Når vi leser Zohar, må vi ikke glemme at den kun omtaler forbindelsen mellom oss i dens ulike former. Zohar forteller oss hvordan vi gjennom denne forbindelsen kan heve oss til høyere nivå hver gang, hvordan vi kan forsterke den gjennom de “tre linjene”, de nye Reshimot (informative gener), oppvåkning, opplysning på nivået til Ibur (unnfangelse), Yenika (oppfostring) og Mochin (modenhet) osv.

Alt dette er for å styrke forbindelsen mellom oss, som vil si at vi knytter våre beholdere sterkere og sterkere sammen ved å korrigere knusingen og for at vi ifølge styrken på forbindelsen kan oppdage den gjensidige giveregenskapen som dveler blant delene som var adskilte og som nå forbinder seg med hverandre over vårt ego. Dette kalles det øvre lyset som avdekkes blant oss.

Dersom delene annullerer seg selv bare for å forbinde seg, kalles det Hassadims lys. Men om de i tillegg bearbeider egoet for å forbinde seg, kalles det Hochmas lys. Det er forbindelse – og det finnes ingenting annet enn det.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/5/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gruppearbeid, Samhold, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan en student som studerer virtuelt best delta på seminar?

Svar: Du må organisere et virtuelt seminar med venner som står deg mentalt nær, fra samme land, med felles språk. Du bør alltid begynne fra det som er lettest og deretter fortsette med det mer innviklede: det er korrigeringens rekkefølge.

Og uansett har alle mulighet til å koble seg til fokusgruppen som leder diskusjonen på direktesending og være sammen med den, dersom en ikke har venner å kommunisere med. Alle hjelpemidler som bidrar til samhold hilses velkommen.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 20/5/12, “Talk About Past Conventions”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Samhold - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “Introduction to the Study of the Ten Sefirot”, artikkel 141: “Nå forstår dere betydningen av ordene, “Oppgi meg og hold min lov”. De tolket det som; “Jeg skulle ønske de hadde forlatt meg og beholdt min Torah – for lyset i den korrigerer dem.”

Det finnes en forbindelse mellom deg og skaperen, lyset, som er ditt korrupte mottakerønske. Dersom du korrigerer det, vil du fornemme det samme resultatet som kalles lys, eller skaper – som betyr “kom og se” (Boreh på hebraisk) i det samme materiet. Skaperen avdekker seg i det korrigerte ønsket ditt i henhold til korrigeringsgraden.

I sin helhet kalles metoden der du gradvis korrigerer ønsket ditt for å kunne fornemme, forstå og avdekke skaperen, for “Torah”. Ved hjelp av den påkaller du en spesiell kraft, giverkraften, som er utenfor deg og som korrigerer ønsket ditt. I den grad du ber om det, endrer denne kraften ønsket det er iført og du fornemmer lyset, skaperen, den opphøyde tilstanden din.

Dette er den eneste måten du kan avansere. Om du ikke ber om korrigering og vender deg til “skaperen” som du har formgitt, er arbeidet ditt forgjeves – for det er ikke tilpasset virkeligheten.

Spørsmål: Hva menes med “hold min lov“?

Svar: Det vil si at alle dine handlinger må kun være rettet mot korrigeringen av den fordervede beholderen ifølge prinsippet; “Jeg skapte den onde tilbøyeligheten, jeg skapte Torah som et smakstilskudd for den”.

Arbeider du riktig med korrigeringen av ønsket, begynner det å ta skaperens form. Da begynner du å forstå, å erkjenne og å holde fast ved ham. Du har “materie” som har tatt en ny form, formen av giveregenskap og kjærlighet. Slik oppnår du gjennom ønskets materie hengivenhet med skaperens form.

Spørsmål: Dersom vi snakker om at vi må finne punktet i gruppens sentrum, hvordan relaterer dette til “hold min lov”?

Svar: Det er der, i gruppens sentrum, du korrigerer din onde tilbøyelighet. Det er der og kun der du oppdager skaperen, dine avanserte spirituelle tilstander. Det finnes ikke noe annet sted der ønskets onde “materie” kan avdekkes, enn i gruppens sentrum – som må avdekkes som et fjell av hat, som Sinaifjellet.

Så ved å forplikte oss til gjensidig ansvar, til alliansen og til gjensidig hjelp, begynner vi å oppdage lyset som endrer. Dette kalles også “mottakelsen av Torah”: Vi mottar den når vi føler at vi ikke klarer å korrigere vår forbindelse, men ikke stikker av fra problemet. Da mottar vi Torah og korrigerer adskiltheten – og da avdekkes skaperen.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 20/5/12, “Introduction to the Study of the Ten Sefirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi føler noe hvert eneste minutt, ikke bare èn gang i året. Poenget er at vi ofte oppfatter nye ting, men ikke er istand til å fornemme dem. Vi fornemmer dem ikke, siden vi ikke har noen beholdere for dem.

Vi er daglig vitner til undere og ser at vi befinner oss foran “Sinaifjellet”. Det finnes utallige fornyelser, siden virkeligheten til Ein Sof (uendeligheten) er foran oss.

Alt avhenger kun av vår evne til å fornemme tingene i våre beholdere. En lykksalig fornyelse er derfor når vi er istand til å fornemme. Alt måles i henhold til individet som oppnår noe, derfor må vi bearbeide vår følsomhet på beholderne.

Reshimot (informative gener) fremkalles stadig inni oss. Vi gjennomgår mange tilstander, men samtidig utvikler vi oss passivt, på dyrisk nivå, ute av stand til å fornemme endringenes vesen, ute av stand til å oppnå nivåets intensivitet, forbindelsen med skaperen.

Forskjellen på nivåene kan sammenlignes med at man kjøper noe nytt, tar det med hjem og plasserer det i stuen, enten det er en plante, en hund, eller noen som kommer for å besøke meg. Slik føles det når vi blir ført inn i kongens slott; alt avhenger av hvilken form vi har når vi kommer inn.

Er jeg en ting, en plante, eller et levende vesen? Har jeg forberedt mangelen min, så jeg bevisst går inn på slottet og skjønner hvor jeg er, takket være likheten i form, som et menneske som ligner skaperen, verten?

Alt avhenger av forberedelsen til beholderne våre. Vi gjennomgår mange tilstander ubevisst, i form av en livløs ting, en plante, eller et levende vesen og fornemmer derfor ikke noe nytt i dem. Kun endringen et menneske gjennomgår anses å være en fornyelse, når vi oppnår, forstår og fornemmer – for å ligne skaperen.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 18/5/12

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan jeg avansere mot påvirkning og giveregenskap hvis ambisjonen min er egoistisk, for min nytelses skyld og stammer fra denne virkeligheten?

Svar: Det skal du ikke bekymre deg over. Du har alt du trenger for spirituell framgang: en gruppe der du realiserer ønsket ditt for det spirituelle, der lyset (skaperen) avdekkes. Hva mer trenger du? Du har et system som hjelper deg å vokse, som en omsorgsfull familie.

Du får støtte fra den store verdensgruppen vår, fra massevis av venner. Dessuten støtter hele verden deg generelt sett, ved at den daglig viser sin ynkelige tilstand. Disse forutsetningene er så fordelaktige at vi har virkelig ingen grunn til å klage. Det er nesten litt irriterende. Er vi virkelig så maktesløse at vi må vises klart og tydelig ødeleggelsen i den egoistiske virkeligheten for å overbevises om at det ikke finnes noen annen løsning enn dette? Dette viser til vår fullstendige sløvhet og manglende evne til å motstå våre ønsker om nytelse; så stakkarslige og små er det vi er.

I Baal HaSulams tid red verden på en høy bølge, der de jaktet etter nytelse og rikdom og strebet etter å utvikle vitenskap og ny teknologi, mens nå føler verden bare skuffelse. Det er som om vi med hensikt får støtte på veien.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/5/12, The Study of the Ten Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva nøyaktig er de 125 gradene?

Svar: Hele mottakerønsket ditt er oppdelt i 125 tykkhetsgrader: hvor grusom og tøff du er istand til å være på bunn-nivået som nesten ikke vises, som en klegg – og helt til et utammet villdyr på minusnivået til Ein Sof (uendeligheten).

Dette er de 125 gradene vi teller fra vår tilstand og opp til virkeligheten i Ein Sof. 5 virkeligheter ganger 5 Partzufim ganger 5 Sefirot; slik oppdeles Ha-Va- Ya-H.

Vi må korrigere hele mottakerønsket. Det vekker opp en annen del av de 125 gradene hver gang, ved å tilføye seg til deg – og du må korrigere det. Derfor fornemmer du stadig et voksende mørke og korrigerer det. Og fra dette mørket oppnår du “Hassadims kledning”, der du oppdager lyset. Mørket er det samme lyset, men uten å være kledt i Hassadim.

Først, i virkeligheten til Ein Sof, trenger ikke lyset Hassadims kledning. Men senere, etter at Malchut i Ein Sof bestemmer seg for bare å motta for å kunne påvirke og gi, forsvinner lyset og opplyser, det vil si at det vekkes i beholderen (siden det faktisk ikke forsvinner i det hele tatt, det er bare en talemåte), kun i Hassadims kledning. Du mottar lyset i den utstrekning det er kledt. Det er som om du har en lyspære og du oppdager lysstyrken i følge hvor stor styrke den har.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 16/5/12, Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Når man kommer til et punkt der man oppfatter realiteten som et visst kraftfelt, begynner man å tilføye det ulike egenskaper fra denne virkeligheten og klarlegge hvordan de må endres for å tilpasses dette angivelige spirituelle bildet. Da blir det klart for en at han selv og alle andre er ønsker som frastøter hverandre, men er nødt til å forene seg.

Og for å forenes, trenger de en tilleggskraft for å kunne forbindes. Hver og èn av dem besitter jo en motstridende kraft som frastøter andre. Men de eksisterer alle sammen i et hav av lys som kan forandre absolutt alt, siden det er skaperkraften. Men den foretar bare noe når de korrigerte ønskene opptrer hos skapningene.

Og når disse egoistiske ønskene, på tross av den gjensidige tilbakevisningen, begynner å vise den minste, selv kunstige, ambisjon om å forenes – begynner kraftfeltet, det øvre lyset, skaperen, å opptre over dem. Foreløpig opptrer det fra avstand, ifølge den enorme avstanden mellom et kunstig og et ekte ønske. Allikevel påvirker det dem og begynner gradvis å føre dem nærmere seg.

På den ene siden opptrer lyset over skapningen for å føre dem nærmere seg selv. Skapningene, på den andre siden, begynner i samsvar med sine indre egenskaper å føle en enda større motsetning og avsky for hverandre, som resultat av nærværet. Følgelig manifesteres to motsatte fornemmelser her.

På den ene siden virker lyset og lar oss fornemme en stadig sterkere forbindelse. Samtidig føler vi hvordan vi ikke er tilpasset denne forbindelsen og ikke ønsker den. Vi må forstå at alle disse avdekkelsene kommer fra lyset selv og at det er akkurat takket være vår tilnærming mot hverandre vi ser hvor motsatte vi er.

Vi fornemmer to komponenter i hver tilstand: vår egen knuste natur – og lysets natur, som trenger gjennom og holder oss sammen.

Jo mer vi avanserer, jo mer vil vårt onde vesen og lysets gode vesen vise seg, til kløften mellom disse to polene blir til en avstand mellom denne virkeligheten og uendelighetens virkelighet. Det er ulikheten mellom disse konseptene som avgjør utstrekningen på beholderen der skapningen fornemmer skaperens vesen i forhold til sin egen motsatte natur. Hele styrken til uendelighetens lys viser seg nøyaktig i denne beholderen.

Til skapningen oppdager disse forskjellene, til hele ulikheten mellom den egoistiske intensjonen og giverintensjonen klargjøres, forblir det øvre lyset på det første, uorganiske nivået av Nefesh. Det kan jo bare reagere ifølge ønsket og programmet til den øvre, uten skapningens deltakelse og derfor manifesteres kun det mest grunnleggende lyset av Nefes de Nefesh her.

Når den nedre avdekker hele sin ulikhet til den øvre, avdekkelse av skaperen, som den avdekker ifølge sine egne egenskaper, er den “620” ganger større i sin styrke.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 26/4/12, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Endres arbeidet i lokale grupper nå, når vi begynner å fungere som èn samlet global gruppe?

Svar: Vi er nødt til å se kritisk på oss selv og ha klare, seriøse kalkuleringer. Vi må lære skaperens handlinger i verden ifølge det generelle øvre forsynet, i hvor stor grad verden behøver korrigering – og hvor langt vi ennå er fra å oppfylle det med vår deltakelse – ved å være rede til å bli broen, passasjen, transformatoren, som korrigeringen skjer gjennom. Det bør vekke oss til å se alvoret og ansvaret i forståelse av vår rolle.

Det er totalt uakseptabelt å kun tenke på seg selv og innbille seg at alt står bra til med oss og at vi har tid til å vente. Oppgjøret er seriøst, ja til og med foruroligende. Det er som Baal HaSulams advarsler før Holocaust. Om Israels folk (alle som kalles Yashar- El, de som higer direkte mot skaperen) ikke oveholder betingelsene som forlanges av dem, forårsaker det økt makt til eksterne krefter og fører til deres seier over de indre kreftene.

Da får vi store problemer. Da vil den ødeleggende, dødelige, onde kraften som vi faktisk påkalte, begynne å herske i verden. Hver og èn av oss må derfor behandle gruppen veldig seriøst og med stort ansvar: hvert menneske overfor gruppen, hver gruppe i forhold til andre grupper – til en samlet gruppe – og til verden, overfor hele verden.

Vi befinner oss allerede i denne tilstanden, i denne tiden som er den mest kritiske i hele menneskehetens historie. Og det er vi som avgjør framgangen – ved lys, eller ved lidelse.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 24/4/12, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Nå for tiden kan ikke gruppen lengre være en lukket ènhet inni seg selv; den kan ikke la være å føre metoden utover til massene. Det ville ikke lengre kunne betegnes som en gruppe – og ville ikke være læren om kabbala.

Isolasjon er ikke et alternativ, vi ville bare ikke overleve. Verden krever, tvert imot, mer og mer fra oss.

Nå begynner den å skjønne hva en god fremtid avhenger av og hvordan man kan reddes fra krisen, eller gjøre den litt mildere. Ennå er de søkende, men det er allerede klart at man er avhengig av en ny retning hvis mennesket skal kunne avansere – og den ligger ikke i vitenskap eller teknologi.

Det viktigste er menneskers indre virkelighet og den gjensidige forbindelsen mellom dem. Etter hvert som menneskeheten skjønner det, oppdager den hvor hjelpeløs den er.

Vi har det på samme måte. Vi investerer mye arbeid i den spirituelle metoden og ser ingen resultat. I mellomtiden har vi ikke noe annet valg. Vi må forandre oss selv.

Eksterne eksperter skjønner også det, men her viser spørsmålet seg; “Hvordan kan vi gjøre det?” Selv vi har store vanskeligheter med å akseptere ideen om at lyset som endrer er den eneste løsningen.

Enkelte ganger kan det gå ti år før et menneske innser at det er nøyaktig dette lyset vi må plassere på førsteplass. Min innsats må rettes mot det for å vekke lyset – og det vil utføre oppdraget.

Verden befinner seg virkelig i en lignende situasjon i dag, der mange er søkende. De søker etter metoder som muliggjør et individs forandring. Til slutt vil de innse at det kun skjer gjennom helhetlig undervisning som vi,  Arvut-bevegelsen (Gjensidig Ansvar) anbefaler.

Verden vil oppdage dette. De har ikke noe annet valg. Og da kommer verden til å trenge oss. I mellomtiden må vi spre denne kunnskapen og dette systemet til folk så mye som mulig, så det blir lettere for dem å øke tidshastigheten.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 23/4/12, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Samfunn, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Når vi leser artiklene må vi lære oss å følge forfatterens tanker og hige etter å komme inn i de tilstandene våre lærere beskriver. Når en begynner å se en spennende film, glemmer man hele verden og lever med heltene på skjermen og gjennomgår alt det de går gjennom.

Slik må vi forholde oss når vi leser teksten. Vi må annulere oss selv og holde oss til forfatteren, til tilstanden han var i da han skrev artikkelen og til tankene hans – og konstant flyte med denne tanken og holde oss innenfor den. Det er som om jeg ikke eksisterer, det vil si at jeg holder meg fast til bøkene og deres forfattere.

Vi har ingen annen måte å nå lærerne våre på. For tiden ser jeg ikke at studentene er villige til dette. Selv innen leksjonen, før vi leser teksten, bør vi ha i tankene at det vi nå skal gjøre er noe spesielt. Ved å lese, eller å lytte til en tekst skrevet av en kabbalist og ved konstant arbeide for å holde seg til tankene hans, holder vi fast ved skaperen.

Vi må ikke tenke på noe, eller ha noen beregninger, men simpelthen bare flyte med kabbalisten på samme bølgelengde. Det har ingenting å si om jeg forstår hva teksten handler om, eller ikke. Jeg føler meg som et spebarn i en voksens armer. Noen løftet meg opp og tar vare på meg. Da vil jeg gradvis begynne å vokse og forstå hvorfor og hvordan alt skjer.

Først finner jeg ganske enkelt ut hva som skjer – og deretter forstår jeg årsaken. Det er viktig å ha en slik holdning når en leser artiklene.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 22/4/12, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kabbalastudier, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →