Baal HaSulam, “Body and Soul” (kropp og sjel): De øvrige konseptene som kombinerer logikken av sine egne og andres metoder, er forbudte for oss. Den som anvender dem, overtrer, “Du skal ikke vende deg til avguder”.

Forestiller jeg meg noe som ikke kan oppfattes av følelsesorganene mine, anses det som “avgudsdyrkelse”. Av dette skjønner vi hvilken vrangforestilling hele menneskeheten befinner seg i.

Analysen min er nødt til å være maksimalt nøyaktig. Den må baseres på reelle data, på hva jeg har i hendene – og ikke på fantasier eller hypoteser. Kun en slik oppfattelse og tilnærmingsmåte vil gjøre meg istand til å forandre meg og se den nye virkeligheten, men jeg gjentar; i reell oppfattelse, “i hendene mine”. Alt annet er innbilning.

Bare når jeg slutter å fantasere og godtar at ingenting finnes utenfor de fem følelsesorganene, at man bare kan ledes av det man kan se, vil jeg bli tvunget til å utvide rekkevidden av oppfattelsen min – og derfor er forbudet mot innbilning nødvendig for interne forandringer. Takket være det, vil jeg avdekke den øvre virkeligheten i mine forbedrede følelsesorganer.

Spørsmål: Det er imidlertid ingen som skjønner det!

Svar: Riktig. Men det finnes noe som heter å vedkjenne seg ondskapen. Bare når man når randen, grensen, når det blir helt uutholdelig, er man åpen for forandring.

Menneskeheten må nå bunnen på alle religioner og trosretninger. Det er her moderne religiøs fanatisme i alle sine manifestasjoner kommer fra. Det finnes rom for det. Folk må få uttrykke seg grundig i alle disse innfartsvinklene til livet. Bare da vil de bli istand til å bevege seg fra den ene ytterligheten til den andre og avdekke sannheten – den enkle fysiske sannheten – basert helt og holdent på studiet og oppfattelsen til følelsesorganene.

Det er dette læren om kabbala handler om. Det finnes ingen mystikk, ingen troll. På samme måten som eselet stiller seg foran mattrauet, enten der er mat i det eller ei. Det finnes ingen andre muligheter.

Til syvende og sist vil folk oppdage at alle deres trosretninger ikke gir dem mat; de gir dem ingenting. Du går under, uten krefter hverken til å leve eller dø. Du kan ikke lengre sørge for din egen eksistens i oppfattelsen din – og da blir du nødt til å endre den.

Først forestiller vi oss virkeligheten i oppfattelsesmønstre og vi klarer oss her uten å endre på dem. Så begynner vi å gå under og oppfattelsen krymper, trekker seg sammen, presser, og begrenser oss. Det kan sammenliknes med fødselsveer. Virkeligheten går inn i et mørke, i knapphet, vanskeligheter og farer og da – når jeg ikke har noe valg – tvinges jeg til å forlate dette oppfattelsesmønsteret, for der fornemmer jeg døden. Jeg klarer ikke lengre å fortstette med det jeg pleier å gjøre, i det. Det er ikke lengre snakk om behov for å tro på noe bedre “på den andre siden”. Jeg overlever ikke nå! Håpet om et liv etter døden, er ikke lengre en trøst.

I dag påvirker vanskelighetene lommeboka, men i morgen rammer de sjelen, livskraftens kilde. Sammen med læren om kabbala, over hele verden, vil folk begynne å forstå at de må endre oppfattelsen.

Det aller viktigste i den er mottakerønsket – og folk vil måtte endre det til et giverønske, uten lengre å tro på noe de ikke kan se med sine egne øyne, noe de ikke har erfart. Fantasiene vil ikke lengre være til hjelp. Folk vil utvikle seg i så stor grad at de vil føle at den eneste utveien er å endre oppfattelsen.

Det er ondskapens virkeliggjørelse, den onde tilbøyeligheten, som skaperen skapte sammen med Torah, korreksjonens metodologi med lysets endrende kraft, som lar oss komme til den gode begynnelsen. Slik er de tre tilstandene, veiens tre faser.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 31/8/12, “Body and Soul”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Krise, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “A Handmaid that is Heir to her Mistress” ( tjenestepiken som arver husfruen): Verdens nasjoners vise menn studerte alle bøkene til Israels barn og forvandlet dem til skjørhet, for å styrke sin tro, deres lære, som kalles “teologi“.

Vi ser at alle religioner tok navn, ord og konsepter fra læren om kabbala, tok det i bruk og forvandlet det til noe som er helt motsatt kabbala – for å bevise at de har rett. Som om man kan endre verden ved å leke med ord og definisjoner. I dag blir dette gradvis avdekket, men foreløpig, over historiens løp, førte det til store ødeleggelser over hele verden – og spesielt ødeleggelsen av Israels folk.

Inntil nå har læren om kabbala fungert som religionenes drivstoff, for uten den ville de ikke en gang vite hva de skulle kalle de ulike kreftene for – og ville fortsatt ha vært på den gamle greske mytologiens nivå. Ved å stjele forklaringen over de spirituelle systemene fra læren om kabbala, lot de som om de forsto strukturen. Slik ble de veldig sterke og narret milliarder som følte seg tiltrukket av det. Selvfølgelig ble dette til en enorm brist i verdens korreksjon.

På den andre siden fører bristen og forfallet oss dypere inn i skapelsens materie – og på den måten fornemmer vi klarere motsetningen mellom de to kreftene: den onde kraften versus den gode kraften. Denne banen er faktisk nødvendig. Det finnes ingen godhet uten ondskap – og ingen ondskap uten godhet.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 2/9/12, “A Handmaid that is Heir to her Mistress”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Religion, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Rabash, “Lishma (for hennes skyld) og Lo Lishma (ikke for hennes skyld)”: Det er bare èn ting vi kan gjøre – og det er å forsøke å oppnå skaperens storhet.

Det betyr at vi i alle våre forbindelser med Torah og budene, ønsker at belønningen blir at vi fornemmer skaperens storhet. Og alle bønnene vi ber, burde være for å “oppreise Shechina fra støvet” – fordi skaperen er skjult for oss, på grunn av begrensningen som skjedde – og vi kan ikke evaluere hans betydningsfullhet og hans storhet.

…og av den grunn burde man prøve å ikke glemme målet, når man studerer Torah og konstant ha det i sikte at man ønker å oppnå det gjennom studiet, at studiet vil påvirke til skaperens betydningsfullhet og storhet… at man gjennom det vil komme nærmere skaperen, for å bli istand til å glede skaperen, siden skaperen er betydningsfull – og dette vil bli ens belønning og man har ikke ønske om noen annen belønning for sitt arbeid.”

Slik avgjøres den rette form for arbeid; der man arbeider på grunn av skaperens storhet og for å glede ham, uten noen tanker på egen vinning, men bare for å fylles med giveregenskap. Dette er bare mulig når man gir til andre, når man forbereder hele den generelle beholderen for skaperens avdekkelse. Det er umulig å gjøre det direkte, siden vi ikke har noen kontakt med lyset – bortsett fra ett alternativ, å la det avdekkes med vår hjelp i korrigerte beholdere.

Fra innledningen til den daglige kabbalaleksjonen, 28/8/12

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “Exile and Redemption” (Eksil og befrielse): Og på grunn av at de gjorde det, smuldret nasjonens krefter: noen fulgte kongene og de selvopptatte offiserene – og noen fulgte profetene. Og denne atskillelsen fortsatte til ødeleggelsen.

De dannet korrupte samfunn av dette slaget og ble til en stor sekt som kalltes “Tsdokim”. Det var de velstående og offiserene, som fulgte sine egoistiske ønsker, i motsetning til metoden av Torah. Og de nedkjempet Prushim og brakte det romerske keiserdømmets styre over Israel. Det var de som ikke ville ha fred med de myndige, slik våre lærde foreslo fra Torah, til bygningen var ødelagt og Israels ære var i eksil.

En kabbalist studerer ikke historie på et universitet. Hans rekkevidde innbefatter hele systemet ved å heve seg over begrensningen av tid. For ham er “tid” en sekvens av hendelser. Han ser forfallets spirituelle årsaker og resultatet av dem i grenene til denne virkeligheten; han ser sakens gang.

Slik vi fornemmer det, er historie en samling av antakelser og teorier basert på ulike kilder og arkeologiske funn. Kabbalistene snakker om Israels nasjon som ble dannet av Abrahams disipler som forlot det gamle Babel og tilegnet seg den kabbalistiske metoden, mens en filosof kan påstå: “Absolutt ikke! Læren om kabbala stammer fra middelalderen”. Hva kan man gjøre? Alle begrenses av dybden på det virkelighetsperspektivet de har.

Vi har til gode å ikke kjenne til den spirituelle nedstigningen, lang og smertefull som den var. Folk prøvde å stå imot den; der var store problemer. Der var kriger – og hver krig var for å holde fast ved den altruistiske intensjonen. Folk forstod hva det var som stod i fare: Enten er du nær skaperen, som vil si at du er et menneske – eller så er du bare et dyr, som eksisterer et visst antall år, som eselet som bærer deg.

Forfallet var vanskelig for alle, inkludert de velstående og de høye offiserene som forlot kabbala. De forstod hva det var som skjedde, men klarte ikke å beseire egoet sitt; de greide ikke å motstå det. Et menneske ble trukket nedover, akkurat som en kanin som hypnotiseres av slangens øyne og spaserer rett inn i gapet på den.

Når en slik nedtur finner sted, ser du hvordan egoet ditt fungerer på deg. Du innser at du er svak og maktløs, du ser hvordan du faller sammen – og du kan ikke gjøre noe med det. Bare omgivelsen kan hjelpe deg. Bare lyset som kommer gjennom den.

Så tiden for nasjonens spirituelle forfall var ikke enkel. Det som skjer her er ikke en fullendt ondskap, der de ikke vil gjøre noe for å anstrenge seg. Det var et generelt forfall, som innbefattet kabbalistene som også fallt ned – men fortsatte å holde fast ved giverintensjonen.

Forløpets mål var å kunne definere for oss selv nøyaktig hva den altruistiske intensjonen av Lishma betyr – og virkelig å holde fast ved den. Hele poenget er å studere for sin egen korreksjon – og ikke for noe annet.  Følgelig er “budene” en korreksjon av ønsket mitt, som er sammensatt av 613 deler. Torah er prinsippielt lyset som kommer og virkeliggjør disse korreksjonene. Jeg bare forbereder meg for dem – og skaperen fullfører dem for meg. Gjennom de korrigerte ønskene mine oppdager jeg så skaperen, den ene, unike kraften.

Holdningen min til studiet, min riktige intensjon, er hovedsaken. Det var dette krigen mellom de to partene handlet om.

I dag trenger vi å reise oss fra sammenbruddet. Hele oppturen fullføres kun gjennom klarleggingen, ved å finne ut hva Lishma betyr, hva menneskets rolle er, målet for livet, dets mening. Her ligger hele forskjellen: Enten studerer jeg for å vite mer og for å bestå eksamen – eller så anstrenger jeg meg for å tiltrekke meg lyset som endrer.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 28/8/12, “Exile and Redemption”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Israel - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi har her en form for uoverensstemmellelse: på den ene siden bør jeg ikke be skaperen om å fjerne en forstyrrelse, når den oppstår. På den andre siden må jeg, på dette materielle nivået, gjøre alt i min makt for å finne en løsning. Hvorfor er det slik?

Svar: Det er ikke lett å forstå. Det finnes internt arbeid som korrigerer et menneske; det refererer til ens indre fornemmelser. Samtidig påkreves ekstern handling for å fikse problemene, når de dukker opp i den eksterne virkeligheten.

På grunn av dette, utfører det ekstern korreksjon. Og siden verden, i sin helhet, ikke eksisterer, er alt dette ens egne ønsker. Vi må forstå at når vi støter på vanskeligheter i det ytre, må vi gjøre vårt beste for å ta hånd om dem. På samme tid må vi arbeide internt og fortsette å korrigere vårt forhold til skaperen.

Når det gjelder innflytelsen de eksterne hindringene har over oss, må vi heve oss over dem ved å anvende “tro over fornuft”. Men siden de kommer til oss gjennom den ytre virkeligheten og forårsaker en viss skade, er vi nødt til å løse de materielle problemene ved å anvende jordiske metoder som står til vår disposisisjon. Vi må, altså, samtidig handle på begge nivåer; internt og eksternt. Dette kalles “perfekt arbeid”.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 23/8/12, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det siste seminaret var vanskeligere enn det vi hadde tidligere, fordi du istedet for å stille et kort spørsmål, leste en hel paragraf fra en artikkel og bad oss om å diskutere den. Men det var absolutt ikke klart hva det var vi skulle diskutere.

Svar: Jeg gjorde det med vilje, for å tvinge dere til å snakke fra hjertet, ut fra følelsene. Dersom dere følger meg gjennom følelsene når jeg leser, behøver dere ikke å huske spørsmålet og tenke. Dere simpelthen føler og sier noen ord om det. Det er nok!

Det er akkurat hva jeg ønsket å oppnå; å lede dere til følelsesmessig å trenge inn i teksten, så vi sammen kunne føle hva som skjuler seg i den bak ordene. Når vi prøver å følge fornemmelsene som kommer etter ordene mine og ikke leter etter svaret intellektuelt, da fungerer det.

Jeg vil ikke at dere skal diskutere gjennom intellektet, men at dere begynner en forbindelse dere imellom gjennom inntrykkene dere fikk og ordene dere hørte. Der fantes en viss følelsesmessig utvikling i hver paragraf. Og sammen måtte dere finne det omfattende inntrykket dere fikk fra det. Å bygge en felles Kli (ønske, beholder), vil si å komme til et inntrykk som deles.

En gruppe er generelt sett et delt inntrykk i atskilte Kilim, ønsker, som forbinder seg for å kunne fungere sammen. Når de er rede for dette ene, delte inntrykket, da avdekkes det i dem.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 30/7/12, “The Study of the Ten Sefirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva betyr det å spørre Skaperen?

Svar: Å spørre skaperen betyr at du er klar over den kraften som opererer hele skaperverket, du innser at du er avhengig av den, og bare den og dens handlinger. Du begynner å føle at denne kraften faktisk eksisterer, opererer og styrer alt, da vet du hvem du skal henvende deg til og med hva.

For å kunne gjøre dette må du avdekke at det ikke er du som handler, men Han, på godt og vondt, der han handler gjør han det du har behov for at han må gjøre. Han påfører deg all mulig ondskap, så du vil være oppmerksom på hvem du er, til hvilken grad du ikke er istand til noe som helst. Dette er hva som blir avdekket for verden i den nåværende krisen.

Så begynner du å avansere i denne bevisstheten og lærer hva du virkelig avhenger av inntil du avdekker Ham, først som ondskap fordi du føler deg dårlig. Så beveger du deg sakte fremover, du begynner å vokse deg klokere og innser at alt dette er til ditt eget beste, selv om du føler deg dårlig, vet du at han bearbeider deg for å lede deg til det gode, som en lærer.  Selv om det ikke føles bra i de jordiske følelsene, begynner du å kjenne igjen Hans egenskaper, bli klar over Hans handlinger og forstå at de er gode.

Du identifiserer deg med ham til tross for de dårlige følelsene. Dette gir deg et nytt sinn og følelser, de spirituelle istedenfor de jordiske. Selv om kroppen lider ønsker du å holde deg til skaperverkets plan, til dette formålet, mer enn til kroppen din. Så du ber Ham om å heve deg, du utfører slike handlinger at den øvre gir deg nye verdier slik at du følger hans sinn og følelser, til hans plan, til alt han gjør i stedet for å bli gjenværende i ditt ønske om å nyte. I den grad du spør etter dette, til den grad blir verdien i giverglede og kjærlighet høyere enn mottak og avvisning av andre. Dermed avanserer du mer og mer..

Fra andre del av den daglige Kabbalah Leksjon 8/1/12, Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er kjærlighet over egoet?

Svar: Den første innsatsen en person gjør i gruppen, i studiene, i å bruke alle alternativene, bør han verdsette egenskapen giverglede veldig høyt. En person går igjennom mange stadier av giverglede som han ikke er klar over i det hele tatt, da han føler seg selv som «død.» Han kan befinne seg i motstående tilstander, der han bare ønsker å ta imot, eller føle misnøye med veien eller det motsatte, som betyr å være i godt humør, Men et menneske må heve seg over alle disse motsatte polarnivåene. Det er selve nivået – og jeg hever med over det. Disse nivåene ble sendt fra Skaperen som slik ønsker å sjekke hvordan vi reagerer og hever oss over hvert nivå.

En person føler vanligvis likegyldighet og mangel på respekt. Men hvis han sier at han ikke lenger vil tro på hva han ser og begynner å gjøre noe med å gjenvinne sin inspirasjon, følsomhet, følelsen av vitalitet i givergleden, hans speielle holdning mot sin korreksjon, over likegyldigheten og den manglende respekten, da vil han gradvis trekke til seg lyset som endrer.

Jeg begynner å verdsette verdien i giverglede, avanseringen mot skaperen, mot hans åpenbaring, de nivåer som befinner seg over denne verden. Hvis jeg allerede verdsetter dette og aspirerer mot giverglede, har jeg en beholder. Jeg ønsker å føle at jeg er tapt inni egenskapen av giverglede, at jeg verdsetter den mer enn noe annet. Hvorfor skjedde dette plutselig? Dette er slik det øvre lyset gir til meg og nå ønsker jeg å ha denne egenskapen også.

Spørsmålet er også hvorfor jeg ønsker det? Jeg kan muligens føle at jeg vil føle meg bedre med det, at den vil sette meg fri fra alle problemer og bekymringer. Er det ille å føle at man ikke hører til i denne verden? Mange mennesker ønsker å løsrive seg fra den.

Så jeg må sjekke årsaken til at jeg gjør dette. Det øvre lyset stimulerer meg og setter verdsettelsen av giverglede inn i meg, men hva slags giverglede, kanskje en egoistisk giverglede? Jeg sjekker meg ved hjelp av gruppen og venner for å se om jeg kan, med hjelp fra min tilsynelatende aspirasjon for egenskapen av giverglede, oppnå og føle den.

Så jeg burde sjekke grunnen til at jeg gjør dette. Det øvre lyset stimulerer meg til å verdsette givergleden i meg, men hva slags giverglede, kan den være egoistisk? Jeg sjekker meg selv med hjelp fra gruppen og venner, for å se om jeg kan, med hjelp fra min tilsynelatende aspirasjon til egenskapen av giverglede, oppnå og føle det. Vil jeg gi for å gi til andre, eller gjør jeg dette for å motta noe, respekt eller forståelse? Jeg sjekker alt dette i gruppen.

Hvorfor gjør jeg det? For å  føle meg bra? Nei! For at andre skal føle seg bra? Ja! Men vet jeg at det er slik og at jeg på innsiden ikke håper å få noe i gjengjeld? Jeg sjekker dette ved å spørre om jeg ønsker å bringe skaperen glede gjennom vennene. Her må mitt sanne fjerne mål bli avdekket. Jeg oppdager plutselig at jeg ønsker at alle mine giverglede-handlinger går mot skaperen.

Men også her må jeg fortsatt avklare ting, siden det å gi til skaperen utvilsomt lønner seg. Han vil tross alt forstå, oppdage og gjengjelde meg for min lojalitet, hvis jeg når dette vil hele mitt liv bli fyllt med ulike prioriteringer. Men nei! Jeg vil gi sånn at skaperen ikke vet noe om det og bare for å være i egenskapen av giverglede.

Jeg undersøker mine handlinger i henhold til hvor stor grad jeg kan heve meg over mine egoistiske ønsker. Hvis jeg ikke konstant undersøker meg selv, hvordan jeg kan heve givergleden over mottak, vil jeg ikke være stand til å holde på givergleden under noen omstendigheter. Jeg må konstant sjekke hva jeg har oppnådd og hva jeg har tapt og om jeg kan overse mine tap. Dette betyr om jeg kan motta en fylling og holde meg over den.

Jeg foretar konstante beregninger i mitt ønske om å motta i henhold til hvilken grad jeg forblir i ekte giverglede. Den ene er basert på den andre. Det finnes tross alt ingen måte å vurdere hvorvidt du gjør dette for deg selv, i beholderen for giverglede, i aspirasjon til å gi, men bare om under alt dette det er et ønske om å motta som jeg begrenser ved å bygge en Masach (skjerm) og det Endrende Lys, som betyr mine handlinger for giverglede.

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Intensjon, Kjærlighet, Min likhet med skaperen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva kan hjelpe meg under lesning av Zohar til å se punktet i hjertet til mine venner?

Svar: Spør! Zohar er som elektrisitet i uttaket på veggen: hvis du vil kan du varme med den, hvis du vil kan du kjøle med den, plugg hva det skulle være inn. Det er energi. Zohar er ganske enkelt  lys. Du bestemmer hvordan du skal bruke det.

Fra andre del av den daglige Kabbalah Leksjon 8/7/12, Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi har konstant to følelser inne i oss. En er «punktet i hjertet,» og den andre er ekstern til det. Vi ser en “dobbel” verden. Denne oppfatningen er gitt til oss med vilje så vi kan korrigere oss selv og denne verden.

Hvis du så denne verden en- dimensjonalt, som en vanlig person som oppfatter verden kun på det kroppslige nivået, ville du ikke vært i stand til å håndtere dette. Hvis du på din vei opp den spirituelle stigen kun oppfatter de spirituelle formene som blir avdekket på det neste nivået hver gang, ville dette også vært et problem da du ikke kunne tjene som et bindeledd mellom den åndelige verden og denne verden.

Så de som er på vei opp den spirituelle stigen har blitt gitt oppfattelsen av denne verden som “Simon fra markedet» og også oppfatningen av den åndelige verden. De oppfatter en dobbel virkelighet, men dette forstyrrer dem ikke.

Frem til en full forløsning av egoisme i verden er oppnådd, den endelige korreksjonen, når alle sjeler er i samhold, som vi må bringe, vil vi fortsette å leve i denne verden.

Fra første delen av Daglig Kabbalah Leksjon 8/2/12, Tekst fra Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Spiritualitet - Inga kommentarer →