Baal HaSulam, Shamati #144, «Det finnes et visst folk»: Haman sa at etter hans mening, vil vi lykkes i å utslette jødene fordi de er atskilte fra hverandre; derfor kommer vår makt mot dem absolutt til å vise seg som den overlegne, for det fører til separasjon mellom mennesker og Gud. Og skaperen kommer allikevel ikke til å bistå dem, siden de er skilt fra ham. Det var grunnen til at Mordechai tok på seg å rette opp den feilen, slik det står forklart i verset, «jødene kom sammen,» osv, «for å stå samlet for å stå oppreist for å overleve.» Det betyr at de reddet seg selv ved å forenes.

Da jødene i Persia befant seg under trussel om utslettelse, gikk de ikke til kongen for å anklage Haman og prøve å bevise at han tok feil. Jødene gikk heller ikke ut offentlig hverken for å formidle sitt budskap eller å bevise sin rettferdighet.

I stedet forente de seg, og på den måten reddet de seg. Selv om de ikke hadde stor fysisk makt, var den åndelige styrken i samholdet deres enorm. Faktisk er det enheten, det å bli ett, som fører til seier, formidler budskapet, og fullfører alt som trengs.

Det viser seg at formidlingen først behøves blandt det jødiske folk. «Stå samlet,» sa dronning Esther til folket, «og da skal vi lykkes.»

Baal HaSulam, «Innledning til boken Zohar«, avsnitt 67:

Når en person fra Israel forbedrer og verdiggjør sitt indre, som er Israel i denne personen, over det ytre, som er verdens nasjoner i ham, når man vier mesteparten av innsatsen til å styrke og opphøye sitt indre, til fordel for ens sjel, og gjør en mindre innsats, kun det mest nødvendige, for å opprettholde «verdens nasjoner» i seg selv – som betyr de kroppslige behovene, slik det står skrevet (Avot 1), «Sørg for at din Torah blir varig og ditt arbeid midlertidig,» – ved å gjøre det stiger Israels barn oppover både internt og eksternt i verden, og verdens nasjoner, som er det ytre, vil anerkjenne og erkjenne verdien av Israels barn.

Og hvis, Gud forby, det motsatte er tilfellet, og en person i Israel forbedrer og verdsetter sitt ytre, som er verdens nasjoner i ham, mer enn sitt indre Israel, slik som det står skrevet (5. Mosebok, 28), «Den fremmede som bor hos deg», som vil si at det ytre hos den personen stiger og stiger, mens du selv, det indre, det som er Israel i deg, stuper nedover. Med disse handlingene forårsaker man det eksterne i verden generelt – verdens nasjoner – til å stige stadig høyere og overvinne Israel, tvinge dem i kne, og Israels barn, verdens indre, til å stupe ned i dypet.

Måten disse kreftene er ordnet, stammer fra bildet av virkeligheten, slik at vi skal forstå at det kommer an på oss. Først må vi sørge for forbindelse og enhet blandt Bnei Baruch i verden, som Israels interne del. Deretter må vi gjøre alt som er i vår makt for å forene det jødiske folk.

Bare slik påkaller vi korreksjon i verden, bare ved å korrigere vår enhet, ikke verdens. Det er dette vi må være opptatt av, og hva formidlingen må handle om.

Slik formidler vi budskapet om tilkobling i samsvar med den kabbalistiske metoden til hele verden, men fordi det også hjelper oss å sammenkobles – ved det korrigerer vi verden. Verden korrigeres ved vår samhørighet. Vi formidler budskapet, vi er en del av menneskeheten, og dette bidrar til den indre forbindelsen mellom oss, som faktisk korrigerer verden.

(139279)

Fra tredje del av morgenleksjonen, 10/7/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er den ideologiske krigen du snakker om?

Svar: Vi befinner oss i en ideologisk krig med våre fiender. Det spiller ingen rolle hva politikerne fra den ene eller andre siden sier eller mener.

Det er viktig å forklare for alle at det som skjer ikke er en konfrontasjon mot palestinere, Hamas, eller en hel verden som motstår oss.

Alle kriger kommer fra skaperen! Vi kjemper i mellomtiden mot skaperen, men vi er nødt til å forvandle disse krigene til fred og helhet. Det må kunngjøres og forklares blandt alle at vi foreløpig blir tildelt disse vilkårene i form av muligheter til å gå lysets vei, «jeg vil påskynde det» (Achishena), og ikke avvike mot lidelsen, som er den naturlige utviklingsprosessen, «til sin tid» (Beito).

Vi er tvunget til å spre denne kunnskapen i verden. Hva som skjer etterpå kommer ikke lenger an på oss, men vi er nødt til å gjøre hva vi kan. I slike tider er det lettere å vekke hjertene hos folk, for de kommer til et punkt der de mister håpet om å finne en løsning på konflikten. Før dette, hadde vi fortsatt håp om at vi ved hjelp av moderne rakettvern, «Jernkuppelen» (the «Iron Dome»), kunne garantere en god fremtid for oss og blomstre. I vår verden i dag, har vi ikke lenger håp om en materiell løsning. Bare ved å avansere spirituelt er det mulig å fortsette eksistensen.

Ingen militær suksess kan slokke følelsen av hjelpesløshet og mangel på en løsning hos folket. Disse følelsene vedblir, fordi vi er gått inn i en ny fase av øvre ledelse. Krig er i dag en kamp om verdensanskuelse. Det er ikke våpenet som triumferer, det er meningen, hva verden synes om deg og hva fienden synes om deg.

Vi ser at vi ikke kan bruke all vår militære styrke. Våre hender er bundet. Vi kan ikke skyte raketter og gjøre hva vi vil, for det er mennesker der, og en hel verden ser på og følger hvert skritt vi tar!

Så vi har ikke råd til å slåss, og vi kan ikke være naive og tro vi har militær overmakt. Vi har ingen makt. Verden har oss i sin hule hånd. Vi føler og vet så altfor godt hvordan den forholder seg til oss. Så for Israels folk finnes det bare èn løsning; å forklare verden hvor hen vi er kommet og hva vår virkelige situasjon faktisk er.

Hele verden har også behov for enorm korreksjon, og føler seg maktesløs. Dette er akkurat det riktige øyeblikket for å angripe med disseminasjon.

(139704)

Fra første del av morgenleksjonen, 17/7/14, Shamati #68

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Vi er vant til å oppfatte alt kognitivt, med rasjonelle argumenter og forklaringer. Selv om vi fortsatt befinner oss i det skjulte, finnes det fragmenter mellom det som ennå er uklart som gjør det mulig å sette sammen et bilde og leve med det. Men befolkningen generelt føler ikke behov for slike forklaringer. De oppfatter det mer følelsesmessig.

Du kan bare bygge videre på vår historie. Israel er et folk sammensatt av Abraham og Moses til å være et spesielt fellesskap av mennesker som lever som ett menneske med ett hjerte i følge regelen elsk din neste som deg selv. Det er den betingelsen nasjonen Israel eksisterer med. Dersom vi faller fra det nivået til ubegrunnet hat, vil vi oppleve folkets ødeleggelse og bli tvunget i eksil.

Nå, for å gjennomføre alle nødvendige betingelser, må vi atter styrke vår enhet og bli ett menneske med ett hjerte. Da kan vi kalles Israels folk i Israels land.

Alt som skjer rundt oss spiller ingen rolle. Det kommer bare for å tvinge oss til å oppfylle dette vilkåret. Alt dette må gradvis formidles til folk følelsesmessig, gjennom hjertet. Vi forklarer hovedsakelig under hvilke betingelser vi kan fortsette vår eksistens.

Alt dette er merkelig, ulogisk og irrasjonelt. Israels folk er et merkelig fenomen i denne verden, og alle vet det. Men dette irrasjonelle samfunnet er mer robust og stabilt enn alle andre nasjoner som noensinne har eksistert i historien.

Alt dette må det opplyses om umiddelbart og helt åpenlyst, uten stans. Folk er klare for det, og for hver dag forverres forholdene de lever under. Trenden i dag er at den brede offentligheten sitter med kontrollen. Det viktigste våpenet er en bred verdensopinion som krever at alle land handler i henhold til den, og ingenting annet.

Slik styrer skaperen oss gjennom deler av menneskeheten. Våpenstyrke løser ingenting her. Krigen når et annet nivå: konfrontasjon av meninger. Dette er en mediakrig. Alt bestemmes av de som styrer media og hvilken type de er. Derfor er vi nødt til å innse at uten kommunikasjon mellom mennesker, blir det ingen fred!

(139701)

Fra første del av morgenleksjonen, 17/7/14, Shamati #68

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvis den pågående krigen er en kamp mellom ulike ideologier, hva er den pågående kampen mellom ideologier i Israel?

Svar: Først må vi forstå at vi er styrt av den øvre kraften, fra skapelsestanken, og med det kan vi ta i bruk lyset som endrer for å redde oss selv og for å vinne. Men hvordan vinner vi?

Hele denne krigen handler ikke om å beseire en eller annen fientlig terrororganisasjon, men om å beseire det skjulte som finnes over hele verden.

Vi må fjerne det, i allefall til en viss grad, og da får vi se hvilken verden vi lever i, hva som skjer med oss, med alle skapninger, og hvilke ønsker den øvre kraften har for oss. Dette motstrider forresten ikke et islamsk perspektiv i det hele tatt. Det krever forklaring og ingenting mer.

Krig er konflikt mellom to meninger. Essensen i denne krigen er at begge parter ønsker å vinne ved hjelp av sitt ego. Men vi må forstå at det i dag ikke er rom for denne type krig. Denne krigen er blitt til noe helt annet: Vi er pålagt å fjerne det skjulte. Vi blir sendt en hindring som får oss til å tro at vi tilsynelatende slåss mot terrorister over et territorium, en dominans, eller en politisk ideologi.

Men det er faktisk en helt annen kamp som pågår her, bare for at vi skal kunne innse at det er den øvre kraften som setter oss i disse akutte situasjonene, så vi skal bli i stand til å avdekke det som er skjult.

Vi kan kun avdekke det ved massiv spredning av budskapet om at alt kommer fra denne kraften, for at vi skal avdekke den og oppnå likhet i form med den.

Likhet i form med den øvre kraften krever at vi oppfyller betingelsen som sier elsk din neste som deg selv og å forvandle ens fiende til ens elsker, som betyr å forvandle fiende til venn og den eksterne fienden til noe internt.

(139630)

Fra første del av morgenleksjonen, 17/7/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er målet for øvelsen (i Salmenes bok, 34:14); «Vik fra ondt»? Hvordan bidrar det til vår utvikling?

Svar: Dette er vår første spirituelle øvelse. Alt vårt indre arbeid handler om å gå langt bort fra det onde og gjøre godt. «Vik fra ondt» er et nivå av å gi med hensikt å gi, Hafetz Hesed (å glede seg over barmhjertighet); og «gjør godt» er allerede mottak med hensikt å gi, det er arbeid med redskapene, med de korrigerte ønskene.

I mellomtiden er det opp til oss å bare distansere oss fra ondt og heve oss over ønskene våre. Det er slik vi lærer å koble oss sammen med hverandre og å tilegne oss giverens kjennetegn. Jo mer sammenkoblet og nær hverandre vi er, oppdager alle sammen og hver og èn av oss giverens kjennetegn, og takket være det er vi klare til å oppdage kraftfeltet vi befinner oss i.

Dette feltet fyller hele rommet. Det rommet som en gang var tomt. En Tzimtzum (begrensning) oppstod og lyset ble fjernet. Men nå, når vi tilegner oss giverens kjennetegn, oppdager vi plutselig at lyset ikke er forsvunnet! Lyset er her, og vi føler det med mer og mer styrke: i begynnelsen som Or Ha Nefesh, noe statisk som passivt fyller hele livet vårt, alle våre følelser og alle våre karaktertrekk.

Dette lyset oppdager vi med vår nye sans, som er avledet fra noe utenfor oss. Vi kan oppnå denne følelsen, det er ingenting mystisk med den; det er naturen, selv om det er den øvre naturen. Skaperen er naturen. Vi utforsker simpelthen virkeligheten med våre nye sanser. Personen må bare tilslutte seg gruppen og skaperen, lytte og følge lærerens veiledning nøyaktig.

Spørsmål: Må vi reagere på og korrigere ønskene som oppdages?

Svar: Korreksjon er forbindelse. Ønsket er knust og må kobles sammen igjen. Hvordan kan man føle skaperen, om ikke gjennom giverens kjennetegn?

Giverens kjennetegn kan oppnås over mottakerens kjennetegn. Vi kan bare spille med disse to kjennetegnene; et ønske om nytelse, som fantes hos gjesten, og et ønske om å gi, som verten hadde: to krefter, mottak og skjenking, lys og mottakerredskap.

Dette er det eneste som finnes i vår virkelighet. Og etterpå vekkes giverkraften hos mottakeren. Gjesten føler hva det vil si å gi, gjennom ulikheten mellom ham selv og verten.

Og i mellomtiden er vi ikke klare til å føle hvor ulike vi er verten. Så vi må arbeide med miljøet. Derfor ble ønskene knust, for å gi oss muligheten til å jobbe med forbindelsen mellom dem.

Spirituelt arbeid er faktisk veldig enkelt. Det bare ser ut som om det er komplisert for oss, fordi vi er forvirret. Men når en person begynner å tilegne seg metoden, forsvinner usikkerheten og kompleksiteten. Alt blir tvert imot, veldig enkelt. det finnes bare to parametere: ønske om å få, og ønske om å gi. Og alt annet finner sted og oppdages mellom dem, mellom disse to. Det finnes ingenting kunstig her.

(139293)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 7/7/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Enhet, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Enhver handling som ikke er rettet mot enhet, driller et hull i den kollektive båten. Handlinger som dette er naturlige for verdens nasjoner da de befinner seg i den nedre delen av den kollektive sjelen (under Chazeh) bryst. I motsetning til dette skaper Israel gjennom dem, enorme ødeleggelser for seg selv, og hele den kollektive sjelen, da de befinner seg i den øvre halvdel (over Chazeh.)

Så både ødeleggelser og korreksjoner som utføres av det israelske folk avgjør tilstanden til hele verden. Derfor må israelere forholde seg til sine handlinger i denne verden, med et stort ansvar. En som tilhører Israel i den spirituelle forstand, som betyr de som lærer og vil realisere metoden for kontakt, må være enda mer forsiktig med sine handlinger.

Jo nærmere en person er sentrum, til realisering av metoden for kontakt, jo større korreksjon eller skade kan han forårsake.

[139274]

Fra forberedelse til den Daily Kabbalah Lesson 7/10/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Zohar, artikkelen «Blandt alle vismenn i verdens nasjoner, finnes det ingen som deg,» vers 161: Blandt alle vismenn i verdens nasjoner og i alle deres riker, finnes det ingen som kan måle seg med deg.» Vi eksisterer i en særegen virkelighet. Det finnes to tilnærminger til virkelighetsoppfatning. Den første tilnærmingen er vitenskapelig forskning.

Ifølge denne tilnærmingen, gjennom sansene våre og instrumenter vi lager for å utvide sansenes dybde og breddemål, oppfatter vi den virkeligheten vi føler med våre fem fysiske, jordiske sanser som også finnes hos dyr.

Studiet av virkeligheten som viser seg for sansene våre kalles vitenskap. Vitenskapens grunnlag er filosofi, tilnærming til forståelsen av den menneskelige oppfattelsen av virkeligheten. Det dekker ikke moderne filosofi, som har fått dårlig rykte, fordi den ikke har noe virkelig grunnlag, men opprinnelig filosofi, slik den en gang var. Herfra kalles grader i alle fag Doctor of Philosophy (Ph.D), fordi det er grunnlaget for alle vitenskaper.

I denne artikkelen snakker Zohar om den filosofiske tilnærmingen, altså den vitenskapelige tilnærmingen hver eneste person har til verden og til livet i denne verden, til sitt mottakerønske, til sitt giverønske, til skaperen, til skapelsen, til alt, men på en forsvarlig måte, så personen klarer å oppfatte sine tanker og følelser. Denne tilnærmingen er filosofisk. Det er umulig å imøtegå den, for vi føler, ser, gransker og måler alt som befinner seg foran oss.

Men det finnes en annen tilnærming. Når filosofien som vitenskap plutselig overskrider sine grenser og begynner å snakke om fenomen som ikke kan oppfattes av sansene våre, slutter det å være vitenskap og blir en form for mystikk, og er det som i dag kalles for «filosofi.» Det betyr at det er en filosofi uten noe virkelig grunnlag og uten praktisk testing.

Det som ikke er innenfor grensene til jordiske vitenskaper, som filosofi, er ting som strekker seg utenom våre sanser: livets opprinnelse, hva som skjer før fødsel og etter død, og systemet av myndighet og forsyn. Det lar seg ikke gjøre å diskutere disse emnene, for de befinner seg utenfor områdene disse metodene henvender seg til.

Dette befinner seg innenfor feltet til kabbala, som er en vitenskap for de som utvikler ekstra sanser inni seg og som bruker disse sansene til å teste og forske med.  Og fra dette studiet konstruerer de en ny vitenskap i tillegg til de fysiske vitenskapene som vi utviklet med hjelp av våre fem jordiske sanser.

Menneskeheten utviklet seg, og ville med sine fem sanser oppdage og forbruke alt de kunne, til de til slutt innså at alt de hadde oppnådd bare førte til krise og sammenbrudd. Dette er vårt liv.

Da begynte mennesker å undersøke og stille spørsmål. hvis det fantes noe her som ikke var blitt tatt med i betraktningen, som vi står i forbindelse med og som styrer oss, hvorfor skjer alt dette med oss, osv. Vi har behov for tilleggsfakta om situasjonen vi befinner oss i. Disse fakta blir ikke avdekket med våre fem sanser. Så hva gjør vi?

På den ene siden utviklet det seg mystikk, religioner og trosretninger for folk som søkte etter noe som kunne hjelpe dem. Og på den andre siden avdekkes læren om kabbala, fordi det er blitt absolutt nødvendig – og den innbyr menneskeheten  til å bli kjent med den virkeligheten vi ikke oppfatter med våre fem sanser.

Det oppnår vi hvis vi utvikler en ekstra sans inni oss, som ikke er noen utvidelse av eksisterende sanser, men en annen tilnærming til oppfattelse av virkeligheten: det er ikke slik at jeg sluker alt og undersøker det inni meg, men jeg kan gå utenfor meg selv og ikke være avhengig av kroppen, av nytelsesønsket som skaper kroppen for meg. Jeg går utenfor den og undersøker virkeligheten slik den er. Da ser jeg ikke kropper, og jeg ser ikke virkeligheten slik den blir avbildet for meg gjennom mine fem sanser. Og da blir virkeligheten til Ein Sof (uendelig).

Kabbala snakker om dette. Den snakker på samme måte som filosofien gjør, men den definerer nøyaktig hvor komponenetene til filosofiens vitenskap befinner seg, slik filosofien en gang var, og ikke dagens ubrukelige ordkløveri, og hvor vitenskapens oppfølger, læren om kabbala, er og penetrerer inn i et område våre fem sanser ikke er i stand til å oppdage.

(138980)

Fra første delen av den daglige kabbalaleksjonen, 6/7/14, The book of Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Filosofi, Gruppearbeid, Krise, Religion, Spirituell lærer, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner, Vitenskap - Inga kommentarer →

Hver av oss er en partikkel, et fragment av den knuste mottakeren. Hvis vi kunne koble til, ville vi blitt Malchut i den uendelige virkeligheten og vi ville fornemme oss selv som èn sjel fylt med uendelig lys.

Men knusingen oppstod da lyset fra Ein Sof gikk inn i ønsket det hadde skapt og fikk det til å eksplodere fra innsiden, ved å fylle det med skaperens intensitet, med kilden. Slik innsatte skaperen sitt ønske om å gjøre godt inn i skapningene.

Da utvidet det lille ønsket vårt seg øyeblikkelig 620 ganger mer enn det var før, og med den høye intensiteten trakk ønsket lyset til seg for å få, men det var ikke beskyttet av betingelsene til den første begrensningen eller av en Masach (skjerm).

Resultatet var en eksplosjon og ønsket knustes i mange fragmenter. Selv før dette skjedde var det laget av mange deler: fem typer ønsker, som vil si nivåene til rotens fase, fase en, fase to, fase tre og fire, som er ulike i kvantitet og kvalitet, selv om det aldri tidligere hadde følt seg splittet.

Hvert nivå er delt inn i fem andre deler og deretter i fem nye deler, osv, og resultatet er et enormt antall partikler. I hver partikkel er det et ønske som er forskjellig fra de andre både i kvantitet og i kvalitet. Avstanden mellom ønskene er differansen mellom partene og det er årsaken til at ingen forstår hverandre.

Siden alle er atskilte fra de andre, føler ingen sin egen virkelighet siden virkeligheten føles i en hel mottaker, eller i det minste i forbindelsen mellom to, når hver av dem føler sin virkelighet i den andre. Jo flere deler man kan koble til seg selv, desto sterkere kan man føle virkeligheten. For å få til denne korreksjonen, befinner vi oss i en tilstand som kalles denne verden, og ved handlinger som fremmer tilkobling, trekker vi tilbake det store lyset som forlot oss, så det vil påvirke oss og korrigere ting.

(138380)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 22/6/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Det står skrevet at «skallet (Klipa) bevarer frukten». De «urene kreftene,» Klipa, omslutter Kli, frukten, fra alle kanter og beskytter den fra den eksterne verden.

Men det forvirrer, for i det universale bildet er vår verden omringet av øvre verdener, så hvem er det skallet beskytter oss mot, er det den øvre?

Det beskytter oss både mot det øvre lyset, som vi ikke er i stand til å ta imot, og på samme tid mot oss selv, så vi ikke går utenfor.

Men når noen i denne verden er i stand til å tilegne seg et ønske som får hull på skallet og man går gjennom det og inn i den øvre virkeligheten, så er man velkommen til å gjøre det! Skallet (Klipa) beskytter meg og gir meg motstand, som gjør at jeg får styrke nok til å motstå det, så jeg kan tåle det og leve i den øvre virkeligheten.

Men på samme tid beskytter det meg fra å få for mye innflytelse fra den øvre virkeligheten, for at jeg ikke skal føle den når jeg lever i den lavere virkeligheten, for ellers ville det skade meg.

Det som nærer den øvre, er gift for den nedre. For ham er dette lyset som gir, mens jeg umiddelbart hadde løpt min vei bare ved synet av det, for det ville ha virket så avskyelig i mine øyne. Jeg ville ikke være i stand til å utstå det; dette lyset ville sett ut som et forferdelig mørke for meg.

Husker du mørket og avvisningen du følte den første dagen du var på kongress? Hva var det? Bare bittelitt kontakt med lyset som gir. Litt lys ble avdekket for oss, men vi oppfattet det som noe frastøtende, mørkt og kaldt, og tenkte: «Nei, hva som helst, bare ikke dette!»

Men hvorfor?! Fordi han er giveren og jeg er mottakeren. Farao står rett overfor skaperen; alt dette lyset eksisterer også i Egypt, vi bare oppfatter det som Egyptens mørke.

(28786)

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 5/12/10

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan påvirker jeg livet mitt?

Svar: I den grad du er innlemmet i hele virkeligheten, hjelper du lyset å fylle den gjennom deg. Lyset er det gode som gjør godt. Hele skaperverket ble skapt av det, og ønsker derfor å bli fyllt med lys. Ved å være i midten, hjelper du lyset å fylle hele verden.

På den ene siden har du hele skaperverket og på den andre siden har du lyset – og du står midt mellom dem, som en kork som blokkerer for lyset og holder kranen stengt. Du må åpne kranen og la lyset fylle hele skapelsen.

For å gjøre det, må du til en viss grad være innlemmet i skaperverket og samtidig må du være i kontakt med lyset. Dermed kobler du dem sammen og lyset kan strømme gjennom deg til hele skapelsen. Du er som en formidler, en kanal. Åpne kranen og la lyset strømme gjennom og fylle hele verden.

Spørsmål: Hvordan åpner jeg denne kranen?

Svar: Det kommer an på hvor innlemmet du er i skaperverket og i lyset, slik at du kan koble de to sammen. Når du kobler dem sammen, åpner du kranen. Alt dette foregår inni deg.

Skapningen blir din AHAP og lyset blir din GE, og din rolle er å være kanalen som forbinder disse to. Dette er Israels  oppdrag. Det er de som åpner kranen.

Spørsmål: Så hvis jeg vil forandre på virkeligheten, er jeg nødt til å holde på kranen.

Svar: Du har kranen i hendene nå også, enten du vil eller ei. Problemet er at du ikke føler hvordan du blokkerer for lyset, for godheten, og ikke lar det strømme utover hele menneskeheten.

Spørsmål: Hva er det første jeg må gjøre?

Svar: Det første er å få kontakt med folk som deg selv og sammen etablere et system som ligner på lyset. Da åpner du opp kranen for lyset.

(138831)

Fra Kab TV`s «The Meeting of Worlds», 10/6/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →