Spørsmål: Hvorfor kalles den kommende  kongressen for kvinner “Èn global kvinne”? Hva legger du i ordene “global kvinne”?

Svar: Det finnes kun en sjel i verden, et forent ønske, som ble splittet i to utfyllende deler: maskulin og feminim. De ble videre knust til et enormt antall individuelle ønsker.

Vår jobb er å plukke de feminime og maskuline bitene sammen. Samtidig hever de seg over sine rutinerte jordiske ønsker, korrigerer mottakerønsket til giverønsket – og da får vi to ønsker som, på den ene siden er motsatte, men på den andre siden er spirituelle. Da begynner begge partene å forbinde seg med hverandre til èn forent, samlet skapning som kalles Adam. Dette er prinsippielt hva vi må gjøre.

Menn vil samles på sin kongress en uke etter kvinnenes kongress. Før det, vil vi diskutere med kvinnene hvordan det lar seg gjøre å samles til èn forent kvinnes ønske. Jeg håper vi vil lykkes. Dette er av stor viktighet for mennene og for oss alle. Vi har aldri tidligere gjort dette og nå er tiden inne.

Jeg gjør aldri noen ting på forskudd. Når der er behov for å realisere neste nivå, snakker jeg om det og så begynner vi å tenke på hvordan vi kan implementere det. Nå har vi nådd en tilstand der vi virkelig har behov for å gå sammen og prøve å forene oss til èn eneste kvinnes ønske.

Jeg gratulerer alle kvinnene i verden med vår store interne helligdag. Vi vil forsøke å gjøre den betydningsfull, enkel, seriøs – og på samme tid morsom!

Fra en virtuell leksjon, 6/1/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kongresser, Kvinner, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Den 13. januar er datoen for den første globale kongressen for kvinner. Hele verdensgruppen vår trenger denne spesielle oppvåkningen av kvinner. Jeg er veldig glad kvinnene viser stor entusiasme og forståelse for denne spesielle begivenheten. De er rede til å gi alt de kan og jeg håper det vil være fruktbart. Jeg anbefaler alle kvinner som er istand til det, å komme fra inn og utland, å registrere seg og ikke gå glipp av dette treffet.

Vi forventer at denne kongressen blir en enorm opptur som vil sørge for en ny mangel for oss alle. I hver familie “tenner” kvinnen mannen sin. Vi ønsker at denne flammen skal bli en million ganger mer intensiv og at en brennende ild av begjær rettet mot målet skal omslutte oss. Kvinnene er rede til – og istand til å gjøre det.

I sin helhet er en målrettet kvinne mer enn 90% av suksessen. Utsagnet “bak hver suksessfull mann står en kvinne,” er ingen tilfeldighet. Det er sant. Her, i det spirituelle, er det 100% sant. Jeg kan knapt forestille meg en manns suksess langs den spirituelle stien, uten kvinnelig støtte. Så hva trenger vi alt dette besværet for, dersom vi kan oppnå kontakt i henhold til loven om rot og gren? Det står skrevet: “En mann og en kvinne – Guddommeligheten mellom dem.” Forbindelsen starter i familien og fortsetter i gruppen og den når forbindelsen med skaperen. Så til slutt vil vi ligne ham som ett speilbilde av ett menneske.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/1/13, “Body and Soul”

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Kongresser, Kvinner, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Forskere har lenge forstått at det kun er mulig å avansere hvis vi endrer holdningen vi har til virkeligheten. Hvorfor innser de ikke at endringen må skje i selve forskeren, i mennesket? Hva er det som forhindrer dem i å følge denne innsiktsvinkelen?

Svar: Det er riktig at denne innsikten kom i Spinozas og Kants tid, men siden de manglet praktiske hjelpemidler, vedble det en teoretisk tese. Forskere vegrer seg mot å nærme seg dette feltet, siden det kommer under filosofi.

Psykologi omhandler også endringer i mennesket, men den er ingen vitenskap – siden den ikke kontrollerer prosessen. Vi kan feks ikke endre noe i kroppen,  forstyrre pH-verdien, tilføre litt mer elektrisitet og slik endre menneskets oppfattelse av virkeligheten, journalføre resultatene og deretter gjenta det flere ganger for å fastslå en bestemt lov basert på statistikken. Vi har ingen standard-“knapper”. Vi vet ikke nøyaktig hvordan hvert enkelt menneske vil reagere.

Så hva kan vi gjøre? Vi kan ikke foreta slike eksperimenter, siden dette området er hinsides menneskelig natur og vedblir uoppnåelig. For å kunne studere oss selv, må vi heve oss til et høyere nivå. Det er grunnen til at forskning forholder seg til konkrete fakta og møter en blindgate i hovedretningen.

Forskere kan ikke gjøre noe med det, men iallefall er de sluttet å fantasere. Riktignok snakker de om “grenseområder” og driver med abstrakte ideer, som noen ganger blir til populærvitenskap – og det er naturlig. Tross alt er der ingen vitenskapelige utfordringer lengre, så hvorfor ikke “krydre” det litt med filosofi, eller fantasi, for publikum?

Jeg skylder ikke på forskerne i det hele tatt. De leter etter utfordringer og fyller tomme rom, men alt kommer fra indre fortvilelse. I et konseptuelt aspekt er vitenskapen ferdig. Et menneske som ønsker å kjenne virkeligheten bedre, ser at hender og føtter er bundet. En ekte forsker er sulten på nye oppdagelser, men når han går inn i materiets hemmeligheter, ser han en grense han ikke kan overtre – og denne grensen er inni ham. Hinsides den indre grensen fungerer ikke  intellektet, følelsene, eller til og med fantasien lengre. Han oppdager at han er i en “matrix”, et “mønster” som overskrider mulighetenes grense for ham.

Jeg forstår denne tragedien, den indre frustrasjonen som kaster forskere i ulike retninger, om det er praktisk vitenskap, teknologi, eller motsatt; filosofiske teorier og populisme. Det er ingenting de kan gjøre…

For noen dager siden, var det feks en artikkel i avisen om å stanse partikkelaksellatorprosjektet ett år eller to. Dette etter at mye arbeid  og ressurser er investert i det og vi blir fortalt at det er fordi systemet blir oppgradert. I virkeligheten dreier det seg om en generell trend av forfall. Alt stanser opp, selv romfartsprogrammet som menneskeheten hadde store drømmer om. Romferder som ikke er lønnsomme, sponses ikke i dag. Romantikken er død. Den var infisert tidligere, men folk håpte ennå på noe som var enda større, helt til egoet fullstendig tildekket hele begjæret. Tidligere fantes alle mulige slags “lyse ideer”, men nå er fjerde fase (Behina Dalet) i kontroll og raserer restene av menneskelig samvittighet og gode intensjoner.

Pengene avgjør alt. De rike kontrollerer politikken og alle andre aspekter av våre liv. En gang handlet det ikke kun om penger, men nå er det motsatt; det finnes ingen andre verdier. Det finnes ingen stolthet, ingen respekt, ingen anstøt; alt dette tilhører fortiden. I dag kan du bare skade folks lommer, siden det er den eneste stoltheten de rike har…

Bortsett fra læren om kabbalah, leter desverre folk fremdeles etter måter å endre den eksterne formen på – og ikke selve mennesket. De ønsker å nå essensen, men har simpelthen ikke noe indre punkt for å kunne se hvor essensen er og hvordan man arbeider med den. De prøver å knytte kontakt, å være glad i hverandre, å arbeide for samfunnets beste, men det er kun deklarasjoner og ingen reell intern forandring. Det er fordi reell forandring kun er mulig med hjelp av lyset som endrer, ellers er alt begrenset, innbilt idealisme. De tror det er nok å anmode folk om å knytte seg sammen overfladisk, at man da allerede er korrigert, at det er nok å snakke om “elsk din neste som deg selv”; da er du allerede spesiell… det er menneskets natur, så der er ingen fremtid i disse forbindelsesformene.

I dag har vi to felt som ligger nær kabbalah – undervisning og psykologi. Det er mulig at folk som studerer den globale krisen kan si seg enige med oss, men det er bare til et visst nivå. Over det nivået er vi fortsatt alene…

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen 1/1/13, “Body and Soul”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Evolusjon, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →

Alle trenger tid og frihet til å utvikle seg uten noen form for tvang. Dere kan se at jeg fritt lar folk komme til leksjonene og prøver ikke å stanse noen som ønsker å dra. Hvis en person ikke er skadelig, hvis han ikke lider av en mental sykdom – slik at studier av denne art kan være skadelig for ham, er jeg alltid glad for å se ham, selv om han kommer èn gang i året. La han komme hit og la han sjekke ut andre steder, så sant han klargjør sakene så raskt som mulig. Min jobb er å hjelpe ham med det – og ikke å binde ham til det.

Mennesker kan være i ulike sirkler, avhengig av hvor mye de setter seg selv inn i dette arbeidet som er gradvis mer internt. Betingelsene er tøffere, de tar større ansvar inn over seg og trenger mer hjelp. Så hver sirkel trenger “politi og vektere”, som gradvis er strengere, helt inn til den innerste sirkelen.

Dere kan avgjøre alt dette mellom dere. Det er ikke så klart nå, siden dere ikke forstår roten til sjelene deres. Senere vil alt bli klarere. Det er i en slik utstrekning at Rabbi Shimons studenter visste nøyaktig hvilken Sefira sjelen til hver venn som er i den generelle strukturen av de ti Sefirot  kom fra.

Vi må respektere et menneskes tålmodighet, siden alt kan forandre seg og den ene dagen er ulik den andre. Så en som kommer til leksjonene i årevis og alltid er tilstede og vender tilbake gang på gang, utfører et enormt arbeide ved dette. Uansett er han innlemmet i alle. Dessuten avanserer han i studiet av materiet. Hver gang påvirkes han av omsluttende og indre lys, gjennom studiet, læreren og omgivelsen.

Dette er fantastisk! Vi setter ikke pris på hver stund vi fikk for å opprette kontakt, eller bare i retning av avdekkelse av skaperen.Det er tegn på mangel på respekt og viktighet for det spirituelle. Så tålmodighet er ikke bare å vente på ett sted. Tålmodighet er å gjøre mitt beste og å akseptere resultatet!

Det kan godt være at jeg ikke klarer å glede meg hvert øyeblikk over det jeg tildeles – siden jeg mangler følelsen av at alt kommer fra skaperen – selv de mest ubehagelige begivenheter. Men fortsatt må vi anse tålmodighet som noe verdifullt.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 2/1/13, “Introduction to the Study of the Ten Sefirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Som en del av jobben min har jeg vært i kontakt med flere professorer i det siste, og vi har blant annet snakket om Kabbalah. Jeg må si at de forstår prinsippene, men de tror ikke på det.

Svar:  Korrekt. De har en rasjonell tilnærming. “Vi har studert så mye om vår verden med flere forskjellige vitenskaper at bildet er tydelig i helhet. Men her kommer en fyr som ikke ser ”gal” ut og  begynner å snakke om et konsept som vi ikke er sikker på hvor han henter det fra. Han sier at dette er grunnlaget til all vitenskap og han knytter alt til Lys og beholdere.”

”Vi vet ikke noe om dette. Vi ser ingen bevis på hva han forteller oss om. Hans forklaringer kan godt høres veldig logisk, men han etablerer sin visdom på en virtuell forutsetning. ”La oss si at det er slik, sier han, og på denne forutsetningen baserer han en hel perfekt filosofi.”

”Men hvorfor skal vi akseptere det som en vitenskap, hvis det i henhold til vår standard ikke er en vitenskap? En vitenskap er hva som kan bli studert og tenkt på. Han sier at hans vitenskap bare krever at man lever etter det og endres internt. Vi har aldri hørt om noe lignende. Hva betyr det å ”endre menneskets natur?” Vi har en kultur og utdanning, vi lærer folk  å være snille og empatiske; hva kan bli bedre? Hva har dette å gjøre med vitenskap?

Forskere kan ikke erkjenne relativitet i deres oppfatning. De forstår ikke at endringer i en person endrer hans virkelighet, da alt er skapt av interne reaksjoner.

Kabbalah forklarer denne presise gjensidige tilkoblingen: I den grad jeg forandrer meg selv, forandres den verden jeg føler. Dette er nøkkel- formelen som har en fast koeffisient og parametere i endring som reflekterer beholderen, mine begjær, min sensitivitet, mine intensjoner, mine tanker osv..: de endres og deretter endres verden.

X er meg, K is den faste koeffisient og Y er verden. Jeg snakker til dem som er villige til å lytte til dette.

Men forskerne er ikke klar for dette. De mangler et nytt begjær som vil trekke dem ut av denne verden. Hvis de ikke har utviklet seg for å nå dette, vil de ikke høre etter. Man må være sensitiv, ikke bare til verdslige fenomener, men også til fenomener av den åndelige verden.

Spørsmål: Så hva betyr det? At intelligente mennesker, forskere, ikke kan forstå oss?

Svar: De er faktisk mest ”motstandsdyktig” siden de er sikre på at de allerede har et solid grunnlag.

Spørsmål: Så hvem kan vi henvende oss til da?

Svar: Det finnes en kabbalistisk fabel om en mann ved navn Ptachiya som kom til en by og tok alle de ”tomme” folkene til ørkenen. Tross alt hvis spørsmålet om smaken av livet er fremkalt i en person, vil han føle seg elending og tom.

Men hvis en person ikke føler det, hvis han ikke har noen beholder, ingen begjær som matcher det, betyr det at han ikke har nådd et visst nivå av oppfatning.

Vi stopper ikke spredningen selvfølgelig, men kun en person som har et punkt i hjertet kan høre budskapet  i kabbala. Alternativet er å føle at du er et slagent dyr som ikke har noen sted å løpe fra de endeløse slagene som treffer det. Da vil det være klart til å følge oss, bare for å bli kvitt problemene.

Fra den 4de delen av den Daily Kabbalah Lesson 1/2/13, “Body and Soul”

Filed under: Daily Kabbalah Lesson, Kabbalah Dissemination, My Similarity to the Creator, Perception, Q&A | Add Comment →

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Min likhet med skaperen, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi leser så mye fra forskjellige kabbalistiske kilder, vi ser oss selv og verden i forskjellige potensielle situasjoner, og det ser ut til at korreksjon er en svært kompleks og vanskelig ting som praktisk talt er umulig.

Det er slik det ser ut helt til en person forstår at alt han trenger å gjøre er å sjekke etter og identifisere korrupsjonen så mye han klarer for å spørre etter deres korrkesjon. Vi trenger ikke tenke på hvordan det vil bli korrigert siden dette er noe vi aldri kan forstå, heller ikke forestille oss hvilket nivå som vil komme istedenfor det korrupte. Vi trenger bare å ville å korrigere hvert eneste nivå.

Vårt problem er bare i hva vi mener med begrepet korreksjon. Anta jeg har en bil og jeg ser forskjellige feil på den: den har flatt dekk, et problem med stempelet eller en annen del. Min anmodning burde ikke handle om å fikse bilen, men om å bruke den. Da vil jeg oppdage at den er fikset.

Vi må korrigere vår intensjon og ikke handlingen. Dette er hva vi glemmer, fordi vi ønsker å se det korrigerte nivået. Men ting kan korrigeres kun i henhold til hvordan vi kan og ønsker å bruke det riktig, i riktig retning, i de riktige handlingene. Ellers befinner bilen seg på kanten av en klippe og jeg må si hvilken retning jeg ønsker å kjøre den. Den vil forbli i ustand hvis jeg ikke velger den riktige retningen, fordi vi ”hever oss i hellighet og ikke synker i hellighet.” Dette er den eneste måten!

Det er veldig viktig å vite dette: Vi korrigerer ikke handlingen men intensjonen. Dette er et helt annet nivå av oppfatning; det er som om jeg velger forskjellige briller for å se på livet, i det deriverte. Hvis dette er hvordan jeg begynner å se på ting, er ikke korrigeringen i seg selv vanskelig lenger. Det er ikke et problem i det hele tatt, da det ikke er mitt ansvar. Jeg må kun velge hvordan å  bruke riktig hva som blir korrigert. Det sies: ”Gjør dine begjær til Hans begjær”; hvis min intensjon i å bruke denne delen av begjæret er helt identisk med skaperens intensjon, blir den korrigert umiddelbart, Lyset fullfører alt.

Til en viss grad er dette litt rart. Se på det på denne måten og det vil hjelpe deg å skille mellom handling og intensjon, siden dette er en feil som konstant drar oss til handling og konstant tar oss til et nivå som er helt irrelevant for oss, til et ”legemelig” nivå, og ikke til det ”menneskelig” nivå. Det ”menneskelige” nivået er lik skaperen, og hvis det er likt, da er verten og jeg ved bordet og bordet er den eneste grunnen for å kobles mot hverandre. Det viktigste er intensjonen, forholdet mellom oss, og ikke alle delikatessene på bordet.

Så ikke se på verden som noe vanskelig å korrigere. Tvert imot er sensitivitet i å identifisere hva som trenger å bli korrigert, som må korrigeres på min del, er det som er hele problemet.

Fra den 2^de delen av den Daily Kabbalah Lesson 01/01/13, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Oppfattelse, Zohar - Inga kommentarer →

Når folk var nærmere naturen, følte de naturen på en slik måte som nesten ser mystisk ut for oss. Men reelle fenomener ble faktisk åpenbart til dem. Stammer i Amazonas føler feks skogen mye bedre enn vi gjør, de lukter dens dufter kilometer unna, de kan lese tegn og tyde spor og alle dens lyder.

De har tross alt ingenting annet. En mann bor i den, hans liv avhenger av det, og det er derfor han stadig utvikler sin forbindelse med miljøet. Ifølge fuglenes flyrute og vindens retning vet han mange ting. Han kobler sammen all den livløse, vegetative og animerte naturen, og oppfatter den som en.

Men vi er motsatte. Vi beskytter oss fra omgivelsene. Vi lukker dører og vinduer for å slippe å se den urbane støyen å høre bråket fra biler. Som et resultat blokkerer vi våre beholdere for oppfattelse. Vi isolerer oss selv fra livet og universet.

Spørsmål: Men folk forvirrer ofte mellomm nærhet til naturen og noe overnaturlig.

Svar: Alt dette er følelser og opplevelser som vi kan utvikle i oss selv. Det finnes mennesker som kan holde din hånd og fortelle deg hvem du er og hva dine planer er. Det er de som kan forutsi femtiden: de leser tanker. Dette er naturlige sanser som har blitt borte under utviklingen av sivilisasjonen, og de er ikke noen slags ”overnaturlige sanser.” Naturen installerte i mennesket mye skarpere sanser enn dagens følelser. Og det etterlater ingen tvil om det finnes ingen mirakler.
Fra den 4de delen fra den Daily Kabbalah Lesson 12/30/12, “Body and Soul”

Filed under: Daily Kabbalah Lesson, Perception, Q&A | Add Comment →

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva vil det si å forberede våre spirituelle beholder?

Svar: Det betyr å forberede beholderen for mottak av fyllet. Det er som å ta med seg en plate, en bøtte, en slags beholder. En beholder er en mangel der du kan motta en fylling. Det er ikke noen slags matrett, men ønsket ditt.

Er dette ønsket rettet mot akkurat det du fortjener å motta i henhold til rekkefølgen til nivåene? Hvis det ikke matcher vårt mål, finnes det ingenting du kan ta med for å få en fylling. Det blir som du tar med en striesekk som du har tenkt å fylle med vin. Dette er selvfølgelig umulig da det er en beholder som ikke er egnet for væsker.

Ønsket må være rettet mot den riktige fylling, som betyr mot en sterkere forbindelse mellom oss. I forbindelsen mellom oss skaper vi et ønske om en enda større sammenheng, slik at Skaperens kjærlighet vil bli avslørt der, og det vil vekke i oss den samme kjærligheten til Ham.

De forberedene stegene for å oppnå kjærlighet for Skaperen er å oppnå følelsen av frykt. Frykt er korrigeringen av giverønsket, GE og kjærlighet, som er korreksjon av ønsket om å motta, AHP.

Beholderen eksisterer ikke av seg selv. Den er et resultat av vår forbindelse på minst ”10 personer” som trengs for å oppnå en hel beholder. Beholderen vil være komplett hvis vi lengter så mye vi kan etter å koble internt, ved å ville oppdage i den egenskapen et gjensidig giverønske, der vi kan nå kjærlighet til Skaperen.

Vi må la lyset jobbe med noe. Vi gir den ikke sin sjangse. Dette kalles ”Jeg har kommet og det finnes ingen.” ”Det finnes ingen” fordi vi ikke har skapt dette bildet med vår tilkobling. Vi er ikke tiltrukket av det, vi glemmer det, det ser ikke relevant ut og går ikke inn i våre hoder eller hjerter. Men hvis vi ikke har den rette intensjonen er det bortkastet tid å studere, siden vi ved det ikke vil være i stand til å heve oss over det livløse nivået.

Så vi forblir på det livløse nivået ved å gjenta det samme dag etter dag, som døde mennesker.

Fra den 1^st delen av den Daily Kabbalah Lesson 12/27/12, “The Introduction to the Study of the Ten Sefirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”: Det overnevnte ligner mye på en fabel våre vismenn forteller: Asmodeus (djevelen) kjørte Kong Salomo fire hundre parsa (et lengdemål) fra Jerusalem og forlot ham uten penger og støtte til livets opphold. Så satte han seg på Kong Salomos trone, mens kongen tigget ved dørene. Hvert sted han kom sa han: “Jeg er Predikeren!” – men ingen trodde ham. Slik gikk han fra by til by og erklærte: “Jeg er Salomo!”… Kong Salomo kunne ikke  demonstrere sin kunnskap overfor de lærde på sitt sted i eksil og måtte komme til Jerusalem, setet for Sanhedrin – som studerte og kjente Kong Salomo og avla vitnemål for dybden av hans kunnskap.

Slik er det med læren om kabbalah: den krever store vise menn som ransaker sine hjerter for å studere læren i tyve, tredve år. Kun da vil de være istand til å avlegge vitnemål for den.

I dag er alt helt annerledes. For det første, har vi nå Baal HaSulams bøker som er tilpasset vår generasjon. Dette påskynder prosessen enormt. Baal HaSulam forberedte den vitenskapelige delen for oss, kunnskapen – og Rabash forberedte den praktiske delen. Slik er trinnene våre langs den spirituelle veien blitt mye hurtigere. Det tar fremdeles flere år – men ikke tiår.

Menneskets generelle tilstand spiller dessuten en viktig rolle. Tidligere var ikke kabbalister avhengige av den eksterne utviklingsrytmen; de utførte sitt arbeid og la ned et “rør” slik at læren om kabbalah kunne flyte i en paralell kanal. De trengte ikke å avdekke den for sin generasjon. Vi, derimot, lever i oppfyllelsens æra, som betyr at vi må oppfylle den generelle oppstigningen og er derfor avhengige av hele verden. I den grad den utvikler seg, får vi også noe å holde oss til og nye avdekkelser og avansement.

Det betyr at vi må forberede oss selv til å stå til tjeneste for verden. Jeg kjenner dette fra min egen utvikling: Jeg måtte “tygge” på disse tingene, repetere dem, gå inn i dem, selv om jeg ikke trenger dem for min egen fremgang. Se for deg at en som ble forsker også må læres opp til å være forskolelærer og lærer i barneskolen.

Dette er faktisk hva dagens generasjon krever og det blir ikke tatt noen andre hensyn til mennesker enn plassen deres i det generelle systemet. Der er ingen vits i å oppdra noen alene. Selv de store kabbalistene ble oppdratt kun for å utføre arbeidet de måtte gjøre på et visst punkt i den generelle prosessen, slik at resultatene kunne tjene andre.

I dag er vi alle avhengige av verdens fremgang. Derfor kan vi, for eksempel, bli stående på et visst nivå til den tar neste skritt. Positiv forandring vil bare komme i henhold til rytmen av de generelle globale endringene. Men det betyr ikke at vi nå kan sette oss ned og vente og si; “Vi har gjort nok. Nå kan vi vente på dem.” Nei, arbeidet vårt er gjensidig; korreksjonene våre “tømmes” inn i alle andre folkeslag og det er deres avansement som hjelper oss.

La oss håpe at 2013 vil bli et godt år for oss. Vi må gjøre både intern og ekstern innsats for å nå de fjerneste stedene, inkludert land som befinner seg i seriøs krise og selve eksistensen deres står i fare, som Hellas eller Spania. Vi må finne og ta ibruk alle mulige hjelpemidler for å disseminere læren om kabbalah overalt. Dette vil seriøst påskynde den eksterne utviklingen og gjøre oss istand til å utvikle oss internt.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 27/12/12, “The Wisdom Of Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, Shamati, Arikkel 38 “Frykten for Skaperen er Hans skatt”: Våre vismenn sa: ”Alt er i Guds hender, bortsett fra frykten for Gud,” fordi Han kan gi alt bortsett fra frykt. Dette er fordi hva Skaperen gir er mer kjærlighet, ikke frykt.

Vårt mål er å nå adhesjon med skaperen. Adhesjon oppnås ved likeverdig form. Likverdig form oppnås ved å nå Guds kjærlighet, til samme grad skaperen gjør.

Dette betyr at vi må oppnå kjælighet. Skaperen legger stadig til denne kjærligheten på sin side, og som et resultat føler vi at vi avanserer gjennom lidelse, fordi vi ikke legger til noe fra vår side.

For å nå kjærlighet må en person bygge sin spirituelle beholder som kalles ”frykt”, frykt for at han ikke kan føle kjærlighet til Skaperen.

For å kunne oppnå denne frykten trenger en person Toraen, Lyset som Reformer, Mitzvot (bud), og den rette intensjonen til å oppfylle dem. Hvis ikke vil han forbli på nivået av den urørlige naturen. Han trenger sine omgivelser til å minne han på den rette intensjonen i løpet av Tora og Mitzvot studiet, så andre vil holde han i den rette intensjonen og ikke la han glemme at skaperen er god. Så Toraen og Mitzvot ble ikke gitt til et individ, men til mange, og overalt står det ”du” i flertallets forstand, og ikke i entall mening.

Det er umulig å avansere uten intensjonen å oppnå skaperen, kjærlighet til han. Dette må være grunnen som alt begynner med, og som forplikter alle handlinger.

Fra forberedelsen til den Daily Kabbalah Lesson 12/27/12

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kjærlighet, Min likhet med skaperen, Toraen - Inga kommentarer →