Baal HaSulam, “The Arvut (Gjensidig garanti)”, Artikkel 17: Tildelingen av Torah måtte utsettes til de kom ut fra Egypt og ble til en nasjon i seg selv, slik at alle deres behov ble ivaretatt av dem selv, uten å være avhengige av andre. Det kvalifiserte dem til å motta Arvut og da ble de tildelt Torah.

Betingelsen for tildeling av Torah er korreksjonsmetoden, å være rede for gjensidig garanti.

Torah er, generelt sagt, lyset som endrer, som bistår oss i den grad vi er villige til å være garantister. Torah fungerer altså for oss dersom vi er rede til å forbinde oss med andre, opp til punktet av å elske hverandre.

Er vi ikke rede for det, vil ikke Torah fungere for oss, lyset vil ikke flomme. Lyset kommer bare som en reaksjon på et menneskes innsats for å gjøre noe for andre.

Dette prinsippet kan sammenlignes med et elektrisk system med motstand (resistanse). Det endrende lyset, det omsluttende lyset (Ohr Makif – OM) vil komme, avhengig av motstanden mellom meg og andre.

Vi har ingen annen mulighet. Hatet kan flamme opp mellom oss. Forholdet kan være negativt (-), nøytralt (0), eller positivt (+), det spiller ingen rolle. Hovedsaken er at forholdene er slik at arbeidet utføres, slik at vennene gjør en innsats.

For å klare det, må vi studere og lære hva det er vi må oppnå. Vi trenger også gruppen som etablerer rekkefølgen av aktiviteter.

Det endrende lyset, som kalles Torah, påvirker oss. Og det bearbeider oss på bakgrunn av indre oppklaring skjelnet gjennom den onde tilbøyeligheten som sørger for motstand.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 1/5/13, “The Mutual Guarantee”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan bør bønnen min, MAN, være i gruppen med ti?

Svar: Bønnen, MAN, avhenger av tilstanden din. Du kan be om noe fra dem, de kan be om noe fra deg og dere arbeider innbyrdes i forhold til hverandre. Eller dere kan allerede være forbundet og rette bønnen mot den øvre, som er i gruppen med ti.

Dere sier: “Skaperen befinner seg i forbindelsen mellom oss.” Forbindelsen mellom oss er morens livmor, den er ZAT (de syv nederste) i Bina, vår øvre. Det finnes ingen annen øvre enn den forente gruppen vår. Men vi er ennå ikke forenet, så vi vender oss mot vår fremtidige forente og korrigerte form, som er vårt neste, høyere nivå. Vi vender oss mot det og mot skaperen som er skjult i det. Det vil si at bønnen, MAN, kan komme fra hver og en av dere, eller fra dere alle, mot den fremtidige øvre formen deres.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/4/13, TES

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva vil det si at man bare trenger å presentere sin “halve shekel” i arbeidet og at skaperen tilføyer den andre halvparten?

Svar: Min “halve shekel” betyr at jeg må komme med beholderen, en mangel, mens fyllet kommer ovenfra. Denne mangelen er nødvendig for å kunne oppnå giverkraft. Er mangelen min riktig, vil jeg få den andre halvparten.

Men vanligvis forbereder vi mottakerønsket for vår egen skyld og hyler: “Gi meg, gi meg”” Deretter sier vi: “Skaperen gir oss ingenting! Hele denne metoden er feilslått.”

Vi er ikke klar over at beholderen vår er rettet mot det skaperen ikke gir. Han gir oss bare giverbeholdere, lyset som endrer og det er det eneste du kan be om. Og om du virkelig ber om det, vil du få det.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/5/13, Writings of Rabash

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Intensjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Rabash, “Du har utvalgt oss”: “Poenget med forbudet om å undervise hedninger i Torah, betyr at verdens nasjoner hos et menneske ikke skal undervises.

Og Baal HaSulam sier at når de vise sier noe er forbudt, betyr det at det er umulig. For “Torah eksisterer bare for de som er villige til å ta livet sitt for den”, som vil si at man annullerer sitt “seg” og ønsker å annullere seg overfor skaperen. Da får man Torah av skaperen som gave.

Derfor bør man være klar over at skaperen kun utvalgte fasen av Israel i et menneske og at det kun med hensyn til denne fasen står skrevet: “Du elsket oss og fant velbehag i oss.” Den som sier, “Du har utvalgt oss,” må derfor respektere og ta hensyn til fasen Israel i seg og annullere alle de andre ønskene fra verdens nasjoner som en er innlemmet i.

Vi må forsikre oss om at de egenskapene som fører oss nærmere det spirituelle alltid er fremtredende og kommer tydelig frem, mens alle andre egenskaper blir undertrykket. Da vil ens indre oppbygning bli lik det spirituelle Partzuf i egenskapene man opptar fra omgivelsen. Kun i dem kan man ta imot Torah, siden dette er ønsker som er blitt til som resultat av forbindelsen, giverønsker, som stammer fra samhold.

Men om dette er ens egne ønsker, vil de utvilsomt være egoistiske. En vil aldri kunne føle sannheten i dem og det er derfor umulig å avansere med dem.

Hvis en bestemmer seg for at de eneste ønskene man tar imot fra omgivelsen er sjelens ønsker, skjønner en at det ikke er mulig å avansere på noen annen måte og at alt, bortsett fra den gnisten, er juks (på hebraisk høres “juks” ut som “avgudsdyrker”). Slik former man den rette beholderen i seg, ved å innse at alle ens personlige ønsker er feil.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 5/5/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva betyr det at «fosteret spiser det moren spiser?»

Svar: Fosteret er enig i hva den blir gitt og aksepterer alt som kun det beste, selv om det er helt avskyelig for hans ego. Han opphever sitt ego, og selv om han føler innflytelsen han mottar, mottar han det passivt, uten å sjekke ting ut, det vil si «ovennevnte grunn», og setter pris på alt han har blitt gitt som det mest fordelaktige og sunne for hans utvikling.

Alle vet at den mest næringsrike maten er alltid den minst velsmakende. Det finnes velsmakende mat og næringsrik mat, dette er to forskjellige ting. Men siden det er sunt for å nå målet, og målet er svært viktig for en person, aksepterer han den maten som er avskyelig for hans ego ved å legge stor vekt på denne næringen.

Dette er hva som skjer på nivået av Ibur (befruktning) og Yenika (suger). I staten av storhet skjer det motsatte: En person begynner å føle stor glede i det å gi. Deretter har han å jobbe imot dette så han ikke vil motta noen gleder for seg selv. Dette kalles å motta for å kunne gi, når han ser at skaperen virkelig er god og velvillig. Han begrenser ikke lenger seg selv, eller annullere seg selv i staten Ibur eller meget underlegen.

Men hvis fosteret kritiserer maten den øvre gir han og ikke aksepterer det som bra, vil en «abort» oppstå, et fall fra graden av Ibur.

Fra den 1^st delen av den Daily Kabbalah Lesson 5/2/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Torah, 2. Mosebok, “Jetro”, 19:16-19:19: Så skjedde det den tredje dag da morgenen brøt frem, da tok det til å tordne og lyne og det la seg en tung sky over fjellet og det hørtes en sterk basunlyd; da skalv alt folket som var i leiren.

Men Moses førte folket ut av leiren til møte med Gud og de stilte seg nedenfor fjellet.

Og hele Sinai berg stod i røyk, fordi HERREN var steget ned på det i flammer og røyken av det steg opp som røyk fra en ovn og hele fjellet skalv.

Og lyden av basunen steg og ble sterkere og sterkere; Moses talte og Gud svarte ham med tydelig røst.

Alt som står beskrevet i Torah skjer inni oss. Det som er skrevet ovenfor, beskriver den første gangen et menneske fornemmer givergleden i sine egenskaper. De er fortsatt egoistiske og motstridende til det å gi, men aspirerer på samme tid mot likhet, mot å forbinde seg med disse egenskapene og begynne å fornemme dem som verdifulle og overlegne. Innenfor disse egenskapene revurderer vi våre verdigrunnlag. Men prosessen går hånd i hånd med frykten for å tape og knuse den interne egoismen: “Hva har jeg igjen for det? Hvor er familien min oppi alt dette? Hvor er de jeg er glad i? Hvordan skal jeg klare å gi dem opp?”

Utallige tråder knytter oss til denne verden. Enkelte ting står meg nær, andre ting er fjernere: den ene elsker jeg, den andre hater jeg… Alt er delt inn i seksjoner. Hele vår eksistens dreier seg om disse trådene. Slik er livet lagt opp.

Kun noen få mennesker er istand til å bryte disse båndene og vil se hva som skjer videre. For oss er der verre enn døden, fordi det betyr at man fullstendig mister kontroll. Egoismen vår tolererer det ikke. Det kan sammenlignes med en fødsel, når en liten baby kommer ut avmorens mage og plutselig befinner seg i en verden der den er helt atskilt fra henne. Klarer du å forestille deg at noen som gir deg liv plutselig blir avskåret? Det er som å bli berøvet for oksigen.

Spørsmål: Betyr det at treningen vi får ikke forbereder oss til dette nivået?

Svar: En forberedelsesperiode er ment å få deg til å innse at du fortsatt ikke er klar. Dyr som lever sammen med oss forstår ikke denne problemstillingen. Denne tilstanden kan kun oppfattes av egenskapen kalt “menneske” hos oss; det har ingen fellestrekk med egenskapen av “dyret” i oss. En periode med forberedelse er viktig for å løfte oss til et nivå der vi begynner å fornemme disse nyansene. Hvorfor ville ellers denne realiseringen forekomme, relativt til hvem?

Det å være bevisst sin motsetning og være uforberedt er i seg selv en oppnåelse. Vi begynner å innse at giveregenskapen står i strid med oss, at vi ennå ikke er der, eller at vi simpelthen ikke forstår den (fornektelse av fornektelsen). Da avanserer vi.

Fra KabTV`s “Mysteries of the Eternal Book”, 18/2/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Integrerende oppdragelse, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er forskjellen på boken Zohar og dens “Innledning”, som vi nå studerer?

Svar: I “Innledningen” har vi en utstrakt og prominent kommentar for folk som ønsker å lære å kjenne boken Zohar selv om de ennå ikke har begynt å realisere den. Uansett får denne “Innledningen” et menneske til å avansere. Studerer man den, blir man siden istand til å studere boken Zohar, selv om den er mye mer sammensatt enn “Innledningen”.

“Innledningen” inneholder flere “hjelpetropper”. Den er bygget opp på en slik måte at den som studerer den mykner og får en form som passer for å gå inn i dybden på boken Zohar. Ens avspeiling blir tilpasset boken. Slik er det fordi alt er avhengig av forberedelse og “Innledningen” sørger for å gi oss det.

Jeg studerte med Rabash og han sa at “Innledningen” inkluderer hele boken Zohar. Hva det betyr, vil vi i fremtiden finne ut.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 1/5/13, The Book of Zohar, Introduction “The Rose”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Vi har et meget spesielt forhold til skaperen. Dersom du setter alle dine håp til ham, i likhet med alle andre mennesker i verden, er alt i orden. Alle har tro på at skaperen er god, at han fører godhet til oss og har omsorg for oss. Selv om mennesker lider, vil de alltid finne en måte å forsvare det med. Vi ser at det ikke er så vanskelig å holde fast ved en simplifisert tro. Milliarder av mennesker tror fullt og fast på eksistensen av en høyere kraft og er villige til å ofre ulike ting for den og i visse tilfeller er de til og med villige til å ofre livet sitt for denne troen.

Så enkelt er det, fordi det stammer fra egoet vårt. Mennesker lovpriser skaperen og er rede til å arbeide hardt og til å utføre ulike religiøse ritualer. Vi, derimot, kan ikke en gang forestille oss ham og er skeptiske til om han virkelig eksisterer eller ei, om han er god og velgjørende, om alt kommer fra ham. Vi finner det vanskelig fordi det ikke stammer fra egoet, men fra punktet i hjertet, fra den formen som står i strid med den generelle oppfatningen de fleste andre har av skaperen.

Vi har imidlertid fått en omgivelse som gjør at vår oppfattelse av skaperen ikke stammer fra egoet, men fra den motsatte faktoren. Gjennom omgivelsen kan vi tilskrive oss skaperen i den utstrekning samfunnet forsterker viktigheten av ham i våre øyne. Jo mer vi alle anser samfunnet som viktig, dess høyere vil vi alle anse viktigheten av verdiene samfunnet setter høyt, skaperens viktighet inkludert.

Dersom du kobler sammen omgivelsen til punktet i hjertet ditt, er skaperen inni omgivelsen og trenger gradvis inn i  deg, i punktet i hjertet ditt. Det er dette vi må forvente fra gruppen vår. Uten det, kan vi aldri fremkalle skaperen – men kun ved å sammenkoble omgivelsen med punktet i hjertet vårt, slik at skaperen fremkalles i denne forbindelsen til èn helhet.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 22/4/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kan vi forvente å krysse Machsom på kongressen i New Jersey den 10.-12. mai?

Svar: Dersom du vet nøyaktig hva det innebærer å krysse Machsom og ønsker det, vil du utvilsomt lykkes. Å krysse Machsom betyr å gå inn i gruppen og bli født inn i den spirituelle virkeligheten.

For å kunne fødes må punktet i hjertet, den spirituelle dråpen av sæd, bevege seg oppover og bli forvandlet til en “hvit dråpe”, fosteret til sjelen din som tilhører lyset. Gjennom det vil du føle det spirituelle, du vil føle selvannullering: først, med hensyn til gruppen, deretter med hensyn til giveregenskapen og så med hensyn til skaperen. Dette blir den første fornemmelsen av den spirituelle virkeligheten: selvannullering.

Fra denne dråpen av spirituelt sæd vil fosteret begynne sin utvikling. Mer og mer ego vil føyes til selvannulleringen og du vil korrigere det og gjøre det til råmateriale for forbindelse med gruppen. Da vil du konstruere beholderen din, det spirituelle legemet og begynne å flytte hele egoet ditt til den andre siden, over Machsom.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 23/4/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er mitt frie valg i henhold til tankene mine?

Svar: Alle tanker som befinner seg i meg nå, alle sensasjoner og forståelser, all data som jeg “skanner” for så å bearbeide gjennom synteser og analyser, kommer alle ovenfra. Hva jeg føler, hvordan jeg føler, hva slags beslutning jeg tar, alt dette er allerede forhåndsbestemt fra oven, helt til dette øyeblikket. En kan da spørre: hva som vil bli fra dette øyeblikket? I dette «fra nå av» finnes det et parameter kalt mitt frie valg.

Med hensyn til tanker finnes det frie valget i de ytre ønsker og ytre tanker som tilhører gruppen. Etter bruddet er jeg delt i to deler. I mine følelser er en del utenfor meg, mens jeg oppfatter den andre delen internt, som meg selv. Slik kommer mitt indre hjerte og sinn frem, noe som betyr meg selv, samt et eksternt hjerte og sinn, som betyr gruppen. Alt jeg trenger å gjøre er å begynne å kople disse to delene sammen til et Kli.

Her begynner min kamp og problemer, og dette omfatter rekkefølgen av arbeidet og alle korreksjoner. Ved å prøve å komme til enighet med den delen som stadig demonstrerer for meg sin konfrontasjon og motstand, føler jeg at jeg trenger skaperen, den eneste som kan kople disse to delene sammen. Jo mer jeg trenger Ham til å forene disse to motstridene delene, i den grad jeg er enig med skaperen, med Hans natur, eksistens og styring, vil jeg akseptere at denne egenskapen vil styre meg.

Jo mer jeg prøver å annullere meg selv foran gruppen, jo tydeligere blir det for meg at jeg ikke er klar til å annullere meg selv forran de andre. Til syvende og sist vil jeg slå meg selv blå og gul for å presisere at jeg ikke er klar til å gi etter under noen omstendigheter. Jeg når et slikt hat som Mount Sinai (Sinah betyr hat på hebraisk). Men fordi jeg har prøvd å annullere meg selv så mange ganger, innser jeg at jeg må gjøre dette, og derfor føler jeg behov for hjelp fra den øvre kraft.

Fra den 1^st delen av den Daily Kabbalah Lesson 4/19/13, Shamati #68

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →