Jeg kan ikke justere meg etter skaperen, uten at jeg først innstiller meg selv nøyaktig med hjelp av vennene.Jeg har ikke noe annet verktøy til å kontrollere meg selv med: ikke grunnlaget, ingen grenser, egenskaper eller referanser.

Først må jeg finne de riktige kulissene, som den hvite utjevningen i fotoapparatet eller den grunnleggende innstillingen til ethvert instrument. Jeg må sammenkoble meg med en viss systemrapport.

I forhold til skaperen gjelder det samme, for jeg har ingen referansepunkter i forhold til ham. Hver religion og trosretning har sin egen definisjon av ham. Meningene er mange, alle forestiller seg det de vil.

Knusingen av ønskene gir oss derfor en mulighet til å få en bekreftelse, for å unngå forvirring. Jeg er istand til å stemme meg selv feilfritt med en stemmegaffel i forhold til en vennegruppe. Jeg trenger minst èn person utenom meg selv (to er minstekravet), som jeg kan bruke for å bestemme riktig  retning og startpunktet for framgangen, ved å kombinere “Israel, Torah og skaperen”.

Men jeg må begynne arbeidet ved å bli til et nøyaktig innstillt instrument, så presist som mulig. Hele stigen av spirituelle grader, der jeg konstant arbeider for større hengivenhet, alle sjelers samhold, alle menneskene, representerer en bedre egenskap og en mer kultivert innstilling til noe som kalles skaperen, til jeg fokuserer på ett eneste punkt som peker i den definitivt nøyaktige retningen.

Alle mine egenskaper, alle mine ønsker sammenføyes i dette punktet og gir en ren tone – som Davids harpe. Det betyr at jeg tilegner meg virkelig hengivenhet og avdekker dette fenomenet som kalles skaperen i alle mine egenskaper.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/7/12, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Det kollektive ønsket i gruppen oppnås kun i henhold til et felles mål. Faktoren som tvinger oss til å ta kontakt er skaperen, samlingspunktet som knytter oss sammen. Vi må heller ikke glemme resten av verden. Om vi ikke tenker på og har omsorg for dem som trenger vår hjelp og foreløpig lider i denne virkeligheten, vil vi ikke kunne avansere.

Vi må hjelpe dem. Vi må forte oss og heve dem høyere og høyere for hver gang. Det er som å navigere skip gjennom et slusesystem i Panama-kanalen. Et skip føres inn i et anlegg med sluser der vannstanden har et visst nivå. Sluseportene stenges og hever skipet til et høyere nivå som matcher de neste sluseanleggene. Etterpå passerer skipet til et nytt sluseanlegg, igjen stenges sluseporten og skipet heves og beveger seg videre. På den måten er det vi må lose verdens nasjoner gjennom alle “sluseanleggene” til den øvre virkeligheten. Først må vi ta kontakt med folk, finne samlingspunktet, “for å åpne døren for dem”, føre dem nærmere oss og trekke dem inn i systemet vårt, som betyr å stenge demningen. Med denne vannstanden begynner vi så å heve dem opp til neste nivå. Deretter blir de istand til å gå videre til det neste “sluseanlegget”, å studere på det neste kurset – og slik vil vi gradvis lose dem fra èn virkelighet og inn i en annen.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 1/7/12, “Matan Torah” (The Giving of the Torah)

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Lidelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Mottakerønsket kan ikke stimuleres uten rytterens “hodelag og remmer”. Noen må kontrollere det, som et esel som har dekke over øynene og får en sekk korn – og må ledes i riktig retning. Bare da kan mottakerønsket arbeide.

Vår framgamg og vår korrigering skjer bare med lyset. Lyset dirigerer oss, noen ganger ved å øke presset og andre ganger ved å la oss føle litt frihet. Men vi må kunne føle og forstå nøyaktig hvor vi blir gitt denne friheten. Det er mulig at der vi tror vi er frie har vi ingen frihet i det hele tatt. Hvis vi forstår hvor vi kan respondere og på hvilken måte nøyaktig, oppfyller vi vår deltagelse i vår uavhengige utvikling.

Men innen vi kan det, må vi finne ut hvordan lyset konstant skaper og gjenoppliver vårt mottakerønske ved direkte ledelse og ved å holde det i stram line. Alle dens handlinger er ment for at ønsket skal påvirkes av lysets handlinger på det – og istedet for bare å føle seg bra eller dårlig, vil ønske å finne ut: “Hvorfor føler jeg meg bra og hvorfor føler jeg meg dårlig, hvorfor endrer en følelse seg og blir til en annen følelse? Hva kreves av meg og hvordan kan jeg unngå den dårlige følelsen og heller tiltrekke meg den gode følelsen?”

Dette betyr at jeg må vite hva som er bra og dårlig for meg og hvilken plan den ène, som endrer følelsene mine fra den ene ytterligheten til den andre, har. Hvordan kan jeg finne ham og oppfatte ham? Hvordan kan jeg oppdage hans plan og forstå hans intensjon? Alt i alt stammer alle disse egoistiske spørsmålene fra det fakta at jeg har en dårlig følelse i dette livet, ellers ville ikke mottakerønsket ha dukket opp. Den dårlige følelsen er en følelse av mangel som krever å tilfredstilles.

I førstningen føler jeg meg bare ikke like bra som jeg gjorde tidligere. Deretter blir det mer og mer ubehagelig. Og til sist kommer ubehaget ned på et null-nivå. Det blir værre og værre, til det ikke lengre blir til å holde ut. Det betyr at tilstandene jeg befinner meg i kan være veldig forskjellige, rangert fra veldig dårlig til veldig bra.

Lyset spiller på mottakerønsket mitt og sørger for endringer hele tiden, slik at det kan lære om seg selv og om de ulike følelsene. Og etter å ha tilegnet seg nok intern innsikt, kan man stabilisere sin holdning overfor den ène som kaller på dem og ønsker å oppdage ham. Dette fordi han er kilden til alt godt og ondt i mottakerønskets liv. Slik avanserer vi.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 18/6/12, Shamati #8

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: I gårsdagens workshop følte jeg inspirasjonen av håpet til alle vennene ang. den kommende konvensjonen som vil ta plass om noen få dager nord i Israel. De neste dagene vil vi prøve å holde mottoet «slå til for omvendelse!» I dag, derimot, føler jeg at jeg befinner meg i en helt motsatt tilstand og krever ikke det jeg gjorde i går. Det føles som om teppet har blir dratt vekk under beina mine.

Svar: Jeg tror ikke slike forandringer skal skje fra en dag til den neste, men fra et øyeblikk til det neste. For et øyeblikk siden levde jeg opp til målet og jeg lengtet etter det med en slik intensitet og energi, øyeblikket etter er alt totalt motsatt, som om det aldri skjedde.

Hva er det som egentlig skjer? Hva er dette merkelige? Til hvilken grad forandres våre ønsker? Dette er ikke noe problem: dette er skapelsen. Vi er som en TV skjerm der vi ser det vi blir vist,  og vi ser ikke hva vi ikke blir vist. Det er ikke jeg som sender filmen, og hva som blir vist er heller ikke opp til meg.

Spørsmålet er hvordan jeg kan bli den som sender filmen jeg ønsker å se og ikke den som blir vist? Jeg vil ikke være i det livet som vises i denne filmen. Jeg vil se en annen film!

Spørsmål: Men kan jeg sende denne filmen, hvordan kan jeg forberede meg riktig fra dette øyeblikket av?

Svar: Problemet er at jeg kan endre mine følelser til den filmen som blir vist kun hvis jeg oppnår dens virkelige form. Jeg blir konstant sendt nye Reshimot (erindringer), signaler, nye bilder, som uavbrudt kommer til meg fra Ein Sof (uendelighet).

Det er en veldig lang vei, så i mellomtiden reagerer jeg på dem som dyr lengter etter gode følelser og unngår de vonde.

Hvis jeg ikke ønsker å avansere som et dyr, som bildene og følelsene som kommer til meg der jeg befinner meg i dette tre-dimensjonelle rommet som avgjør mitt liv. Hvis jeg ønsker å avansere raskt og problemfritt, må jeg identifisere meg med Ham som viser meg filmen. Jeg må koble meg til ham, til hans plan å være med i prosessen, være enig med det han sender meg, og  forstå at det han sender meg og det jeg ser er to motsetninger.

Det finnes for eksempel bilder du kan se i sort og hvitt, eller hvitt og sort, negativ og positiv. Også her må jeg endre min oppfatning, men for oss er det ikke bare sort eller hvitt, men former som er motsatte i mange forkjellige egenskaper av oppfatninger. Jeg må ønske å oppfatte bildet på den måten han som sender det ser det. Bildet kommer til den tre-dimensjonelle skjermen jeg befinner meg i, og jeg kan ikke føle det slik han skildrer det, måten han sender det til meg. Han sender meg et bilde fyllt med godhet og glede, siden Han er god og velvillig, men jeg ser det absolutt motsatte i min oppfatning, mine ønsker og mine tanker.

For å kunne se den i sin virkelige form må jeg forandre å min oppfatning, mine egenskaper og mine ønsker til det motsatte. Dette er mulig. Jeg har en annen tilknytning til Ham foruten dette bildet, og gjennom bildet kan jeg kobles til Ham.

 Hvis jeg tar dette bildet som en helhet, hele verden, alt som er forran meg og ønsker å tilkoble det hele og tilskrive det til den ene som sender denne filmen, forbinder jeg meg med ham og krever at Han forandrer mine egenskaper.

 Med hjelp fra verden og ved å arrangere den på riktig måte i henhold til denne metoden, får jeg kontakt med Skaperen, da utfører han denne endringen i meg. Så ser jeg at bildet endrer seg og jeg skjønner hva jeg må gjøre. Hovedsaken er å akseptere forandringen den første gangen. Heretter vet dere hvordan dere skal gå frem, dere har en metode, dere har den riktige tilnærmingen. La oss håpe at vi vil kunne fullføre denne første handlingen.

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Min likhet med skaperen, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når vi snakker om ulike lys og om hvordan de samarbeider, refererer vi til beholderens retning som avgjør skyggene til lyset som befinner seg i en tilstand av fullstendig hvile?

Svar:Lyset er givernivået som avdekkes hos skapningen. Givernivået som avdekkes når mottakerønsket begrenses kalles Hassadims lys. Givernivået som avdekkes når mottakerønsket deltar i prosessen kalles Hochmas lys.

Det finnes ingenting nytt her, vi har alltid tre nivåer; forberedelsestiden, Binas nivå og nivået til Hochma og Keter – og alle arbeider på toppen av korrigeringen til mottakerønsket.

Det betyr at det finnes ikke noe annet enn å gi istedet for å ta imot. Når du begrenser ønskene dine, betyr det at du gir – selv om du ikke virkelig gir, men at du ved det bare prøver å ligne giveregenskapen litt. Derfor, jo mer du lar giveregenskapen iklè seg i deg, jo mer befinner du deg på nivået til Hassadim, Binas nivå.

Dersom du kan gi når du avdekker beholderen for Hochmas lys med mottakerønsket ditt, betyr det at du tilegner deg Hochmas nivå.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 28/6/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan jeg lage en daglig timeplan for å tilegne meg giveregenskapen raskere?

Svar: La oss sammen med alle gruppene, sammen med alle vennene våre over hele verden, enten de nå ser på leksjonen, er på jobb, eller sover, bli enige om å støtte hverandre så ingen glemmer at det bare er gjennom samhold vi vil avdekke skaperen. Hele tiden vil tankene mine kun kretse rundt hvordan vi vil avdekke ham i samhold – og ingenting annet.

Samholdet vårt blir til hjelpemiddelet, knusingens etterlengtede resultat. I dette samholdet vil vi da avdekke giverkraft og kjærlighet, tilfredsstillelse og evig liv. La meg dag og natt være opptatt av at ingen av vennene, ikke noe individ med punktet i hjertet, skal glemme det aller viktigste; at det bare er gjennom samhold vi skaper beholderen for avdekkelse av skaperen. Vi blir ikke bedt om å gjøre noe som er umulig: Dersom vi med alle våre midler tenker på og bekymrer oss for dette, da blir han avdekket. Det er innenfor rekkevidde. Enig?

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 28/6/12, “Introduction to The Book of Zohar”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Min likhet med skaperen, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal Ha Sulam, Shamati, Artikkel 208, “Labor” (arbeid): “Anstrengelsene en gjør er ikke annet enn forberedelse på å oppnå hengivenhet. Derfor bør en gjøre seg fortrolig med hengivelse, siden ingen grad oppnås uten hengivelse og dette er det eneste verktøyet som kvalifiserer en til å belønnes med alle gradene.”

For å kunne avansere et trinn videre på stigen, må man gjøre en innsats. En tilegner seg kun et nytt nivå etter å ha gjort en innsats, men hvordan foregår det?

En har på det nåværende trinnet en rekke egenskaper, men neste trinn krever egenskaper på et høyere nivå. Hvordan kan vi tilegne oss dem? Vi må appellere til lyset som endrer, slik at det påvirker oss, korrigerer oss og hjelper oss å vokse.

Alle våre anstrengelser gjøres for å vekke lyset. Hvordan gjør vi det? Vi lokker frem lyset bare ved å imitere det høyere trinnet, selv om vi absolutt ikke er istand til å gjøre det, siden det er skjult for oss. Hvordan kan vi ligne det litt? For å gjøre det må vi følge forskjellige instruksjoner definert av kabbalister.

Vårt neste trinn er faktisk en større anstrengelse for å påvirke enn hva tilfellet er i nåværende fase. Det betyr at vi må legge stor besluttsomhet i samhold med vennene, annullere oss i forhold til gruppen og prøve å fornemme – så mye våre evner lar oss gjøre det – at i alle våre spørsmål, vanskeligheter og hindringer finnes det ingen annen enn ham. Alt er sendt meg av skaperen, inkludert forstyrrelsene som skjuler hans helhet og makt over hele universet. Alt som skjer må vi relatere til ham; vår innsats må rettes mot å betrakte gruppen som en mekanisme – via den viser han seg for oss.

Vår besluttsomhet må nå et punkt der vi føler at vi ikke kan anstrenge oss mer; det er her vi overgir oss til en høyere tilstand så den kan styre oss. Ennå har vi ikke den rette sinnsbevegelsen, ei heller skjønner vi vårt neste spirituelle trinn; alt vi gjør er ganske enkelt å hengi oss til det neste trinnet, utelukkende ved å rette all vår anstrengelse mot å tilegne oss det.

Grunnet et slikt nivå av selv-oppofrelse og hengivenhet mottar mennesket en sjel fra det høyere nivået. Vår innsats må rettes mot å innse at det finnes ingen annen enn ham; vi må kjempe for å avdekke ham i sin helhet gjennom påvirkning og samhold i gruppen. La den øverste styre våre følelser og vårt intellekt, uten noen undervurdering fra vår side.

Denne tilstanden kommer gradvis over oss, skritt for skritt, til vi lokker frem lyset som endrer ved å oppnå mer likhet med det høyere nivået. Det kan sammenlignes med hvordan fosteret vender seg mot moren for å la henne nære seg. Skritt for skritt forsterker hun dets ønsker (i vår virkelighet tar det form av at det legger på seg – og får mer kjøtt på kroppen), men fosterets “jobb” er å å avvise de nye ønskene ved fullstendig å hengi seg henne.

Om og omigjen forèner en seg med den øverste og medgir at det finnes ingen annen enn ham, den ene som er god og utøver godhet, på tross av alle spørsmål, vanskeligheter og hindringer det nye “kjøttet” (ønskene) vekker i en.

Fosteret “tilknytter” alle sine deler, samt hele virkeligheten som omgir det i livmoren, til den øvre kraften og når omsider et nivå av hengivenhet og selvutslettelse som kalles “ni måneder med unnfangelse”, for deretter å fødes inn i denne verden. Fødselsprosessen er uutholdelig. Den ledsages av store fødselsmerter (“fødselveer” –  tzirim) i veldig trange (tzar) omgivelser som forårsaker utrolig lidelse (tzarot). Gjennom enormt press både fra den øvre kraften og fosteret selv, passerer fosteret den trange kanalen og fødes inn i en verden full av lys. Under fødselen må barnet fullstendig “bøye hodet”, snudd opp-ned. Og etter fødselen løfter det hodet opp igjen.

Alt dette er et resultat av vår anstrengelse. Vi må innse at vi aldri kommer til å tilegne oss neste trinn alene. Vår oppgave er derfor å lokke frem lyset som endrer, så det kan forårsake vesentlig endring hos oss og slik forberede oss for neste trinn.

Vårt arbeid er derfor å utføre handlinger som effektivt lokker frem lyset som endrer. Nå snakker vi om samholdet mellom oss. Ved å gjøre en innsats for forbindelsen mellom oss, gjør vi den betydelig med lysets hjelp. Samtidig viser lyset oss at vi ennå ikke er rede til å forène oss. Energien som inspirerer oss til å knytte oss sammen strider mot ulike dilemma som forhindrer oss i å oppnå samhold og å vedgå at det finnes ingen annen enn ham. Vi fortsetter å tenke: “hvem, om ikke meg?”

Slik tilnærmer vi oss det kritiske punktet som lar oss “fødes påny” på hvert nivå.

Fra den daglige kabbalaleksjonen i Amerika, 10/5/12, Shamati #208

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan skal vi dirigere vår “Bønn for de mange” foran kongressen i nord, slik at den personlig kan påvirke hver og èn av oss til å føle betydningen av gruppen og for hele verden?

Svar: Kongresser av denne typen er veldig fordelaktige. Det så jeg også ifølge gruppene jeg besøkte den senere tiden. Vi må sørge for å opprettholde intensjonen om påvirkning for alle våre venner over hele verden. Det har stor innflytelse og hjelper dem markant til å avansere.

Hver gang gleder det meg å finne ut at avstanden mellom gruppene blir mindre og mindre. Spesielt nå, når gruppene har åpnet seg for å møte allmennheten, når vi støtter samholdet rundt kongressene – og spesielt rundt seminarene, føler gruppene en enorm forandring. Avstanden mellom oss forsvinner, gradvis blir alle til èn gruppe – og det er veldig gledelig.

Kongressen i nord starter torsdag i neste uke. Jeg har store forhåpninger om at våre venner kan ta seg fri fra jobb og andre engasjementer. Det er ikke like enkelt lengre, siden det kan forårsake ubehageligheter for arbeidstakerne. Jeg advarer dere: dere må ikke sette stillingen deres på arbeidsplassen på spill – og ikke dra hvis det ikke er mulig å ordne med fridager.

Vi skal forsøke å ha sammenhengende live sendinger.

Når det gjelder forberedelsen, er forbindelsen det viktigste. Det vil si en virkelig dyp, intern forbindelse mellom alle, mellom alle gruppene og alle vennene – så ingen av oss blir glemt. Vi må tilberede mer forènte og tette aktiviteter. Fra søndag neste uke kommer vi til å vie spesielle leksjoner for dette. Vær med oss – og alt vil ordne seg.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 26/6/12, “Introduction to The Book Of Zohar”

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Intensjon, Kongresser, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva mer kan gjøres, siden jeg utfører alle mulige handlinger som å studere, integrere meg i gruppen, delta i formidling osv… Men allikevel ser jeg at jeg er fortsatt fanget av min stolthet og har ikke tatt noen andre hensyn, jeg har rett og slett blokkert meg selv.

Svar: Du må be dine venner om hjelp til å støtte deg, be for deg. «Bønn for flere» er en bønn for andre.

En person kan ikke be for seg selv da det vil bli en egoistisk forespørsel. Selv om du overbeviser deg selv om at du ønsker giverglede- egenskapen, vil det uansett bli egoistisk fordi du ønsker den for deg selv.

Når jeg er i gruppen ønsker jeg kun èn ting: å garantere for alle. Jeg er deres garantist så de vil oppnå alle sine ønsker! På denne måten er vi alle gjensidige garantister for hverandre.

Hvis ikke vil vi ikke matche egenskapen til det øvre feltet. Vi befinner oss der som ladde partikler i et magnetisk felt som separerer oss istedenfor å trekke oss nærmere hverandre. Fordi vi ønsker å dra nytte av dette for oss selv, blir vi frastøtt.

Hvordan kan vi oppnå likhet med det? For dette trenger vi en forbindelse med venner, først da vil jeg ha likheter med dette feltet. Det er her de eksakte fysiske lover fungerer, som beskrevet i studiet av de ti Sefirot, det finnes ikke noe mystikk her.

Fra den første delen av Den Daglige Kabbalah Leksjonen 6/21/12, Shamati #30

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon - Inga kommentarer →

Spørsmål: Har verden en mulighet til å nå korrigering iløpet av de 228 årene som gjenstår av de 6000 årene vi ble tildelt – og hvordan vil vi fornemme det?

Svar: Ingen vet sikkert hvor mye tid gjenstår før Gmar Tikkun (korrigeringens avslutning). Profetene omtalte dette mye i skjulte hentydninger. Det viser at heller ikke de visste når det ville inntreffe, siden det relateres til vår frie vilje. Baal HaSulam trodde at Gmar Tikkun ville skje i morgen, om ikke i dag, siden alt er gjort klart for det ovenfra!

Vi tror også at det vil skje snart. Vi baserer vår tro på det som skjer i verden i dag, selv om ingen vet noe med sikkerhet. Det sies at korrigeringen kommer til å ta 6000 år, noe som tilsier at det er 228 år igjen. Men er det virkelig  denne tidsperioden vi har for å nå Gmar Tikkun, på en god måte eller på en dårlig måte?

På en god måte kan vi nå korrigeringen i morgen, eller selv i dag. Det finnes ingen begrensning her. Ønsker vi å bli korrigert, vil ønskene våre umiddelbart påkalle innflytelsen av det øvre feltet over oss. Ingen spesiell ordning fra skaperens side er nødvendig. Vårt ønske er tilstrekkelig for å fremkalle det. Vi kontrollerer selv tilstandene vi befinner oss i.

Vi vet ikke når det vil skje, men når vi nærmer oss Gmar Tikkun – etter avdekkelsen av den øvre virkeligheten, som kalles en spirituell fødsel – fornemmer vi fortsatt denne virkeligheten i alle de 125 gradene av spirituell oppstigning. I samme øyeblikk som vi når generell korrigering og alle er korrigert, oppstår en kontakt mellom alle beholderne, mellom alle de individuelle spirituelle ønskene – og da forsvinner vår virkelighet, siden der er èn generell beholder for alle mottakerønskene.

Når dens siste partikkel beveger seg mot påvirkning og giveregenskap, gjenstår ikke ett eneste ønske som ikke er korrigert og eksisterer for å gi. Fornemmelsen av denne virkeligheten, som kun eksisterer innenfor det egoistiske ønsket uten noen Masach (skjerm) vil derfor forsvinne! Og kun den øvre virkeligheten gjenstår!

Siden alle ønskene er forbundet, forènes alle virkelighetene og blir til èn generell øvre virkelighet – på nivået av Ein Sof (uendeligheten). Så ved å oppnå Gmar Tikkun med hele verden, vil fornemmelsen din av denne virkeligheten opphøre. Du trenger den ikke lengre! Du vil heller ikke lengre ha noen beholder for å oppfatte den med, siden du har korrigert det siste egoistiske ønsket ditt. Da vil denne realiteten forsvinne fra fornemmelsen din.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/6/12, Shamati #30

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Fri vilje, Kropp og sjel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →