Spørsmål: Hvorfor er vi engasjert i formidling som om vi ønsker å korrigere verden hvis vi bare trenger å korrigere oss selv?

Svar: Du ser andre mennesker rundt deg som tilsynelatende har sin egen makt og er fremmede for deg. Men dette er måten din delte oppfattning blir åpenbart for deg, forskjellen mellom deg og den korrigerte sjel.

Den korrigerte sjelen føler at det ikke finnes noen ekstern verden og alt ligger i hjertet ditt. Så lenge du ikke føler på denne måten er dette et tegn på en feil i deg. Så du må ta deg av andre å overbevise dem. Du trenger å nærme deg dem i den grad de synes ekstern til deg.

Du behandler dem som fremmede som du bør tiltrekke til korreksjon. Hvis du gjør dette riktig, trener du deg opp internt. Angivelig ved å nå ut til folket og korrigere dem, korrigere du i virkeligheten deg selv, og pga dette forandrer de seg også.

Tror du virkelig at du går ut til verden og gir leksjoner til andre? Du gir faktisk leksjoner til deg selv. Du tror du prøver å forandre på dem? Det er du som overbeviser deg til å forandre deg selv!

Du kan ikke nærme deg selv direkte og foreta en korreksjon i deg selv. Du har ingen makt. Ved å se feil i andre hjelper kraften i egoismen å korrigere dem. Du må korrigere deg selv på en slik villedende måte.

Fra første delen av Daglig Kabbalah Leksjon 8/2/12, Skrevet av Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi hører stadig mer og mer detaljer i nyhetene om den generelle globale krisen, selv om mange ting fortsatt er usagt. Den reelle situasjonen er mye verre enn vi er klar over. Verdens ledere er selv  ikke klar over problemets faktiske omfang.

Så vi må spre metoden for korreksjon så fort vi kan. Det er vår plikt. Vi har ikke utviklet den nok. Vi må akselere og gi «bånn gass» Da vil vi være i stand til å forberede og presentere den for verden.

Også i Israel går ting fra galt til verre og dette er bare «mild nedgang» ovenfra. De er ment til å få oss til å føle press og ønske å «blidgjøre» dem. Vi må forklare folket hvordan man mildner bitterheten.

Vi hører om det, til et visst nivå skjønner vi hva som skjer, vi har motatt en oppvåkning ovenfra. Hvis vi ikke prøver så hardt vi kan å utvikle denne metoden for å presentere den for folket, setter vi oss selv i alvorlig fare.

Vi vil være de første til å oppleve alle problemene, for å vekke oss til å oppfylle vårt kall. Baal HaSulam skriver om det på slutten av “The Introduction to The Book of Zohar.” Han sier det jødiske folket er ansvarlig for verdens nasjoner og derfor er vi også ansvarlige for det jødiske folk. Hvis folk har blitt vekket, hvis de kan høre hva som må gjøres men ikke gjør det,  vil jeg ikke glede meg over deres problemer, men jeg sier ifra på forhånd at problemene utvilsomt vil komme. Det er fordi skaperen har tildelt en spesiell rolle for hver enkelt, og det kan vi ikke slippe unna.

Her er en passasje fra Baal HaSulam, brev 18: Så det finnes ingen korreksjoner for en person annent en å rette alle de nåværende øyeblikkene og alle fremtidige slik at de kan bli dedikert og presenteres for hans store navn. Den som utsetter et øyeblikk han har fått, fordi det er vanskelig, viser sin dumhet til alle, siden alle virkeligheter og alle tider er verdiløse for ham når hans ansikts lys ikke er ikledd tidenes endringer, selv om personen blir endret av dem gjennom sitt arbeid.

Vi har ikke noe valg, vi må vie alle disse øyeblikkene. Hvis du ikke gjør det vil du automatisk påkalle deg selv det rette oppgjøret. Din uvirksomhet vil ikke drukne i hauger av forfalt papirarbeid, som i tilfellet med offentlige tjenestemenn, og ingen vil synes synd på deg, for vi befinner oss innenfor et system med klare lover.

