Fra Rabashs leksjon: Det er umulig å arbeide uten drivstoff. En må føle at en får noe utav det. En kan ikke arbeide uten å ha et mål. Målet vårt er å kunne føle hvem det er vi arbeider for.

Folk spør ofte hvordan de kan undersøke hvor nær den spirituelle virkeligheten de er kommet. Dette avgjøres uttrykkelig ifølge klargjøringen av hvem det er jeg arbeider for. Jeg har avansert om jeg begynner å oppføre meg som om jeg ikke står overfor skaperen, men ved hans side, på hans side og forsøker å hjelpe ham, står til hans tjeneste og arbeider i samsvar med hans program.

Jeg tenker på hvordan jeg kan gi lyset muligheten til å påvirke meg mer, hvordan jeg kan bistå lyset til å gå dypere inn i alle ønskene mine og forbinde dem. Jeg føler jeg er skaperens slave og knytter meg mer og mer sammen med ham, under lysets påvirkning.

Ifølge dette tegnet kan vi føle hvordan vi endrer oss. Istedet for å tenke: “meg, meg, meg”, er vi nå opptatt av å assistere lyset i å entre ønskene og korrigere dem.

Fra forberedelse til leksjonen, 22/4/12

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Bortsett fra personlige informative gener (Reshimot) som påvirker et individs indre tilstand, finnes en annen faktor med stor betydning. Det er generell vekkelse ovenfra (Etaaruta DeLaila), som kalles “ukedager”, “Shabbatot” (lørdager) og “helligdager” – som alle markerer permanente, relative opp og nedturer.

Det finnes “sekunder”, “minutter”, “timer”, “dager”, “netter”, “spesielle ukedager”, “ekstraordinære månedsdager”, “spesiell måned i året”, og “skuddår” – alt innenfor hverandre. De spiller en enormt stor rolle i livene våre, siden metoden vår innbefatter disse tilstandene.

Selv den minste tilstanden inneholder alle andre, som et holografisk bilde. Vi er forbundet med et spesielt lys som skinner for oss og på den måten endrer det omsluttende lyset, slik at vi får ulike typer av det omsluttende lyset på forskjellige dager – selv om vi fortsetter på samme innsatsnivå.

Arbeidet vårt er uendret, men det fakta at det er mandag gjør at det omsluttende lyset er ulikt det lyset vi hadde på søndag. Samtidig endrer vi arbeidet vårt “nedenfra”. Forutsetningen “ovenfra” endres også, for å møte vårt arbeid og likestille det med de ytre forutsetningene som kalles “virkeligheten, et år, en sjel”.

Dette gjelder særskilt for ulike tidsavsnitt som “sekunder”, “minutter” osv, fordi det fører oss i samsvar med dem. Vekkelsen ovenfra er til stor hjelp for oss. Endringer i de øvre virkelighetene skjer uavbrudt, hvert eneste sekund. Det forsyner oss med et ekstra sett endringer som forkorter veien til den spirituelle virkeligheten for oss.

Systemet er laget på en overlegent smart måte. Samtidig med vår personlige vekst korrigerer vi hele systemet i en stor skala, fordi vekkelse ovenfra skaper en usedvanlig tilstand i oss. Slik skjer det, at grunnet en mikroskopisk endring vi oppnår – påvirker vi hele systemet og forbedrer andre menneskers tilstand ved å bringe dem tonnevis av glede.

Fra tredje delen av den daglige kabbalaleksjonen, 17/4/12, “The Study of the Ten Sefirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “The Last Generation”: Verden anser feilaktig nasisme som et ensidig tysk fenomen. Sannheten er at den er resultat av et demokrati og en sosialisme som har forlatt all oppdragelse, religion og rettferdighet. Alle nasjonene kan derfor likestilles i det; det finnes ikke noe håp om at nasismen vil dø ut med de alliertes seier. I morgen kan brittene innføre nasisme, siden også de lever i en demokratisk og nasistisk verden.

Når demokratiet og sosialismen ikke korrigeres, når de ikke inkluderes riktig i korrigeringsprosessen, stammer nasismen fra dem. Og det kan skje hvor som helst i verden. I det 20. århundre var Tyskland det mest progressive landet med avansert vitenskap og rik kultur; allikevel tok samfunnsutviklingen der den nasistiske formen.

Derfor sier Baal HaSulam videre: Det som skjedde med tyskerne er ett av naturens mysterier. Man anså dem som en av de mest siviliserte nasjonene. Og plutselig – over natten – forvandlet de seg til barbarer, de aller værste blant historiens mest primitive nasjoner. I tillegg ble Hitler valgt av flertallets stemmer.

Alt dette er et resultat av ondskapens makt over verden, når vi ikke avler godhet i den. Tross alt avdekkes godhet og ondskap generelt sett på en ensartet måte. Først viser den onde tilbøyeligheten seg – og om vi ikke tiltrekker den mot lyset som endrer, vil den anta de uhyggeligste former. Og siden dette er det sterkeste ønsket, absoberer det kultur, undervisning, vitenskap og alt annet – og manifesterer seg som den største ondskap, hovmod, stolthet og maktbegjær mot andre. Alt blandes sammen i dette egoistiske ønsket. Og om vi ikke skynder oss og frembringer lyset som endrer, vil denne ondskapen bryte ut fra oss.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 19/4/12, “Holocaust Memorial Day”

Kategori: Antisemittisme, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

“Zohar For All – Passover” (Zohar for alle – Påske), “Bo (Come unto Pharao)”, Artikkel 174: … Det står skrevet, “Et land der du skal spise brød uten knapphet.” “Knapphet” er lidelsens brød. Det kalles “lidelsens brød” fordi månen, Malchut, er i ne og blir ikke velsignet av solen, ZA, og skinner ikke fra solen, som skrevet står: “For alt som er i himmelen og på jorden.” Det betyr at “alt”, som er Yesod ZA, forblir trofast til himmelen, ZA, og til jorden, Malchut, ved å motta fra himmelen og å sjenke til jorden.

Hovedsaken er forholdet mellom Zeir Anpin og Malchut, fordi Bina, ved å innstille Zeir Anpins påvirkning over Malchut, viser faktisk at om Malchut ikke tilpasser seg Zeir Anpin, befinner det seg i smålighet – og har ikke en gang hodet av Partzuf.  Derfor kalles det Zeir Anpin,  “et lite ansikt” – og Malchut har ingenting, det er mørkepunktet.

Det sies at det finnes ingen skaper uten en skapelse, siden Zeir Anpin er kunstig. Den er et verktøy skapt av Bina, som er tom og blir full, hel og stor, ifølge hvor mye Malchut kan oppnå likhet i form med den.

Det er altså Malchut som avgjør størrelsen på Zeir Anpin, siden den ikke har noe i seg selv – bortsett fra Binas egenskaper som den må ta – og arrangere dem – for slik å føre Malchut til Binas nivå og deretter til Keters nivå.

Skaperen kalles Kadosh Baruch Hu (Den Hellige,Velsignede), fordi hans Partzuf er hellig for oss. Ved hellig mener vi den som påvirker (sjenker). Han setter et eksempel for hvordan vi burde være, han korrigerer oss og vi holder fast ved ham. Men faktisk finnes det ingen skaper uten skapningen. Det er fordi han ikke har noen form om vi ikke balanserer en viss mangel, eller et ønske, under. Ved den mangelen avdekker vi ham for Binas lys – og det fyller ham.

Denne mekanismen er meget spesiell. Bestandig, når vi studerer Zeir Anpin, i de fire fasene av det direkte lyset, eller andre steder, er det “et lite ansikt” – vi går raskt gjennom det – og det finnes ingenting å si om det. Vi må forstå at Zeir Anpin er transformatoren mellom Hochma og Bina (far og mor), og Malchut. På Binas side har den Hassadims egenskaper – og trenger ingenting. Dersom den har en mangel på Malchuts side, vil Hassadims lys følgelig avdekkes i den og den fylles av Hochmas lys – men kun om Malchut ønsker å holde fast ved den.

Zeir Anpin er VAK (seks Sefirot) og Malchut er et punkt. VAK symboliserer at den er tom og rede til å utvikles ifølge Malchuts punkt, om den ønsker å bli til mer enn et punkt.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 18/4/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Helligdager, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Boken Zohar er hovedverktøyet som gjør oss istand til å trè ut fra denne virkeligheten og inn i den øvre virkeligheten. Vi må forvente og håpe at det vil skje i ethvert øyeblikk.

Zohar fungerer som en spesiell mekanisme. Vi er kanskje rede til å trè inn i den spirituelle virkeligheten, men er ikke istand til å trekke lyset over oss. Eller vi kan tilsynelatende tiltrekke lyset, uten å være klar for det. Boken er et system som skaper dialog med gruppen, der vi først avskyr hverandre – og deretter knytter oss sammen. Men dette skjer også bare under påvirkning fra lyset. Selv for å kunne føle hat, må vi sitte sammen foran boken.

Hvis lyset ikke påvirket oss, ville vi ikke ha følt et slikt hat mot hverandre. Men når lyset først viser seg, forstår vi hvor mye vi avskyr hverandre. Og som resultat av at vi bearbeider oss selv og anvender lyset riktig, vender vi hat til kjærlighet og forbindelse – og da oppdager vi det boken beskriver.

Å studere Torah, vil si å oppdage alt dette hatet og vår manglende evne til å knytte oss sammen, vår hjelpeløshet – og i begynnelsen – til og med en mangel på lyst. Vi må oppdage alle tilstandene, alle egenskapene – og endre dem og finne ut hva det er vi må hige mot. Alt dette gjøres kun med hjelp av boken.

Det betyr ikke at vi må lære teksten utenat og vite hva som er skrevet i den. Nivåene må forbindes riktig inn i èn stige, slik at den øvres AHP vil senkes inn i den nedres GE – og forbindelsen mellom dem vil åpne kanalen for forespørslene som heves oppover og oppfyllelsen som senkes fra oven. Dette er kanalen til den øvre kraften. Alt dette blir gjort av et system som kalles “en bok”: ved hjelp av en bok, en forfatter og en historie.

De som leser boken sammen og ønsker å oppnå noe, må føle at de er likeverdige. Talmuds vismenn gjorde studiet enklere for oss og vi trenger ikke lengre noen fysiske restriksjoner for å lykkes, som man sier: “Lev på brød og vann, sov på bakken og føl at du er heldig”. I stedet forberedte de dette studiet for oss. Ved hjelp av det tiltrekker vi lyset som endrer.

I bøkene sine har de tilført en innflytelse på oss som fører oss nærmere “støtten” der man vanligvis ber. Dette er den spesielle midtlinjen som forbinder og balanserer mottakerkraften i oss med giverkraften som vi ønsker å oppnå, ved å knytte alt dette inn i vår bønn.

De var istand til å gjøre det enklere for oss, ved å danne systemet av sine sjeler – for å fullføre forfedrenes første spirituelle system. Og nå kan vi forbinde oss med dem gjennom våre lærere: Rabash, Baal HaSulam og alle kabbalistene opp gjennom historien, til vi oppnår Talmuds vismenn – og forfedrene. Slik får vi kontakt med den spirituelle “støtten”.

Boken Zohar gjør oss istand til å oppnå kontakt med rommet som er organisert som en linje (Kav). Men for å kunne motta fra denne linjen, må vi danne en sirkel. Andre del av The Study of the Ten Sefirot (Studiet av de ti sefirot) er viet til dette emnet og forteller oss hvordan det øvre forsynet passerer fra sirklene til linjen – og fra linjen er det mulig å forbinde seg til sirklene.

Om vi ønsker å slutte oss til linæret av mektige kabbalister fra fortiden, kan vi bare gjøre det ved å danne sirkler. Det er som med et spebarn i sin mors armer. Moren behandler ham som en linje: forsiktig og tankefull, ved å vite nøyaktig hva som skjer med ham. Babyen annulerer seg selv og eksisterer “i sirkler” – ute av stand til å verdsette hennes handlinger, eller å skjelne at noe kommer ovenfra eller nedenfra. Dette gjør dem istand til å forbinde seg.

Vi må oppføre oss på samme måte. Dette er bare mulig når vi gjensidig annulerer oss selv i gruppen og organiserer den riktig, ifølge Rabashs instruksjoner. Gjennom boken, linjesystemet som ble dannet av de mektige kabbalistene som overfører spirituell energi til oss, blir vi da istand til å motta denne kraften – selv om vi ikke vet hvordan det fungerer. La det øvre lyset utføre jobben sin – og vi vil se resultatet.

Vi vil se det på samme måten et lite barn ser resultatet av sin utvikling, uten å vite hvor det kom fra og hvordan utviklingen skjedde. Det eneste som forventes av ham er at han ønsker å vokse. Vi må også kun kreve det riktige ønsket, å stadig hige etter større kontakt. Det indikerer at vi har annulert oss selv for den øvre og at vi er forbundet til linjen.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/4/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbalastudier, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvis Torah er instruksjonsboken som forklarer den spirituelle metoden for oss, hvordan kan vi følge den når vi ikke eier noen fornemmelser for annet enn denne virkeligheten?

Svar: Først må vi heve oss. Torah ble ikke skrevet for mennesker som befinner seg under Machsom (barrieren som skiller oss fra den spirituelle virkeligheten). Selv når den omtaler forskjellige begivenheter, som fangenskapen i Egypt, forfedrene, eller Babel, kan den virkelige meningen bak det som sies kun avdekkes av de som allerede befinner seg i spirituelt arbeide over Machsom.

Alt kommer an på avdekkelsesnivået på de spirituelle konseptene. Boken Zohar, for eksempel, forklarer ordet Beresheet (Genesis – 1. Mosebok – betyr også opphav,begynnelse, tilblivelse, opprinnelse) på en måte som inkluderer hele metoden – fra begynnelse til slutt.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/4/12, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar, Toraen, Zohar - Inga kommentarer →

Rabash, Dargot HaSulam (The Steps of the Ladder), #921, “The Need for the Action from Below” (Nødvendigheten av handling nedenfra): Nytelsespåvirkningens makt over oss er regelen om den onde tilbøyeligheten som holder mennesket i eksil… Dersom man var istand til å gi opp disse nytelsene, ville man ikke bli holdt i trelldom av dem. Når Farao sjenket sin nytelse over israels sønner, ble de trellbundet til ham og klarte ikke å komme utfra eksil.

Jo mer man avanserer mot spiritualitet, jo svakere blir man. Dette kalles å bli trellbundet til Farao – man blir svakere og det blir vanskeligere å motstå fristelser. Man pleide å være en helt som kunne overvinne sine begjær, kontrollere og tilpasse seg. Men ettersom man avanserer, synes det som om man blir svakere og ute av stand til å tilpasse seg for å overvinne, å “trampe på seg selv”.

Tingen er at man tidligere bearbeidet seg selv egoistisk for å oppnå mer og å lykkes. Man reagerte på mottakermulighetene og innsatsen var verdt det. Men nå, når det spirituelle arbeidet berøver en fra den egoistiske lokkematen i form av en klar “brennende” tilfredsstillelse, når det ikke lengre finnes noe attraktivt i vente, mister man kreftene, går tom for drivstoff og blir til en “svekling”.

Dette er tegn på framgang. Vi ser på andre mennesker som er sterke og selvsikre. Men de får tilfredsstillelse i beholderene de arbeider med. For oss bør fyllet komme i beholderne som er motsatt våre “arbeidsbeholdere”.  Hvordan kan dette ha seg: Jeg anstrenger meg – men andre får belønningen? Prøv å tilby det til hvilket som helst menneske i verden – og du blir nødt til å tvinge dem til å arbeide slik de gjorde det i Sovjetunionen, der man måtte plassere oppsynsmenn og politi ved siden av hver arbeider for å hindre reduksjon i produktiviteten…

Derfor må vi ikke overgi oss til svakheten vi føler. Den viser faktisk at vi avanserer mot giveregenskapen.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/4/12, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Siden samhold foregår på det spirituelle nivået, hvorfor trenger vi å komme til kongressen og møtes ansikt til ansikt?

Svar: Du tror ikke det er mulig å koble deg fra internett fullstendig og istedet for leksjonene å sitte med øynene lukket og forbinde deg med oss gjennom indre ledetråder, gjør du? Tydeligvis er du ennå ikke forberedt for en slik intern kontakt. Du vil begynne å dagdrømme og meditere.

Vi forstår hverandre bedre når vi møter hverandre. Det er nødvendig å møtes, iallefall èn gang, for å kunne føle hva det er. Vi mottar inntrykk fra denne virkeligheten, fra de fem legemlige følelsesorganene – og derfor trenger vi å føle hverandre gjennom de vanlige sansene. Vi er dyr, ikke engler.

Hjernen vår består for det meste av celler som oppfatter dufter. De vokser som tare som dekker havbunnen. På tross av alt vårt moderne virtuelle nettverk, oppfører vi oss i denne verden ifølge våre dyriske instinkter. Derfor trenger vi den mest direkte kontaktformen. Ellers mangler vi, på det ubevisste nivået, store mengder av informasjon som behøves for en høyere forbindelse.

Det er viktig at vi møtes, siden vi lever i denne virkeligheten – og det er herfra vi begynner vår spirituelle opptur langs trinnene på stigen! Så om vi ikke legger grunnlaget for stigen, blir vi ikke i stand til å klatre oppover på den.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 9/4/12, “Spørsmål og svar angående kongressen i Brazil”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kan lyset som endrer bearbeide og påvirke meg når jeg studerer via internett?

Svar: Selv i vår fysiske virkelighet finnes partikler som penetrerer gjennom substans, nesten uten at det påvirker hastigheten.

Det øvre lyset befinner seg i en tilstand av fullstendig hvile overalt. Dette fenomenet møter heller ingen hindringer i vår virkelighet. Det befinner seg over vår natur. Så om vi ønsker å oppfordre handlinger fra lysets side, må vi forsikre oss om at vi fornemmes av det. Vi må, med andre ord, likne på det – ifølge loven om likhet i form. Da innlemmes vi i lyset og det påvirker oss. Derfor er arbeidet vårt lagt opp for at vi skal bli mer og mer lik lyset.

Lyset har ingen form – og beholderen vår, ønsket vårt – må oppnå lysets egenskaper. Mottakerønsket er sammensatt av mange lag, eller nivåer. Derfor avanserer vi gradvis, i etapper, mot likhet med lyset. Arbeidet vårt består av konstant å bli mer og mer lik det, fra trinn til trinn. For skapelsens mål er å oppnå fullstendig likhet med lyset. Derfra stammer navnet på metoden vår: kabbala, som er hebraisk for mottakelse. Den lærer oss hvordan vi mottar og absorberer alle disse egenskapene.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, Shamati # 190

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Utvikling - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva var det som forårsaket knusingen? Hva var det mennesket forbrøt seg mot da han spiste av den forbudne frukten?

Svar: Knusingen skjedde i forbindelsen min med skaperen. Jeg ønsket å ta imot all nytelse for å gi – for å påvirke – for å tilfredsstille ham og fjerne meg fra det jeg selv fornemmer inni meg. Jeg var rede til å ta alle lidelser inni meg:  fra minus til pluss, fra de bitreste lidelser – til de mest fantastiske nytelser. Det hadde ingen betydning for meg – alt jeg ønsket var å tilfredsstille ham.

For når jeg foretar innskrenkning på mottakerønsket mitt, fornemmer jeg de store lidelsene og all nytelsen foran meg. Og deretter sier jeg til og med at jeg er rede til å ta imot dem for giveregenskapens skyld.

Si at jeg dør av sult, eller er i ferd med å dø av en fryktelig, uhelbredelig sykdom. Så får jeg endelig tak i en medisin, som momentant kan helbrede meg og gjøre meg lykkelig. Men jeg nekter å ta den – og gir den heller til min største og værste fiende.

Nå forstår dere hva knusingen symboliserer. Jeg er rede til å gjøre det – og gjør det! Og plutselig – i siste øyeblikk – går det opp for meg at jeg allikevel gjorde det for min egen skyld!

Med andre ord overvant jeg det fakta at jeg er i ferd med å dø av sult og sykdom, jeg fikk tak i medisin og mat og hadde muligheten til å grabbe alt til meg selv og reddes. Men det ville bety at jeg tok imot alt på en egoistisk måte. Etterpå oppdager jeg min værste fiende, som jeg avskyr mer enn døden. Jeg gir ham den medisinen som kunne ha reddet meg, av kjærlighet, med hele hjertet og med fullstendig oppriktighet. Jeg har ingen tanker for meg selv i det hele tatt og er rede til å dø i kroppen min, i mottakerønsket mitt.

Og knusingen ligger i det fakta at etter å ha gjort alt dette finner jeg ut at skjult innerst inne i bakhodet, gjorde jeg det allikevel for min egen vinnings skyld. Og av dette fornemmer jeg knusingen.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 15/3/12, TES

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Utvikling - Inga kommentarer →