Spørsmål: Hvordan forbereder skaperen alle ulike situasjoner for milliarder av mennesker i verden til enhver tid?
Svar: Du har antakelig sett hvordan fugler eller fisker beveger seg i flokker og stimer. I havet finnes millioner av fiskearter, som alle er i synkronisert og forenlig bevegelse. Det kan se ut som om de har èn felles intelligens; og de er virkelig forbundet med hverandre. Fugler flyr heller ikke etter den første fuglen. De flyr sammen på samme tid. Min student Vladek Zankovsky laget filmklippet Birds som viser dette.
Tigere som jakter, opprettholder konstant kontakten med hverandre og fornemmer hverandre i den samme felles bevegelsen. Det ett tre i skogen fornemmer, fornemmer også de andre – og vi snakker ikke om forbindelsen gjennom et system av røtter og ikke om noen fysisk forbindelse. Et vekstsamfunn i naturen produserer en spesiell intelligens, en spesiell fornemmelse av felles sammenheng. Og denne mekanismen opererer ensartet i alle og begrenses ikke av avstand, tid, eller andre faktorer.
Milliarder av mennesker i verden eksisterer under påvirkning av denne kollektive intelligensen som styrer dem som deler av seg selv. De eksisterer ikke i seg selv. Alle aktiveres av sine ønsker, som er i den øvre kraftens, lysets varetekt. Èn befaling ovenfra holder for å sette alt i bevegelse.
Skaperen er nemlig skapelsestanken. Når jeg planlegger å bygge et hus, samler jeg først alle spesifikasjonene, utarbeider en byggeplan – og først etterpå begynner jeg å bygge ifølge byggeplanen. Slik er det også med skapelsesplanen. Og alt fungerer ifølge denne planen. Vi er fullstendig underordnet den.
Bevegelsene og endringene i våre ønsker og følelser, handlingene, tankene og forestillingene – ikke noe av dette er oss. Til syvende og sist er det følelsen, det som fornemmes i mottakerønsket, som er mitt “jeg”. Avkoples jeg fra følelsen, mister jeg bevisstheten og alt forsvinner.
Hver og èn av oss er et lite mottakerønske som fornemmer sin virkelighet. Det finnes ikke noe materie; ønsket er materiet. Derfor er det ikke noe problem å administrere milliarder. Alt befinner seg i ett system, èn helhet. En liten forandring endrer alle, som en fiskestim.
Den kollektive intelligensen eksistere i alle grupper: på det animalske, organiske og uorganiske nivået i naturen. Den eksisterer også på det kommunikative nivået, men her må vi selv skape kontakten, over ønsket vårt, på tross av våre ønsker. Bare da skaper vi forbindelsen med den kollektive intelligensen, den øvre.
Psykologer og eksperter kjenner godt til fenomenet den kollektive intelligens. Regjeringer anvender den på det levende nivået for å danne grunnlag for offentlig mening. Ellers ville det være umulig å styre landet. Dette skjer ikke bare under demonstrasjoner og andre store begivenheter, men daglig – gjennom media – og ryktespredning som synes å være helt tilfeldig. Gå ut i gatene, se deretter på nyhetene og se på ting med en viss avstand. Dagen derpå er du fullstendig overbevist om det. Når du går ut på gaten og blir en del av helheten, mister du allerede kontroll over deg selv. Du løper rundt med de andre, roper og skriker sammen med dem og overgir deg til den kollektive intelligensen.
Utfra dette ser vi forbindelsen. Når vi forbinder oss skapes en felles kraft, et felles ønske, en felles tanke. Og de som befinner seg innenfor dette rammeverket, under denne påvirkningen, klarer ikke å komme ut derfra. Du unnslipper bare om du bryter gruppens grenser. Men for å gjøre det trenger du stor nok styrke til å nedbryte gruppens gjensidige kobling, på samme måte en partikkelakselator nedbryter sammenhengen mellom partiklene. Du trenger stor nok hastighetsøkning til å bryte forsvarsgrensene – og det er ikke enkelt.
Grupper som bistår mennesker i rehabilitering fra avhengighet til alkohol og narkotika dannes utra dette grunnprinsippet: Vi forsøker å opprette denne forbindelsesstyrken, den potensielle kollektive intelligensen, mot de potensielle ødeleggelseskreftene. Det dreier seg faktisk ikke om en felles hjerne. Den utgjøres ikke av forbindelsen mellom de ulike hjernene til gruppemedlemmene. Den felles intelligensen til en million fisk, er ikke totalsummen av hver enkel fisk multiplisert med en million.
Nei, det som dannes her er en hjerne som overskrider hver betingelse med en million mer. Hvor kommer det fra? Det har sitt utspring i forbindelsen dem imellom. Etterat de knytter seg sammen, tilfører de forbindelsen sin kraft fra skaperen og nå ledsager han dem i alle deres bevegelser.
Intelligensen som viser seg over alle er derfor ikke vår felles hjerne og betyr ikke at vi alle tenker likt. Denne intelligensen styrer oss ovenfra. Den kommer ikke fra oss. Men vi, gjennom vår forbindelse, innber det øvre forsynet over oss. Og dette skjer på alle nivå i naturen.
På liknende vis oppstår revolusjoner. Plutselig flammer en brann opp som regjeringen ikke kan stå imot. Tilsynelatende er dette uklart: Det er ikke vanskelig å stanse opprøret med makt. Lederne føler seg derimot hjelpeløse og “impotente”. Vi snakker mer om den øvre kraften som er over nasjonen, som de hele tiden degraderte. Noe høyere kommer til syne her – ikke noe lavere. Hvor mange mennesker som går ut i gatene er irrelevant. Deres indre potensial når plutselig skyene – og deres ledere kapitulerer.
Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/2/12, “Introduction to the Study of the Ten Sefirot”
Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →
Spørsmål: Hva er lettsindighet i det indre arbeidet?
Spørsmål:
Hvis vi påtvinger oss naturen i et forsøk på å “korrigere” den, som vårt intellekt befaler oss, vil ingenting godt komme utav det. Faktisk vet vi ikke hva det er som vil føre til skade, eller til forbedring – og hva sluttresultatet blir. Èn ting er sikkert: Verden er fullstendig avhengig av menneskets korrigering – og mennesket må korrigere seg selv. Gjør han ikke det, vil han se verden like korrupt som den er for øyeblikket. Men istedet for å korrigere seg selv, begynner han å korrigere verden og gjør alt mye verre!
Vi må gå gjennom mye besvær for endelig å nå “kongen av Egypts død”. Og deretter kommer “mange dager” der vi er nødt til å utføre mange handlinger for å avdekke den riktige etterspørselen inni oss. Å simpelthen “rope utfra uviljen til å arbeide”, er ikke det samme som å “sukke over arbeidet”.