Spørsmål: Det er lenge siden jeg har følt glede over deltakelsen i den kabbalistiske metoden. Hva er det jeg gjør galt?

Svar: Det er egoet ditt som forgifter deg og utsletter gleden. Sannsynligvis har du ikke en sterk nok omgivelse til å bearbeide deg. Du er nødt til å ha en riktig omgivelse som gjør det mulig for deg å arbeide over klagene.

Innenfor egoismen vår vil vi alltid høre klager. Det er der alle de dårlige, mørke kreftene i oss finnes, som konstant prøver å suge til seg energien vår. Det er vårt indre helvete. Og vi er nødt til å stå opp mot dem, ved å bygge “himmelen” vår, evnen til kontakt, givergleden, den fulle og hele kjærligheten, fornemmelsen av å være i vennenes armer som et barn, over dem. Jeg gir dem alt jeg har og som respons får jeg deres fulle støtte.

Da er jeg lykkelig, for jeg ser at alle har omsorg for meg. Jeg har ingen bekymringer, for jeg befinner meg i en verden der alt er bra. Alt er vidunderlig og kan ikke være noe annet, dersom vi har et slikt forhold til omgivelsen.

Selv om alt dette bygges over de mørke kreftene som forblir i meg og ønsker å skille mellom oss. Jeg kan kjenne disse vonde kreftene i magen. De prøver hele tiden trofast å utføre jobben sin, for de er også skaperens budbringere. Og jeg, etter at jeg har gitt meg helt til omgivelsen, er trygg på at jeg kan være over disse vonde kreftene. Jeg vil bare annullere meg og smelte sammen med vennene og kun i det finner jeg håpet, tryggheten og gleden min.

Jeg har ingen annen alternativ. Jeg stuper inn blant dem som i et basseng og er blant dem, klar til å gi alt, det viktigste er å få det trygge lyset fra dem. Og det lyset gir virkelig trygghet, for det har det øvre lyset i seg. Slik gjøres det.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 20/6/13, Shamati

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “The Love for the Creator and Love for the Created Beings” (Kjærligheten for skaperen og kjærlighet for skapningen): Derfor, grunnet sine forfedres fortjeneste lyktes Israel og i mer enn 400 år utviklet de seg og ble kvalifisert og dømte seg selv etter fortjenestens vektskål.

Under eksil møter vi ekstern motstand og avdekker energien som ikke lar oss forbinde oss, selv om vi ønsker å bli èn. Denne energien er delt opp i fire lag av Aviut (ønskets “tykkhet”) og det er dette konseptet av “fire hundre år” indikerer. Lignende sammenbrudd og målinger stammer generelt sett fra begynnerstrukturen til HaVaYaH.

Hvis ondskap manifesterer seg og forhindrer fullstendig integrering, betyr det at Israels sønner har fullført det egyptiske eksilet. Det gjelder oss: Hvis vi ønsker å gå opp til nivået for mottakelsen av Torah, som er korreksjonsmetoden, må vi først ha fornemmelsen av eksil. Denne voksende følelsen fører med seg hat, avvisning, fremmedgjøring og manglende evne til forbindelse på de tre nivå av egoistisk ønske som kalles “Egypt” og til det siste, fjerde nivå av hjertebelastning, som kalles “Farao”. Hans manifestasjon påfølges av “ti plager” og som resultat forlater vi Egypt, som vil si vi føler behov for å forene oss på tross av ondskapen som viser seg – vi rømmer fra Farao og er klar for å ta imot Torah.

Vi gråter, roper ut og da kommer kraften som leder oss og løfter oss over mottakerønsket. Nå er vi ikke i Egypt, vi er over egoet og fra dette øyeblikket er vi rede til å bli som èn. Lyset som endrer påvirker oss og på Sinai Berg, hatets berg (Sinah), blir vi ett folk.

Da fortsetter vi til korreksjonen av Egypt, begynner å “skrape av” dette ønsket, lag for lag og løfter dem til giverglede i egenskap av “AHAP på vei oppover.” Til sist blir bare de “utilgjengelige” delene av ønsket (“stenhjertet”) igjen i Egypt, som vil korrigeres til slutt.

Så når delene av den generelle sjelen til Adam HaRishon begynner å koble seg sammen igjen, er de første som tar del i prosessen de “lettere” og mer følsomme delene. Du og jeg skjønner ikke hvilken type sjel de som forlot Babylon med Abraham tilhører og til hvilket punkt i den generelle sjelen de tilhører. Det er punktet i hjertet av Adam HaRishon. Det er uansett saksgangen i korreksjonen basert på den kabbalistiske metoden.

Læren om kabbalah er selvfølgelig vitenskapen med høyest rang som tilhører hele menneskeheten. Den omfatter hele den generelle beholderen og er ikke begrenset til de individuelle fragmentene. Den inneholder hele virkeligheten, begynnende med uendelighetens virkelighet. Men den anvendes bare av folk som selv kan gjøre en innsats og akselere isteden for å utvikle seg “ifølge tidsplanen.” Uten å vente på korreksjonen, på sin betingelse, frembringer de MAN, som er forespørselen, på forhånd og hjelper andre å gjøre det samme. Slik er læren om kabbalah hele verdens eiendom.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/6/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Israel, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Med hva burde jeg assosiere meg selv: ønsket om å forene alle sammen eller å bli forent?

Svar: Først og fremst assosierer vi oss selv med ønsket om å bli forent. Selvfølgelig! Vi går fra sentrum ut i periferien.

Jeg må fortelle meg selv at jeg er verdens sentrum, gruppens sentrum. Dette kommer tydelig frem i Rabash sine artikler. Handlingen er min, men jeg vet ikke om andres handlinger. Det er derfor jeg må si at alt avhenger av meg, hvis jeg korrigerer meg selv, korrigerer jeg med dette hele verden. Hvis jeg leder det i en retning eller en annen, avhenger det av meg hvordan det vil endres.

Så det er først og fremst jeg som forener alle sammen, så mitt ønske om å følge dem. Mitt mål er det fungerende ego. Vi dreper det ikke, flykter ikke fra det, men reiser oss over det. Ved å «reise» mener vi å kontrollere det. Dette er hva en person har, og ikke noe annet,

Fra forberedelsen til Convention in Krasnoyarsk 6/13/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Samhold - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva kan jeg gi til skaperen?

Svar: Du følte et visst ubehag som mottaker i virkeligheten Ein Sof (uendelighet) og du stoppet og sa til deg selv at du ikke lengre ønsker å ta imot. I den knuste virkeligheten, Nikudims virkelighet, knustes du fordi du ikke var istand til å ta imot for å gi. Fra TES kjenner vi til at de øvre Partzufim gjorde en tilsiktet feil i beregningene. Men hvorfor knustes du? Fordi du oppdaget en kjærlighet der du ikke var istand til å ta imot for å gi, som du ikke kunne besvare!

Selve oppfyllelsen er ikke viktig, ikke de fem porsjonene verten serverer deg. De fem porsjonene viser seg allerede i Adam Kadmons virkelighet og det er tydelig for deg om du kan ta imot dem eller ikke. Alt som har med porsjonene å gjøre er klart, men nå oppdager du vertens spesielle holdning til deg, at han elsker deg! Og du kan ikke utstå denne holdningen og det knuser deg.

Kjærligheten knuser på den mest voldsomme måten, siden du ikke har noe å gi tilbake, der er ingenting du kan gjøre. Så et menneske som har viet seg til noen, som en hustru til mannen sin, kjøper ham totalt. Hvis hun viser ham at hun er klar til å gjøre hva det skulle være for ham, kan han ikke motstå henne, det er ubetinget kjærlighet.

Det er umulig å motstå kjærligheten som avdekkes i knusingen av beholderne; skapningen kan ikke betale for den, han har ingenting å fullføre den med. Som resultat av knusingen begynner vi derfor endelig å søke og vi finner ut hvordan vi kan besvare den øvres kjærlighet.

Som resultat skjønner vi hva de “to store lysene” er: Malchut og Zeir Anpin, skapningen og skaperen som blir til èn: “Jeg er for min elskede og min elskede er for meg.”

Spørsmål: Kan jeg tilbakebetale for kjærligheten hans bare med min hengivenhet, takknemlighet, beundring og ved å vedkjenne meg hans storhet?

Svar: Nei, for du har ikke noe annet parameter enn ønsket ditt. Du kan ikke veie kjærlighet og du vet ikke hva kjærlighet er. Du vet kun hva kjærlighet er i forhold til din egen beholder.

Du tror at å uttrykke din kjærlighet for skaperen er å betale ham kilovis av ønsker med en Masach (skjerm), men kjærlighet er bare typisk for skaperen. Hvis du måler og kalkulerer det, vil lyset av hans kjærlighet fylle dere begge, takket være forbindelsen mellom dere. Det betyr at “dere er dekket av ett teppe.” Kjærlighetens lys kommer fra skaperen og omhyller dere begge, siden begge to når hengivenhet, siden gjensidig kjærlighet kalles hengivenhet, har du de felles beholderne som er fylt av det felles lyset, takket være den felles Masach.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/5/13, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Rabash, “Come unto Pharao -2” (Kom til Farao -2): Vi må av den grunn ikke undervurdere viktigheten av arbeidet i kjærlighet for venner, for ved det lærer man hvordan man forlater selvforkjærlighet og går inn på stien av kjærlighet for andre. Og når man fullfører arbeidet med kjærlighet for venner, vil man være istand til å lønnes med kjærlighet for skaperen.

Vi skal vite at der er et fortrinn i kjærlighet for venner: man kan ikke lure seg selv og si at man elsker vennene, dersom man faktisk ikke elsker dem. Her kan man undersøke om man virkelig har kjærlighet for vennene, eller ei. Men med kjærlighet for skaperen kan man ikke sjekke seg selv om ens intensjon er kjærligheten for skaperen, som vil si at man ønsker å gi til skaperen, eller om man ønsker å motta for å motta.

Du må trene deg opp til å evaluere hvor vellykket den spirituelle avanseringen din er etter hvor mye du tror den avhenger av forholdet med omgivelsen. Omgivelsen er ikke bare et verktøy for oss å avansere mot skaperen, men nøyaktig inni den, innenfor den forente, homogene kontakten vi har med hverandre, som fullstendig likestillte, vil vi finne skaperen.

Hvis vi retter all vår oppmerksomhet mot sentrumet for forening, begynner vi å skjønne at denne omgivelsen er Shechina, Malchut i virkeligheten til Atzilut, skapelsens sentrale punkt, der vår fremgang, spirituelle fødsel og modning må realiseres. Alt spirituelt liv oppfattes kun i gruppens sentrum. Og avhengig av hvor mektig forening vi klarer å oppnå, både kvantitativt og kvalitativt, måler vi stigningen vår på den spirituelle stigen og korrigerer hele virkeligheten utfra punktet i sjelen vår.

Hele arbeidet er i forberedelsen, så med hjelp av lyset som endrer får vi oss selv til å føle at vi er totalt avhengige av og kun får liv gjennom punktet av forbindelsen med hverandre, som er hele universets sentrum. Det er dette punktet vi oppdager som “nåløyet” og den generelle energien av giverglede og kjærlighet som er skaperen fremkalles i det.

Vi blir hjelperne, venner av Shechina og Shochen; skaperen er fremkallet. Alt er bare der. Hovedsaken er å innse at alle ulykker og vanskeligheter forårsakes av mangelen på en rett forbindelse mellom oss og konsentrere all vår respons og all vår innsats på å styrke kontakten vår i dette sentrale punktet. Når man begynner å knytte seg til omgivelsen på en slik måte, blir kontakten mer følsom, mer energetisk og ubetinget; da begynner man riktig å avansere mot realiseringen av Shechina og blir en uatskillelig del av den.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 6/6/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi har motatt et knust ønske om å motta for oss selv så vi kan være i stand til å oppnå givergledens egenskap.  I tillegg ble alle gitt en gnist av lengsel etter skaperen. Det handler om mennesker som fikk denne gnisten antent, mens andre ikke har noen valg og er totalt styrt av sin natur. Kun personer som har gnisten i tillegg til det knuste ønsket om å motta, lengter etter å oppnå det spirituele mål, uten å ha noe valg.

Hvis de i løpet av leksjonen hører at bare ved vår sammenkobling kan vi motta krefter til å oppfylle denne gnisten, de avanserer på veien til lyset, på veien til ”Jeg skal påskynde det.” Men hvis de ikke hører, hvis de ikke kan bli innlemmet i miljøet som kan vekke dem opp og gjøre dem mer sensitive, vil de avansere på veien av lidelser, på veien ”i sin tid.” Så vil de flere år senere føle at denne veien ikke leder til noen resultater, da alle deres små krefter ikke tillater dem å gå ut av det kroppslige nivå.

Det kan ta lang tid å nå denne anerkjennelsen, selv 20-30 år. Bare senere er personen tvunget til en ”soul search” for å se sannheten i øynene, og akseptere denne tilstanden og koble seg sammen med andre for å kunne motta deres oppvåkning, uten annet valg: Da vil punktet i hjertet hans ha nok krefter til å oppfylle seg selv.

Først da begynner han å høre og å jobbe med seg selv, men dette skjer ikke på en gang, men gradvis. Likevel har han fremskritt og har en følelse av retning. Han forstår at han må akseptere og å overgi seg til de forholdene kabbalister snakker om, som er grunnlaget for Toraen: sammenhengen mellom mennesker og kjærlighet for andre, og ikke prøve å flykte fra den.

Folk prøver å flykte og gjemme seg fra disse forholdene i ulike religioner og trosretninger. Hver religion hevder at folk må holde ritualer, de eksterne personlige eller offentlige handlingene, som f.eks helligdager og de skikker som preger dem. Alt er ment for å skjule sannheten, og ikke forholde seg til korrigering av en persons ego som bringer han til ”for å kunne gi.”

Men veien med lidelser vil til slutt bringe menneskeheten til en blindvei og vil tvinge folk til å se at det ikke finnes noe valg og at de må høre på hva Toraen sier. Da vil folk spørre hvordan gjøres det. Så vi må forberede den aktive metoden for korreksjon til dem, og prøve så godt vi kan å korte ned deres vei med lidelser.
Fra forberedelsen til den Daily Kabbalah Lesson 5/27/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Religion, Toraen - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “The Peace”: Rabbi Akiva skildrer to mennesketyper: den første er den “åpne butikken”-typen, som ser hele verden som en åpen butikk uten noen butikkeier. Om dem sier han: “Boken er åpen og hånden skriver.” Det betyr at selv om de ikke ser at det finnes en konto, blir alle handlingene deres uansett nedskrevet i boken, som forklart ovenfor. Dette skjer ifølge utviklingsloven som er innprentet i skapelsen mot menneskehetens vilje, der de ondes gjerninger nødvendigvis stimulerer til gode gjerninger, som vist ovenfor.

Den andre mennesketypen kalles “de som ønsker å låne.” De tar hensyn til butikkeieren og når de tar noe fra butikken, er det kun som et lån. De lover butikkeieren å betale ønsket pris, som vil si å oppnå målet med den. Og om dem sier han, “Alle som ønsker å låne kan komme og låne.”

Spørsmål: Hvordan finner man ut hvilken type man tilhører?

Svar: Ifølge intensjonen, ifølge hva du vil oppnå med studiet.

Først, hvis jeg er lik gjesten som ønsker å takke verten, må jeg forestille meg neste stadie. Jeg står foran “butikken” eller foran “bordet med forfriskninger”, som egentlig er gruppen. “Bordet” er med andre ord verktøyet jeg har for å motta gaver fra verten og for å gi ham gaver. Gruppen er som bordet verten har dekket og gjort klart for meg, så jeg kan smake på det han har forberedt for meg og slik å gi til ham. Derfor sier det: “alt er gjort klart for måltidet.”

Spørsmål: Hvilke beregninger gjør jeg her?

Svar: Der er to muligheter:

♦ Jeg går tilbords uten å bry meg med å spørre hvem som har dekket det og begynner å smake på rettene og stappe meg selv.

♦ Jeg går tilbords, men spør først hvem verten er – og bare etter det tar jeg noe.

Det er forskjellen på folks holdninger mot forfriskningene på bordet, eller til og med mot verten. Men uansett tar de alt for seg selv. Der er de som nyter forfriskningene verten har gjort istand for dem. For dem er det ikke bare forfriskninger, men forfriskninger servert av den øvre kraften, av skaperen: “Så deilig at han har forberedt hele denne virkeligheten for oss og også den neste virkeligheten, himmel…” Slik tar folk i bruk hele skapelsen.

For dem er skaperen en nytelseskilde å glede seg over. De vil at skaperen skal beskytte og gagne dem. Skapelsen ble gitt oss av skaperen for å hjelpe oss å bli lik ham og allikevel ser folk på det som en nytelseskilde.

Det fører til noen vanskelige spørmål: “Hvorfor sender skaperen oss så mye lidelse? Kanskje vi er skyld i noe? Eller kanskje vanskelighetene ikke kommer fra ham? Finnes flere faktorer? Eller er alt tilfeldigheter?…”

Men det dinnes også en annen type mennesker og hvis jeg tilhører dem, står jeg foran bordet og innrømmer at “det ikke finnes noe annet enn ham” og at alt er til bare for at jeg skal prøve å ligne ham med egen kraft. Da forholder jeg meg riktig til alt. Jeg innser at alt avhenger ene og alene av meg selv og at problemene dukker opp for at jeg på den måten skal se at jeg ikke er korrigert. Men om jeg korrigerer meg, vil alt bli bra.

Spørsmål: Men hvordan vet jeg at jeg må betale for varene i butikken?

Svar: Hvis jeg allerede er tiltrukket av det som er bortenfor “butikken”, hvis jeg har punktet i hjertet, da kommer jeg til en gruppe, til venner, til en lærer og til bøkene som forteller meg alt. Det er fordi jeg har nådd punktet for sannhet, der jeg innser at ingenting er tilfeldig. Startpunktet for ærlighet har vist seg i meg og jeg kan ikke innfinne meg med en verden som er så skitten og lav. Jeg tåler det ikke internt…

Men ærlighetens frø er plantet hos mange som allikevel innfinner seg med rutinene på grunn av oppdragelse, erfaring og ulike  forpliktelser og synker ned i en myr de ikke klarer å komme seg ut av… Andre, som tar verden for gitt, føler at alt er helt greit og at de bare trenger å finne sin plass under solen.

Vi leter etter folk som har dette ærlighetens punkt og ikke vil innfinne seg med hvordan virkeligheten er akkurat nå. De som lengter etter spiritualitet tilhører denne typen. Selv om de lever sine liv som alle andre, er de i konstant konflikt og kan ikke godta det som foregår.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 24/5/13, The Peace

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Spirituell lærer - Inga kommentarer →

Det finnes to prinsipper: Hillel sa, ”Det som er hatet av deg, gjør ikke mot din venn” og rabbi Akiva sa, ”Elsk din neste som deg selv.” Det første prinsippet refererer til Bina, som er delt inn i to deler:

• En er nøytral, det viktigste for den er å ikke skade noen. Jeg passer alltid på meg selv til å være ”flink gutt,” tilsynelatende for å ”sveve over jorden” uten å involvere mitt ego. Jeg har ingen skjorte? Vel, jeg trenger den ikke. Jeg bor i ”skogen,” langt unna alle, og jeg kommuniserer ikke med noen. Men jeg følger prinsippet, ”Det du hater, ikke gjør mot din venn.” Vær forsiktig så du ikke skader andre, akkurat som jeg ikke ønsker å bli skadet av dem. Dette er de tre første sefirot av Bina.

• Dette bringer meg til ”videreføring av det opprinnelige uttrykket,” til de syv lavere sefirot av Bina, til beholderene av resepsjon. Så sjekker jeg meg selv på temaet ”kort vekt”: Kanskje jeg på noen måte tar fra de andre? Kanskje jeg ikke bidrar til det gode de kunne motatt? Dette rører fortsatt ikke mitt egoistiske midtpunkt.” Jeg er enda ikke klar til å ofre noe av meg selv, men føler allerede behovet til å hjelpe andre. Selv om jeg ikke korrigerer mitt ønske om å motta, legger jeg allerede noe til giverønsket. På grunn av  tidligere stadier av korreksjon, begynner jeg å gjenkjenne muligheter til å gagne andre: ”Han kan tjene noe her, og dette vil gjøre ham godt.” Og jeg bidrar til disse mulighetene. Dette er overgangsfasen som vil føre meg til ekte giverglede.

I mellomtiden er det ikke ekte giverglede, ikke selvfornektelse av hensyn til den andre. Jeg tjente 5000 dollar forrige måned, og trenger bare 2000. Da melder spørsmålet seg: Hvis jeg følger prinsippet til ”det som du hater, gjør ikke mot din venn,” må jeg gi 3000 dollar til de andre?

Svaret er nei. Jeg jobber tross alt ikke med de mottakende beholderene, gir ikke avkall på mitt eget, men jeg forblir fullt og helt i egenskapen av nåde (Hassadim) og bidrar kun for det beste til andre. Jeg har et godt hjerte og er klar til å hjelpe andre, men ikke på min egen bekostning. Likevel jobber jeg med egoet på nivå 0, nivå 1 og delvis på nivå 2 Aviut (”tykkelsen” på ønsket), men ikke i ønsket av AHP som tilhører nivå 2, 3 og 4.

Den øvre delen av min beholder, mitt totale ønske om å nyte, er beholderen til giverønsket (248 ønsker), og den nedre delen er beholderne for resepsjon (365 ønsker). Beholderen for giverønsket befinner seg i en tilstand av Hafetz Hesed (HH), i egenskapen av nåde, og vil gi for å gi, mens de nedre beholderne mottar for å kunne gi. Følgelig, i den første delen utfører jeg ”rensing”, og i den andre delen korreksjon, å bli lik skaperens egenskaper. Her former jeg allerede min menneskelige likhet: det menneskelige bildet, lik skaperen.

Dette korrigerte ønsket med den altruistiske intensjonen kalles ”sjelen.”

Således tilhører Hillels prinsipp til den øvre del av beholderen, og Rabbi Akivas prinsipp til den nedre del. Jeg jobber uansett med min egoisme og må overvinne den. Arbeidet i henhold til det første prinsippet krever ikke at jeg lider noen tap eller må gi opp mine eiendeler, og dette er deres fundamentale forskjell.

Det er viktig å huske at vi snakker om en person som ønsker å følge skaperen (C), og det er derfor han spør: ”Hvordan kan jeg oppnå hengivenhet? Hvordan kan jeg entre den øvre verden, spiritualitet?” Disse spørsmålene fører ham først mot beholderene for resepsjon, til den venstre linjen, for så å bringe han til Hillels prinsipp. Etterpå fører denne beslutningen ham ned igjen og lar han jobbe med sine egoistiske ønsker.

Denne veien er beskrevet med eksempelet av en konvertitt som går til en vis mann for råd. Først ber han Shamai om å lære ham å elske den andre som seg selv, men blir nektet fordi det er umulig å nå dette målet med en gang. Så går han til Hillel og spør han om å forklare hele den kabbalistiske metoden mens han står på en fot, det vil si å beskrive midler for avansering med èn regel. Som respons formulerte Hillel prinsippet ”det du hater, ikke gjør mot din venn,” det vil si han klargjør hvilken handlinger som er nødvendig for dette.

I henhold til skapelsens lov er prinsippet eller hengivenhet med skaperen delt inn i to deler:

•  ”Det du hater, ikke gjør mot din venn.”

• ”Elsk din neste som deg selv”

Hvis jeg konsekvent avanserer i henhold til denne rekkefølgen, vil jeg til slutt nå kjærlighet til  skaperen.

Spørsmål: Etter prinsippet om “det du hater, gjør ikke mot din venn,” utfører jeg fysiske handlinger. Hvordan kan jeg kombinere dette med riktig intensjon?

Svar: Det samme prinsippet fungerer i vår verden, i den spirituelle verden, i dagliglivet og blant venner. Uansett hvilket miljø jeg befinner meg i, må jeg stå på nivået av dette miljøet og prøve å oppføre meg på samme måte jeg vil at de skal oppføre seg mot meg. Jeg følger gruppen, mine venners ønsker og deres mål. På jobb justerer jeg min holdning til mine kollegers ønsker. Slik gjør jeg overalt.

Jeg setter meg selv i situasjonen til den andre og måler min holdning mot han, dette er allerede giverønsket. Jeg ønsker ikke noe ondt for meg selv og vil dermed bringe godt til de andre.

Dette er mer enn en øvelse; dette er allerede en handling, korrigering. Det er ikke viktig om jeg handler egoistisk. Det kan ikke gjøres annerledes. Mine handlinger stammer alltid fra egoisme. Men med denne tilnærmingen trekker de meg mot det reformerende lyset, og da endres jeg. Det er derfor det sies at hjertet følger handlingene. Først handler jeg i forhold til hva Hillel sa, da kommer lyset og korrigerer meg.

Spørsmål: Så kan vi si at kriteriet bak min fremgang er en måling av kjærligheten til de andre som jeg oppnår?

Svar: Selvfølgelig, hvordan kunne det vært noe annet? Spirituelle grader er forskjellige nettopp i deres mål av giverglede.

Spørsmål: I løpet av de siste fire til fem årene har jeg bare vært i stand til å forstå at jeg ikke er bra. Det eneste jeg kan prøve er å ikke skade andre. Ingenting mer.

Svar: Hvis du tenker på hvordan å ikke skade de andre, har du nådd langt på vei. Bare det å akseptere denne tanken i hodet ditt er en stor prestasjon.

Spørsmål: Å gi for å gi er også egoistisk fordi når alt kommer til alt ønsker jeg godt for andre kun fordi jeg ønsker godt for meg selv. Dette gir meg bare et mer behagelig liv.

Svar: Så hvorfor har ikke menneskeheten vedtatt dette prinsippet ennå? Problemet er at det virker frastøtende på vår natur, som forlanger at andre føler seg dårlig. Vi ser hvordan hele land velter seg i tåpelige konflikter, på grunnlag av primitiv stolthet. Dette koster enorme ressurser, milliarder i investeringer, mye nerver og problemer. Men likevel handler verden egoistisk, ingenting i verden kan kalles ”å gi for å gi.”

Spørsmål: Jeg antar at å gi for å gi er noe naivt, abstrakt. Hva er det egentlig?

Svar: Det er en handling rettet mot viljen, mot min egoisme. Det kreves at jeg bøyer hodet, føler andre, står i hans sted, ”prøvde meg selv på” han, og han på meg selv. Her trenger du en veldig dyp forståelse av psykologi.

Prinsippet “det du hater, ikke gjør mot dine venner” består halvveis av hele metoden, halvparten av korrigeringen av sjelen. Etter å ha gjenomført det, stiger jeg til nivået av Partzuf Aba ve Ima i verden av Atzilut,  jeg oppnår lysene av Hassadim. De inneholder belysning av Hochma fordi jeg annulerer min egoisme.

For å ikke skade de andre må jeg stoppe meg selv, jobbe med meg selv. Jeg gjør han en tjeneste, bare det ikke går på min bekostning, uten å gi vekk mine eiendeler, men med kompromiss og enighet til hans fordel. I vår verden er disse handlingene tenkt på som generøse og velvillige, vi tror vi er i stand til å utføre dem altruistisk.

Alikevel, med den rette tilnærmingen og med hjelp av det reformende lys, vil de gradvis veilede meg underveis. Hver gang vokser mitt ønske om å gi, mens jeg følger mine egne interesser, søker belønning, men lyset bringer meg til den sanne betaling.

Jeg gjentar vi må utføre handlinger, lyset vil følge handlingene, og endringer vil komme etter lyset. I begynnelsen renser jeg mine beholdere fra den egoistiske intensjonen. Selv mine mest ondskapsfulle handlinger blir til kategorien av forglemmelser. Deretter fortsetter jeg direkte til  korreksjon, å bygge min menneskelige likhet fra rent ”materiale.”

Dermed ”Det du hater, ikke gjør mot din venn.” Dette er hele metoden, hvis du tar denne veien, vil det lede deg til målet.

Fra den 4de delen av den Daily Kabbalah Lesson 5/30/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Hvis vi ønsker å forså det som står skrevet i boken Zohar må vi se for oss våre forhold oss i mellom: hvordan intensiteten i forbindelsen øker og avtar i samsvar med vår innsats og handlinger. Nettverket som binder oss sammen står detaljbeskrevet i TES (Talmud Eser Sefirot): Keter, Hochma, Bina, Zeir Anpin og Malchut eller Partzufim av Atik, og Arich Anpin som er Keter, Aba Ve Ima, som er Hochma og Bina og ZON, som er Zeir Anpin og Malchut.

Vi er forbundet med dette nettverket, inkludert i det. Jo klarere dette nettverket blir, jo høyere vil vi stige opp. Jo mindre klart det blir, jo lavere vil vi stige ned. Det er slik vi opererer.

Så vår jobb er å fremkalle den sterkeste forbindelsen mulig med de ti Sefirot hvor vi eksisterer. Da vil hver og en se seg selv som Malchut som opererer alle disse ti Sefirot, helt til alle tar på seg sin endelige form, formen av verden Ein Sof (endeløs)

Så TES og spesielt Zohar ble skrevet for å vekke oss til å se at vi befinner oss i Malchut i det øvre systemet, fra hvor vi ønsker å fremkalle hele systemet.

Vi er en del av et nettverk og må motivere nettverket. Da vil hver og en bli preget og vil føle de andre. Vi vil dermed være i stand til å undersøke og forstå hvordan vi kan bruke hele dette systemet.

Fra den 4de delen av den Daily Kabbalah Lesson 6/02/13,, “The Book of Zohar, Introduction”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbalastudier, Zohar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “Kjærlighet for skaperen og kjærlighet for skapningen“: Den umiddelbare fasen etter “elsk din neste som deg selv” er hengivenhet.

Budet om kjærlighet for andre fører oss til nivået av kjærlighet for skaperen. Det er en sikker bane med alle muligheter, tilstander og hjelpemidler vi har behov for. Det er umulig å unngå det med ulike unnskyldninger og si at vi ikke visste, eller ikke kunne gjøre noe, siden alle har fått det de trenger.

Korreksjonen av “elsk din neste som deg selv” inkluderer alle andre korreksjoner og er den mest avskyelige, siden den motstrir vår natur. Vi har allikevel ikke annet valg og må innse at dette er vårt eneste grunnlag. Så lenge vi ikke finner behov for denne korreksjonen, kommer vi ikke videre med metoden som fører til målet.

Spørsmål: Hvordan gleder vi den øvre ved å behandle andre godt?

Svar: Det er i all vesentlighet èn og samme sak. Se for deg alle skapninger, alle mennesker, som “skaperens barn.” Slik står det skrevet i kildene. Så om du er god mot sønnen, vil du utvilsomt glede faren.

Skaperen sa en gang til profeten Jona at han ikke simpelthen kan gi opp storbyen Nineveh med sine 250 000 innbyggere til tross for syndene deres. Budskapet er tydelig: “Behandler du dem med kjærlighet og redder dem, da gjør du meg tilfreds.”

Skaperen har ingen beholder (Kli) der han kan ta imot tilfredshet fra oss. Verktøyet for dette er hele virkeligheten som sprer seg ut mellom oss, mellom hver og èn av oss og skaperen. Og i denne virkeligheten kommer andre mennesker først.

Derfor er spredningen av korreksjonsmetoden og omsorgen for hele verden de mest verdifulle handlingene vi kan gjøre og vi må sette fokus på dem. Vi må selvsagt først korrigere oss selv, for å vite hvordan vi forholder oss til verden.

Beregningen er følgende: “Jeg gjør alt jeg kan for å tilfredsstille skaperen. Dette ønsket uttrykkes ved at jeg har omsorg for verden, eller rettere sagt; for folk. De uorganiske, organiske og animale nivåene i naturen vil også tilslutte seg deres korreksjon. For å kunne ivareta folk, må jeg korrigere meg selv. Derfor begynner jeg med å korrigere meg selv.”

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 2/6/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbalastudier, Kjærlighet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →