Baal HaSulam, Introduction to The Book of Zohar, Artikkel 8: For eksempel når to mennesker elsker hverandre, sier du at de er knyttet sammen med hverandre som ett legeme. Og når de hater hverandre, sier du at de er like langt borte fra hverandre som øst fra vest. Men det finnes ikke spørsmål om nærhet eller fjernhet i beliggenhet her. Snarere hentyder det til likheten i form; når de har lik form og den ene elsker det den andre elsker og hater det den andre hater, elsker de hverandre og er sammenknyttet.

Og hvis der er ulikhet i form mellom dem og den ene liker noe den andre hater, blir de fjerne og hatefulle overfor hverandre i den grad de har ulik form. Og dersom de, for eksempel, har motsatt form og den ene hater alt den andre liker og alt den andre hater blir likt av den første, anses de som fjerne som øst fra vest, som vil si fra den ene ytterligheten til den andre.

Spørsmål: Hvilken type kjærlighet og hat er det som refereres til her?

Svar: Det er typisk for gjensidige forhold mellom mennesker: med ens venn, ens ektefelle osv. Jo mer lik du er den andre i ønsker og tanker, eller jo mer ulike dere er, i den graden elsker eller hater dere hverandre.

Men meningen her er ikke å avsløre medfødte psykologiske følelser og det handler ikke om ordinære naturlige forbindelser basert på interesser, vaner og forståelse. Nei, her snakker vi om to mennesker som arbeider sammen for å klarlegge “stedet” for avdekkelse av skaperen i forbindelsen mellom seg.

Dette “stedet” bygger vi med våre felles gjensidige intensjoner. Fordi ønskene og tankene våre er forskjellige og mennesker er forskjellige, er alle innstillt på sin egen “bølgelengde”.

Tidligere ble langbølger brukt for kommunikasjon. Så hadde man behov for større nøyaktighet, mer intensitet og muligheten til å trenge dypere inn og man begynte å bruke høyere bølgelenger som gjorde det mulig å overføre mer informasjon. Tidligere forsvant alle de små detaljene, men nå, i den høyere bølgelengden, viser det seg at alle kan være spesielle og vi trenger ikke å være like. En skapning fra en annen planet ville ikke ha sett forskjell på oss: vi har alle armer og ben, øyne og ører osv. Men hvis vi går dypere ned i noens karakter, hans vesen, oppdager vi store ulikheter. Ikke bare er alle individer unike, men de forandrer seg også stadig.

Så hvordan kan vi forbinde oss med hverandre?

Vi forbinder oss ifølge våre intensjoner. Jeg har til hensikt å være god mot deg med alle mine evner og din hensikt er å være god mot meg med alle dine evner, ønsker og muligheter. Da er vi likestillte, like, forbundet. Vi er ikke forbundet i de reelle ønskene våre, men i intensjonene våre, som er rettet mot gjensidig giverglede.

Jeg tvinger ikke deg til å høre på Mozart fordi jeg selv liker musikken hans og du tvinger ikke meg til å høre, for eksempel på Moti Mor fordi han er favorittartisten din. Nei, jeg skrur av den klassiske musikken og ikler meg deg og finner ut hva det er i deg som passer denne bølgelengden, hva du liker i det analoge ønsket ditt. Åhh, du liker Moti Mor. Selv om han ikke kan sammenlignes med Mozart, begynner jeg å sette pris på ham, fordi jeg gjennom det forbinder meg med deg og oppnår skaperen. Slik blir Moti Mor plutselig viktig for meg og jeg endrer ønsket mitt etter ditt ønske. Mozart var en nytelseskilde for meg på “animalt” nivå, mens Moti Mor blir en mulighet for meg til å forbinde meg med andre og danne en spirituell beholder.

Om dette sies det: “La hans vilje bli din vilje.” Jeg kan ikke annullere tiltrekningen min til Mozart. Jeg har bare “begrenset” den, “dekket” den med et nytt dekke av tiltrekning til Moti Mor og slik har jeg oppnådd kontakt med deg. Jeg gjør det samme med alle, får mitt ønske til å bli lik deres ønske. Til sist tilegner jeg meg mangler fra hele verden og får kontakt med alle.

Jeg trenger faktisk ikke en gang å gjøre videre undersøkelser for å kunne gjøre dette. Lyset hjelper meg og jeg forbinder meg til det som er viktig for andre, til forståelsen og følelsene deres. Det er ikke en anstrengelse, men faktisk enkelt og herlig.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 4/3/13, “Introduction to The Book of Zohar”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Kjærlighet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Alt det som skjer er til vårt beste. Alt det skjulte, kritikk og problemer som kommer opp, viser oss de stedene vi må gjøre en innsats denne gangen, på dette nivået, for å avansere. Derfor bør vi først av alt prøve å få en riktig oversikt over hele virkeligheten.

Alt det vi ser foran oss er våre egne feil, vår indre virkelighet, som resulterer i dette verdensbildet. Derfor ser vi kun det negative rundt oss. Hvis du ønsker å bruke alle avdekkelser riktig, må du heve deg over hver tilstand med tro over fornuft og prøve å se et perfekt bilde, uendelighetens virkelighet, gjennom denne jordiske realiteten som er synlig for våre øyne.

Hvis du kan slette den negative holdningen du har til virkeligheten og tilnærme deg den positivt, vil du istedenfor det bildet du nå ser, se lys kledt i ønsker.

Det som er viktig er at du forsvarer tilstandene du gjennomgår, innser at de ble gitt deg for at du skal overvinne dem og bestemme deg for at de ble sendt av skaperen med de beste intensjoner for at du, gjennom dem, skal forandre holdningen din. Ingenting må endres bortsett fra holdningen. En holdningsendring, som er intensjon, endrer hele virkeligheten.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 5/3/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi snakker ofte om de andre. Hva er de andres mottakerønske? 

Svar: Hele virkeligheten med alt du forestiller deg, handler om de andre. Alt er, med andre ord, utenfor “selvet”. Vi må forstå at “selvet” simpelthen er en gnist og ikke noe mer. Alt annet er begrenset og uviktig. Du spiser, drikker og nyter livet – men kun for å oppeholde deg selv. Alt blir avgjort av ens intensjon.

Du må se på deg selv som en gnist. Alt annet er på animalt nivå og du må sørge for hva det har behov for, men hele oppmerksomheten din bør rettes utover, til det som er utenfor gnisten. Der, utenfor deg selv, er ønsket ditt, den spirituelle beholderen din, alt du bare kan forestille deg: hele den uorganiske naturen, den organiske, den levende og det kommunikative nivået.

Du styrer automatisk de tre første nivåene av de eksterne ønskene dine ( de uorganiske, organiske og levende nivåene), siden de ikke viser motstand. Med den menneskelige naturen har vi problemer, fordi der ser du deg selv, ditt vesen, hva du er. Det er som en atlas med den indre spirituelle anatomien din, med alle dens komponenter. Alt finnes i den og allikevel er det ønsket ditt – og du bør jobbe med det.

Det betyr ikke at du må korrigere andre. Simpelthen ved å ha omsorg for dem, oppdager du at de tilhører deg. Derfor disseminerer vi. Det ser ut som om du ønsker å nå ut til andre, å videreføre korreksjonsmetoden til dem, men for å komme nær dem må du forstå og føle at det er ditt eget “selv”. Ved virkelig å føle deg selv i dem, vil du begynne å forstå det som er skrevet i kabbalistiske bøker.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 4/3/13, “Introduction to The Book of Zohar”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi forberede de rette “beholderne” internt for å bli istand til å høre hva den øvre har å si?

Svar: For å kunne høre den øvre, må dere ha kontakt. Malchut i Atzilut kalles Knesset Israel (Israels samling) siden den samler alle som lenges “direkte til skaperen” – Yashar-El (Israel).

Alle forbindes da i Malchut i Atzilut som retter en bønn (MAN) opp til Zeir Anpin og stiger sammen som med en storebror til far og mor (øvre AA). Dette skjer på alle nivåer helt til virkeligheten av Ein Sof (uendelighet).

Kontakten med den øvre er derfor bare mulig når jeg har kontakt med mine likestillte. Først må vi skape en “samling”, en forbindelse, en samling av venner. Det viktigste er at du annullerer deg, i det minste overfor ett menneske og da er du rede for kontakt med den andre.

Betegnelsen “øvre” eksisterer kun inni oss. Hvem er en lærer – “rav” (stor på hebraisk)? Han eksisterer bare i gruppens sentrum. Tenker du på en lærer utenom gruppens sentrum, kalles han ikke “rav”, men simpelthen en lærer, en forsker, eller en klok mann. Han blir ikke en veileder.

En veileder er noen som viser deg veien. Det er en som er i gruppens sentrum og sier, “Dere må alle sammen forbinde dere rundt dette midtpunktet.”

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 1/3/13, Shamati #25

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er substansen til det skjulte?

Svar: Det skjulte ble til av våre korrupte følelser og sinn. Det er som om jeg forsøker å forstå noe og ikke klarer det. Jeg strever, “stanger med hodet”, prøver å tilnærme meg fra flere retninger uten å forstå det. Jeg finner ulike punkter å holde meg til, men klarer ikke å trenge inn i det for å finne logikken. Årsaken er mangel på forbindelse, som betyr mangel på persepsjonsbeholdere.

Det er som et puslespill som må settes sammen slik at hver bulk vil passe perfekt inn i den tilpassede fordypningen. Her gjelder samme regelen. Jeg mangler den riktige fordypningen i mangelen min som får den biten av puslespillet til å trenge inn i meg og forbinde seg med meg. Da vil jeg forstå, realisere og føle – og bildet vil plutselig bli klart for meg.

Jeg husker at jeg, da jeg studerte hos Rabash, kom og klagde bittert over at det skjulte varer så lenge. Men det skjulte stammer fra mangel på likhet, fra mangel på forenlighet mellom de indre kvalifikasjonene og manglene i deg og verden som må trenge inn hos deg. Mangelen din kan foreløpig ikke oppfatte denne formen, så hva kan vi gjøre? Du er som et barn som med makt prøver å putte en terning inn i et rundt hull. Ungen forstår ikke at det er umulig og fortsetter med å presse terningen mens han gråter.

Vi skjønner heller ikke behovet for forenlighet her og at det oppnås ved observasjon og innsats. Det er vanskelig og vi skjønner hvorfor et barn ikke utstår en slik situasjon. Det er det samme som skjer med oss og årsaken er alltid uforenlighet, mangel på likhet. Hele og fullstendige bilder kommer ovenfra, men vi må bli forenlige med dem.

Så hver begivenhet i livet ditt, alle situasjoner som ikke oppfattes som helt perfekte, som skaperens speilbilde, indikerer en mangel på persepsjonsbeholdere, uforenligheten din med den øvre.

Først av alt skal du være takknemlig for denne følelsen av mangel; det er allerede en realisering. Du må ikke roe ned og fortie denne følelsen, men heller bearbeide den hensiktsmessig. Gled deg over at ondskapen kommer fram og begynn å korrigere den.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 25/2/13, The Study of The Ten Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Min likhet med skaperen, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Alt vårt arbeid kommer ned for å åpenbare en mangel i oss. Selv før vi begynner å gjøre noe, har skaperen allerede forberedt alt og befinner seg i en tilstand av absolutt hvile. Fra Hans side er det alltid beredskap. Han venter bare på enhver mulighet en person gir Han, som betyr når personen avslører en ekstra mangel som oppnås gjennom egne krefter, og ikke i det skaperen har fremkalt i ham.

Derfor må det være noe i tillegg til vår egen innsats. Men fra hvor kan denne innsatsen komme hvis vi eksisterer i dette hellige systemet som skaperen har arrangert for oss? Hvor kan jeg legge til noe av mitt eget? Hvordan?

Den eneste måten jeg kan legge til noe av mitt eget er å anstrenge meg på mitt nivå, og ikke på nivået over meg, ved å koble oss sammen og på en eller annen måte inspirere hverandre. Bare på grunn av det faktum at jeg vekker de andre med fysiske handlinger, og de vekker meg, kan vi skape en ekstra oppvåkning mot det øvre fra vår side. Ved dette korrigerer vi faktisk det knuste, korrigere gapet mellom oss, ved å påvirke det spirituelle nivå fra det korporelle nivå.

På det spirituelle nivå utfører skaperen korreksjonene, mens alt vi trenger å gjøre, er å starte arbeidet med tilkoblingen mellom oss, og deretter fullfører skaperen resten. I den korrigerte og tilkoblede beholderen vil vi begynne å oppdage Han.

Dermed begynner vi å stige, og hver gang kreves det en sterkere forbindelse under forhold som blir mer og mer spesielle, mer vanskelige og mot en høyere følelse av enhet. Det er derfor det blir sagt at all vår frie vilje ligger i å velge det riktige miljøet. Ved slike handlinger blir en person vekket og vekker innvendig flere kvalitative lidenskaper og begjær mot givergledens egenskap. Han oppdager hver gang trompeten ovenfra som kommer fra at skaperen kaller på ham og ber ham om å tilkoble seg og å stige. Ved å bygge en kollektiv beholder vil en person bli belønnet med åpenbaringen av givergledens egenskap i denne beholderen, som kalles åpenbaringen av skaperen som er kledd og åpenbart i det skapte vesen.

Fra den 1st delen av den Daily Kabbalah Lesson 2/27/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Samhold - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “Introduction to The Book of Zohar” (Innledning til Zohar), Punkt 2: For å rydde opp i alt dette, må vi foreta noen innledende undersøkelser. Og ikke, Gud forby, der det er ulovlig, i skaperens vesen, som vi overhode ikke har noen tanker eller oppfattelse av og derfor ikke har tanker eller uttrykksformer for ham, men der undersøkelsen er en Mitzva (lov/god gjerning), undersøkelsen av hans gjerninger. Det er Torah som pålegger oss: “Du skal kjenne din fars Gud og tjene ham” og som det blir sagt i verset om forening: “Fra dine handlinger kjenner vi deg.”

I begynnelsen av “The Introduction to The Book of Zohar” nevner Baal HaSulam fem viktige spørsmål et menneske møter på veien mot spiritualitet. Deretter tilføyer han innledende undersøkelser til dem som er ment for å “rydde ting opp”. Det er fordi spørsmålene våre ledsages av forvirring og er omkranset av søppel og “ugress” som forhindrer forståelse, klarlegging og anretning av alt på rett sted og muligheten til å skjelne ting.

Det er som om jeg leter på et skittent og rotete sted. Det første jeg må gjøre er derfor å rydde, for å finne ut akkurat hva det er jeg leter etter, nøyaktig hvor, hvorfor og ifølge hvilke regler. Det betyr at det finnes mange tilleggsbetingelser som jeg må oppdage for å kunne klarlegge spørsmålene og for å finne svar og oppfyllelse på dem.

Først kvitter vi oss med det overflødige; vi bare kvitter oss med det og har ingen kontakt med skaperen mens vi leter. Giveren vedblir der oppe, utenfor rekkevidde, fordi han ikke er ikledd materiet av ønsket vårt så vi kan ikke studere ham. Fra  “The Preface to the Book Of Zohar”  kjenner vi til at vi kun kan studere og utforske materie og form ikledd materie; dersom vi kan ikle materiet vårt formen av giveregenskap, kan vi utfra det – som vil si fra skaperens handlinger “fra dine handlinger kjenner vi deg” – studere ham.

Det dreier seg om handlingene han utfører på meg ved å ha skapt meg. Fra det øyeblikk av begynner jeg å bearbeide de indre endringene, der jeg har forbindelse med ham, til jeg oppnår hele prosessen, til fullførelsen av min korreksjon. Slik får jeg en større forståelse av ham og han bearbeider meg mer og mer. Ved fullførelsen av korreksjonen min, når jeg nøyaktig den samme formen som han har og den øvre er fullstendig ikledd meg.

Jeg kjenner ikke ham, men forestillingen av ham som er ikledd meg ved hans handlinger, “fra dine handlinger kjenner vi deg.” Det er opprinnelsen av ordet “Bore – skaper”, som betyr “Bo-Reh – Kom og se.”

På den måten løser vi mange problemer: vi slutter med en gang å “sveve i skyene” i et forsøk på å studere den øvre og “kommer ned på bakken”, der grunnlaget for alt er. Hovedsaken for oss er at vi oppdager skaperen.

Alle de andre handlingene våre tilrettelegges rundt dette, hele livet, hele vår virkelighet. Alt dette er kun for at skapningen skal kunne oppdage skaperen.

Vi må huske på at vi har en medfødt begrensning ved selve formen vår. Det er kun fra skaperens handlinger vi kan kjenne ham, som det sies: “fra dine handlinger kjenner vi deg.” Denne tilnærmingen løser flere filosofiske problemstillinger og plasserer meg dessuten i riktig retning og viser meg at det er jeg som må forandre meg og ikke skaperen. Det er jeg som må handle for å kunne oppdage hans handlinger; alle begynnelser er hos meg. Det er jeg som er elementet i endring innenfor dette systemet. Det er det viktigste.

Vi snakker ikke om Atzmuto, om Ein Sof (uendelighet), om evighet, om helhet, om det absolutte. Det er bare jeg som oppdager skaperen ifølge forandringen hos meg; det klarlegger forvirringen og det vanlige søppelet og fører oss nærmere den rette implementeringen.

Spørsmål: Hvorfor oppnår vi skaperen ved handlingene hans, som man sier; “Vi kjenner deg fra handlingene dine?”

Svar: Hvis jeg ber deg om å fortelle meg om moren din, vil jeg sannsynligvis høre for en god kokk hun er og hvor godt hun steller med deg. Du forteller meg om handlingene hennes og ikke akkurat om henne! Prøv å fjerne handlingene fra fortellingen. Du vil finne ut at det er umulig.

Spørsmål: Så hva er skaperens handlinger?

Svar: Du er hans handling. Det er hans gjerning; slik er vi laget, ute av stand til å oppnå noe bortsett fra handlingene hans. Det er kun handlingene hans og ikke vesenet deres vi ser og det er kun handlingene hans vi snakker om.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 27/2/13, “Introduction to The Book of Zohar”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kan vi anslå maktbalansen i vår verden i forhold til balansen av spirituelle krefter i fortellingen om Purim? Hvordan reflekteres integrert undervisning og læren om kabbalah i denne historien?

Svar: La oss ta en titt på rollefigurene i Purim: Kongen, Mordechai, Haman og Esther som knytter dem sammen. Alle trådene går gjennom henne.

Slik presenteres menneskets tilbøyelighet: de tre linjene og skaperen øverst, det vil si; kunnskap og aspirasjon for Keter over fornuft i midtlinjen. Men i virkeligheten manifesteres alt dette takket være arbeidet for samhold. Derfor foregår Purim i det babylonske eksil.

Purim er det viktigste symbolet.

Abrahams gruppe kom fra Babylon, utførete en rekke korreksjoner og falt deretter tilbake fra sitt nivå og steg ned til Babylon igjen for der å realisere den ultimative korreksjonsmetoden.

Med denne metoden bygger gruppen på ny en spirituell beholder; men kan ikke bli i den, for den er mye svakere enn den forrige. Den er mye mer begrenset enn den forrige, fordi hele verden nå har behov for korreksjon.

Så foregår på ny en sammenblanding, men den er basert på denne beholderen, korrigert i Babylon og tilpasset verden.

Og da drar Israels sønner ut i verden for å være sammen med den. Og i våre dager ankommer de det samme Babylon og samme situasjon med Haman, Mordechai og Ahasuerus.

I dag er alt klart, men vi ønsker å avansere på den gode måten, over fornuft og derfor må vi fortelle alle at redningen er i samholdet.

På den tiden ønsket Haman å benytte seg av “sovetilstanden” hos Israels sønner. De hadde ikke riktig forbindelse med hverandre og slik oppsto det en mulighet for å ødelegge dem, altså å ødelegge spirituell aspirasjon og få dem til å arbeide egoistisk.

Integrert undervisning forteller oss på annen side at vi må begynne å forene oss, for med det redder vi verden, både materielt og spirituelt. Vi har ikke noe annet valg.

I dagens tilstand står vi tilsynelatende mot en hel verden. Vi etterlyser et fornuftig forbruk i forhold til grunnleggende behov, likeverd og lik fordeling osv. Vi mener det ikke er plass for oppblåste banksektorer og overflødig produksjon i verden. Ved gradvis å forstå hvordan vi må leve under nye vilkår, vil menneskeheten kvitte seg med alle unødvendige aktiviteter og kun beholde det som er nødvendig for en normal eksistens.

Det betyr ikke at vi er på tilbakegang, eller at vi gjentopplever historien. Selvfølgelig kan vi fortsette å utvikle ny teknologi, men på en måte der virkelige behov blir dekket og ikke bare “dikkedarer og duppeditter”.

Hvis produksjon automatiseres trenger folk eksempelvis ikke å jobbe mer enn knapt en time per dag. La dem få engasjere seg i sitt livs hovedaktivitet – spirituell utvikling. La dem få utføre internt arbeid på seg selv.

Vi forstår ennå ikke at det nyeste innen teknologi skaper en ny “virtuell” verden, hvor mottakerønsket vil eksistere i stillhet på “animalt” nivå, fordi man etter å ha steget til menneskelig nivå ikke lengre vil føle “smaken” av tidligere ønsker. På samme vis føler vi ikke hvordan hår og negler vokser og hvordan vi klipper og filer dem.

Fornemmelsen av denne verden vil begynne å “blekne” og alle våre handlinger, alle forbindelsene, all eksistens vil kun fornemmes mellom folk. Men disse forholdene vil ikke være basert på “gi og ta”, ikke bare på fysisk samspill og ikke gjennom å bytte varer og tjenester; det nivået vil trekke seg i bakgrunnen og forsvinne fra oppfattelsen. Isteden for det, vil vi i økende grad føle den indre essensen i det som skjer, våre ekte, dype forbindelser.

Så i oppfattelesen vår vil vi gå videre til neste nivå, som ikke eksisterer i denne virkeligheten, siden den består av uorganiske, organiske og levende nivå – og menneskelig nivå har ingen tilhørighet her. Oppnår du det, vil alle nivå inkluderes i det og forsvinne som sådanne. Da transporteres plutselig oppfattelsen vår i virkeligheten av krefter og ikke i materiets virkelighet. Det viser seg at “materiet” er mottakerønsket og ikke materielle figurer, som skygger som viser seg i speilet til vår bevissthet.

Moderne teknoligi støtter denne oppfattelsen. I de kommende årene vil vi se hvordan folk mister sine daglige aktiviteter og ikke har noe å ta seg til. Hvorfor behøves vi da i det hele tatt?

Der er behov for oss, men ikke i fysisk form. “Jeget” er tross alt evig, tidløst og vi er nødt til å stige til det nivået med hjelp av integrert undervisning, som vil la oss fortsette, mykt og behagelig, uten motbakker og slag som ikke gir oss noen utvei.

Det er ikke rom for fortvilelse her. Vår lille spirituelle innsats overgår jo flere ganger all fysisk innsats. Hvis vi tenker litt mer, “presser” litt mer på spirituell utvikling, vil ingen bomber eller raketter kunne true oss. Millioner av hatefulle vil stå maktesløse overfor det.

Vi må være klar over potensforskjellen mellom spirituell og materiell kraft. Som Baal HaSulam skriver; at alle representanter på “animalt” nivå kan sidestilles med èn represantant på menneskelig nivå. I all vesentlighet kan de ikke sammenlignes, siden styrken på nivåene er så forskjellig. Vi må bare gå dypere inn og da får dere se hvordan vi når Purim.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 25/2/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Helligdager, Integrerende undervisning, Oppfattelse, Spirituell lærer, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er det sant det folk sier, at man ved å se på bokstavene skrevet på arameisk i Zohar  automatisk oppnår kontakt med lyset, selv om vi ikke forstår språket?

Svar: Ingenting skjer automatisk. Vi kan sammenligne det med en baby som blir født og lever i denne verden og vokser fordi han blir ivaretatt siden han annullerer seg for de voksne. Det er en medfødt kvalifikasjon og ved det får foreldrene mulighet til å ta vare på ham. De sørger for ham og han vokser.

En person som annullerer seg under studiet av Zohar, er under vennenes innflytelse og omsorg selv om han hverken forstår eller føler noe, men ønsker å være under påvirkning fra lyset, vennene og samfunnet som holder på med dette. Det er intensjonen han må ha. Selv om han glemmer det, er han nødt til å føle tilhørighet.

Spørsmål: Hvordan følger vi teksten i Zohar samtidig som vi holder på den rette intensjonen?

Svar: Intensjonen er det viktigste. Teksten er viktig i den grad man tilskriver den til den rette intensjonen. Gradvis begynner man å se den riktige betydningen av ordene skrevet der: et “barn”, “vismenn”, Sefirot, Malchut og Bina. Man vil se det. Under påvirkning av lyset som endrer, som arbeider veldig sakte, gradvis, bit for bit, vil man begynne å fornemme ulike inntrykk. Man føler forbindelse til det man leser.

Spørsmål: Hva er tilnærmingen vi bør ha når vi leser Zohar, eller hva bør endres slik at lyset kan påvirke oss og forandre oss?

Svar: Vi må forbinde oss. Vi må føle at vi er i en sammenkoblet gruppe, som kommandosoldater, som i en enhet sammensatt av flere komponenter. Vi er nødt til å føle det naturlig. Ellers vil ikke intensjonen være rett.

På samme måte vi føler hele virkeligheten forbundet med oss, ønsker vi å tilhøre skaperen sammen med den, å forbinde oss og være hengivne til ham. Vi innser at det skjer som følge av vår indre forandring og ser fram til det.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/2/13, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kabbalastudier, Samhold, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Arbeidet vi må utføre for å gå inn i den spirituelle virkeligheten er hinsides et menneskes makt. Det er som å løfte et tonn. Et enkelt menneske kan selvfølgelig ikke gjøre det. Men hvis 50 venner kommer til din unnsetning og alle løfter 20 kg hver, er det absolutt mulig.

Skaperens arbeid er tilrettelagt på samme måte. Slik er det med hensikt, for at et menneske skal strebe etter kvalitet og ikke kvantitet; for at vi ikke kun skal tiltrekkes av skaperen, men for at vi virkelig skal lenges etter ham, etter kraften. Denne ene kraften nås kun dersom flere individer forbinder seg for å oppnå ett mål. Derfor leder forbindelsen oss i riktig retning.

Et menneske avanserer ved gjensidig garanti, gjensidig forpliktelse og ved å veie omsorgen for skaperen ifølge omsorgen for vennene, i kontrast til omsorgen for seg selv, sin familie og andre i den indre sirkelen. Da forhindrer man å domineres av fremmede tanker og hvis de kommer, er det bare for at man skal kunne klarlegge ting og skille seg fra dem.

Alt er tilrettelagt slik at ingenting kan utrettes alene. Når man oppdager det, begynner man øyeblikkelig å avansere. Hovedsaken er å føle sin egen svakhet og behovet for hjelp av omgivelsen. Da er man rede for gjensidig garanti og man definerer skaperen, den gudelige kraften annerledes, ved å akseptere den som forbindelse og samhold, som kun er basert på de mange som er forbundet til èn.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 20/2/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →