Spørsmål: Ifølge kabbalah blir alt avdekket i en person. Så hvor er de åndelige verdener vi studerer under leksjonen?

Svar: De befinner seg i vår relasjon til venner. En gang var vi hel, og ikke biter av en hel ”kake”. Så kom det et ønske og lyset bosatte seg der. Deretter kom ønsket om å motta mellom oss, intensjonen om ”å motta,” og vi smuldret.

I dag ønsker hver kakesmule kun å nyte og sammenligne seg selv med andre, på bekostning av andre. Dette er hva vi føler og det avgjør alt. Følgelig, hvis vi blir kvitt dette, hvis vi endrer den hensikten  ”for å kunne motta” til hensikten ”for å kunne skjenke” som er rettet mot givergleden, vil vi selv samle bitene i den smuldrene kaken. Det øvre lys vil tjene som lim der det fyller alle hulrommene mellom oss.

Nå er vi så i motsetning til hverandre at det finnes et tomrom i alles følelser, et vakum mellom en person og de andre. Hva værre er, alle ønsker å utvide dette tomrommet for ikke å ha noen sammenheng med de rundt seg.

Så når jeg går ut av meg selv og roper på andre i et ønske om å føle dem til tross for mellomrommet mellom oss, klarer jeg ikke å annulere dette tomrommet. Så jeg ønsker å stige for å bygge det nødvendige nettverket over, nettverket av verdener av ABYA.

Så blir dette tomrommet fyllt av det øvre lys. Først var det veldig lite og holdt oss som kakesmuler. Men nå når vi må fylle tomrommet mellom oss med kraften fra kjærlighet og giverglede på toppen av avskyen som gjenstår, vil vi oppdage mellom oss en forbindelse som er 620 ganger sterkere. Det er som om kaken vår har blitt fyllt med sjokoladekrem, og det er nok rom til å fylle den med alt som er godt.

Fra den 4dje delen av den Daily Kabbalah Lesson 11/20/12, “The Essence of the Wisdom of Kabbalah”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gruppearbeid, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spesialutgave: Hendelsene i sør- Israel

Folk begynner å lure på årsaken til det som skjer: ”Hvorfor skal jeg leve under ild?”

Folk føler seg ulykkelige og dette bør oppmuntre dem til å finne en løsning. Ellers vi trykket bare øke, og fienden vil få styrke som de ikke hadde før.

Veien ut er å vende seg til nettverket av krefter som kobler oss og når harmoni, gjensidig kjærlighet. Løsningen er i oss, og ikke i krig mot fienden. Helt til vi forener oss vil vanskeligheter og problemer presse oss mer, som nøtter i en pose.

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Krise - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi sprer våre ideer slik at hele verden vil nå forbindelse, men i mellomtiden er det mange kriger og konflikter over hele verden. Hva kan vi gjøre slik at forbindelsen vil skje nå?

Svar: Først av alt må vi bringe forbindelsen blandt folket i Israel. Med hensyn til korreksjon vil alt som skjer i landet Israel, også skje over hele verden. Alle problemene i hver del av verden, uansett om det er i Sudan eller i Spania, vil stoppe når problemene som oppsto bland det Israelske folk stopper. Dette er hvor roten til alt befinner seg, og hvis vi korrigerer dette, vil hele verden roe ned.

Dette er grunnen til at alle nasjoner i verden skylder på jødene: ”Det er deres skyld at vi føler oss dårlig!.” Og de har rett. Ved dette bør vi forstå hvor korreksjonen ligger : Den overfloden som nasjonen Israel kan trekke, vil strømme gjennom dem ut til verden. I dette generelle systemet er denne nasjonen selve lenken til Lyset, men de kan ikke trekke lyset kun for seg selv. De må holde på intensjonen for hele verden. Føst da vil hele verden bli fredfull.

På den andre siden, så lenge den israelske nasjonen ikke tiltrekker lyset, vil våre fiender ikke la oss være i fred., da problemet ikke er våre fiender eller våre venner, men det er slik skaperen vekker den israelske nasjonen til å tiltrekke lyset for hele verden. Da vil verden bli lik skaperen.

Spørsmål: Så hva er det vi mangler for å oppnå tilkobling?

Svar: Bare å være litt smartere. Vi kan ikke fordøye dette enda, vi ser ikke systemet på den måten for å kunne forstå at vi simpelthen ikke har noe valg. Den generelle, gjensidige tilkoblingen forblir usynlig. Feks er det fortsatt uenighet om å kutte Hellas ut av EU, og selv om europeerne allerede forstår at det bare vil føre til nye problemer, er de fortsatt styrt av finansielle hensyn. De kan ikke ta hensyn til de reelle problemene som er forventet.

Enkeltpersoner, nasjoner og hele menneskeheten har enda ikke fordøyd globaliseringen av den gjensidige tilkobling av det generelle systemet. Vi er problemet, da vi ikke kan spre denne metoden riktig. Vi tror at det er nok å bare studere. Men i mellomtiden vokser den indre flammen, og vi nærmer oss en eksplosjon. På en global skala og med hensyn til den Israelske nasjon er situasjonen veldig bekymringsverdig…

Fra den 4dedelen av den Daily Kabbalah Lesson 11/20/12, “The Essence of the Wisdom of Kabbalah“

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Kabbala disseminasjon, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan korreksjonen jeg får fra Boken Zohar måles? Vi har lest Zohar i to år nå, men jeg ser at jeg er tiltrukket av de samme ønskene og de samme nytelsene.

Svar: Det vil synes som det er det samme hver gang, så lenge det ikke er fyllt med det nødvendige målet med anstrengelse. Det er som om du går inn i kongens skattekammer og selv om du tar noe med deg derfra, sløses det og du har ingenting igjen.

Ingenting annet er igjen enn sorg, til alt blir til en stor sorg – og ved det løfter du en enda større bønn, MAN, til den når den riktige forespørselen, med den riktige intensiteten – og da avdekkes alt. Du mottar alt du har samlet opp i disse to årene og mer enn det, i alle de små omgangene dine, alt på èn gang.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 18/11/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Rabash, “Love of Others” (Kjærlighet for andre): Jeg ser på et lite punkt som kalles kjærlighet for andre og jeg tenker på det: Hva kan jeg gjøre for å glede allmennheten. Siden jeg ser på hele allmennheten, ser jeg de individuelle lidelsene, sykdom og smerte og individenes lidelser fra hele allmennheten, som betyr krig mellom nasjonene. Jeg kan ikke gi noe annet enn en bønn – og dette kalles “å ha medlidenhet med allmennheten.

Folk i denne verden har forståelse for at vi vanligvis hjelper hverandre på ulike måter i vanskelige tider. Vi tar imot folk som er nødt til å forlate hjemmene sine; vi sender hjelp og nødvendige varer for å gjøre livet lettere for folk som befinner seg under ekstreme omstendigheter. Alle forstår at vi må sørge for mat og husrom og støtte til de vanskeligstilte. Slik har det vært hos alle kulturer og folkeslag opp gjennom historien.

Kabbalah har en annerledes innfartsvinkel til dette. Det betyr ikke at vi diskvalifiserer ordinær gjensidig hjelp. Vi ser at opp gjennom historien, selv fra Abraham og de andre forfedrenes tid, at de inviterte gjester og hvor viktig gjestfriheten var for dem, både fysisk og spirituelt.

Men spørsmålet er hva vi bør gjøre når vi befinner oss under en konstant trussel, som vi føler i disse dager og opp gjennom hele historien. Tenker vi logisk på det, viser det seg at Israel ikke har noen sjanse til å klare seg her, omringet av fiender hvis eneste ønske er å utslette oss fra jordens overflate.

Hvordan kan vi, på trass av alt dette, fortsette å leve i dette landet under denne konstante trusselen; hvor lenge? Fra et logisk perspektiv er det umulig og kanskje vi burde bygge staten vår et annet sted, slik Uganda en gang ble foreslått?

Men det eneste som kan hjelpe oss er det kabbalister forteller oss om stedet virkelighetenes utvikling har sitt utspring og det spirituelle budskapet, om den høyere energien som er koblet til oss og som er med oss. Vi arbeider sammen med den, i èn retning og slik kan vi endre vår skjebne.

Først må vi innse at alt som skjer, er gitt oss som assistanse. Da blir det mer tydelig at vi må arbeide på dette stedet – og bare her, under disse spesielle omstendighetene, kan vi avansere og oppfylle skapelsens mål. Det er ingen tilfeldighet at vi befinner oss i en så fientlig omgivelse, men ifølge et visst mål, i overensstemmelse med den høyerestående planen.

Det lille punktet av kjærlighet som Rabash snakker om, er gnisten i oss. Vi må ordne denne gnisten, styrke den, støtte den og innstille den til å oppnå kilden – roten vår. Slik vil vi bli istand til å oppfylle skapelsestanken for alle nasjonene.

Så vår rolle, med alle de vanskelige betingelsene den høyere kraften presenterer oss med, er å reagere raskt, motiverte for kontakt, samhold og gjensidig garanti, til vi oppnår en tilstand av “elsk din neste som deg selv”. Til sist vil hele verden sammenføye seg til denne kjærligheten, slik det sies: “og hele verden skal strømme til ham” – og ved det vil vi oppfylle skapelsestanken.

Alt dette oppnås ved bønn, som vil si ved vårt arbeid i hjertet.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 18/11/12

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Når vi leser Zohar i denne spesielle tiden for Israel, tenker vi på korreksjoner slik at de vil forekomme på en spesiell måte, i overensstemmelse med behovene til tiden vi lever i. Det er for at de skal føre oss til perfeksjon, som vil føre til fred.

La denne skyen, denne “skystøtten”, bli til gledesskyer. Forskjellen på dem er at det er ikke skyen som kommer over oss og skjuler den høyere energien fra oss, men vi skjuler den selv, med vår skjerm, med vår innskrenkning, med det tilbakevendende lyset – og hever oss på den måten over skyene.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 18/11/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi vurdere tilstanden gruppen befinner seg i, og er det verdt å gjøre det?

Svar: Når en person er trist, sint eller opplever sterke følelser, sier vi til ham: ”slapp av, hev deg over dette”, og så videre. Som betyr at vi alltid ber ham om å heve seg over sine følelser.

Vårt arbeid i gruppen må hele tiden baseres på at vi stiger over egoet vårt. Vi forstår og setter pris på det, fordi det er nettopp dette som skyver oss fremover og gjør alt som er mulig for oss, slik at vi hever oss over det. Derfor blir egoet kallt ”hjelpen mot”. Som betyr alle tanker, ønsker og intensjoner som dukker opp i oss hvert øyeblikk, alt vi har på innsiden, alt som flyter i oss i en uendelig strøm, er der kun så vi kan heve oss over og”svømme” over det.

Når en person har fått tak i og forstår dette og begynner og jobbe med det, oppnår han målet svært raskt. Dette gjelder i gruppen og også personlig for hver og en av oss. Som betyr at vi i gruppen må behandle hverandre på denne måten, også mot den generelle tilstanden i gruppen, som omfatter alle mulige former for dømmekraft.

Hva slags dømmekraft kan finnes i en gruppe hvis vi ikke hever oss over oss selv? Er vi som skandaløse naboer i en bygning som begynner å snoke rundt i forholdet, eller slurvete sjåfører som argumentere seg imellom?!

Vi må heve oss over, få kontakt og etterpå avklare hva problemet er. Det kan tenkes det ikke er noe problem i det hele tatt, men faktisk en spesiell assistanse som hjalp oss med å oppnå kontakt. Uten forbindelse finnes det ikke noen gruppe eller kabbalistisk dømmekraft, men kun en krangel, en vanlig daglidags tilstand.

Derfor må vi først og fremst skape en forbindlese og koble oss til hverandre.  For at dette skal skje kan en tredje person være til hjelp, eller en form for ytterligere betingelse. Men uten forbindlese vil vi aldri avklare noe, det vil alltid finnes noen som har rett og noen som har feil.

Jeg snakker om vår gruppes relasjoner, og ikke formidlingsarbeid. Som i enhver bedrift er det de som forstår mer, ledere og ansatte som er underordnet dem. I en gruppe kan vi løse alle problemer kun utfra synspunktet av tilkobling og samhold.

Når vi kobler oss sammen i det punktet av enhet og holder på det (da dette er det viktigste for oss og Skaperen forsettelig ordnet alt for oss slik st vi vil oppnå denne tilkoblingen og holde på den), vil vi se hva som er dårlig, hva problemet er og ikke glatte over det, men prøve å forstå dets essens.

Dette er nødvendig bare for å innse at tilkoblingen løser alle problemene, ”kjærlighet vil dekke over alle synder.” Som betyr at i prinsippet er ingenting nødt til å fikses, fordi alle krangler og motsetninger finnes bare slik at vi kan heve oss over dem og koble oss sammen. De finnes ikke for noen annen grunn. Du trenger ikke å vende deg  til dem, du vil uansett ikke finne noen sannhet der.

Det er forresten på samme måte i en familie. Hev dere over alle problemene og koble til!  Hva vil skje med det som var før? Det var ingenting, i alle fall ville du ikke vært i stand til å hjelpe. Hver og en av oss er i motsetning til hverandre og viktigst av alt, alltid forkjelllige.

Hva er poenget med å starte en krangel om noe? Skaperen arrangerte bevisst for deg slike motstridende egenskaper som ikke engang kan forestilles. Alle våre liv er sammensatt av dem. Alt som vi ser rundt oss er som en film hvor alle våre uforenligheter blir vist til oss, som dette bildet av verden er sammensatt. Når du begynner å heve deg over, vil du ”svømme” på et helt annet plan, i enhet.
Fra Georgia Convention 11/06/12, Leksjon  2

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gruppearbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi har ett hjelpemiddel for å oppnå skapelsens mål, det er – læren om kabbalah. Alle andre mål vi har i livet, kan vi oppnå på egenhånd. Men vi har ikke krefter til å klare å oppnå skapelsens mål og ingen som helst mulighet til å forstå det. Vi er i utgangspunktet ikke skapt slik at vi kan identifisere dette målet og oppnå det.

Men en tilstand ligger forankret i utviklingsløpet vårt, der vi får en dårlig følelse uten å oppnå skapelsesmålet, selv i våre ordinære fysiske liv, som tilsynelatende ikke har noen som helst forbindelse med det øvre målet. Men vi eksisterer faktisk i denne fysiske virkeligheten, for at vi skal kunne heve oss over den og oppnå målet for skapelsen.

Dermed kommer vi til et slikt stadie i utviklingen vår, der vi plutselig føler at det er nok. Vi kan ikke fortsette på denne måten. Vi er nødt til å finne meningen med dette livet. Og fra det øyeblikket av, begynner vi å lete etter meningen.

Dette spørsmålet dukker opp hos enkeltmennesker og hos hele folkegrupper, eller faktisk over hele globen. Vanskeligheter, som oppleves som lidelse – ifølge menneskets nåværende oppfatning – hjelper selvfølgelig på; det vil si vanlige fysiske problemstillinger som har med mat, sex, familieliv, penger, ære og utdannelse å gjøre. Folk begynner å merke en så stor mangel på oppfyllelse av de fysiske ønskene sine, som de ikke klarer å tilfredsstille, at de begynner å spørre: “Hva er meningen med livet?” Man mister lysten på livet i så stor grad at man ikke skjønner hva vitsen med å leve er, hvis man ikke greier å finne ut målet med det.

Her er det nødvendig å anvende den kabbalistiske metoden, for å oppnå skapelsesmålet. Hele menneskehetens fysiske liv er rettet mot dette ene målet.

For noen skjer dette tidligere og for andre skjer det senere, i overensstemmelse med roten til hver sjel. Men før eller siden, vil alle måtte oppnå målet, ved å endre sin natur slik at alle våre egoistiske behov skrus ned til det nødvendige.

Dette fysiske nivået kalles ” hverken til opphøyelse, eller til fornedring”, fordi alle nødvendige fysiske behov kun skal dekkes for å kunne oppfylle det spirituelle målet. Og all styrke vi har, setter vi inn for å nå det målet.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, “Introduction to TES”, 13/11/12

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Enhver handling i vår verden kan realiseres på ikke mer enn to måter, og som en regel, ikke mindre. Rabash forklarer dette i artikkelen “A Short Path and a Long Path” (Shlavey HaSulam “Rungs of the Ladder” 1985/86, Artikkel 26).

Før valget i USA sa jeg at i henhold til alle tegn fra de to kandidatene kunne Mitt Romney presse verden til korrigering via en kortere og mer gunstig vei. Min mening har ikke endret seg i dag.

Jeg forklarte at saken ikke handler om den politiske støtten til Israel. Kun utifra samtalene om bevaring av en sterk stat i Israel, gjør at  Romney ville ha tillatt oss å utføre korrigering av verden herfra som ikke er mulig fra Amerika eller noe annet sted. Romney, ifølge hans handlinger, støtter utvilsomt denne prosessen.

På den andre siden, har Obama andre planer. Jeg har ikke tenkt til å gå inn i politikken og diskutere den, men vi har til gode å føle disse resultatene i Israel. Amerikanerne vil også føle dem fordi de går mot programmet til Skapelsen. De vil oppleve sterke slag som såvidt har begynnt. Dette er den andre veien.

Etter mitt syn er dette veldig naturlig. Helt til vi når enden av korrigeringene, vil vi oppleve hver gang vi prøver å gjøre noe positivt, enda mer alvorlige tilfeller av egosime. Det sies i Torah ”Kom til Farao, for jeg har herdet hans hjerte” Etter hver landeplage og handling fra Skaperen, klagde Moses og jødene at de ønsket å unslippe, å komme seg ut av disse forholdene.

Hva gjorde så Skaperen? Han fortsatte til neste handling, feks. han lot dem være uten halm til å lage murstein osv.. Dette er et naturlig  hendelsesforløp og det kan gjenta seg et par ganger, da vi enda ikke har realisert det onde nok til å flykte fra Egypt og å overvinne alle de som må komme ut med oss. Vi står tross alt i dag på terskelen til fullstendig forløsning av verden, ikke bare det Israelske folk.

Så det var naturlig for Obama å lykkes. For vår del måtte vi støtte Romney, og nå fortsette å  be om at dagens tilnærming avdekker så mange feil som mulig.

Jeg har allerede forklart at Obamas hensikt er å ikke støtte Israel. Kanskje han har rett fra alle synsvinkler. Kanskje han er istand til å bringe argumenter med gyldighet vi kan akseptere. Men jeg snakker fra et synspunkt om å korrigere verden. Obama vet ikke så mye om dette, men likevel for å korrigere verden, må Israels folk leve i sitt land, vokse til å bli det virkelige folket som de var før ødeleggelsen av tempelet. De må nå dette nivået for å korrigere verden som Baal HaSulam skriver på slutten av “Preface to The Book of Zohar.”

Så de neste verdensbegivenhetene og programmet til skapelsen samsvarer ikke med Obamas plan. Det er derfor jeg er imot at han skal ta beslutninger. I virkeligheten avgjør Skaperen alt og hjertene til herskerene er i Hans hender; men beslutningene som vil komme igjennom Obama vil bli som gjennom den””onde engelen”, og ikke gjennom den”gode engelen.”

I Romneys tilfellet var det motsatt. En enkel ting er motsatt her: Han vil at det Israelske folk skal leve i sitt eget land. Det spiller ingen rolle hva som motivere ham. Det viktigste er at det hjelper korrigeringen.

Jeg gjentar: Det er naturlig at Romney ikke ble valgt. Vi har tross alt ikke startet selve korreksjonen. Vi avdekker fortsatt det onde. Vi trenger absolutt en sterk ”katalysator” for å avdekke det onde, og nå vil vi få det.

Spørsmål: Var ikke vinneren i dette valget forutbestemt av Skaperen?

Svar: Jeg bryr meg ikke om det. Selv om jeg ble informert på forhånd, må jeg velge veien til korreksjon som synes kortere for meg. Jeg leker ikke ikke med hemmelig kunnskap, men utfører et spill med meg selv: Hva velger jeg? Mitt valg er totalt uavhengig av min politiske støtte til Israel, av farge, evangeliske, mormoner etc.. Det eneste kriteriet er at med Mitt Romney ville vi ha funnet oss selv nærmere korreksjon, enhet og spredning av vitenskapen Kabbalah fra landet Israel. Det er alt. Romney støtter det mer en Obama og ville dermed tillatt oss å  utføre korrigeringen. Det finnes ingen andre beregninger. Jeg bryr meg ikke om deres politikk eller image, jeg snakker kun om den interne hensikten til hver av dem.

Spørsmål: Nå som Obama er valgt, det vil si den langen veien, hva kan verden forvente?

Svar: Vi har først og fremst snakket om at verden går inn i dårligere tider. Men vi ønsker ikke å skremme folk, tvert imot er vårt mål å vekke og motivere dem til handling. Vi har snakket om kriseårene før de offisiellt begynnte, men verden var ikke klar til å høre det. For to år siden da alle snakket om at problemene var bak oss, sa vi at krisen ikke var over. I dag tror de det vil vare i ytterlige to, fem eller ti år. Det tar tid for at alt dette tullet skal forsvinne fra de ”kloke menn.”

Det vil være en stor forvirring over hele verden, i USA, Europa, Kina og Israel. Det er ikke bare en kamp mellom kapitalismen og sosialismen: verden akselererer mot en tøff, rask og vanskelig utvikling.

For jødene er det ingenting du kan gjøre, de lærer alltid av harde slag. Svake slag fungerer ikke for dem.

Jeg håper at amerikanske jøder til slutt vil føle nødvendigheten å være tilknyttet korreksjonen. I dag føler de seg først og fremst som amerikanere, deretter jøder, og til slutt føler de muligens en tilknytning til Israel. Dette er ikke bra, og ikke av noe nasjonalt hensyn, men i form av korreksjon av verden og kun det. Dermed vil de oppleve slag, for hva annet er det? For å komme ut av eksil må man kunne se alle dens former, som er motsatt befrielsen.

Du kan gå den andre veien gjennom oppmerksomhet, gjennom undervisning, for å forstå hva som skjer. Men de vil ikke høre dette, så de vil møte problemer… som hele verden vil.

Vi håper vi vil være i stand til å formilde og akselerere prosessen. Vi er tross alt ikke fornøyde med situasjonen. Vi må forstå at til syvende og sist er det opp til oss. Vi må spille vårt kort riktig, fordi vi har metoden og fordi arbeidet er betrodd til oss. Uansett hvor mye vi tenker Romeny og Obama, jøder, amerikanere og hele verden, så må vi først sjekke at vi gjør alt som er mulig å gjøre.

Vi trenger å formidle et veldig enkelt og optimistisk budskap til folket i Israel: Hvis Israel forenes vil hun bli et bindeledd mellom denne verden og den åndelige verden. Ingenting annet er nødvendig.

Et forstørrelsesglass kan fokusere solstråler for å starte en brann. Så det Israelske folket burde bli til et slikt fokus punkt, slik at det øvre lyset passerer gjennom dem og ”tenner” verden. Ingen vil gjøre dette, hverken Obama eller Romney.

Verden er som en uformelig masse, og Israel må befinne seg i midten, mellom den og Skaperen. Med andre ord må Israel inkludere begge faktorer- Skaperen og verden- å bringe dem sammen, koble dem sammen og ta vare på alle. Israel korrigerer seg selv,  tiltrekker og motiverer hele verden til å bringe glede til Skaperen, slik at han Han avdekkes i virkligheten. Baal HaSulam skriver om dette i artikkelen: “The Arvut (Mutual Guarantee),” Skaperen ønsker å bringe glede til hele verden, og det er vårt mål.

Dette er hva vi må innse. Så først av alt må vi fokusere på vårt indre arbeid og vie 99% av oppmerksomheten dit, og la det være igjen en prosent til spredning.

Jeg er veldig optimistisk, vi vil lykkes. Ting blir mer tydelige og fremtredende. Det samme med analysen og alt dette er for det bedre.

Fra den 4de delen av den  Daily Kabbalah Lesson 11/9/12, Shamati #115

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Krise, Politikk, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Dersom skaperen er kjærlighet og uendelig sannhet, hvordan lar det seg da gjøre å komme på samme bølgelengde som ham?

Svar: Torah taler med menneskespråk. Derfor assosierer vi skaperen med våre egne egenskaper.

I virkeligheten lever vi i en verden med lover. Jeg forholder meg til en lov. Jeg befinner meg på et sted der en enkel kraft opererer og jeg kan tiltrekke meg dens innflytelse i større, eller mindre grad. Energien endres ikke, det er jeg som forandrer meg.

Men jeg forestiller meg at det er den som forandrer seg og det fører til forvirring. Jeg vil at skaperen skal elske meg mer, selv om hans kjærlighet er fullkommen. Jeg vil at han skal tildele meg mer, selv om han allerede tildeler meg 100 prosent. Jeg ber om hans godhet, trygler ham om å erstatte dom med barmhjertighet, men hvordan trygler du det fullkomne? Hvilken forandring kan man vente fra den gode kraften som konstant gjør godt både til gode og onde mennesker? Så forestill deg at skaperen ikke hører og ikke føler, men hele tiden bare gir, bare tildeler.

Du er skapt slik at du føler tilstanden din i mottakerønsket. Ønsket føler hva som tilfredsstiller det og den bevisstheten forårsaker visse følelser. Vi har følelser og snakker derfor alltid om våre følelsesmessige reaksjoner på ting. Dersom jeg, for eksempel, berører deg med en elektrisk ledning på 100 volt, vil du føle det. Problemet ligger ikke i den elektriske ledningen og ikke i selve ønsket, men i kontakten mellom dem, berøringen – og det er det som forårsaker følelsen. Slik forårsakes alle følelser i oss og ikke i skaperen. Det er vi – og så tilskriver vi liksom følelsene våre over til ham.

Derfor er det best å ikke forestille seg skaperen som noe levende. Vi forholder oss til en lov og vi gjenoppdager dens innflytelse i den grad vi endrer oss. Alt her avhenger av vår ømfintlighet, vår oppfattelse.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 2/11/12, “Preface to The Book of Zohar”

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Intensjon, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →