Spørsmål: Det blir sagt at det sterkeste lyset er i boken Zohar. Men vi sier hele tiden at vi må tiltrekke lyset som endrer. Så hva er det vi gjør i Zohar-leksjonen? Tilføyer vi lyset som endrer til Zohars lys?

Svar: De er ett og det samme. Lyset er ett. Det finnes ikke mangfoldige lys; der er ett enkelt lys, noe som vil si at det inkluderer alt i seg. Dette fordi det har èn egenskap, èn tilbøyelighet, ett mål, kun å gjøre godt.

Siden skapningen eksisterer i mange ulike former, virker det som om der er mange ulike handlinger fra lysets side og som om lyset har mange kilder, tusenvis av lys.

Jeg gjennomgår mange tilstander. Derfor synes det for meg som om der er mange lys som påvirker meg og som om hvert lys kommer fra en egen kilde: Dette er godt, det er ikke så bra, et er barmhjertig, det andre er strengere og slik fortsetter det i tusen nyanser. Derfor synes virkeligheten så variert for meg, som om jeg blir påvirket av uendelige eksterne faktorer. Jeg ser simpelthen ikke at der er èn kilde bak dem, som om det finnes et mangfold av guder, eller i det minste to, èn god og èn ond. Bare når vi når det høyeste nivået, ser vi at det er èn unik kraft.

Det er forskjellen mellom læren om kabbalah og alle andre trosretninger, religioner og ulike doktriner som bøyer seg for forskjellige falske kilder. De ser også èn kilde som er splittet i flere kilder, slik Baal HaSulam forklarer i artikkelen “The Wisdom of Kabbalah and Philosophy“ og “The Peace”. Men alt dette kommer fra det fakta at mennesker ikke oppdager den reelle, ultimate og fremste årsaken. De oppdager snarere mange mellomliggende former som er ment for å stabilisere oss. Derfor kommer ulike lys til oss i ulike tilstander og vi er forvirret, som om det finnes mange årsaker – men bak dem kan vi identifisere èn kilde. Hvis du avanserer riktig med den kabbalistiske metoden, vil du helt fra starten av begynne å gjenkjenne at det ikke finnes noen annen enn Ham – og du oppdager Ham mer og mer.

Derfor sier kabbalister fra begynnelsen at “Herren er vår Gud, Herren er èn.” Dette må være vårt mål.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 26/12/12, “The Zohar”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Ønsket om å motta som vi befinner oss i nå, er ille. Det er bra om vi ønsker å nyte livet, og det hjelper oss så mye det kan. Men det blir ille og grusomt hvis et ønske om å sjenke fremkalles i oss, og det lar oss ikke følge skaperen til det øvre nivå. Ønsket om å motta plasserer en Machsom (barriere) mellom det øvre og oss, som ikke tillater oss å passere.

Punktet, gnisten av giverønsket lengter sterkt etter å følge skaperen. Jo mer ønsket om å motta dominerer det, jo mer lengter det etter skaperen. Jo mer dominansen av egoet blir avslørt, desto sterkere sliter dette punktet med det. Så dens intensjon for skaperen vokser og samtidig vokser også sorgen og smerten fra manglende evne til å følge skaperen. Dens følelse av eksil blir større og mer bitter.

Spenningen, trykket og lengselen vokser og dermed blir beholderen dannet. Beholderen for å oppnå dette øvre nivå blir ikke formet av ønsket om å motta som har snudd til et ønske om å gi, men er avledet av det. Det er et resultat av innsats og lidelser, av kampen mellom gnisten til givergleden i en person, og hans ønske om å motta.

Gnisten kjemper for å følge skaperen, men kan ikke gjøre det da ønsket om å motta holder den ved føttene, og ikke lar den bryte fri. Så vil dens anstrengelser (som ønsket om å motta er ansvarlig for, da den holder punktet i hjertet i sin hånd), bli til en beholder der enhet på det neste nivå blir avslørt.

Dette betyr at ønsket om å motta i seg selv ikke blir til denne beholderen, den vil alltid forbli begrenset, men vi jobber over den, ved å bygge vår beholder over den, med byggesteinene fra våre anstrengelser.

Fra den 1^st del av den Daily Kabbalah Lesson 12/25/12, “The Introduction to the Study of the Ten Sefirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gruppearbeid, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva bør jeg gjøre om jeg ikke misunner venner?

Svar: Hvis du ikke misunner venner betyr det at du føler at du er bedre og høyere enn dem, eller at du ikke bryr deg noe om dem, som om de ikke eksisterer og at du ikke måler deg i forhold til dem. Du har din egen skaper, din egen måte og du kommer til gruppen som en gratis lytter som kommer for å høre et foredrag.

Det viser seg at du har feil tilnærming, siden du ikke forstår at den åndelige verden kan bare bli avslørt gjennom forbindelse med venner. Den åndelige verden er absolutt giverglede, og kan bare bli åpenbart i givergleden. Skaperen er givergledens kraft og kan bare bli åpenbart i henhold til likeverdig form med kraften til givergleden som en person utvikler internt mot miljøet. Men hvis du ikke jobber med miljøet, finnes det ingen måte du kan gå videre på.

Jo mer du jobber med miljøet, jo mer føler du at vennene dine er større enn deg. Det kan ikke være på noen annen måte, da du begynner å se gruppen som en helhet. Du føler at du gjennom venner får lys og du ser at de alleredet er korrigert, at de har overskredet Machsom (barriere), og at du sitter igjen alene nedenfor.

Men hvis du ikke føler at venner har avansert mye lenger enn deg, er dette ikke den riktige tilnærmingen til korrigering. Hvis du ikke misunner alle rundt deg, ser at de forstår og føler mer enn deg, er dette et tegn på at du ikke er på rett spor.

Denne misunnelsen er ment til å stimulere og å presse en person som et resultat av hans riktige holdninger mot gruppen. Gud forby at han skulle ønske å se dem som underlegen til  ham. Når han ser at  de er høyere enn ham, ønsker han å følge dem, å være i kontakt med dem. Hans ego skyver han mot å få kontakt med dem: ”Ta meg med deg! Hjelp meg bli som deg!”

Med det snur han seg til skaperen, da han oppdager at skaperen er der innenfor vennene, mer enn i han. Det er en veldig konkret og kvalitativ åpenabring. Det sies: ”Jeg har lært fra alle mine studenter.” Du ser det bare hvis du innlemmer deg i gruppen og annulerer deg selv, det er der du vil finne din spirituelle tilstand. Hvis du ikke føler dette, er det et dårlig tegn i arbeidet.

Fra den1^ste delen av den Daily Kabbalah Lesson 12/23/12, “The Introduction to the Study of the Ten Sefirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi forbereder oss nå til den kommende kongressen i ørkenen, stedet for vår fremtidige spirituelle forening. Er det mulig at vi vil bli så samlet under forberedelsene våre at det ikke vil være behov for et fysisk sted, at vi ikke trenger å gå ut i ørkenen?

Svar: Stedet for åndelig enhet er tilstanden til kongressen. Om den blir holdt i ørkenen eller i en bakgård er irrelevant.

I hvert øyeblikk der vi forbereder oss til kongressen, må vi forvente å nå enheten, slik som vi ønsker å oppnå på kongressen, og som vil være vår forberedelse til det.

Deretter til den grad vi er i stand til å nå den før kongressen, avgjør våre forberedelser til kongressen. La oss si at jeg har tenkt å nå enhet under kongressen med en innsats på 10kg. Det betyr at jeg må instille meg til dette før kongressen. Vi vil muligens under forberedelsen til kongressen oppnå en enhet som er verdt 100.000 tonns innsats, la det bli realisert nå. Dette er den riktige forberedelsen.

Handlinger bør ikke utsettes. Alt er nå. I hovedsak er forberedelsen faktisk den samme handlingen som vi utfører praktisk, i motsetning til forberedelser i vår verden hvor vi bare forbereder det som er nødvendig, og deretter begynner å jobbe. Ved å forberede et ønske (kli) jobber jeg med hele realiseringen, og da formes den.
Fra den 2^dre delen av den Daily Kabbalah Lesson 12/24/12, The Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Intensjon, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Kabbalister snakker mye om “horden”, om de blandede kreftene som etterlot Egypt sammen med Israel. Det er faktisk hovedproblemet som hindrer oss; bruken av Torah og læren om kabbalah uten å ha korreksjonen som mål. Horde refererer også til de som “frykter Gud og tilber Farao.” På den ene siden frykter de skaperen, men på den andre siden ønsker de å fylle sine egoistiske mottakerbeholdere.

Spørsmål: Hva er denne “horden” i følelsene mine, inni meg?

Svar: Den viser seg når du bruker det du oppnår ved å studere kabbalah for din egen fornøyelse og ikke for skaperens. Her kan du si: “Men i det tilfellet er horden alt jeg er, jeg er den onde tilbøyeligheten.” Så hva kan jeg gjøre, hvis denne statusen ennå ikke er klarlagt?

Faktisk gjelder dette høye nivåer. Når lyset avdekker ønskene mine, oppdager jeg disse delene av meg. Et menneske er en liten verden, så alle delene eksisterer i oss alle. Vårt arbeid er å finne ut hva de er, å definere dem og sørge for plass til dem, å dekke dem med en Masach (skjerm) og forstå hvordan de skal brukes riktig. På samme måte en baby lærer å få kontroll over kroppen sin, må vi lære å kontrollere ønskene våre; noen dekker vi, andre avdekker vi – og enda viktigere; vi må gjøre det i riktig tid. Et menneske oppfører seg forskjellig på ulike steder og i ulike situasjoner. Slik er det også innenfor det spirituelle.

Men i samme øyeblikk jeg aktiverer meg selv, lærer jeg om det høyere ønsket og mitt ønske; jeg lærer å ta i bruk ulike hjelpemidler for å ligne skaperen; jeg skjønner hvilke “organer” i meg jeg må aktivere, eller ikke, for å kunne kalles “menneske”, Adam (en som ligner skaperen), under ulike betingelser, fra forskjellige synsvinkler og i enhver situasjon. Jeg styrer “marionetten” min til å ligne ham og da blir jeg faktisk ham internt. “Marionetten” forblir en marionette og siden, når jeg tilegner meg alle tankene hans, vil jeg ikke lengre ha bruk for den.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 20/12/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Min likhet med skaperen, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi trenger å bli ledet av det vi ser: vi må bruke våre sanser, vår kunnskap og vår fornuft. Og på den annen side finner vi prinsippet ”over fornuften,” og gjennom det utvider kabbalah søken etter hvordan man må passere på en riktig måte fra sin egen forståelse til å heve seg over fornuften.

Svar: Hele den øvre verden eksisterer over vår nåværende kunnskap, som betyr over egoet. På denne måten symboliserer ”over fornuften,” ikke for egoet.

Med dette dekker vi gapet mellom nivåene. Ved å avsløre nettverket av sammenhengen mellom alt, ser vi det som er grunnlaget for alle naturlovene. Det er som om naturen ”ligger” på dette nettverket, og vi begynner å observere dens deler i feltet, i mekanismer som aktiverer mennesker. Vi trenger igjennom slike lag, som i forhold til dem synes selv et atom som en grov ting. Intensjonen blir avdekket foran oss. Kreftene som inntreffer før materiet, som aktiverer atomene, bølgene og lysbølger.

I vår oppfattelse passerer vi nærmere begynnelsen og vi ser alt med en ny intensjon, i Ohr Hozer, i Ohr Hassadim, over vår nåværende kunnskap.

Fra den 4^de delen av Daily Kabbalah Lesson 12/14/12, “The Peace

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Hele verden er en kraft og ikke materie. Så du gir betydning til styrken av tanker og din holdning mot venner. Det er det som opererer i virkeligheten. Med din holdning mot andre korrigerer og forandrer du verden. Ingen kan stå i veien for slike krefter. Hvis du tenker og bekymrer deg for forbindelsen med venner fra morgen til kveld og at det skal bringe oss, verden, og Skaperen godt, utfører du faktisk en svært kraftig handling, som ikke kan sammenlignes med noe annet.

Tankens kraft og kraften bak vårt begjær, er det aller viktigste. Hvis du aktiverer dem i henhold til målet med skapelsen, påvirker du ting mye sterkere enn et vanlig menneske.

Spørsmål: Kan dette bevises?

Svar. Poenget er at jeg ikke vil bevise det for meg selv. Beviset vil gi meg egoistisk selv-tillit, mens jeg vil det motsatte, jeg ønsker å sjenke til venner ved å bruke disse kreftene, slik at jeg ikke vil være i stand til å se resultatet. Jeg ønsker å hjelpe, å koble til, å elske, men ikke å motta noen belønning.

Jeg trenger tross alt noe annet: Jeg er klar til å betale med min holdning mot venner, for å oppdage kun en ting – hvem sin kommando jeg oppfyller? Jeg ønsker å oppdage Skaperen, og å bringe ham tilfredshet med det.

Deretter må jeg skjule resultatet, slik at belønningen ikke vil bestikke meg. Ved dette oppnår jeg det punktet fra hvor givergleden begynner.

Spørsmål: Hvorfor er jeg ikke tiltrukket av dette?

Svar: Fordi denne sannheten er motsatt fra oss.

Spørsmål: Så hvordan kan vi avansere?

Svar: Med små løgner hvert steg på vegen. Du skjuler sannheten fra deg selv, og spiller som om det er atraktivt og vil gi deg en belønning.

Spørsmål: Hva vil tvinge meg til å tenke på venner hele dagen?

Svar: Anerkjennelse av betydningen: “Jeg vil tjene på dette, jeg vil oppnå spiritualitet, hvis ikke vil hele livet mitt være forgjeves. Jeg må oppnå noe i livet.” Det sies: ”smak og se at G-d er god.” ”Så hvor er Han? Hvordan kan jeg smake Han? Jeg må klare meg til kvelden uansett…”

Du blir fortalt: “Hvis du bekymrer deg for venner, hvis du senker hodet for dem, hvis du blir med dem, vil du oppdage spiritualitet.” Du er klar for dette, du forestiller deg belønningen i henhold til din smak, som det sies: ”Oppdra et barn i henhold til dets legning.” Du ser for deg spiritualitet som fristende, som et stort rom som svever i verdensrommet, krefter, og du tiltrekkes av det.

Alle skildrer sitt eget bilde. Be en venn om å forklare målet og dens viktighet for deg. Vi må føle smaken av kjærlighet: Be om det!
Fra den 4^de Daily Kabbalah Lesson 12/18/12, “The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Filed under: Daily Kabbalah Lesson, Group Work, Inner Work, Love, Prayer and Intention, Q&A |

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Kjærlighet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Istedenfor å holde på prinsippet “ det er ingen andre enn Ham,” avhenger mine tanker av forskjellige faktorer, som jeg ser foran meg. Istedenfor å se fremover og forbi mennesker, forbi mekanismen, forbi alle de naturlige fenomener, og å se bare Skaperen og meg selv, Jeg, som en kortsynt person, ser på objekter som er meg nær og ser dem som faktorer min frihet avhenger av. Akkurat som Don Quixote, Jeg sloss mot vindmøller, livløst ”sceneteppe.”

Som et resultat  må Skaperen intensivere det onde og lidelser, så jeg må ta en bedre titt på hva livet mitt avhenger av. Han gjør det slik at jeg ikke vil være i stand til å stoppe dette søket.

Vi ser dette i eksempelet av staten Israel: Ahmadinejad, Hamas, trusler, rakketter, Mubarak istedenfor Sadat, Mursi i stedenfor Mubarak…Skaperen herder Faraos hjerte konstant. Hvorfor er det slik? Fordi det Jødiske folket ikke vil se den egentlige årsaken til det som skjer. I mellomtiden var alle de små årsakene ment for èn ting – å bringe Israel til Skaperen, så vi må være takknemlige til dem for det. De er bare midler.

Følgelig er folk pålagt å være litt mer smarte for å se hvem de arbeider med og hvem som leder verden. Problemene bare minner oss på hva målet er, og det er lett å bli kvitt dem hvis vi snur oss mot Skaperen. Men vi snur oss ikke mot han for å motta ”belønning”, men for å korrigere oss selv, for å følge Ham og ved dette bringe Ham tilfredshet. Da vil dagens ”påminnelser” bli annulert og ”Døds Engelen” vil bli til den ”Hellige Engel.

Spørsmål: Så hvem er det vi jobber med, gruppen eller den eksterne verden?

Svar: Hele virkeligheten, inkludert den eksterne verden, inkludert meg og gruppen, finnes i skaperen. Den eksterne verden gir meg en negativ impuls (1), ved å konstant vekke meg til å vende meg mot Skaperen (2). Men jeg vet at jeg ikke kan vende meg mot Han direkte. Først må jeg vende meg mot gruppen, og så sammen med den til Skaperen. Bare da vil jeg ha en beholder, et ønske for det, mens ingenting vil hjelpe meg hvis jeg jobber individuelt.

Fra 3^rd del av den Daily Kabbalah Lesson 12/12/12, Writings of Rabash 

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Krise, Lidelse, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor snakker vi om slutten på det konsumerende samfunnet. Hvorfor må tiden av forbrukersammfunnet komme til en slutt?

Svar: Det er to grunner:

1. Den første grunnen er ekstern. Vi går tom for naturressurser.
2. Den andre grunnen er intern, og er den viktigste grunnen: Vårt ønske er i endring- grunnlaget for menneskets natur.

Vi kan analysere økonomiske teorier, propaganda og reklame, vi kan finne på forskjellige triks og teknologier, som tre dimensjonale filmer, men alt dette vil ikke hjelpe. En person vil bare miste interessen for det, som en katt som ikke bryr seg om Tven og ligger oppå den. Vi vil istedenfor legge mer merke til samfunnet, til de rundt oss. Alt dette er fordi ønsket er i endring. Det er ingenting vi kan gjøre med det, da det er ønsket som motiverer en person.

Dette vil selvfølgelig ikke skje på en gang. Det er fortsatt mulig i dag å fremme forbruket av ulike ”spesialtilbud.” Men sammenlignet med tildligere er ting i endring. Frekvensen av selvmord og skilsmisse øker, mens skuffelse og fortvilelse sprer seg. Det er faktisk begynnelsen på en ny trend. En person vil selvfølgelig fortsatt trenge mat og andre grunnleggende nødvendigheter. Men problemet ligger ikke i disse tingene, men i ønskene som vi bruker feil.

På en eller anne måte endrer ønsket seg veldig sakte. Spørsmålet er hvorfor det henger etter de parallelle eksterne endringer? Hvorfor møter vi på problemer som kriser hvis vi istedenfor kan hoppe til et nytt nivå med en rask endring av vårt ønske? Vil det ikke vært bedre for mennesker å bytte fra forbruk til mer sosiale aktiviteter av sin egen fri vilje? Hvorfor vil de kjøpe som før, selv om det forrige systemet kollapser?

Grunnen er at dette er den måten de vil annerkjenne det onde, så den nåværende situasjonen vil gi en dårlig smak. Ellers vil de ikke finne en beholder, ønsket, begjær, for noe annet. De må føle at de er fortvilet, at verden er full og på samme tid, er den tom. Hvis det forrige ønsket bare forsvinner, vil ikke en person lære en lekse fra fortiden, og vi ikke forstå problemet.

Derfor endrer ønsket seg mye langsommere enn de ytre forhold. Disse forholdene må presse oss og gradvis fremkalle den rette respons.

Deretter vises den integrerte utdanning, som forklarer at ønskene utover det animalistiske nivået, som betyr de grunnleggende rasjonelle behov, kan bare bli oppfyllt i sammenheng med menneskelige relasjoner. Den nåværende krisen er ment for å vise en person at han kan møte sine behov bare på en ny integrert måte. På denne måten blir ikke hans ønsker begrenset, men de blir faktisk bedre, oppdaterte, og vil stige til et høyere kvalitativt nivå. Da vil han ikke ta til takke med noe forbigående og flyktig, men kun for noe som er følelsesmessig meningsfylt. En person utvikler seg og blir mer følsom for, og ønsker å nyte andre opplevelser, som er nærmere spiritualitet.

Så det er faktisk i personlige relasjoner, familien og utdanning at den nåværende krisen blir avslørt mest intenst.

Fra den 4de delen av den Daily Kabbalah Lesson 12/13/12, “The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kongresser, Samfunn, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvis kjærlighet for vennene betyr å foretrekke deres ønsker mer enn mine egne, hvilke ønsker er det vi snakker om?

Svar: Som Baal HaSulam skriver i sin artikkel “The Last Generation” (Siste generasjon), må vi sørge for at hvert menneske i verden har det de trenger av nødvendige goder for å møte et normalt fysisk eksistensnivå. Hvis også vennen vil forholde seg slik til det, vil han ikke ha noen ekstrabehov.

Alt resterende må rettes mot å støtte vennen på den spirituelle veien. Så hva vil det si at jeg elsker vennen? Hvordan kan jeg imøtekomme ønskene hans? Hvis jeg sørget for mat og alt annet han trenger for sin eksistens, støtter jeg ham spirituelt: jeg viser ham min våkenhet og overfører skaperens storhet til ham og viktigheten av den spirituelle veien som vekker meg og fyller meg med kraft. Jeg oppfører meg mot ham som jeg gjør mot barnet mitt, som jeg ønsker å tiltrekke mot noe som gagner ham. Derfor viser jeg ham interesse, ønsket, at jeg setter pris på ham. På samme måte må jeg være et eksempel for vennen. Det vil si at jeg gir ham spirituell næring i tillegg til fysisk næring. Det vil si at jeg elsker ham.

Det er akkurat denne holdningen vi må utvikle i gruppen vår. Å gi vennen følelsen av målets storhet og mitt personlige eksempel av lojalitet mot den; dette kalles å elske vennen. Og ved det foretrekker jeg hans ønske over mitt eget. Jeg tar hensyn til hva han trenger, de nødvendige fysiske behovene – og alt det resterende er mot hans spirituelle utvikling. Alt dette må jeg sørge for at han får.

Jeg må ha omsorg for at han har orden på livet sitt, hjelpe ham å finne jobb, osv. Og fra et spirituelt aspekt må jeg oppmuntre ham med målets storhet. Og ved det foretrekker jeg hans ønske over mitt eget. Jeg har omsorg for hans utvikling og ikke min egen. Det beste for min egen utvikling er å ha omsorg for en venn. Men alt dette gjør jeg for å nå kjærlighet for Gud.

Man er nødt til å koble seg til èn enhet: Israel, Oraita og Kadosh Baruch Hu (Israel, Torah og skaperen). Ellers er det det samme som å elske vennen på en naturlig, egoistisk måte, slik jeg elsker barnet mitt.

Akkurat denne typen arbeid kalles “Guds arbeid”. Hvis jeg forholder meg til en venn på denne måten, retter jeg meg mot skaperen gjennom ham. Kjærlighet for andre er nødvendig kun for å nå kjærlighet for Gud. Gjennom det avdekker mennesket skjulet som ble dannet av skaperen, så vi vil praktisere kjærlighet for andre og nå kjærligheten til Gud.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/12/12, “Introduction to the Study of the Ten Sefirot”

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Intensjon, Kjærlighet - Inga kommentarer →