Spørsmål: Hvem fullfører et nivå og går videre til det neste, gjøres det individuelt eller som gruppe?

Svar: Alle fullfører nivået. Fullførelsen av et nivå kalles den generelle forbindelsen mellom alle, Israel, Torah og skaperen er èn; alle smelter sammen til èn.

Spørsmål: Avslutter alle forberedelsestiden samtidig?

Svar: Det synes som alle avslutter samlet. Du kan ikke oppnå spiritualitet alene, uten de andre. Når du oppnår spiritualitet ser du at alle allerede er der, siden du ellers ikke ville ha vært istand til å oppnå det.

Det eneste du mangler for å fullføre det nåværende nivå er forbindelse, gjensidig samarbeid, å avansere mot samme mål, der alle avdekker den ene kraften som èn. Du er nødt til å føle hva det er du mangler for selv å kunne se helheten, i forhold til hvordan du forestiller deg den. Kanskje oppklaringen din ikke er nøyaktig nok og feil, så det øvre lyset skinner på deg og påvirker deg litt sterkere og fremkaller individuelle mangler hos deg som du manglet for at du skal kunne heve deg over dem og vokse sterkere i gruppen.

Vi avanserer bare “over fornuft.” Fornuft er de egoistiske ønskene, problemene, tilbøyelighetene og de egoistiske lidenskapene – og de sørger “kjøttet”, tykkheten og dybden på beholderne og over dem former vi tilbøyeligheten til giverglede, kjærlighet, forbindelse, forsterkning, rettferdiggjørelse og anerkjennelse for den andre. Alt dette oppretter vi over egoet vårt.

Lyset som endrer forstørrer egoet vårt slik at vi får muligheten til å arbeide over det. Det lærer oss å ikke bli værende på dyrisk nivå der vi lenges etter dyrisk kjærlighet og fysiske oppnåelser. Lyset lærer oss å heve oss over dem og å ta mer opphøyde verdier i betraktning og å leve et mer hensiktsmessig liv.

Lyset klargjør og oppklarer alt, det endrer oss på mange måter; det forøker egenskapene du har behov for, både de gode og de dårlige. Det navigerer og leder deg på alle måter, lyset utfører alt! Du selv må bare gjøre èn ting; forsvare vennene og prøve å ha kontakt med dem og vekke dem. Det er nok.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 30/6/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Temaet for første leksjon på kongressen i St. Petersburg er “Det finnes ingen annen enn ham.”
Dette er hovedtemaet som vi alltid studerer.

Prinsippielt befinner vi oss i en særegen virkelighet som kalles “skaperen” og trenger å avdekke ham. “Skaperen” (Boreh) betyr “kom og se” (Bo-Reh på hebraisk). Hvis vi allerede dveler i ham, i det øvre hvite lyset, kun da handler han og det finnes ingen annen enn ham. Kun han “omrisser” og former oss; han er den første og han er den siste. Alle våre tanker og handlinger stammer fra handlingene til dette øvre lyset. Det eksisterer ikke noe annet enn ham.

Vi observerer uorganiske, organiske og levende former som skaperen opererer totalt og tvinger dem til å utføre enhver bevegelse. De har overhode ingen fri vilje; de befinner seg fullstendig under direkte innflytelse fra ham.

Vi selv, på den andre siden, har et visst punkt, skapt av ham, tilsynelatende i eksistens utenfor ham. Dette punktet gir oss muligheten til å kjenne skaperen – den eneste som påvirker oss. På denne måten går vi faktisk ikke noe sted utenfor, vi fjerner oss ikke fra ham og bryter ikke noen av hans handlinger. Virkeligheten forblir den samme: det finnes ingen annen enn skaperen. Allikevel, på grunn av dette punktet som synes å være borte fra ham, kan jeg analysere meg selv og ham. Jeg kan bevisst og med hensikt lede meg selv til den eneste eksisterende tilstanden der det ikke finnes noen annen enn ham.

Med dette arbeidet tilegner jeg meg skaperen. Jeg tilskriver hvert eneste fragment av virkelighet til hans enhet og slik tilegner jeg meg alle hans gjerninger, alle stegene, direkte og motsatt ham, som han påtar seg. Så, tilbakevendt til skaperens tilstand av samhold og enhet, står jeg med all den kraft han har gitt meg og innser at det virkelig ikke finnes noen annen enn ham.

Slik gleder jeg ham og det er den største gleden jeg kan gi ham – og det vil si meg selv. For tross alt så finnes ingen annen enn ham.

Så vi må nå, mot våre ønsker, fornuftig og med hensikt inkludere oss i konseptet: “Det finnes ingen annen enn ham.”

Fra tredje delen av den daglige kabbalaleksjonen, 3/7/13, forberedelse på kongressen i St. Petersburg, leksjon 1

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kongresser, Min likhet med skaperen, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Israel er et punkt i hjerte som lenges etter å vite hva smaken av livet er, etter å oppdage livets hemmelighet, livets kilde. Det er det som avgjør en persons indre forbindelse med den øvre kraften. Han klarer ikke å forestille seg denne forbindelsen, men den eksisterer allerede. Det er på grunn av den han kalles Israel, Yashar-El (direkte til skaperen), fordi han har denne tilbøyeligheten mot skaperen. Men denne kraften hører ikke til ham, den kommer fra punktet i hjertet som er den gudommelige delen ovenfra som er i ham. Han har ingenting av den øvre bortsett fra dette og vil heller aldri ha noe annet enn det han utvikler fra dette punktet.

Etterhvert som vi stiger de 125 gradene, oppdager vi våre 613 beholdere. Det er for vår del. For skaperens del blir vi tildelt punktet i hjertet og lyset som endrer. Vi kan anvende disse to hjelpemidlene til å korrigere de knuste beholderne våre.

Det viser seg at jeg har en tilbøyelighet til spiritualitet og jeg har 613 egoistiske ønsker. Lyset som endrer er også der, hvis jeg ønsker å tiltrekke det. Så hva er det jeg mangler? Jeg mangler en gruppe som jeg oppfyller de 613 ønskene mine mot. Derfor blir jeg ført til gruppen.

Så jeg har et punkt i hjertet, 613 knuste ønsker, en gruppe og lyset som endrer. Jeg har alt jeg trenger. Nå må jeg bare kople dem riktig sammen. Hvis jeg integrerer alle disse komponentene riktig, arbeider lyset og påvirker de 613 ønskene mine; punktet mitt i hjertet blir styrket av dem og da kan lyset avdekkes i de 613 ønskene, som kalles skaperens avdekkelse for skapningen.

Slik avslutter vi ett stadie og alt skjer om igjen fra begynnelsen av. Punktet i hjertet blir også fornyet, siden det er blitt sterkere av de korrigerte 613 ønskene på det forrige nivået. Det begynner å lyse og brenne sterkere, siden det i motsetning til det står de 613 nye egoistiske ønskene som er mer hjerteløse enn de forrige. I kontrast til dem er der også et sterkere lys som endrer, om jeg ønsker å ta det i bruk. Jeg har også en gruppe i kontrast til dem, som i henhold til det nye egoet avbildes til meg som mye verre enn den var før. Så igjen arbeider jeg for å sammenkople alle disse komponentene riktig. Det er i sin helhet alt jeg har å gjøre: å opprette riktig forbindelse mellom disse fire komponentene.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 30/6/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Israel, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan skapningen annullere skammen overfor skaperen?

Svar: Det er de samme korreksjonene som vi utfører i BYAs virkeligheter når vi hever dem til Atzilut. Atzilut (fra den hebraiske roten som betyr “hos ham” – “Etzlo”) er stedet for skaperens kjærlighet og BYAs virkeligheter er stedet der skapningene eksisterer.

Alle oppklaringer angående knusingens effekt er simpelthen kjærlighetsforklaringer. Uten knusingen ville vi ikke ha vært istand til å forstå denne kjærligheten. Det lot seg bare gjøre fordi knusingen avdekket hatet, de knuste ønskene som forhindrer oss fra å ha et godt forhold til skaperen. Vi ønsker å besvare kjærligheten hans gjensidig med “tro over fornuft.”

Forestill deg at jeg er villig til å gi alt jeg har, så lenge jeg kan uttrykke min kjærlighet som respons på din. Jeg vil ikke ha noen gi og ta avtale mellom oss. “Du er for meg og jeg for deg”, men kun i gjensidig kjærlighet som er hevet over noen form for fortjeneste; det kalles perfekt paring.

Det er årsaken for spredning av virkelighetene fra toppen nedover og for vår oppstigning fra bunnen oppover. I de øvre virkelighetene finnes det faktisk ikke noe oppe og nede. “Fra toppen nedover”, betyr den mekaniske forberedelsen på paring/kopling, der Masach (skjermen) og det tilbakevendende lyset deltar i Zivug de Hakàa (par-scoringen). Men fra “bunnen oppover” dreier det seg kun om kjærlighet og ikke om mengde og kvalitet på lyset, altså ikke om selve fyllet, men om avlederne fra det, hva jeg får utover alle gavene.

Det eneste arbeidet vi har er å opprette følelsen av kjærlighet for skaperen i oss. Men vi oppdager noe som fullstendig motstrider kjærligheten i ønskene våre. Vi oppdager hatet. Men det å oppdage dens motsetning er allerede en avdekkelse. Det er en stor oppnåelse.

Knusingen gjør oss istand til å forstå hva kjærlighet er. Et menneske som ikke er blitt knust, vet ikke hvordan man elsker og hater og føler faktisk ingenting. Knusingen tar oss inn i en krisetilstand; den tvinger oss til å oppklare med stor nøyaktighet ting som har med kjærlighet å gjøre. Vi måler ikke feberen, eller blodtrykket, eller vekten av lyset og størrelsen på beholderen; vi måler kun kjærligheten, som enten avhenger av visse betingelser – eller er ubetinget.

Det er resultatet av knusingen som gir oss disse store mulighetene. Da blir det veldig klart hvorfor det var nødvendig at nedturen til virkelighetene måtte være fra toppen nedover til denne virkeligheten.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/5/13, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “The Freedom” (Friheten): For selv om alle har “sin egen kilde”, avdekkes kreftene bare gjennom den omgivelsen man er i. Det er som hveten som sås i jorden, hvis krefter kun viser seg gjennom dens omgivelse, som er jorden, regnet og solens lys… Og som vi klargjorde ovenfor, måles menneskets herredømme over seg selv kun i valget av omgivelse og for dette blir man enten belønnet eller straffet.

Da skjønner vi i hvilken utstrekning vi må ha omsorg for å styrke omgivelsen så den blir så stor og så kvalitativ som mulig, som vil si sterk. Den må være uovervinnelig, takket være sin størrelse og kvalitet, så ingen fremmede samfunn eller fremmede tanker, fra respekterte innflytelsesrike mennesker rundt omkring i verden, eller store masser, vil klare å påvirke oss, vår vei, vårt mål og vår metode.

I det øyeblikket vi føler at veien vår forsvinner, blir forbindelsen vår til denne prosessen litt svakere – selv om vi ikke er klar over det – og i samme grad svekkes det øvre lyset. Da taper en enormt mye, siden man ikke lengre er under påvirkning av den ene kraften som kan forandre skjebnen.

Så det eneste givende engasjementet i livet er å løfte og styrke samfunnet. Der er ingen fri vilje med hensyn til noe annet og der er ingen krefter som kan føre til noen forandring. Hele verden vil følge oss, hvis vi holder samfunnet vårt på rett nivå. Det er med lyset som endrer som vi tiltrekker over samfunnet vårt at vi tar hånd om alle.

Hvis der ikke er noe lys, faller vi straks tilbake til lidelsesveien og returnerer til det samme fysiske livet som styrer hele verden. Så vi må konstant løfte omgivelsen vår og utvide den kvalitativt, som er det eneste vi, som mennesker, har. Integrerende undervisning er ment for å styrke beholderen vår og tiltrekke oss så mange mennesker som mulig, selv om de ikke er helt bevisste metoden, så lenge de aksepterer den, relaterer til den og blir kjent med den.

Det viktigste er imidlertid fortsatt å arbeide med forbindelsen oss imellom, siden gjennom den, i nettverket som forbinder hele menneskeheten over hele verden, som underjordisk vann, vil lyset som endrer spre seg og forandre folk.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 10/6/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Integrerende undervisning, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, Shamati #190; “Hver handling etterlater en innprenting”: Smak fra den neste virkeligheten krever med sikkerhet store forberedelser under de seks handlingsdagene. Til den grad man har forberedt seg, slik er ens fornemmelse.

Men uten noen ordentlig forberedelse for å utvide den spirituelle følelsen av sabbat, er det motsatt: man blir verre på grunn av fysiske nytelser. Slik er det fordi man etter fysiske måltider bare har lyst til å sove og ingenting mer, siden etter mat kommer søvn. Derfor førte spisingen en lavere.

Sabbat er en særegen tilstand; det er en form for neste virkelighet, en spesiell dag som er et fysisk tegn på den spirituelle korreksjonens avslutning, som vi vil nå i fremtiden og kalles “sabbat.” Det er en spirituell tilstand og ikke en spesiell kalenderdag som er trykket på papir eller viser seg på dataskjermen.

Vi lenges etter denne spesielle tilstanden som kalles sabbat og denne dagen kommer når vi når den tilstanden vi ønsker å oppnå. De fysiske tilstandene kommer uten hensyn til vårt ønske på den tid de var ment å komme, som kalles den naturlige evolusjonsprosessen, “til sin tid“. Men de spirituelle tilstandene kommer kun i henhold til vår indre forberedelse. Hvis vi foretar de nødvendige indre forberedelsene, innlemmes vi i en tilstand som kalles en ny “dag.”

Så en “dag” har ingenting med kalenderen å gjøre, men avhenger snarere av vår forberedelse. Hvis jeg fullfører forberedelsen er jeg innlemmet i den “dagen” – og hvis ikke, kan et uendelig antall fysiske dager passere, men den spirituelle dagen kommer ikke og derfor begynner ingen ny tilstand.

Den spirituelle tilstanden avhenger fullstendig av forberedelsen, men forberedelsen er via fysiske handlinger. Det betyr at jeg må gjøre alt i min makt, som det sies “alt som er i din makt må du gjøre” og “den som ikke arbeider på sabbatskvelden, hva skal han spise på sabbatsdagen?” Så alt fastslås av vår forberedelse.

Fra Samtalen om forberedelse til kongressen, 26/6/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du sa at store forventninger for kongressen ikke må forveksles med forberedelsen for den. Hva er forskjellen på forventning og forberedelse?

Svar: Forventning er det samme som å sitte uvirksom og vente på og drømme om kongressen som snart starter. Det blir fantastisk, jeg skal treffe vennene mine der, vi skal synge og danse. Jeg skal besøke en nydelig by hvor jeg aldri før har vært, osv. Alt dette er forventninger og drømmer. Jeg gjør ikke noen innsats for å realisere dem, men bare venter på at det gode skal skje.

Forberedelse er å innse at jeg ikke kan ha noen håp eller forventninger, for alt som vil finnes der er kun det jeg forbereder. Sabbath kommer i slutten av uken når alt arbeid avsluttes og det du har forberedt for denne dagen er alt du kommer til å ha. Folk sparer de beste tingene til sabbat. De kjøper og sparer det spesielt for denne dagen.

Dette er eksterne symboler som indikerer interne handlinger. Det er vi som lager kongressen. På kongressen ønsker vi å fremkalle samhold, kontakt, gjensidig garanti, intensjonen av gjensidig giverglede som vil knytte alle disse kreftene sammen og forbinde oss via et kollektivt nettverk der vi vil begynne å føle den generelle helhetlige kraften. Vi vil kalle det den øvre kraften, for den er høyere enn oss, men det er vi som danner den.

Skaperen (Bo-Reh) betyr “kom og se”. Hvis vi kommer, vil vi se! Faktisk er det nå vi konstruerer kongressen. Ellers blir det bare en festival i fysisk betydning og ikke noe mer.

Hver gang tilnærmer vi oss en mer intern tilstand. Vi bryr oss ikke så mye om hvor det skjer og hvor nydelig stedet er; vi konsentrerer oss stadig mer internt om den indre verdien.

Ikke en gang leksjonene er så viktige. Når vi lytter til dem sammen og blir påvirket av dem, forener vi oss selvfølgelig i èn tanke, i ett ønske. Dette er nødvendig, men det aller viktigste er at vi konstant forbereder oss selv til den tilstanden vi må skape. Alle som kommer til kongressen må ha med seg sin egen “murstein” for konstrueringen av vår felles beholder.

Denne mursteinen må tilegnes på forhånd og må være klar for forbindelse. Allerede nå aspirerer jeg for denne forbindelsen og ser den for meg.

Fra Samtalen om forberedelsen for kongressen i St. Petersburg, 26/6/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

The Book of Zohar, Introduction, “The Donkey Driver”, side 85: Eselgjeteren som fører eslene foran seg er de rettferdige sjelers medhjelper, sendt til dem ovenfra for å løfte dem fra ett nivå til det neste. Uten denne assistansen, som skaperen sender de rettferdige, ville de ikke ha vært istand til å løfte seg høyere opp fra sitt nåværende nivå. Derfor sender skaperen en høy sjel ovenfra, i henhold til de faktiske omstendighetene og nivået til hver rettferdig og den assisterer ham på veien.

Det kan sies om denne assistansen at den er det selvsamme endrende lyset. Og “skaperen” er det generelle uendelige lyset som sender et menneske beholdere (ønsker). Å gå opp til neste nivå krever tross alt nye “klær”, som i vårt tilfelle kommer via læreren.

Hver forespørsel går uansett opp til uendeligheten og lyset kommer bare derfra, selv for de minste korreksjoner. Det finnes ingenting i mellomstadiene, for alle virkelighetene er i en tilstand av Hafetz Hesed.

Når det gjelder de som kommer med forespørselen, kalles de “rettferdige” og får hjelp fra en særegen høyere sjel – fra eselgjeteren, altså ønsker.

Et rettferdig menneske er derfor et menneske som ønsker å heve seg fra sitt nåværende nivå til en tilstand med høyere giverglede. Avhengig av sitt nivå, får han en spesiell sjel som skal hjelpe ham, spesielt med denne handlingen. Andre budbringere kommer fra skaperen med andre hensikter. Kabbalistene beskrev dette metaforisk som “bokstaver” eller egenskaper som skaperen omplasserer for å utføre en spesiell handling.

“Eselgjeteren” er uansett en høy sjel som den rettferdiges ønsker utfører oppturen kombinert med den kvalitative essensen til denne oppturen med, på det nivået arbeidet utføres. Derfor får mennesket tilsendt forskjellige sjeler hver gang. Hver budbringer er for hver handling.

I begynnelsen kjenner den rettferdige ikke den sjelen i det hele tatt. For ham synes det som om det er en veldig lavtstående sjel som ledsager ham. Dette kalles “impregneringen av den rettferdiges sjel.”

For oss synes det som om gruppen og læreren ikke er så viktige. Vi neglisjerer dem, vi ignorerer med andre ord de spesielle enestående hjelpemidlene som ble sendt ovenfra. Over tid mister vi synet for dette hjelpemiddelet; det synes mer primitivt og uvesentlig. Hvem tar hensyn til en gjeter? Hva bryr vi oss om taxisjåføren som kjører oss til et viktig møte?

Og bare senere blir vi klar over rollen han spilte…

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/6/13, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor står det at kjærlighet er kjøpt av handlinger? Hva med intensjon? Eller er det bare i forhold til legemlig kjærlighet og ikke spirituell kjærlighet?

Svar: Både spirituell og legemlig kjærlighet er begge kjøpt av handlinger: vår verden er en verden av handlinger. Hvis vi utfører handlinger, selv om vi ikke har den rette intensjon og følelse, trekker disse handlingene lyset som reformerer, som endrer vår følelse og forståelse.

Det finnes ingen andre midler! Hvis vårt materie, ønsker og intensjon er fokusert kun på oss selv, kan vi ikke gjøre noe som er motsatt. Det motsatte utføres av de samme midler som blir kalt «denne verden» hvor vi kan utføre handlinger. Selv om disse handlingen stammer fra vårt ønske om å motta og intensjonen om å motta for oss selv på nivå av denne verden. Er det som givergleden, som betyr at jeg gir til den andre.

Jeg ønsker å motta for meg selv og også gi til de andre fordi jeg vil motta for meg selv, men hvis jeg arrangerer og organiserer det å gi i henhold til råd fra kabbalister. Vil det virke å gi! Det sies at vismennene i Talmud utførte en viss forberedelse som tillater oss å bruke midlene til lyset som reformerer istedenfor å torturere oss selv fysisk, istedenfor å jobbe direkte mot vårt ønske og våre intensjoner.

Dette lyset opererer på oss hvis vi utfører handlinger i henhold til råd fra kabbalister: lengsel etter kjærlighet for venner, gi gaver til venner, prøve å koble mellom oss og sammen studere fra kabbalistiske kilder.

Fra den 1^st delen av den Daily Kabbalah Lesson 6/19/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kjærlighet, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvis kjærlighet er kjøpt med gaver, hvilken gave kan en person gi skaperen?

Svar: Vi befinner oss i et system av faste lover som forbinder materie (ønsket om å motta) og lyset (giver-egenskapen) De er to motpoler av natur. Ønsket om å motta nyter vanligvis lyset for separasjon og hater lyest for vedheft.

Så spørsmålet er: Hva gjør vi med disse to motpolene? Hvilken burde vi foretrekke? Hvordan kan vi vokse oss sterkere langs en vei som er hatet og ubehagelig til en slik grad at vi ikke kan følge den, og ubevisst skyver den vekk?

Dette er hva alt vårt arbeid burde handle om for å kunne stige over den nåværende følelsen til nivået av tanke, «Alt blir klart i tanken,» så vi må først opprettholde oss selv i tanken og ikke følelsen. Tanken må konstant undersøke og studere følelsen, slik at vi til slutt vil forstå hvilken følelse vi må nå.

Fra den 1^st delen av den Daily Kabbalah Lesson 6/19/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kjærlighet, Spiritualitet - Inga kommentarer →