I samme øyeblikk du kommer med anklager til skaperen, vil han umiddelbart bli skjult og du har ikke lengre skaperen som mål, men noe annet. Det er fordi skaperen er den eneste kraften, det finnes ingen annen enn ham og han er god og velgjørende. Har du ham som mål, har du ingenting å klage over. Med en gang du avleder litt fra den riktige retningen, føler du øyeblikkelig misnøye og blir full av klager.

Vend deg i riktig retning og gjør så godt du kan, til du avleder på ny og begynner å klage. Ved at du er misfornøyd og beseirer det hver gang, avanserer du da mot skaperen lik en båt som endrer kurs. Det er fordi du ikke kan avansere direkte mot skaperen; du har ikke giveregenskapen, den gode og velgjørendes egenskaper. Det bilde må du skape over mottakeregenskapen din, over din motsetning. Du danner et duplikat av disse egenskapene og ikke egenskapene i seg selv.

Det er allmenn kjent at den eneste måten man kan lage en skulptur er ved å fjerne overskuddet. Du kan ta en stor stein og hogge bort alle de unødvendige delene for å få den ønskede formen. Du kan lage en statue av gips, men uansett er grensen det viktige; den eksterne formen vi skaper på toppen av mottakerønsket ved hver gang å klargjøre hvor vi trekker linjen mellom mottakerønsket og giverønsket.

Så vårt arbeid består alltid av tilbøyeligheten vår til å ligne og derfor kalles mennesket  “Adam” som betyr “Domeh” (på hebraisk: å være lik) skaperen. Vårt arbeid er å forsvare skaperen. Jeg klarer ikke å fokusere på det, å bli god og velgjørende og det finnes ingen annen enn ham, alene. Ved å forsvare ham, blir jeg lik ham og tilskriver meg hans form.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/2/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal Ha Sulam, “Speech for the Completion of The Zohar” (En tale for fullførelsen av Zohar): Vi må forstå hva Dvekut (hengivelse) overfor skaperen betyr. Tanken har tross alt overhode ingen oppfattelse av ham. Våre vise har diskutert spørsmålet foran meg og stillt spørsmål angående verset, “og holde fast ved ham: hvordan er det mulig å holde fast ved ham? Han fortærer ild.”

Og de svarte: “Hold fast ved hans egenskaper: Som han er barmhjertig, er dere barmhjertige. Som han er medfølende, er dere medfølende.”

Hvis vi forandrer flere egenskaper hos oss, ved å vende dem fra “for å motta” til “for å gi”, hvordan hjelper det oss til å forstå hvem skaperen er? Og hvordan hjelper det oss videre til å bli lik ham? Hvordan oppnår vi denne likheten? Hvordan holder vi fast ved ham? Vi kan jo ikke ta på ham. Så hvordan gjør indre “triksing” oss istand til å ligne noen vi hverken kan se eller identifisere oss med? Hvordan kan vi forstå prinsippet av “fra dine handlinger kjenner vi deg?” Hvordan fører de indre endringene meg til ham? Hvordan er det mulig å elske andre, hvis dette ikke er i min natur?

Derfor forventes det ikke av meg å elske umiddelbart. Jeg kan korrigere 611 av ønskene mine og den 612. korrigeringen vil da bli ervervelsen av egenskapen Hassadim i sin helhet og den 613. korrigeringen vil bli “å motta for å gi.” Det er umulig å pålegge noen å elske. Det er fra korreksjonene som kommer forut vi kan oppnå det.

Slik oppnås også likheten med skaperen. Vi oppfyller og ordner alle nødvendige handlinger internt. Det er ikke selve gjerningene som er viktige, men klargjøringen vi foretar med hensyn til alle detaljene. Alle klargjøringene føyer seg sammen og blir til spirituelle beholdere.

Så vi mangler ingenting i arbeidet vårt. Vi kan ikke nå korreksjonens avslutning med ett hopp. Faktisk befinner vi oss allerede ved korreksjonens avslutning, men vi har ikke beholdere til å fornemme det med. Så vi må samle alle beholderne langs veien for endelig å nå denne realiseringen.

Spørsmål: Hva betyr “å holde fast ved skaperen” for oss i dag?

Svar: Jeg skaper bildet hans inni meg gjennom ulik intern innsikt. Det handler ikke om eksterne tegn, men om en intern essens. Skaperen er en ånd av giverkraft som fødes og fyller meg. Det er en egenskap hvor jeg kan produsere “gi for givergleden” eller å “motta for å gi”. Det er en avspeiling jeg reflekterer innenfra og utover.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 19/2/13, “A Speech for the Completion of The Zohar”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:  Hvorfor har ikke kabbalistene skrevet en bruksanvisning som folk kan bruke?

Svar: Hvis denne boken ville handle om hvordan noe er lønnsomt og man tjener på det, ville folk lese den. Men boken ville handle om å gi opp, om å tildele. Så hvem vil du tilby den til? Hvis jeg hadde hatt noe som kunne interessere vanlige mennesker, ville jeg gjort det for lenge siden. Alle ledende TV kanaler ville ha tilbudt meg intervjuer, “Han har oppskriften på omfattende uendelig nytelse!” Men her finnes tvert imot en psykologisk barriere: Vi er nødt til å overvinne naturen vår og gå videre til neste nivå – og da får vi nytelse.

Så hvordan kan jeg heve meg over dødens “kvelende terskel”? Folk tror de kommer til den neste virkeligheten, den spirituelle virkeligheten, etter kroppens død. Jeg skjønner ikke hvorfor kroppen står i veien for dem, men slik er det de ser det: at kroppen begraves i jorden og sjelen stiger “oppover”. Hvordan kan jeg forestille meg tilstanden der jeg dreper egoet mitt? Det sies: “Den som ønsker å leve, må drepe seg selv.” Kun da kan jeg begynne å leve. Men hvordan kan jeg realisere det? Hvordan kan jeg forklare folk dette?

Her tilbyr vi kuren før sykdommen. Først informerer vi folk om sykdommen deres, som vil si at vi opptrer som skaperen, som avdekker krise i menneskeheten. Alle fornemmer i dag vanskeligheter til en viss grad. Hva er diagnosen? Egoet vårt er sykt.

Men det holder ikke. En spesialist må komme og prate med pasienten, slik at han vil lytte. Hvis folk ikke hører, vil sykdommen fortsette å spre seg til smerten får dem til å lytte.

Menneskeheten må få høre hva som er relevant: Hele problemet ligger i feil gjensidig forbindelse mellom folk. Det er grunnen til at de ikke skjønner hvordan de kan leve riktig i den integrerte verden, hvordan de må oppdra barna og hvordan de kan opprette de riktige forholdsformene. De må innse at det er egoet vårt som er problemet. Siden blir vi istand til å fortsette denne samtalen og forklare hvordan folk bør forbinde seg gjennom integrert undervisning.

Da vil folk forstå hva som skjer; de vil forstå hvorfor alle mulige ting får dem til å bli “sprø”, hvorfor de må jobbe 14 timer om dagen for at de ikke skal ha tid til å tenke på noe. Det er med hensikt barna undervises slik på skolen. TV kanalene sender serier om mord og voldtekt for å gjøre mennesker til “null”, for å få dem til å bli “dyr”, for at de ikke skal finne en løsning på livet.

Spørsmål: Hvorfor lager ikke kabbalister en kampanje mot egoet, lignende kampanjen mot røyking? Hvorfor skriver de ikke en bok om hvordan man unngår “egoistisk feber”?

Svar: Kabbalister har ikke den autoriteten og makten som leger har. Baal HaSulam forsøkte å advare folk, men ingen hørte på ham. Når det gjelder “effektive kampanjer”, har også de egoistiske motiver. Sigarettprodusentene taper kanskje penger, men andre grupper tjener på det, for eksempel matprodusenter som lager usunn mat. For dem er det lønnsomt at folk ikke dør tidlig av kreft og kan fortsette å kjøpe produktene deres i mange år. Disse produktene gjør folk syke, som videre gjør legemiddelverkene rikere. Det viktigste er å “inngjerde” folk, som dyr, innenfor rammeverket av moderne liv som ikke lar dem ha tid til å tenke for mye på hva som er viktig.

Alt handler om hva enkelte kan tjene på forbrukersamfunnet. Det kunne fortsette i det uendelige, hadde det ikke vært for naturens plan. Vi ville forblitt forbrukerslaver som sluker det vi blir “matet” med av supermarkeder og media, uten valg. Men skaperen har andre planer, så vi nærmer oss sammenbruddet av dagens kapitalistiske trend.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/2/13, The Peace

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Krise, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, Brev 27: Selvfølgelig ønsker jeg å forenes med dere, med kropp og sjel. Selv om jeg ikke kan arbeide bortsett fra spirituelt og i sjelen min, kjenner jeg sjelen deres og jeg kan forene meg med den, men dere kan ikke arbeide med hjertet, bare med kroppen, siden dere ikke kjenner min spiritualitet så dere kan forene dere med den og hvis dere forstår det, vil dere også forstå at jeg ikke føler meg fjern fra dere i det hele tatt, men dere må selvfølgelig være nær kroppen og  beliggenheten, men det er for dere selv og for arbeidet deres og ikke for mitt arbeid.

Men jeg ber skaperen om at han må lede dere på sannhetens vei og at dere blir reddet fra hindringene langs veien og at skaperern vil være med dere i alt dere gjør. 

Og dere, på deres side, må passe på å følge veien jeg har forberedt for dere, i form av hjerte og sinn, lengsel og bønn og da vil skaperen absolutt hjelpe oss og vi vil snart forenes i hjerte og sjel.

Avstander er selvfølgelig meningsløse for en kabbalist som forstår den indre tilstanden hos sine studenter og det har ingenting å si hvilken virkelighet han befinner seg i: i en kropp, eller uten en kropp, fjernt i den virkeligheten, eller i nærheten. Hvis der er en forbindelse mellom læreren og studentene, kan ingenting berøre den. Så problemet er kun hos studentene, som har vanskelig for å forestille seg noe uten den fysiske fornemmelsen av hverandre og læreren. Det finnes ingen annen løsning enn å påskynde avanseringen så mye de kan.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/2/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvem er et menneskes fiende, hvis hele verden er inni en?

Svar: Alle ønskene og tankene dine er dine fiender.

Folk rundt deg som ikke opptar deg og ikke bekymrer deg, har vanligvis ikke stor betydning for deg. Men folk som tilsynelatende er dine uvenner, eller folk du hater, er de som hjelper deg mest til å avansere. Vi må bare forstå hvordan vi tar ibruk denne hjelpen.

Dersom de er venner av deg i gruppen, må du omforme dem fra uvenner til venner som du elsker. Det har ingenting å si om det er noen som hater deg, eller om du hater dem. Vanligvis er det du som er ansvarlig for dårlige forhold, men du må vende det, fra hat til kjærlighet.

Det er slett ikke enkelt. Begynn å kalkulere ting internt i denne motsatte retningen og du vil se hvor mye intenst arbeid er involvert.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 11/2/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: I en leksjon nevnte du at du mangler ord. Vil det si at vi ikke arbeider slik vi burde gjøre og at vi ikke trekker spirituell informasjon fra deg?

Svar: Akkurat slik fungerer det. Når den nedre stiller spørsmål, overfører han sitt uoppfyllte ønske som jeg får svar på. 

Det blir sagt at man lærer av alle sine studenter: “Jeg lærte mye av mine lærere, mer av vennene og enda mer av mine studenter.” Dette skjer takket være studentens spørsmål, hans bønn, MAN. Studenten overfører ønsket sitt til læreren og læreren får et slikt ønske som han aldri selv ville bedt om. Slik avdekkes det generelle systemet: Med hvert nytt spørsmål fra hver student, avdekkes et nytt lag i systemet og enda ett, osv.

Hver studenter fremlegger sin forespørsel. Det gir læreren beholdere som ikke fantes hos ham og som han aldri ville hatt dersom han ikke hadde forbundet seg med studentene. Opp til det øyeblikket studenten spurte, hadde derfor læreren ikke noe svar. Men i samme øyeblikk studenten stiller spørsmålet, mottar læreren ny oppnåelse. Dette kalles “lærdom fra studenter”.

Hver dag går jeg ut fra leksjonen med nye oppnåelser fordi jeg føler mangel fra dere. Men studentene må forberede seg på leksjonen og ofte føles ikke en tilstrekkelig mangel, et behov, fra dere. Selv uten ord fornemmer jeg behovet for spirituell realisering fra studentene og dette hjelper meg å avansere. Men det er ønskelig at alle stiller spørsmålene de har.

Jeg er forbundet med læreren min, Rabash, han er min øvre. Når jeg får spørsmål fra studenter, forbinder jeg dem til en direkte kanal som kommer ovenfra. Det er et hierarkisk, trelignende system som sprer seg fra toppen nedover. Hvis jeg får et ønske fra bunnen som jeg kan fremlegge, bearbeider jeg det, får et svar på det ovenfra, bearbeider det på ny og overfører det til studenten. Men 99% av informasjonen jeg fikk blir igjen hos meg og bare 1% overføres til studenten, ifølge hvor mye jeg må bøye meg selv til studentens nivå for at han kan få svar fra meg og forstå det.

Noen få ganger fremkaller jeg selv denne forbindelsen fordi der er en generell forberedelse. Folk har, for eksempel, investert mye arbeid i å komme på en kongress og på å forberede den. Og da, selv om spørmålene ikke blir stillt, kan jeg fremkalle lyset, takket være alle bestrebelsene fra deres side som kan bearbeides. Men noen ganger er dette bare mulig når dere stiller spørsmål.

Jeg kommer aldri til å godta trettheten. Men det er forbudt for læreren å stimulere ønsket hos studentene, for det har motsatt virkning, det tetter kanalene som kommer til dem. Mangelen må komme fra bunnen og opp!

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 28/1/12, TES

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Et menneske når frem til selve porten som fører inn til den spirituelle virkeligheten og trekker seg tilbake i siste øyeblikk. Det er fordi porten kun åpner seg om du godtar de øvre betingelsene. Så lenge du bare tilnærmer deg, kan du til en viss grad utstå dem, men du klarer ikke å kvitte deg med fortiden og ta skrittet inn i fremtiden. Det er fordi denne porten er grensen mellom fortid og fremtid og derfor trekker du deg tilbake.

Spørsmål: Hva er det vi mangler?

Svar: Vi mangler gjensidig støtte. Styrken av støtte fra omgivelsen. Vi kan bare stimulere skaperen og tvinge ham til handling ved gjensidig støtte. Du kan ikke gå gjennom porten uten hjelp fra omgivelsen, uten å bli skjøvet bakfra og uten at andre ber på dine vegne.

Å gå gjennom porten til den spirituelle virkeligheten betyr at man kobler seg sammen med andre beholdere for sammen å oppdage virkeligheten som eksisterer bortenfor porten. Vi åpner døren mellom oss. Derfor er det umulig å gjøre det uten støtten fra andre!

Denne støtten avhenger av hvor mye jeg kan stimulere vennene. De eksisterer og støtter meg bare i den grad jeg stimulerer dem, siden de er deler av min egen sjel. Det bare synes som om noen har fri vilje og som om noen motarbeider meg. Alt dette er gitt meg for at jeg skal korrigere meg selv og oppnå deres støtte for dette. For å klare det må jeg overvinne egoet mitt – slik er spillets regler.

Det er et teater der det sammen med meg på scenen også er andre skuespillere: noen ser ut som venner, andre som fiender, noen elsker meg, andre hater meg. Med hjelp fra dem og ulike støttefaktorer må jeg korrigere egoet mitt.

Men faktisk eksisterer de ikke. De kommer bare ut slik at jeg skal kunne utføre handlingene mine i forhold til dem. Noen ganger behandler jeg dem som venner, andre ganger som uvenner. Det vil si at jeg oppfatter dem “med fornuften”. En annen gang arbeider jeg “over fornuften” og godtar dette som skaperens spill. Hele Torah stammer fra kombinasjonen av disse to perspektivene.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 14/2/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er den spirituelle roten for eksistensen av to nasjoner, arabere og jøder, i Israel? 

Svar: Vår felles rot er Abraham, vår patriark. Islam er ikke avgudsdyrking og selve oppfattelsen ligger nær jødedømmen. Muslimer tilber ikke “statuer og avgudsbilleder” og der er mange likheter mellom de to religionene. Deres forhold til den øvre kraften kan sammenlignes, men i Islam kalles den “Allah” og i jødedommen kalles den “Gud”. I begge tilfeller er det ikke et navn, men en betegnelse som refererer til den øvre kraften.

Når det gjelder dagens konflikt, ble den grunnlagt under tyrkernes og britenes styre i landet. Det var da autoritetene startet friksjon og dissonanse. Å bruke konflikt mellom to nasjoner var prinsippet i britisk diplomatikk. Er det ikke det samme som skjer i Afrika i disse dager?

Spørsmål: Er Israels situasjon i verden i dag noe som bør bekymre studenter fra utlandet? 

Svar: Vi må være opptatt av spredning av budskapet vårt. Utfra det vil folk forstå at de bør beskytte denne delen av verden fordi det er viktig spirituelt. Den spirituelle “roten” berører den fysiske “grenen” her.

Det er når verden har nådd bunnen vi vil realisere full forsoning. Hver spirituell “rot” må nå sin fysiske “gren”. Det er dette den lange historien vår leder hen til, inkludert Gog og Magogs krig (Armageddon), som er det som nå foregår. La oss håpe den vil gå over fort og bare på spirituelt nivå.

Piler som indikerer stigning er allerede begynt å vise seg i verden. Vi har fått en metode og hvis vi klarer å heve verden bare litt, vil vi allerede forflytte alle begivenhetene til spirituelt nivå.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/2/13, “A Speech for the Completion of The Zohar“

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi bli som skaperen, dersom vi enkelte ganger synes handlingene hans er uriktige?

Svar: Det er ikke bare enkelte ganger, men konstant! Hva er det som er bra i denne verden? Selv de mest ondskapsfulle kjeltringer klarer ikke å utstå det som foregår her. Og allikevel er denne verden skapt av ham. 

Faktisk anser vi denne verden som 100% motsatt skaperen. Hvorfor? Fordi vi er i motsetning til ham. Skaperens lys skinner i oss og hans lys er absolutt godhet. Men når lyset treffer vår “lysfølsomme film”, produseres en negativ motsatt originalen. Så jo mer lys vi mottar, dess større blir mørket og omvendt. Slik er det vi ser verden.

Lyset lager ulike bilder på skjermen til mottakerønsket vårt og de lages alle på negativen. De er i motsetning til lyset. Slik er verden skissert inni oss.

Hvordan kan vi oppnå likhet med skaperen? Hvordan kan vi utfra vår motsetning se ham og ikke en innbillt forestilling? For å kunne gjøre det, må vi forvandle “rammen” og snu kontrastlinjene i den. Gjør vi det med den første “rammen”, oppnår vi det første spirituelle nivået. Deretter arbeider vi med den andre, den tredje og alle etterfølgende “rammer”.

Så hele Torah samkjøres med mennesket og lever i oss. Hvert menneske er en liten verden.

Slik har alt med “teknikken” å gjøre: om hvordan man arbeider internt for å vende det innbillte mørket til lys og det innbilte lyset til mørke. For å gjøre det må jeg helomvende egenskapene mine til det motsatte; og forandre negativen til en positiv. Denne indre omveltningen er Torah, lyset som endrer. Det er det jeg trenger.

Jeg føler skaperen inni meg. Selv nå oppfatter jeg ham i de uorganiske, organiske og levende nivåene i naturen og hos mennesker. Alt rundt meg er skaperen som “tolker” seg selv for meg og kopierer seg selv i meg. Jeg må bare dekodere dette bildet.

Jeg bearbeider ikke verden, vennene, eller skaperen, men snarere meg selv, mitt indre. Når jeg gjør det, kan jeg bruke de tilsynelatende eksterne formene for å dekodere originalbildet.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 31/1/13, “A Speech on the Completion of The Zohar”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Får vi oppvekkere ovenfra uavbrutt? Og hva er en riktig respons på dem fra vår side?

Svar: Det er ikke bare oppvekkeren ovenfra, men faktisk er hele vår eksistens kun mulig takket være det øvre lyset som oppeholder oss, som en magnet holder en metallbit i luften, og utfører forskjellige handlinger med oss.

Det finnes ikke tvil om dette; skapelsens materie ville ikke ha vært istand til å eksistere, kunne ikke endre seg og ikke fornemme seg selv uten det øvre lyset. Lyset utfører alt.

Riktig respons fra vår side er å forsøke å øke følsomheten og vår raffinerte forståelse for hva den øvre kraften gjør med oss, å skjønne hvordan vi må reagere for å bli akkurat lik det og å stå fast ved dets egenskaper, til endringene det gjør med oss og og til dets innflytelse over oss.

Det betyr at for hver bulk eller hvert hakk skaperen lager i meg, tilslutter jeg meg umiddelbart og ikler meg det, som Nukvas ønske i det maskuline ønsket. Da samarbeider vi konstant i den generelle handlingen, som partnere. Slik må jeg forsøke å håndtere det i livet mitt. Da vil jeg oppnå tilstanden av helhet som kalles hengivenhet.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/2/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →