Bokstaven Samech er nydelig, en egenskap som redder og løfter et menneske fra skallenes suverenitet (Klipot) og gir krefter, støtte og trygghet, et hjem. Det er en rund bokstav, som livmoren for et foster som sørger for å gi det tilflukt, men ikke er istand til å utvikle det.

Det bistår en bare i å forlate skallene og oppnå egenskapen til Samech, som er evnen til å frigjøre seg fra skallets dominanse, egoet. Men for å kunne videreutvikle seg, må man tilbakevende til de egoistiske kreftene, skallene og ta så mye man klarer derfra og korrigere det – og på den måten modnes ved korreksjonen.

Det viser seg at istedenfor å være til gagn blir bokstaven Samech skadelig, siden den står i veien for utviklingen. Det kan sammenlignes med en mor som elsker barnet sitt så høyt at hun simpelthen kveler det i favntaket sitt og forhindrer det fra å bli uavhengig og modnes.

For å kunne vokse må der alltid være to motsatte krefter som innbyrdes arbeider for å nå målet, via midtlinjen. Det er umulig å klare seg uten bokstaven Samech, som omgir oss, gir oss et trygt tilfluktssted og vokter oss. Vi skjuler oss i denne egenskapen og kan frigjøre oss fra skallets dominanse, egoet og unnslippe det.

Men hva skjer når vi har unnsluppet? Vi har ingenting i denne tilstanden, vi kan ikke gjøre noen ting! Vi må trenge tilbake inn i skallet og når vi er beskyttet av giveregenskapen kan vi fortsette å utvikle oss.

Derfor er det ikke mulig å skape verden med bokstaven Samech. Ingen bokstav og ingen egenskap besitter makt nok til føre verden til den attråverdige korreksjonen. For hver egenskap finnes det en motsatt egenskap. Det er gjort med hensikt, for at vi skal kunne utvikle oss.

Materiet mitt er ønsket om å ta imot. Først må jeg endre intensjonen min fra “for å ta imot” – til en nøytral intensjon – og deretter til “for å gi”, der jeg begynner å bruke mottakerønsket mitt “for å gi.” Det vil si at jeg først bruker ønsket mitt negativt, “for å ta imot” – og etterpå begynner jeg å anvende det samme ønsket positivt, “for å gi.” Der er nødt til å være to motsatte krefter som påvirker meg, den ene mot den andre – og med hjelp av disse kreftene kommer jeg fram til midtlinjen.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 27/5/13, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Fordi alle de gode åndelige egenskaper falt ned til det egoistiske ønsket, begynner de å dyrke den og gjøre den slu, korrupt og grusom. Dermed er en korrupt person som kan korrigere seg selv i fremtiden skapt.

Et dyr tenger ingen korreksjon da det ikke har noen ønske om å gi/skjenke for å motta, det er ikke utspekulert. Det er derfor det kalles et ikke utspekulert dyr. Et spedbarn er heller ikke utspekulert til han begynner å vokse. Når han vokser blir han til et menneske og lærer å jukse. Til en alder av to eller tre oppfører han seg som et dyr og vet ikke hvordan han kan «lure» de andre enda.

Vi elsker den animale formen da den er enkell og uskyldig, og vi ønsker å se alle mennesker på den måten. Men vi må forstå at vi var ment til å være mennesker og derfor «Han som er større enn sin venn, hans ønsker er enda større enn han.» Vi må bare korrigere egoet og alt vil ordne seg.

Enhver negativ og svikefull egenskap som er typisk for mennesker, viser oss at skadelige krefter må bli omgjort til fordelaktige. Hva kan en primitiv, underutviklet, naiv person gjøre? Han kan ikke stige og nå den ønskelige høyden. Store mennesker er som regel ikke veldig hyggelige, før de korrigerer seg selv.

Så vi bør elske vår venn i gruppen (i hans ti) med alle sine korrigerte og ukorrigerte egenskaper. Det er fordi han har fått dem fra skaperen og ønsker å korrigere dem, og alle bør hjelpe ham med det. Å kritisere en venns egenskaper er som om å kritisere skaperen som har skapt ham på den måten. «Gå til håndverkeren som har skapt meg,» men vi må hjelpe hverandre å nå korreksjon. Baal HaSulam sier ofte: «Jeg er glad for det onde som blir avdekket.»

Fra den 3dje del av den Daily Kabbalah Lesson 5/27/13, TES

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Ti - Inga kommentarer →

Spørsmål: Må vi begynne å forberede oss nå for å bli en gruppe på ti under kongressen?

Svar: Det er umulig å oppnå noe som helst uten forberedelse. Hvis suksess kom uten forberedelse, var det gitt fra oven: Du ble dyttet og du løp fremover og gjorde hva du hadde blitt vekket til å gjøre. Denne suksessen blir ikke lagt til på din konto.

Noen form for seriøs fremgang fra de lavere tar plass kun i henhold til forberedelse og beregnes ved dens størrelse. Handlingen som tok meg to sekunder å fullføre kunne ta ti år av min forberedelse. Forberedelsen avgjør kraften i handlingen.

Så vi må tenke på forberedelser. Vi fortsetter å jobbe i grupper med ti for å forberede oss selv til kongressen: til en stor gruppe av ti. Hvis ikke vil du finne deg selv på kongressen i mengden av tusen og bare gå ut av grensen til din gruppe på ti. Du må bli integrert under kongressen med din gruppe på ti og se alle andre som en gruppe på ti.

Du må ikke gå utover sirkelens grenser, men under kongressen er alle inkludert i denne sirkelen. Hele stedet og alle menneskene er grensen for vår sirkel. Etterpå vil du jobbe med hvordan å sammenkoble virtuelt med andre grupper så avstanden ikke separerer dem.

Så vil vi jobbe slik at tid ikke separerer oss. Vi vil begynne å sammenkoble oss mot kabbalister som levde på alle tider da det ikke er noen tid! Vi forstår hvordan det er mulig at det ikke finnes noen avstand fordi vi kan virtuelt koble oss til et hvilken som helst punkt i verden. Men tid eksistere heller ikke. Selv vår verden bringer oss nærmere grensene utover der hvor tid ikke eksisterer. Vi må jobbe for at konseptet tid, sted og bevegelse forsvinner.

Fra den 1st del av den Daily Kabbalah Lesson 5/28/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar, Ti - Inga kommentarer →

Zohar – Introduction (Innledning), “Moren låner sine klær til sin datter”. Moren er Bina eller YESHSUT. Datteren er Malchut. Malchut er ønsket om nytelse, som ikke finnes i Bina. Malchut kan bare assosieres med Keter hvis den mottar skjermen og det tilbakevendende lyset fra Bina. Dette kalles “klær”, hovedkledningen, kledningen av Hassadim.

Dette er det fundamentale grunnleggende prinsippet for læren om kabbalah: hvordan få all rikdom som skaperen så intenst ønsker å gi oss.

Hele den spirituelle virkeligheten er systemet av relasjoner mellom de øvre Partzufim, fra Malchut til Arich Anpin. Malchut i Atziluts virkelighet er kontakt med denne virkeligheten. Arich Anpin er den endelige korreksjonen (Gmar Tikkun). Derfor beveger vi oss konstant mellom disse tilstandene.

Malchut som står ved Parsas punkt, må bytte alle klærne sine der den er lokalisert under Parsa, å stå igjen med bare et punkt av seg selv og istedet motta alle klærne over Parsa. Dette kalles å avansere med tro over fornuft, sjelens lojalitet, uten at noen av hennes tidligere klær er igjen – ingen tanker, ingen følelser, ingen bevis, ingen tilnærmingsmåter, ingenting som har tilhørighet under Parsa, ingenting som tilhører henne personlig. Det finnes ikke noe “mitt”! Kun et punkt står tilbake, fargeløst og formløst. Og alt jeg får tar jeg imot fra det som er over Parsa og dette blir mitt “jeg”, min virkelighet.

Dette er overgangen til den spirituelle virkeligheten: å erstatte alt som eksisterer under Parsa med alt som eksisterer over den. Ingenting blir igjen hos et menneske fra fortiden – ingen minner, ingen bevis, ingen fornuft, ingen følelser.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 20/5/13, The Book of Zohar – Introduction

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Rabash, Brev 41: Derfor er Torah navn for nytelser og hver nytelse har forskjellig navn.

Spørsmål: Det finnes også lidelse og vanskeligheter. Hvilke navn skal vi gi dem?

Svar: Vi gir navn i henhold til beholderne, i henhold til ønskene. Dete er fordi vi forstår og oppfatter alt i beholderen, lyset inkludert. Det har ingen eksistens i seg selv, atskilt fra oss, men ligner snarere på elektrisiteten som vi kun omtaler i henhold til effekten den har. På samme måte skiller vi fenomenet som stammer fra lyset, effekten av dets handlinger inni oss.

Nytelser er ekstra lys, et påfyll av lyset og alt avdekkes i beholderen. Det er her navnene kommer fra. Hvert navn indikerer begynnelsen og slutten på en handling, samtidig med det som skjedde i den aktuelle prosessen.

Navnet uttrykker en handling som utførtes av kraften bak den. Vi, skapningene, har ingen annen mulighet til å beskrive noe. Det er fordi vi ikke har kontakt med selve lyset. Vi er begrenset i materiet av ønsket og av formen det tar mens det endrer seg fra begynnerstadiet til det ligner skaperen.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 14/5/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalistiske kilder, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva særpreger arbeidet vårt i forberedelsen på en nedtur; hva kan hjelpe oss til å holde pakten vi laget før nedturen?

Svar: Jeg avhenger av at lyset som endrer ivaretar meg. Så jeg må ha et absolutt udelt ønske om at lyset bærer hele min avhengighet av det.

Jeg ønsker å være over innsikten og følelsene mine, på samme tid som jeg har begge øyne åpne. Dette er paradoksalt. Jeg vil på den ene siden forstå og vite, fornemme alt i min virkelighet, i tilstanden jeg befinner meg i, all innsikten jeg har i denne tilstanden – og på den annen side, uansett hva som skjer i denne tilstanden og uansett hvor mye jeg oppklarer og kobler sammen alt jeg forstår, må jeg til syvende og sist på toppen av all informasjon – holde fast ved skaperen.

Det vil si at jeg ønsker å vokse over forståelsen min, over følelsene mine og se alt gjennom egoet mitt: over det, under det, innenfor det, i tre skjelninger. Alt jeg ber om er at dette ikke vil bryte pakten vår, at jeg på tross av alt vil oppnå hengivenhet for skaperen og bli fyllt med lykke; lykke er tegnet på vår solide pakt.

Hvis jeg ikke føler at jeg sprekker av lykke, betyr det at jeg ikke har noen pakt med skaperen.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/5/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kabbalistiske kilder, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva betyr det å åpne seg selv til påvirkningen av miljøet?

Svar: Kan Malchut påvirke seg selv? Den endrer seg kun under påvirkning fra utsiden. Hver kvalitet påvirker andre ytre kjennetegn, krefter og egenskaper, og dermed endrer den sin tilstand. Det er umulig for en hvilken som helst Sefira å endres uten endringer i hele systemet av Ti Sefirot generelt.

Av en eller annen grunn tror vi at vi selv kan gjøre noe med oss selv. Hvis for eksempel jeg ønsker å gå på en diett, trenger jeg en ytre påvirkning som vil hjelpe meg å opprettholde det. Jeg fjerner alle fristelser rundt meg slik at det ikke er noen søtsaker i nærheten. Jeg oppretter en ny tidsplan osv. Det vil si at jeg burde organisere alle eksterne faktorer: uorganiske/stille, animerte og mennesker, slik at de har den ønskede effekt på meg. Jeg tenker kun på de omkringliggende forhold.

Jeg lager en kontrakt i tilfelle jeg endre meg på et øyeblikk, og da vil vilkårene i kontrakten holde meg i samme tilstand. For å utføre dette inngår jeg en avtale med den personen som vil påvirke og støtte meg på de stille og animerte nivåer. Det spiller ingen rolle hva disse kreftene er. Det viktigste er at de holder meg i ønsket tilstand.

Jeg har nådd en viss tilstand og vil at den skal bli permanent, og derifra er jeg i stand til å avansere ytterligere. Så må jeg styrke denne tilstanden, for å fikse det som et skip som ankrer for å unngå å drive fra land eller binder seg til en brygge. Jeg trenger alltid ekstern støtte fra alle fire typer; stille, vegetative, animerte og menneskelig.

Fra den 1st delen av den Daily Kabbalah Lesson 5/20/2013, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvor lang tid trenger man å fortsette med de integrale studiene, eller er det pågående prosess?

Svar: En person må utvikle seg så lenge han lever. Det er forbudt å stoppe prosessen til hans utdanning og oppdragelse. Hvordan er det mulig å ikke bry seg om han hvis han fortsetter å utvikle seg?

Denne prosessen må fortsette gjennom hele hans liv, helt til det øyeblikket der et menneske ikke er i stand til å delta fysisk. Alle som er i stand til å delta i dette enorme systemet er tross alt en del av menneskeheten.Overser vi en person, vil dette lille tannhjulet bli kastet ut fra dette enorme systemet og vil forstyrre den bevegelse. Derfor underviser vi en person til å konstant holde seg selv i denne tilstanden, for å kunne være en aktiv del av denne enorme mekanismen av sivilisasjon.

 
Fra samtaler om Integral Utdannelse 4/4/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Integrerende oppdragelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kommer man til enighet i en “gruppe med ti” (en øvelsesgruppe med ti mennesker): gjøres det i henhold til flertallets stemmer, eller må alle være enige?

Svar: Hvis det finnes en form for “flertall”, er det ikke lengre “en gruppe med ti.” En gruppe med ti er “ett menneske med ett hjerte”, så hvilken form for “flertall” kan vi ha her? En Minyan blir formet av ti mennesker hvis de er samlet i ett hjerte, i èn bønn. Så hvordan kan en gruppe med ti vedta noen som helst beslutning hvis det ikke gjøres helhjertet?

Du kan ikke stå fram som en helt og være enig i vennenes avgjørelse på tross av misnøye. Det finnes ikke tvang i spiritualitet! En beslutning kan bare vedtas i gruppen med ti hvis der er universal enighet; uten det eksisterer ikke konseptet av “gruppen med ti.” Alle må være som èn.

Det spirituelle direktoratet vedtar, derimot, beslutninger med “overveiende” flertall, for eksempel 8 av 10 stemmer. Det er fordi det består av folk med ulike meninger om forskjellige problemstillinger som vedrører vår virkelighet og de forsøker å finne en løsning. De tar ingen avgjørelser som angår spirituelt arbeid.

Noen bestemmer dagens meny, dagsordenen, hvilken artikkel vi skal studere på leksjonen og jeg spør ikke en gang hvilken avgjørelse de har tatt. “Gruppen med ti”, på den annen side, handler om spirituell forbindelse som ett menneske.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 16/5/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi til enhver tid, på tross av alle problemer, si at “Det finnes ingen annen enn ham og at “Han er god som gjør godt”, hvis vi på samme tid føler det stikk motsatte? Må jeg kombinere følelsene med ord?

Svar: Vi begynner arbeidet utfra en tilstand av total usikkerhet. Vi bare hører og leser at “Det finnes ingen annen enn ham.” Slik begynner den første artikkelen i Shamati: “Det står skrevet: Det finnes ingen annen enn ham.” Dette er hva kabbalistene sier! For meg er det kun meningsløse ord. Så hvordan kan jeg utvikle dem?

Jeg kobler meg sammen med gruppen og bøyer meg for den, hever vennene over meg selv for at prinsippet om at “Det finnes ingen annen enn ham” skal bli mer lydhørt og for at jeg skal kjenne hvor viktig det er. Jeg prøver å holde meg under innflytelsen av dette slagordet som foreløpig kun eksisterer som skrevne ord for meg.

Men hvis jeg arbeider med vennene begynner jeg å motta lyset som endrer, gjennom dem. Lyset er i ordene deres og i den grad jeg anstrenger meg i gruppen og bøyer meg for den ved å stå til tjeneste for vennene, endrer lyset slagordet. Lyset kler seg i ordene og gir dem liv. Jeg begynner å fornemme livet i bokstavene som danner ordene “Det finnes ingen annen enn ham.”

Jeg begynner å fornemme bokstavene som levende beholdere fulle av lys og da begynner beholderne, ønskene mine, å bevege seg sammen med bokstavene i forhold til lyset som flommer gjennom dem. Det er ikke bare et lys, men snarere et “formatert” lys som har tatt form av disse bokstavene. Det viser seg at jeg sitter inne med flere inntrykk av setningen “Det finnes ingen annen enn ham” og begynner å se, forstå og føle hvordan det gir seg til kjenne i ulike tilstander og på forskjellige måter. Jeg lærer å arbeide med det.

Setningen som kun var et livløst slagord for meg, begynner gradvis å få liv. I henhold til det begynner jeg å realisere den i ulike tilstander, både gode og dårlige. Jeg holder spesielt fast ved den i dårlige tilstander, siden jeg ennå er egoistisk. Dersom skaperens unikhet, “Det finnes ingen annen enn ham” og “God som gjør godt” viser seg for meg på ubehagelige måter, betyr det at jeg tilegner meg giverbeholdere og hever meg over smerten. Jeg avanserer mot tilstanden “Gjør ikke mot andre det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg.” Jeg kan ikke utstå denne tilstanden og vil heve meg over den. Jeg tror ikke det er skaperen som er årsaken til alle disse problemene jeg har, jeg tilskriver dem snarere egoet mitt. Slik oppnår jeg Binas egenskap, “å gi for å gi.”

Da begynner jeg å oppleve gode tilstander i de ekstremt dårlige tilstandene, noe som er mye mer vanskelig, siden jeg er nødt til å heve meg over dem. Dette er allerede tro over fornuft på andre nivå, ikke bare over giverønsket, men også over mottakerønsket. Jeg arbeider allerede med AHAP.

Det er som om jeg arbeider motsatt det gode som gjør godt, som vil si at jeg tar likt imot både det gode og dårlige, som om det var det samme. Da kommer jeg til kjærligheten, om den står det skrevet: “Elsk din neste som deg selv” og deretter “Elsk Herren, din Gud”, dette nivåets høyeste tilstand, Keter.

Alt dette arbeidet utføres i “tro over fornuft.” Månen står for Malchut, som renser seg selv i sin mørkeste tilstand og slik begynner å stråle med tilbakevendende lys. Den har ingenting i seg selv og har heller ingen behov for seg selv. Den sier til solen at den ønsker å bli som den. Jo mer månen blir lik solen, dess mer avgjør jorden alle månens former, i den grad Malchut er tilpasset Keter.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 24/4/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kabbalastudier, Kjærlighet, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →