I dag forstår ikke vi hvor mye vår utvikling avhenger av utviklingen til verden. Dette blir gradvis avdekket og vi vil deretter føle vår forpliktelse overfor verden. Barn blir ikke gitt til foreldrene  for at de skal ha noe å leke med eller gjøre dem lykkelige, men for at de vil ta vare på dem og ha omsorg for dem hele tiden. Dette ansvaret blir også gledelig og morsomt siden kjærlighet forandrer seg fra ansvar til et ønskelig privilegium.

Vi har startet en ny epoke der verden ønsker å avansere, men skjønner ikke hvordan, så fortvilelsen vokser fra dag til dag og vi kan føle dens hjelpeløshet. Dette helper oss å avansere. Kabbalister hadde det vanskeligere før i tiden da de ikke kunne se noen forandringer i verden eller resultater fra sitt arbeid. Vi ble imidlertidig gitt denne helt spesielle anledningen.

Et ektepar som ikke har barn lider. Det hender at forbindelsen mellom dem blir så tett at de bestemmer seg for å leve sammen for dette, men faktum er at kun barn kan få et par til å bli en familie.

Så hvis vi har omsorg for verden vil vi bli som foreldre som har barn sammen, dette vil styrke forbindelsen mellom oss. Det vil føre til at vi lykkes i alt vi lengter etter.

For å kunne utføre dette må vi studere og forbedre vår metode. Alle må bli foreleseer, lærere eller arrangører og vil dermed avansere oss videre. Hvis vi ikke har omsorg for folk, kan vi ikke avansere i det hele tatt. Skaperen trenger ikke vårt avansement i seg selv, det er ønskene til 7 milliardene han trenger, så derfor må vi jobbe for dem.

Fra den første delen av den Daglige Kabbalah Leksjonen 6/21/12, Shamati #30

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg er faktisk bare en animalsk kropp som ennå ikke har noen “sjel”. Hvordan oppnår jeg den?

Svar: Sjelen er en del av skaperen ovenfra. Den er påvirkning, den er Binas nivå, nivået av allmenn kjærlighet.

Oppnår du denne egenskapen, betyr det at du har mottatt en del av guddommeligheten ovenfra. “Ovenfra” betyr at du verdsetter giveregenskap og kjærlighet høyere enn alle dine øvrige dyriske ønsker.

Oppnår du denne delen av egenskapen, betyr det at du har mottatt en sjel. Hvorfor? Fordi du med denne delen blir istand til å elske andre og påvirke dem. Du vil fornemme en annerledes virkelighet, den neste virkeligheten, noe som er utenfor det du nå fornemmer. Hver sfære du nå fornemmer, som om du var inni den og den omringer deg, er en sfære du fornemmer innenfor ditt ego.

Oppnår du giveregenskapen, er det som om du trèr utfra denne sfæren og entrer en øvre sfære som er utenfor deg. Du får en ekstra fysisk følelse, en spesiell følelsestilstand (ekstra sensorisk) – og da begynner du å legge merke til den øvre virkeligheten, tanker og ønsker som er fullt ut rettet mot påvirkning og kjærlighet. Dette kalles et “tillegg” til de fem sansene du nå skildrer denne virkeligheten med: syn, hørsel, lukt, smak og følelse.

Du får tilleggsanser til disse fem sansene, som arbeider i påvirkning (giveregenskap). De kalles Keter, Hochma, Bina, Zeir Anpin og Malchut. Og i dem fornemmer du noe annet, som er fullstendig i giveregenskap. Den nye konstruksjonen du har oppnådd begynner å ta formen av Adam, som ligner skaperen.

Nå eksisterer du innenfor en egoistisk sfære kallt “denne virkeligheten”. Du fornemmer alt kun innenfor ditt ego og dette er ditt liv. Si at du utbrer deg selv til en mulig ekstern sfære. Det du vil føle innenfor den kalles den øvre virkeligheten.

Så beholderne du oppnår sammen med den, ønskene og tankene, kalles Adam, den som ligner skaperen. Lyset du oppnår i beholderne, oppfyllelsen, er skaperen, giveregenskap og kjærlighet.

Da oppnår du en enda mer fantastisk virkelighet, det neste nivået – og slik avanserer du oppover 125 grader. Men der har du allerede et øvre intellekt og følelser som bistår deg i å skjønne hva det er som skjer. Hovedsaken er å trè utfra den første sfæren, for dens vesen er rettet fullt ut innover – og er motsatt alle de andre sfærene, hvis vesen er fullt ut rettet utover.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/6/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Zohar er lyset som endrer og boken Zohar kalles også “det øvre lyset”. Vi kan nyte godt av dette lyset kun om vi vet hvordan vi kan tiltrekke oss det, når vi har oppnådd likhet i form med det.

Hva må vi gjøre for å oppnå likhet i form med lyset? Lyset påvirker og gir. Hvordan kan jeg gjøre det? Hvis jeg forsterker forbindelsen med vennene, annullerer egoet mitt litt for å forbinde meg med dem, forsøker å komme litt nærmere dem gjennom ulike handlinger, arrangementer og ved disseminering, blir jeg litt mer lik lyset. I den grad jeg kommer nærmere det, belønner det meg med å påvirke meg mer.

Lyset er fastsatt i sin påvirkning, men med mine handlinger trekker jeg meg nærmere det og blir mer lik det. Da belønnes jeg med lysets påvirkning og som resultat blir min beholder den som påvirker.

I overensstemmelse med min interne endring, når jeg blir den som påvirker i mine ønsker og egenskaper, begynner jeg å legge merke til endringene som skjer i meg. Plutselig oppdager jeg ønsker og tanker (i hjerte og sinn) som er totalt forskjellige fra de jeg før hadde. Slik fornemmer jeg flere og flere endringer inni meg, til jeg oppnår en ny tilstand der jeg føler: “Wow! Jeg har forandret meg!” Denne forandringen avdekker en ny samling egenskaper, ønsker og tanker i meg som kalles et Partzuf, menneske (Adam), eller skaperen – som alle er samme ting.

I henhold til denne nye konstruksjonen, summen av egenskapene, ønskene og tankene i meg, oppdager jeg en ny, indre framstilling som er “et menneske” – og i det oppdager jeg dets rot, årsaken som fødte det – som er skaperen. Slik legger vi merke til vår spirituelle utvikling.

La oss håpe at vi ved vår lengsel etter Adams nivå, som betyr at i gjengjeld for annulleringen av vårt ego og gjennom forbindelsen med andre og med hele verden – og å studere Zohar,  får nyte godt av lyset som endrer og motta “menneskets” form.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/6/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Zohar - Inga kommentarer →

Du kan finne mange symbolske eksempler som illustrerer prosessen av spirituell nærhet.En klokke, for eksempel, med en pendel som beveger seg fra den ène til den andre siden, reflekterer at mennesket utfører halve jobben og skaperen den andre halve.

Det forventes kun av mennesket å forberede en mangel – dette er vår frie vilje – å forberede en mangel ved hjelp av omgivelsen. Skaperen avdekkes i overensstemmelse med omgivelsen, siden lyset er vedvarende og uforanderlig. Når et menneske forbereder en mangel på størrelse av de første ti Sefirot han kan avdekke lyset på det nye nivået, da avdekkes lyset.

Så vi forbereder alltid en ny mangel – og så avdekkes lyset på det nye nivået.

Vi må huske at lyset befinner seg i en tilstand av fullstendig hvile. Det er evig og uforanderlig. Skaperen, for sin del, overholder alltid pakten med mennesket og endrer ikke betingelsene. Mennesket må kontinuerlig fornye pakten.

Hver gang beveger man pendelen og tar et skritt videre – og ved det belønnes man med skaperens avdekkelse og mer nærhet til ham. Hvert slikt forsøk bør resultere i det riktige inntrykket, slik at alt arbeid på det nivå en nå befinner seg, mellom to oppturer eller to nedturer, vil være til kongens gagn. Det vil si at ens arbeid bør være i èn retning “over fornuft” med èn intensjon av å sette giveregenskapen høyere enn mottakeregenskapen. Slik kommer en nærmere skaperen.

Om dette sies det: “på alle dine offer skal du ofre salt”. Et offer symboliserer nærhet til kongen. Og ved å kontinuerlig overholde pakten mellom dere og fornye den, belønnes du med en avdekkelse.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/6/12, Shamati 76

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Det står skrevet: “Der er ingen bruk av makt i det spirituelle”, noe som vil si at man kun avanserer gjennom fri vilje. Det er kun her vi har et valg – og ikke i noen ting annet. Derfor bør vi ikke snakke om fri vilje i sammenhenger der vi ikke har noen reell frihet.

Frihet ble kun gitt oss for å forène oss med gruppen, med menneskeheten, med hele verden, med komponentene av min egen sjel – som kun i min innbilning opptrer som eksterne og fremmede, hatefulle og fjerne, spirituelt og fysisk. Og handlinger der jeg forsøker å føre dem nærmere meg er stedet der jeg er tildelt fri vilje. Det er fordi dette faktisk er det eneste jeg behøver å gjøre. Der er ingenting annet enn korrigering av min sjels beholder, der jeg må føre alle dens komponenter nærmere for å kunne oppfatte dem som mine egne.

Jeg må fornemme hele virkeligheten, alt som synes å være på utsiden, som mine nærmeste bestanddeler; til og med nærmere enn min egen kropp. Kroppen er tross alt bare et dyr som lever og dør. Men de komponentene jeg nå fornemmer utenfor meg er de uorganiske, de organiske, de animale og de menneskelige nivåene til sjelen min.

Hele virkeligheten omkring meg nå, er fire nivåer av min sjels beholder. Derfor ser jeg dem foreløpig utenfor meg. Kroppen er et produkt av fantasien min. Det bare synes for meg som om jeg eksisterer i den. Jeg må derfor, mens jeg befinner meg i denne innbilte kroppen, prøve å føre alle komponentene av sjelen min på de første, andre, tredje og fjerde nivåene nærmere meg. Jeg må forholde meg kjærlig til dem, siden de er alt jeg har; de er hele min skatt.

Og når det gjelder denne kroppen, så er den en illusjon; den lever og dør i fantasien min. Den har ingen tilhørighet i den spirituelle virkeligheten. Alle jeg nå ser rundt omkring meg – de er spiritualiteten min. Fører jeg dem nærmere meg, vil disse korrigerte ønskene og min korrigerte holdning overfor dem bli til min spirituelle kropp. I dem avdekker jeg skaperen.

Derfor står det skrevet: “Skaperen er skjult i virkeligheten”.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/6/12, Shamati

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Samhold - Inga kommentarer →

Èn skapning skaptes – og det er mottakerønsket. Dette mottakerønsket mottar ulike påvirkninger fra lyset som skapte det som “noe som ble til fra intet”. Det vil si at det finnes ulike fenomen som er impregnert i ønsket og inndeler det i fem deler; roten, den første delen, den andre, den tredje og den fjerde. Ønsket fornemmer kun hva som skjer innenfor disse delene og forbindelsen mellom dem – og ingenting annet.

Alle endringer i mottakerønsket skjer kun i den grad det fornemmer delene sine: i hvor stor utstrekning de er sammenkoblet, hvor store og brede de er osv. I forhold til det stabiliseres virkeligheten som oppfattes av ønsket og blir dannet av det som foregår inni ønsket.

Ønsket kan eksistere uten èngang å fornemme seg selv, som om kun det ubevisste er aktivt inni det. Kanskje det allerede fornemmer seg selv som fornemmer av virkeligheten. Kanskje det også fornemmer seg selv som fornemmer av virkeligheten og andre.

I tillegg kan ønsket fornemme seg selv og andre – og de kan også fornemme seg selv og andre. Slik tilfører det selvfølelse og oppfattelse. Små barn og utviklingshemmede mennesker kan ikke beskrive dette.

Men på den ène eller den andre måten foregår alt inni mottakerønsket og ønsket består av flere fornemmelsesnivåer.

I “denne virkelighetens nivå” fornemmer det sin egen eksistens og sin nærhet til andre – eller sin avstand fra dem. Bildet viser seg i de fem sansene; syn, hørsel, smak, lukt og følelse. Avskjærer vi disse fem sansene, vil ikke ønsket kunne fornemme noen ting.

Her må vi understreke følelsessansen. Det handler ikke bare om å berøre noe, men om en fysisk følelse av selvet som blir dannet av at visse deler kommer i kontakt med  luften osv. Så om vi avskjærer disse fem sansene, vil skapningen forsvinne. Fra utsiden vil det se ut som om ønsket eksisterer, men det føler ingenting. Det har ingen fornemmelse, ingen oppnåelse… det eksisterer faktisk ikke.

Så alt vårt arbeide befinner seg faktisk innenfor ønsket. Vi kan ikke oppnå noe mer enn dets fem deler, men vi kan forbedre dem. Det viktigste er å forstå at det vi føler er fornemmelsen av oss selv og fenomenene som går gjennom oss.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/6/12, “The Essence of the Wisdom of Kabbalah”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor tror folk at de kan avansere på egenhånd, uten omgivelsens hjelp?

Svar: Folk foretrekker å stole på seg selv, slik de er vant til å utføre sine sedvanlige egoistiske tilnærmelser. Det egoistiske ønsket gjør at en ikke ber om hjelp fra det øvre lyset som endrer, men tror at en vil oppnå alt ved egen kunnskap og egeninnsats. Vi er tilbøyelige til å tro at vi er smarte og sterke nok til å overvinne alle hindringer og bli belønnet uten hjelp fra utsiden.

Vi tror vi ikke trenger den øvre kraften, skaperen. Når vi føler oss sterke, forsømmer vi opprettholdelse av kontakten med den øvre kraften selv om vi antar at den finnes. En begynner bare å forestille seg ens forening med den øvre kraften når en står overfor trusler i denne verden, eller frykter en vil straffes etter døden i en fremtidig verden… bare når en ikke selv takler det.

En som er overbevist om at han selv vil klare å fylle sine egoistiske ønsker alene, vil ikke strebe etter å oppnå den øvre kraften. Men når gnisten som er en del av det øvre lyset våkner til live hos noen, føler en seg ikke tilfreds uten forbindelse med den øvre kraften som sørger for at en oppnår ytterligere tilfredsstillelse.

Gnisten er ikke bare en lyspartikkel ovenfra som ble avkuttet og plassert i meg. Denne gnisten er lysets svakeste belysning, skaperen som sank nedover innenfor et menneske: begynnelsen av skaperens avdekkelse i meg. Dette er menneskets (Adam) begynnelse i oss, lik (Domeh) skaperen.

Gnisten må knyttes sammen med ønsket om nytelse, slik at de oppnår harmoni gjennom etablering av en riktig forbindelse mellom dem. Dette må vi arbeide for, til skaperen avdekker seg for oss – og ikke bare en liten gnist. Med andre ord; istedet for kun et lite nytelsesønske, bør vi ha en stor målsetting – og de må begge oppnå fullstendig hengivenhet.

En bitteliten del av skaperen er avdekket i oss. Det kalles spirituell oppvåkning, en gnist. En liten del av det store nytelsesønsket vekker alle mine jordiske begjær for mat, sex, familie, rikdom, makt og kunnskap.

Forskjellen på det naturlige ønsket mitt og gnisten er at mottakerønsket krever å bli tilfredsstillt for vår egen skyld, mens gnisten ønsker å tilfredsstille andre; giveregenskap. De motstrider hverandre og derfor mister man hodet totalt første gangen man fornemmer gnisten.

Vi fornemmer splittelsen fordi ønsket om nytelse lar oss bli dratt inn i denne virkeligheten med alle dens egoistiske nytelser, mens givergnisten trekker oss inn i en helt annen dimensjon, selv om vi ikke aner hvor og hva det er. På dette tidspunktet slutter vi å bry oss om denne virkeligheten og tiltrekkes fullstendig av noe mer opphøyd og ikke-jordisk.

Omsider fører gnisten oss til et spesielt sted hvor vi kan realisere det; til stedet der skaperens ønske avdekker seg selv med større makt. Dette stedet kalles en kabbalistisk gruppe.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/6/12, Shamati #21

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Læren om kabbala anvender kun uttrykk og navn som er virkelige og reflekterer realiteten. Dette er alle kabbalisters uforanderlige lov: “Det er umulig å navngi og beskrive noe som ikke er oppnådd”. Til et formål er fullstendig avdekket, som om du holder det i hendene, kaller ikke kabbalistene det oppnåelse, men heller forståelse, eller kunnskap osv.

Slik oppnår vi fenomener helt fra grunnlaget av, fra skapelsens begynnelse til slutten, i alle detaljer. Og like mye som vi oppnår det inni våre mottakerbeholdere, blir vi i samme grad beriket og sammensatt. Alle virkelighetene befinner seg jo inni oss og hele bildet viser seg innenfor. Jeg studerer ikke eksterne fenomen, men alt som skjer inni meg og i den prosessen forstår jeg meg selv bedre og bedre og innser i større grad at det ikke finnes noe utenfor meg. Om jeg tidligere så på virkeligheten som noe utenfor meg selv, var det på grunn av min forvrengte oppfattelse. I virkeligheten var det en projisering reflektert av hjernen min.

De endelige spirituelle oppnåelsene gir ingen grobunn for tvil, på samme måte jeg ikke betviler grunnleggende elementære fakta, som hvor mange fingre jeg har. Derfor står det skrevet flere ulike steder at kabbala ikke behøver bevis, siden den ikke kan tilby bevis til noen som ikke har nådd oppnåelse. Ord som anvendes i god tro hjelper ikke her; en blir nødt til å stige til et nivå av oppnåelse, der en fornemmer skjermene inni seg, lysene og beholderne. Da vil man se virkeligheten – oppleve førstehåndsvisningen med ens indre blikk.

Da vil plutselig vår virkelighet også opptre innenfor. Etter hvert som ønskene korrigeres, vil en fornemme virkelighetens aspekter og manifestasjoner inni seg. Når vi arbeider i en gruppe og forsøker å føre vennene nærmere i samhørighet, forbindelse og Arvut (gjensidig garanti) for å bli som ett menneske med ett hjerte, forbereder vi oss selv gjennom dette for den samme oppfattelsen, som fullstendig avhenger av personen i seg selv. Og derfor har spirituell oppnåelse ingen grenser. Alt det vi ser utenfor gjør en overgang innover og blir til en del av oss.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/6/12, “The Essence of the Wisdom of Kabbalah”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan arbeider jeg med gruppen for å klarlegge riktig alt som skjer med meg?

Svar: Først må du prøve å forbinde deg med vennene. Glem klarleggingen for nå. Du har ikke riktige redskaper til å klarlegge ting med. Først må du tilegne deg muligheten, en spirituell beholder der du kan klarlegge hva som skjer. Foreløpig har du en forvrengt holdning til livet.

Nå for tiden må vi konstruere en ny beholder i gruppen, siden klarleggingen – og praktisk talt alt – avhenger av den gjensidige forbindelsen et menneske har med omgivelsen.

Spørsmål: Vi forsøker å gjøre dette på seminarene. Hvordan kan vi klarlegge riktig spørsmålene du presenterer?

Svar: Dere må ønske å forbinde dere på grunnlag av spørsmålene mine. Selve spørsmålet er mindre viktig enn hva dere sier under diskusjonene. Ordene er nødvendige for at vi skal kunne heve oss over dem og konstant tenke over hvordan vi kan forbinde oss med vennene. Uansett hvor mye tøys vennen kan finne på å si, hever jeg meg over det med ønske om å forbinde meg med ham. Jeg må se for meg vennene som generasjonens mest fantastiske – og på den andre siden påvirke dem med min andel av den generelle giveregenskapen.

Arbeidet foregår på to nivåer: under – hat og mangel på finesse og over – kjærlighet og renhet. Oppnår du en slik enorm kløft mellom grovheten og renheten, avdekkes lyset; skaperen.

Til det skjer, arbeider du stadig med seminarer, med forbindelser og med å studere for å tilegne deg denne kløften, som for oss er målet som vi kaller “Sinaifjellet”.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/6/12, “The Essence of the Wisdom of Kabbalah”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Samhold, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

For at vi skal forstå hva bønn er, må vi stole på våre tidligere erfaringer og forestille oss en tilstand motsatt hellighet, der vi føler det som om vi er døde. Det vil si at vi føler misunnelse, ambisjoner, ønske om å ha kontroll og egoets vanlige begjær for mat, sex og familie. Vi føler at dette begjæret har gjort oss til slaver og gjennom det viser det øvre forsynet seg.

Samtidig er vi klar over at denne tilstanden er motsatt giveregenskap, der omsorg for andre og skaperen kommer før bekymringer og kalkulasjoner vi har for oss selv, vår familie og alt som ikke har noe med det spirituelle å gjøre.

Skapelsens mål er avdekkelse av skaperen overfor skapningen. En som velger å arbeide for dette målet, som skrevet står: “som en okse til byrden og som et esel til lasten”, for å kunne bli et ledd som formidler og forbinder, for å bli det minste mellomleddet som ikke får noe til gjengjeld – i det tilfellet vil det si at en vender seg til skaperen med den rette bønnen. Han vet ikke en gang at det er han som står bak avdekkelsen. Han ønsker ingen belønning og er tilfreds med å ha fått muligheten til å arbeide uten belønning.

Denne holdningen avdekkes hos oss takket være lysets påvirkning i ulike tilstander og gjennom det begynner vi å respektere og å sette større pris på mørket. Jo mer kontroversielle tilstander som avdekkes hos oss, jo skarpere blir klargjøringene, tankene og følelsene. Og fra dem kan vi forme vår bønn til skaperen om redning.

Hver bønn stammer fra fortvilelse, fra å ha fallt under kontroll av egoistiske tanker om oss selv, istedet for tanker om avdekkelse av skaperen overfor skapningen, om “den gode og velgjørende”. Sikter vi oss riktig inn, oppnår vi en tilstand der alle våre ønsker kun arbeider for avdekkelse av skaperen i skapningens beholdere, av Malchut, Shechina (guddommelighet).

Dette kalles bønnen med atten velsignelser: ni nivåer av direkte lys og ni nivåer av tilbakevendende lys. Slik når man en ekte bønn.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 10/6/12, Shamati #113

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Intensjon - Inga kommentarer →