalle behovet for de restereende 120 nivåene på femte nivå. Men jeg kan ikke avdekke dem, så de er i samme forfatning som jeg er, i sin skjulte form, forbereder fremtidige feil som jeg må korrigere og som gradvis begynner å avdekkes fra dette nivået av.

Hvert nivå inkluderer alle fremtidige defekte tilstander til korreksjonens avslutning. Så selv i tiden for utgangen fra Egypt var det avgjort at korreksjonen skal avsluttes etter 6000 år. Alt dette var allerede kjent: Abraham kjente også til denne prosessen og Jakob ønsket å avdekke fremtidens hemmeligheter for sine sønner, men klarte det ikke.

Alt stammer fra det fakta at det endelige målet, den endelige tiltanden, er innlemmet i hvert nivå, siden det har en begynnelse, en faktisk tilstand og fullførelsen. Så fosteret som fødes under utgangen fra Egypt skjuler allerede i seg den fremtidige defekten. Akkurat som deltakelsen av punktene i SAG med NHYGalgalta, der det var klart at steinhjertet var skjult i NHY. Derfor var det mulig å forutse den fremtidige knusingen, siden den uavdekte ondskapen ble igjen i Bina og Malchut. De trodde de kunne korrigere det hele og nå korreksjonens avslutning, men det ble bare verre.

Ondskap må skjules på veien, bli avdekket i fremtiden og korrigeres. Det er det samme som skjer her, med det dødfødte fosteret. Israels barn kom ut fra Egypt da de var helt atskilt fra hverandre. De reiste det første tempelet, men det ble ødelagt og de måtte ut i eksil til Babylon, der hele historien om Ahasuerus, Mordechai og Haman tok plass. Deretter vendte de tilbake til Israels land igjen og reiste det andre tempelet, som også ble ødelagt.

Alle disse tilstandene er resultat av den feilslåtte fødselen, men slik måtte det være, for steinhjertet som måtte avdekkes og dø er skjult i fosteret. Alt dette kommer fra det endelige målet og avgjør alle disse tilstandene.

Det var umulig å forandre på noe av det vi har gjennomgått frem til i dag. Kun nå når vi tilstanden for korreksjonens begynnelse og har fri vilje. Vi hadde ingen fri vilje i noen av de tidligere tilstandene, siden de bare var en forberedelse på dagen i dag.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 28/7/13, Writings of Baal HaSulam

 

 

Fra ett nivå til det neste

Dr. Michael LaitmanVi skjønner allerede at vi bare kan oppdage et nytt spirituelt stadie i forbindelsen og samholdet mellom oss og nå begynner vi å forstå hvordan vi flytter oss fra ett nivå til det neste.
For første gang har vi oppnådd forståelse for metoden vår, dens komponenter og handlingene den innbefatter: Først et skritt med høyre fot, deretter et skritt med venstre fot og kroppen befinner seg i midten. Slik avanserer vi ved midtlinjen: høyre fot, venstre fot og enda et skritt videre, med høyre foten først og bare etterpå med den venstre, som utføres av oss.

Vi begynner alltid fra høyrelinjen siden vi alltid avanserer mot giverglede, kjærlighet, kontakt og samhold over fornuft. Venstrelinjen derimot, fremkalles ifølge hvordan lyset avdekker den for oss. Så på hvert nivå sier man: “Jeg har skapt den onde tilbøyeligheten, jeg har skapt Torah som et krydder,” for å korrigere den. Det refererer til systemene for lysets påvirkning på den onde tilbøyeligheten som du korrigerer med hjelp av lyset, for å kunne avansere.

Det er dette systemet vi befinner oss i. Høyresiden er giverglede, kjærlighet, kontakt og samhold (Σ), som vil si alt som kommer fra Heseds side. Venstrelinjen er ønsket om å få, å vite, mottakerkraften, som betyr egoisme, mens jeg befinner meg i midten. Hvilke egenskaper heller jeg mot? Jeg heller mot punktet i hjertet og da er det jeg som tar sikte mot og lengter etter skaperen.

Spørsmålet er hvordan avanserer jeg? Det første jeg gjør er å begynne med høyrelinjen, som vil si å lengte etter giverglede, kjærlighet, samhold og maksimal hengivenhet.

From One Level To The Next

Samholdet vårt tar selvfølgelig sted over egoismen, for uten den ville vi aldri være istand til å mestre det spirituelle arbeidet. Det er på forhånd sammenkoblet til oss og er det innledende, gamle stadiet.

Det viser seg at egoet (1) er hjertet og inni det finnes punktet i hjertet som jeg retter mot kontakt og samhold. Samme øyeblikk jeg gjør det, begynner jeg å få en viss opplysning (3) i kontakten og samholdet oss imellom (2). Kanskje vi ennå ikke fornemmer skaperen i følelsen av samhold, men faktisk er dette allerede hans fornemmelse.

Når vi har oppnådd denne egenskapen begynner egoismen å koble seg til den igjen (1b). Igjen retter vi den mot samhold (2b) og tar endelig imot neste nivå, som er mye høyere enn det forrige. På den måten avanserer vi.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/7/13, Shamati #59, “About the Rod and the Serpent”

 

 

Den spirituelle etappen i evolusjonen.

Dr. Michael LaitmanBaal HaSulam, “The Peace in the World” (Fred i verden): Men når vi trenger dypt inn i det, ser vi at motsetningen mellom å ta imot for egen vinning og å gi til andre ikke er annet enn psykologi, siden vi faktisk gir til andre uten egen vinning… Derfor, hvis retningen endrer seg fra selv-mottak til giverglede, vil individet nyte hele produktet han produserer uten mye lidelse.

I dag, når vi produserer mye mer enn det vi trenger, burde våre liv teoretisk sett være generøse, mangfoldige og fredfulle. Med disse ressursene kunne vi ha kvittet oss med alle vanskeligheter og problemer, etter å ha forstått at kroppen bare har behov for et grunnleggende essensielt nivå og at vi må bruke resten av energien på å komme i balanse med naturen, skaperen, for å bli lik ham. Uansett hva han viser oss, må vi øyeblikkelig søke etter likhet i form, hengivenhet, selv på en egoistisk måte. Ved det oppnår vi god helse, fred, gode familieforhold, osv.

Her i verden har vi faktisk kun èn mulighet til å oppnå et fredelig liv; å produsere det som er viktig og å bruke all resterende energi på det spirituelle. Ellers skader vi oss selv, for vi produserer ikke annet enn problemer.

Hva er en riktig fordeling? Si at vi bruker ti timer per dag på spirituell utvikling og at vi vekselvis gir en time eller mer til samfunnets materielle behov. Automatikk gjør oss absolutt istand til å koble om til en slik modell.

Da vil vi se at verden har fullført forrige etappe med industriell utvikling og har beveget seg videre til neste etappe, til spirituell utvikling. Det blir den endelige, korrigerte levemåten i denne verden; et menneske lever, sørger for behovene for sitt “dyriske” nivå og utvikler seg selv på menneskelig nivå, på nivå av å bli lik skaperen. Det er dette vi har foran oss i dag, i henhold til evolusjonsprosessen og det finnes ikke noe annet å oppfinne.

Så på det nåværende trinnet må vi involvere oss mer i oppbyggingen av et nytt samfunn, nye forhold og det nye mennesket. Da vil vi se hvordan alle gledene vi ønsket oss på tidligere nivåer og ikke klarte å oppnå, blir avdekket. Du kan kun oppnå dem på menneskelig nivå, siden formene for å realisere dem med må være lik skaperen.

Herfra er det tydelig at der ikke er noen vits i å forvente nye nytelser her i denne verden. Her vil vi bare oppnå mer lidelse, som uansett vil tvinge oss enten til å ta riktig form, eller å synke ned i lidelse. Og disse vanskelighetene kommer til å gjøre jobben sin, som vil si at vi ved dem blir smartere og tar riktige avgjørelser.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 31/7/13, Writings of Baal HaSulam