Du ble vekket. Ved å oppfylle det føler du en positiv respons, og kan gå videre. Videre er du ikke pålagt å gjøre mer enn du kan, siden dette er et lukket system som tar med alle parametere i betraktning. Men hvis du ikke fult og helt gir respons, vil du i samme grad føle presset som blir lagt på deg.

Så hvis du sitter og venter på noe, er det en stor synd, resultatet er uunngåelig. Jeg frostår ikke hva du venter på hvis du allerede har muligheten til å skape samhold gjennom gruppen og å våkne opp fra drømmen. La oss håpe vi blir klokere.

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Krise, Samhold - Inga kommentarer →

Det er viktig å klarlegge nøyaktig hvordan vi kan endre mottakerønsket vårt, under påvirkning fra lyset, så vi ikke sløser bort kreftene våre forgjeves. Alt vi kan gjøre er å øke takten på utviklingen vår, ved å bruke omgivelsen som et forstørrelsesglass som fører lysets påvirkning nærmere oss. Det er faktisk det eneste vi kan og må gjøre.

Ved å begynne å arbeide i en gruppe, lærer vi å fokusere dette teleskopet: Vi samler sammen alle strålene fra lyset som endrer, så de går nøyaktig gjennom gruppens sentrum og fokuserer nøyaktig på mottakerønsket vårt. Da vil mottakerønsket endres av lyset som endrer.

Vi ønsker å lære hvordan dette gjøres; hvordan lyset som går gjennom forstørrelsesglasset forsterkes, fokuseres og blir mer intenst – og legger seg på mottakerønsket og lar det gjennomgå fire faser. Da vil vi se hvordan endringer begynner å ta plass i mottakerønsket og hvordan det blir motsatt til hva det var i utgangspunktet. Et menneske begynner å leve, ikke innenfor seg selv, men hever seg over ønsket sitt, over begrensningen og Masach (skjermen) – mot det tilbakevendende lyset, mot det å gi, istedet for å ta imot – og når på den måten korrigering.

Dette arbeidet med å påskynde utviklingen av ønsket vårt, med lyset som endrer, gjør oss faktisk istand til å forstå og å tilegne oss hele systemet. Selv om det bare er akselering av en prosess, er det i den vi oppdager alle midlene og alle detaljene av skapelsen og dens utviklingsprosess. Dette er fordi vi må rettlede gruppen annerledes ved hver fase.

Så fokuseringen gjennom forstørrelsesglasset endres hele tiden og blir motsatt av hva det var før, avhengig av de nye eksterne og interne betingelsene. Vi forandrer uavbrutt gruppens innflytelse på oss. Og vi endrer den med hensyn til lyset, med hensyn til skaperen. Til sist danner vi et nytt system inni oss, over mottakerønsket vårt. Gruppen blir min virkelighet. Istedet for et lite ønskepunkt, får jeg en hel verden, det enorme systemet av virkeligheten til Ein Sof (uendeligheten).

Takket være det ønsket vi har, begynner vi å tilegne oss dette systemet som kalles “gruppen”, et uendelig system i sin begrensede form og slik får vi verktøyet som hever oss over mottakerønsket.

Hele nivået av giveregenskap kalles “selvoppofrelse”. Det betyr at man helt og fullt har frakoblet seg fra mottakerønsket sitt, man “ofrer seg selv”. Selvfølgelig utføres hele korrigeringen av lyset. Vi må bare tilpasse oss og fokusere dets innflytelse på oss gjennom omgivelsen og forbinde de tre komponentene som gjennom siktet på en pistol, så de alle befinner seg i èn direkte linje.

Da vil vi ikke lengre betvile at vi må komme nærmere lysets vesen. Derfor forestiller vi oss at samfunnet er slik og ønsker at lyset må påvirke oss gjennom det. Til sist blir alle disse komponentene til èn helhet.

Kjærlighetens nivå avdekkes etter selvoppofrelsesnivået. Da vil man forstå betydningen av skapelsens mål: “å gagne sine skapninger”.

Vi stiger gradvis, ved å opprettholde en viss tilstand. Takket være det, får vi litt mer forståelse av skaperens intensjon overfor skapelsen. Slik avanserer vi: Først kommer beholdernes korrigering, utført av lyset som endrer og deretter tilegner vi oss skapelsestanken.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 26/7/12, Shamati #219

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gruppearbeid, Kjærlighet, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

“Massen” av ønsket vårt er “støv” – og det forandrer seg ikke. Det eneste som forandres, er forbindelsen mellom disse “støvpartiklene”. Først må vi oppfatte oss selv som ikke bare et mottakerønske. Det er fordi dette ønsket tar 613 ulike, spesielle former – og i hver av dem ønsker vi bare å tilfredsstille oss selv.

Det er temmelig klart: Alle ønsker å nyte noe og slik skiller man seg ut og knuser kornet av ønsket sitt i 613 partikler av selvtilfredsstillelse. Det er selvfølgelig umulig å telle dette sifferet. Vi anvender oss bare av det som en talemåte.

Da begynner vi å arbeide med forbindelsen vår med andre mennesker. “Smulene” forblir faktisk livløse, som man sier: “Fra støv kom du og til støv skal du vende tilbake”. Det som teller er den spesielle forbindelsen mellom partiklene, som gir dem liv.

Forskere forstår dem ikke og er ikke istand til å danne liv av uorganisk natur. De forsøker med elektrisk utladning osv, men mennesker kan ikke gjøre slikt. Dette er ikke alkymi. Det er mye mer sammensatt, fordi den øvre energien her må avdekkes i en faktisk livsform. Det er noe et menneske bare kan gjøre ved å fremkalle lyset som endrer. For å endre uorganisk natur til organisk nivå og organisk nivå til animalsk nivå, osv, vil man hver gang trenge en andel av lyset som endrer.

Derfor er det at, gjennom forbindelsen mellom oss, våre mørke partikler oppdager liv i denne forbindelsen. De forblir i mottakerønsket til den uorganiske naturen, men den gjensidige forbindelsen de skaper mellom seg, den gjensidige garantien, den gjensidige påvirkningen, nettverket de med lysets hjelp ønsker å danne, endrer det til det organiske nivået og i det flyter livsenergien som kommer fra livets kilde, fra skaperen. Fra det organiske nivået, tar de så mer sammensatte former av animalske og kommunitative nivå i naturen.

Vi må forstå den grunnleggende konstruksjonen, systemets innerste natur: Partiklene forblir de samme ønskene som skaptes som eksistens fra fravær – og forbindelsen mellom dem er eksistens fra eksistens.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 26/7/12, “Introduction to the Book of Zohar”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan forbindelsen vår bli grunnlaget for å avdekke de spirituelle nivåene?

Svar: Hvert eneste nivå er en virkelighet du fornemmer. En virkelighet sammenvevd av forbindelsen mellom alle sjeler. Den første forbindelsen, som kom fra virkeligheten til Ein Sof (uendeligheten), ble gradvis reduseret, til den knustes og frakoblet seg fullstendig fra vår verden. Fra dette punket begynner oppstigningen i de samme kontaktnivåene – og det er det eneste vi behøver å avdekke.

Sjelenes “masse” er ønsket om å motta og forbindelsen mellom dem er systemet vi lærer om. De ti Sefirot, de spirituelle Partzufim, er alle essensen av ulike metoder av samspill mellom sjelene.

I sin helhet, dannes sådan et fullstendig legeme idèt vi stiger til Malchut i Ein Sof og alle forbindelsene er 100% påvirkning i giveregenskap, uten noen hindringer og mangler. Da forsvinner all motstand i overgangen mellom oss og kontakten oppnås øyeblikkelig med uendelig hastighet. Dette er tilstanden av Ein Sof.

Hengivenheten indikerer kun èn ting: at det jeg har i et visst øyeblikk, har du også – og motsatt. Overførselen er ubegrenset. Den begrenses ikke av tid, eller egoets motstand. “Motstanderen” blant oss forsvinner og ønskene våre samarbeider fritt i hele sin utstrekning.

Spørsmål: Hvordan kan vi uttrykke dette på seminarene?

Svar: Hengivenheten vår på seminarene er en anstrengelse. Vi har et så sterkt ønske om å knytte oss sammen, så mye som vi kan forestille oss, til hver og èn mister følelsen av selvet – og vi vil føle ett ønske, èn tanke, èn helhet. Med disse innsatsene, fra samholdspunktet, prøver vi å finne løsningen på spørsmålet læreren stillte oss. Løsningen finnes innenfor forbindelsen.

Under seminaret higer vi etter å finne svaret gjennom samholdet. Hver gang vi leter etter en løsning, ønsker vi å tilegne oss den gjennom samholdet – uten å bruke logikk. Vi har ingen planer om å utforske kabbalistenes tekster rasjonelt.

Har vi ikke forbindelse, er det ingen vits i å sitte i en sirkel. Hva behøver vi det for? For en intellektuell samtale, eller en vitenskapelig debatt? Nei, oppdraget er kun gitt for å skape en ny egenskap. Ved å fornemme den samlede egenskapen, finner dere løsningen.

Hensikten med seminaret er å skape en samlet beholder som tilhører en høyere egenskap. Vi prøver med all vår makt å nå det, men finnes ingen løsning, betyr det at vi ikke har lykkes.

Det er ingen vits i å referere til forbindelsen mens vi ennå befinner oss midt i prosedyren. Det er nødt til å være målet fra begynnelsen av. Er vi istand til å komme på seminar for å forbinde oss – og finne det neste nivået, eller i det minste å finne løsningen på spørmålet som leder oss dit, i denne forbindelsen?

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/7/12, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Bøker, Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Intensjon, Samhold, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

For å forstå det riktige bilde av virkeligheten må vi kjenne de to synspunktene som finnes. Det ene er skaperens perspektiv, og det andre tilhører det skapte vesen – og forstå forholdet mellom dem. Basert på disse to tilstandene kan vi bestemme vår holdning til ønsket, så alle disse punktene vil bestemme forholdet mellom skaperen og det skapte vesen i henhold til deres motsetninger og likheter med hverandre, og dette vil gi oss en ny oppfatning av virkeligheten.

Det vil ikke lengre være det samme falske bildet vi ser nå, som kalles «den imaginære verden», som er ensidig og begrenser seg til hva som går igjennom oss, gjennom det egoistiske filteret som gir oss følelsen av denne verden. Med den brede og uendelige virkeligheten utenfor oss, utover grensene for vår oppfatning, når det går igjennom vårt ego og når våre følelser, blir det begrenset til størrelsen av et fysisk bilde her i vår verden som vi til slutt føler. Men for å nå en ubegrenset oppfatning, trenger vi de nye synsvinklene.

Vår begrensede og egoistiske virkelighet kalles «animalsk» siden den oppleves av våre animalistiske kropper. For å kunne føle den sanne virkeligheten, trenger vi de to synspunktene: ett punkt som er motsatt skaperen, og et annet punkt som ligner på skaperen. Mellom disse to punktene, fra de forskjellige koblingene mellom dem, som for eller imot, lik eller motsatt, bygger vi det nye bildet av vår verden. Alle motsatte egenskaper og alle de som ligner, vil være komponentene i vår oppfattning.

Fra den første delen fra den Daglige Kabbalah Leksjon 7/13/12, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Min likhet med skaperen, Oppfattelse - Inga kommentarer →

For å bringe en person til forståelse av den sanne virkeligheten som ligger utenfor grensene for hans oppfatning, forståelse og vanlige følelser lar skaperen oss gjennomgå en gradvis prosess av utvikling. Så vi har muligheten mens vi lever i denne verden for å forberede oss til forståelsen av den sanne virkeligheten. Hvis vi forbereder oss selv vil det i henhold til planen til skaperverket som driver oss, som bringer oss nærmere og nærmere den sanne virkeligheten, vil vi etter hvert oppdage dette, noe som betyr at vi oppnår åpenbaringen av skaperen overfor skapningene.

Men hvis vi ikke forbereder oss på en riktig måte, eller bruker våre liv til å korrigere vår oppfatning, men heller prøver å nyte den direkte i vårt ego, føler vi smerte når skaperen kommer nærmere oss. Uansett hvordan vi handler utfra vårt ego, vil vi føle den globale krisen og de forskjellige problemene på alle livets områder.

Uansett hvor vi bruker vårt ego, som ikke er klar for korrigering og endring, føler vi en krise: i utdannelse, kultur, økonomi, finanslivet, økologi, familier som går i oppløsning, terror og rusmisbruk. Hvis vi undersøker de vonde punktene i det imaginære bildet av vår verden og prøver å finne ut hvor følelsen av krise og smerte stammer fra, den bitre smaken av forfriskninger på Kongens bord, ser vi at all bitterhet stammer fra vårt voksende ego.

Overalt hvor vårt ego (som skulle bli korrigert, men ikke var forberedt på dette) er involvert, møter vi en krise og alle problemene som blir avdekket i verden nå. Så konklusjonen er at vi må forberede oss med hjelp av alle de muligheten vi har.

Hvis vi jobber i en gruppe, med studier og med formidling på alvor og bruker alle de midler som ble gitt oss av skaperen, vil vi føle en god og søt smak ved å nærme oss åpenbaringen av skaperen, og ingen bitterhet. Alt avhenger utelukkende av vår forberedelse, av det arbeidet som tilsynelatende er vår frie vilje.

Du ble brakt til studiene, til gruppen og fikk alle forklaringene på hva du skal gjøre; nå må du ta et valg! Du er fri til å gjøre hva du ser passende i Kongens gård, men hvis du glemmer at du kom dit for å forberede deg til et festmåltid, vil du føle en forferdelig smak når den kommer, da du ikke er forberedt på dette. Så ALT ligger i dine hender, og alt avhenger av forberedelse.

Fra første delen av Daily Kabbalah Leksjon 7/13/12, Writings of Baal HaSulam

Arkivert under: Daily Kabbala Lesson, Egoisme, Free Will, gruppearbeid, indre arbeid, Kabbalah Formidling | Legg til kommentar →

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Fri vilje, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon - Inga kommentarer →

Spørsmål: Den kinesiske visdommen snakker om to krefter, yin og yang, som representerer det negative og det positive, eller den kvinnelige og mannlige begynnelsen. Er dette på noen måte koblet til kabbalismens begreper? Hvor kom disse forestillingene fra?

Svar: Dette er åpent for alle, vår verden består av to motstående krefter som manifisteres i alle områder og på alle nivåer. Deres balanse definerer objektets tilstand og nivået definerer sin essens, uttrykt i den uorganiske, organiske, animale, eller menneskelige natur. Alt avhenger av sammenhengen av de motsatte kreftene i systemet og deres sammenkobling. På det uorganiske nivået, er balansen uforanderlig, på det organiske blir den dynamisk og begynner å endre seg. På det animale og menneskelige plan øker denne dynamikken.

Det som vise kinesiske menn oppdaget for tusenvis av år siden, er sant. Gjennom historien har det også blitt oppdaget i andre deler av verden. Dette har imidlertidig ingen relasjon til åndelighet. Dette handler om fenomener i vår verden, tilgjengelig ved eksperimenter ved hjelp av tradisjonell vitenskap som er basert på intensjonen for å motta.

På en annen side er den åndelige intensjonen for giverviljens skyld. Den er helt løsrevet fra våre beregninger, fra vår natur. Her spiller kabbala rollen som et middel, et instrument, en «ènhet» som lar en person heve seg fra mottakerens virkelighet  til virkeligheten av giverglede. Kabbala forklarer oss hvordan vi passerer denne grensen mellom å motta og å gi, og så videre. En persons sjel vil lære ham, siden han allerede vet hva det handler om.

Det finnes ingen annen metode som er i stand til å implementere denne transformajonen, denne inversjonen i en person for å få han til å krysse over Rubicon. Jeg kan ikke alene ødelegge min naturlige egoisme inni meg, men kabbala gir meg muligheten til å tilkalle ekstern kraft, som vil forandre mitt ego til givervilje for at jeg kan sette min nabo høyere enn meg selv og dette betyr å gi ham glede.

I dag betyr ikke naboen noe for meg for å si det mildt. Ikke engang å snakke om hatet eller egoistisk bruk av han. I virkeligheten er det hat som blir til kjærlighet, og jo mer det finnes av det, jo mer kjærlighet er den i stand til å dele ut. Bortsett fra kabbala finnes det ingen andre midler i verden med dens hjelp vi kan påkalle styrken ovenfra, som vil forandre vårt syn på ting.

«La oss hjelpe hverandre» foreslår de entusiastiske velgjørere og vi må passe på så vi ikke vil bli plassert i samme bås som dem. I motsettning til dem er vi ikke utopister. Tvert i mot, vi sier at menneskets natur er dårlig. På de runde bord opplever vi behovet for enhet for et øyeblikk og oppdager straks at vi ikke kan eller vil det.

Da ankommer vi de to ytterpunkter: På den ene siden er det verdt for oss å forenes, men på den annen side er vi ikke i stand til å gjøre det. Så hva gjør man? Dette er det ekte/viktige/virkelige spørsmålet, og vi har har enda til gode å komme frem til dette spørsmålet.

Vi forklare det litt etter litt i den grad folk er i stand til å motta og bære/tåle det. Vi sier ikke at det er umulig å forene med våre egne midler før de kan se det selv. Vi vil senere måtte bringe inn noen endringer i vår praksis, i de felles arrangementer, seminarer, runde bord, utdanningssystemer og integrert utdanniing og oppvekst. Gradvis vil vi utvikle metodikken.

Det finnes ingen annen vei for verden og det kan ikke være noen. Uansett hvor kjennt Yin og Yang er vil det ikke gi oss løsningen. Men den kan bli brukt som et startpunkt for vår formidling i Kina.

Fra tredje del av den Daglige Kabbalah Leksjon 7/15/12, studiet av Ten Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I denne virkeligheten er vi forbundet til fysiske kropper og for oss virker det som om vi har fri vilje, uavhengighet og at vi stiller spørsmål og får svar. Men senere oppdager vi at vi simpelthen stod foran et speil og at det ikke var noen andre der. Egenskapene mine synes å være som menneskeheten, som en enorm verden rundt meg, som det ser ut som om jeg bearbeider.

Vi må derfor forstå at det vi gjør mot andre, gjør vi egentlig mot oss selv. Det kommer ikke bare tilbake til deg som en sprettball. Du utfører det direkte mot deg selv. Alt det du ser rundt deg, er dine egne egenskaper utstrakt utover.

Og dette er den eneste muligheten du har til gradvis å oppdage deg selv. For om vi kunne oppdage inni oss det samme ønsket som skaperen skapte oss med, ville vi konstant stå fast i det. Vi ville ikke ha prøvd å utforske det, men gripe fatt i det som noe godt og vår eneste tanke ville vært hvordan vi kunne oppfylle det. Vi ville hatt omsorg for det, som en kjærlig mor som ikke har andre bekymringer enn at barnet hennes skal være godt i hold og sunnt. Hun kritiserer ikke barnets personlige egenskaper.

Derfor befinner vi oss i denne spesielle virkeligheten. Det sies, “Et menneske er en liten verden” – og alt som er på innsiden ser det for seg på utsiden. Hele virkeligheten omkring deg er deg, deg selv, motsatt, som om det var tømt utover. Og nå, siden du ser all eksistens som om den er utenfor deg selv og forholder deg egoistisk til den, kan du med alle de egoistiske egenskapene du har, forsøke å oppnå kjærlighet.

Resultatet er at alt skaptes med korrigeringen som mål. Om du fortsatte å ha alle disse egenskapene iboende i deg, ville du aldre kunne oppdage dem og korrigere dem. Og da ville du ikke mottatt noe Kli (beholder) til å avdekke skaperen i. Men siden alt dette viser seg utenfor deg, er du istand til å se og klarlegge forholdet ditt til det, å oppdage det 613 ganger kraftigere og på den måten å oppdage skaperen. Inni deg selv, kan du bare oppdage “punktet i hjertet”.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 9/7/12, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kjærlighet, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Østens folk, som f.eks. kineserne, påstår at de allerede kjenner sannheten, uten at det faktisk er sannheten. Hva kan gjøres med det?

Svar: Det sies: “Visdom blant nasjonene – tro.” Poenget er at alle kulturer og religioner omtaler vår egoistiske virkelighet og forsøker å introdusere en metode for å hjelpe oss å unngå lidelse i livet – vårt ego – og som vil sørge for en løsning på de nåværende problemene og håp for det neste livet, selv om dette ikke uttrykkes så mye i den kinesiske kulturen. Men religioner og andre kulturer har utviklet enestående metoder, ved å anvende kabbalistiske idèer.

På den ene eller andre måten dreier det seg om egoistiske metoder, om hvordan vi lever og håper på et bedre liv nå og etter døden. Ingenting av dette handler om å endre den menneskelige naturen. Ingen metoder etterlyser og setter som sitt mål å elske andre som seg selv. Det er dette som gjør kabbala ulik andre metoder og det er den eneste metoden som taler om å endre mennesket ved å anvende den øvre kraften og forklarer hvordan man gjør det. Alle andre middel er innestengt av vårt ego – og anvendelse av dem er som å dra deg selv opp etter håret fra en myr.

Hver metode er dessuten egnet for folket den ble laget for. Jeg antar at det er umulig å forstå Confucius hvis du ikke er kineser. Læren hans er veldig dyp, men andre folkeslag ser på den som noe overfladisk, siden den ikke egner seg for deres natur og karakter.

Det er ingen tilfeldighet at der er sytti røtter for sytti folkeslag. Hver nasjon har sin egen spirituelle rot, som i vår virkelighet føder sitt avtrykk. Det er roten til alle ulikheter, inkludert den kulturelle. Man ser at opera er for italienere og man kan knapt tenke på spanjoler uten tyrfekting. Spesielt innenfor filosofien merkes det. Det er umulig å forstå Dante, om man isolerer ham fra kulturen og tidsepoken han var en del av.

Vi bare later som om vi forstår historiens mesterverker. Kan jeg virkelig lære japansk filosofi uten å være japaner? Jeg vil bare ikke være istand til å føle og gå i dybden av den. Jeg kan bare studere og oppfatte de tørre bokstavene. Ikke dens ånd.

Jeg kan ikke forstå Confucius, fordi jeg internt ikke er konstruert som ham. Jeg kan heller ikke forstå de innfødte amerikanske indianerne. Jeg kan besøke dem og imitere dem eksternt, men jeg kan ikke forbinde studiene med sjelen min.

I beste fall kan jeg føle et annet folkeslag. Men jeg kan ikke være del av roten deres. Derfor er vår virkelighet så full av tøv. Vi har kastrert oss selv og nektet oss det interne fyllet fra rike kulturer og dype filosofiske forståelser, ved å bare la det eksterne bli igjen.

De sytti røttene opprettholdes til Gmar Tikkun (korrigeringens avslutning). Kun da vil de forsvinne inn i den generelle Keter. Derfor har vi ingen gjensidig penetrering og forståelse, bare tørre doktorat avhandlinger. Vi finner ikke et gram av sannhet i dem.

Også moderne kinesere ser på Confucius fra en viss avstand. De forstår ham heller ikke i dybden. Men de kan fortsatt på en måte se seg selv i forbindelse med ham og forbinde seg med roten sin. Ingen andre er istand til det.

Vi er nødt til å forbinde oss i gjensidig kjærlighet over alle våre røtter, uten å blande dem. Kilden til de sytti røttene er  Zeir Anpin, men selv ikke der blandes de. De forbinder seg ved hjelp av Masach (skjermen). I det spirituelle overholdes alle ulikhetene. De til og med vokser mens de går oppover, siden egenskapene våre blir mer kraftfulle. I førstningen er vi nær hverandre og man merker knapt noen forskjell. Senere splitter de spirituelle nivåene seg som en kjegle, siden “den som er større enn sin venn har større ønsker”. Vi forbinder oss gjensidig over det, over alle detaljene vi oppfatter.

Du spør hvordan vi gjør det? Når jeg setter dine ønsker over mine og du setter mitt ønske over ditt, begynner jeg å fatte læren til Confucius – og du begynner å fatte læren til Moses. Men for å gjøre det, trenger vi en Masach – og først må vi arbeide sammen.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 16/7/12, “The Study of the Ten Sefirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →