Spørsmål: Hva er forskjellen mellom “Jeg våkner før morgengry” og “Morgengryet vekker meg”?

Svar: “Morgengryet vekker meg” betyr at jeg blir vekket ovenfra. Flere forsøk blir gjort, men de vil stoppe opp om jeg ikke klarer å gjøre en innsats for å våkne.

Det kan være at man forsøker å vekke meg et par ganger til i dette livet, eller at jeg får være i fred helt til denne reinkarnasjonen tar slutt, og da vil jeg fortsette å leve som alle andre, og føler livets flyt.

Om det derimot er slik at “Jeg våkner før morgengry”, øker jeg hastigheten på tiden (Achishena). Det er viktig for meg å våkne og øke hastigheten på tiden, for slik blir hvert eneste sekund av livet verdifullt for meg og jeg vil jobbe virkelig hardt for å forsikre meg om at jeg ikke kaster det bort eller tar det for gitt. Det betyr at “jeg våkner før morgengry”.

Menneskets arbeid består av “å våkne før morgengry”, og det har ingen betydning hva han får for det. Han må kanskje forsette å våkne før morgengry over lang tid før han ser et slags svar.

Det er viktig å forstå at mennesket alltid jobber med sin beholder, sitt ønske, og at det øvre lyset befinner seg i en tilstand av fullstendig hvile. Om du har jobbet mye for å våkne før morgengryet og ennå ikke har fått noe tilbake, betyr ikke dette at det finnes en mangel på lys. Det finnes en mangel på innsats for å avdekke lyset som er inni det.

Vi forventer en belønning som om vi har betalt noe på ett sted og ønsker å få noe tilbake et annet sted. Jeg jobber med den faktiske avdekkingen som finnes rett her foran meg, og alt jeg trenger å gjøre er å avdekke det mer og mer på det samme stedet.

Jeg har derfor ingen andre å skylde på når jeg ikke lykkes med å våkne før morgengryet; alt er kun avhengig av min innsats. Om jeg til nå ikke har klart å vekke morgengryet, har jeg ennå ikke jobbet nok for det. For om jeg hadde gjort en god nok innsats, ville jeg garantert ha funnet det; Det ville ha våknet opp.

Fra første del av Den daglige kabbalaleksjonen 25/01/2012, Shamati #175

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kropp og sjel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Det spirituelle Partzuf er inndelt i Rosh (hode) og Guf (kropp), den delen som gjennomfører det som ble bestemt i “hodet”. Den delen som ønsker å oppnå likhet med den øvre, som avdekker intensjonen, kraften, mangelen, den delen som planlegger å utføre det, kalles “hodet”.

I begynnelsen skapte skaperen et mottakerønske uten Rosh og Guf. Men når dette ønsket begynner å utvikle seg og omdanne seg under lysets påvirkning og gjennomgår fire faser av direkte lys, begynner det å innse at det ønsker å være lik den øvre og være den som påvirker – den som gir. Systemet som viser seg og dannes inni det, som følge av den avgjørelsen, kalles “hode”.

Alt foregår inni det samme ønsket. Men når det tilhører forbindelsen mellom delene i tanken, intensjonen, fordeling i forhold til hva som er viktig, anses det som “hode”. Og ønskene som tas i bruk for å gjennomføre intensjonen kalles “kropp”.

Kroppen inneholder en del som er istand til å utføre det hodet bestemte. Det finnes en intern del som kalles Toch. Den inneholder også en del som ikke er istand til å utføre det. Den kalles Sof.

Inndelingen av Rosh og Guf er i det samme ønsket. Den fysiske kroppen vår er laget slik at hodet er øverst og kroppen nederst. Det gjenspeiler den spirituelle prosessen, der hodet først tar en avgjørelse som kroppen deretter gjennomfører.

Alt foregår inni det samme ønsket. Men den viktigste forbindelsen mellom ønskene, i intensjon og gransking, tilhører hodet. Og når hele den sammenhengen avdekkes i hodet, inni alle ønskene – og hodet avklarer og beregner alle sammenhengene og trådene – tilføres den ekte tykkelsen (Aviot) til ønsket. Det kalles Guf.

Først fantes kroppen, ønsket. Men etter den første innskrenkningen (Tzimtzum Aleph), bestemmer den seg for å omdanne seg på ny. Derfor trenger den et hode. Den samme kroppen som gjennomførte Tzimtzum og nektet å akseptere at den var motsatt skaperen, bestemmer seg nå for at den ikke er istand til å klare seg uten et nytt hode.

Hodet er nøyaktig de tankene, lengselen, intensjonen og planen som må til for å bli lik lyset. Da får det styrke fra lyset til å motta for å kunne gi og være som lyset.

Når vi ser på den spirituelle utviklingsstigen slik, ser vi kun hodene. Kroppene er skjult inni dem. Vi ser bare Partzufims hoder, det ene etter det andre. Og kroppene er nødvendige for å gjennomføre beslutningene som ble tatt av hodet og danne et nytt hode!

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 16/1/12, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Writings of Rabash, Dargot HaSulam, “The Matter of the Association of the Quality of Judgment with Mercy”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “I, I Am He”, Avsnitt 168, Leksjon 47
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

“The Peace,” (Begynner: “Now it is vitally important for us”), Leksjon 1
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Det er ikke enkelt å forstå at det aller viktigste for oss er mangel og at dag og natt – godt og vondt – måles i forhold til den.

Mangelen er en god ting. Den kalles “dag”. Har du ingen mangel, betegnes det som “natt”. Du må hele tiden granske deg selv. Det er helt motsatt det vi er vant til, for det passer ikke følelsene i mottakerønsket vårt. Det hører hjemme i givertendensen hos oss, i det hellige.

Forestill deg at du står foran kongen og ønsker å glede ham. Du ønsker å påvirke ham. men hvordan kan du påvirke ham og hva kan du glede ham med som kan betraktes som vår påvirkning? -Vi må finne ut hva som gleder ham.

Alle disse handlingene som gleder skaperen kalles Mitzvot. Det er bare mulig å utføre dem med hjelp av lyset som endrer, som kalles Torah. Alle Mitzvot er i forbindelsen mellom skapningene. Derfor er “Elsk din neste som deg selv” en stor regel ifølge Torah. Det kalles korreksjon av det generelle ønsket ved hjelp av Torah, fordi lyset i den endrer. Blant alle handlingene vi utfører for å knytte oss sammen, dannes da en mektig giveregenskap; den ene forente sjelen.

Lengselen etter dette kalles dag og handlingene som utføres for å oppnå samhold kalles Mitzvot. Den generelle egenskapen vi avdekker kalles giveregenskap – påvirkningskraft – eller Masach, det tilbakevendende lyset som avdekker husvertens glede og selve husverten. Det direkte lyset avdekkes i det tilbakevendende lyset i henhold til likhet i form. Slik rykker vi framover.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 25/1/12, Shamati #175

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gruppearbeid, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Shamati #219, “Devotion”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “Let Us Make Man”, Avsnitt 166, Leksjon 46
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 6, Avsnitt 15, Leksjon 10
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

“Introduction to the Study of Ten Sefirot”, Avsnitt 59, Leksjon 30
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva har størst betydning når vi leser Zohar; intensjonen min, teksten – eller kombinasjonen av tekst og intensjon?

Svar: Teksten har ingen betydning her. Imponerte teksten deg nå? Er det noen her, som uten å titte i boken, vet hva vi leste om? Vi husker ikke teksten, bortsett fra når vi anvender den for å skrive noe basert på den, eller for undervisning. Bare for oss selv gjør vi det ikke. Foreløpig er boken Zohar som det omsluttende lyset for oss – det kommer og påvirker oss utenfra. Når vi leser kan vi derfor rette ønskene og tankene våre mot korreksjon og håpe at det vil lykkes.

Det  Zohars forfattere skriver om er så høytravende at jeg klarer ikke å forbinde meg med selve teksten – men bare med “medisinen”. Jeg vet ikke hvordan medisinen virker. Den inneholder forskjellige stoffer som går inn i kroppen min og tilslutter seg de kjemiske prosessene der og fører til ubalanse i dem. Men ubalansen er rettet mot sykdommen og fører dermed til balanse.

Det kalles “giften som helbreder”. Det jeg svelger forårsaker endring i kroppen, men i motsatt retning til hva sykdommen som satte meg i ubalanse gjorde. Slik fører to ubalanser til balanse. Det står skrevet: “All medisin er gift – men ikke all gift er medisin”.

Dette er arbeidet i de høyre og venstre linjene, der vi danner midtlinjen mellom dem. Her balanserer midtlinjen ubalansen fra høyre og venstre linje. Er vi redde for å være i ubalanse, er det ikke lengre skaperens arbeid. Du er, med andre ord, nødt til å være modig. Ubalansen er en bra tilstand. Den er et tegn på framgang. Til og med når du går, beveger du deg fra den ene ubalanserte tilstanden til den andre; du står på èn fot – med den andre i luften.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 24/1/12, The Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Intensjon, Spirituell lærer, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi lar oss ikke lenger imponere av eksterne handlinger, og internt lykkes vi ikke med å påvirke hverandre.

Svar: Dere vil ikke lykkes med dette fordi dere må oppnå samhold og be om at skaperen oppholder seg blant dere; for å lære dere, for å støtte dere og for å oppfylle deres ønsker. Er det slik at du heller ønsker å oppnå noe helt selv? Alt oppnås gjennom kraften i bønnen.

Spørsmål: Nettopp; vi lykkes ikke med å oppnå samhørighet eller med å vende oss mot skaperen med en bønn. Det er her vi mislykkes gang på gang, og så blir vi presset bakfra. Hvordan kan vi øke hastigheten på denne prosessen? Hvordan kan jeg forplikte meg selv og vennene mine til dette?

Svar: Alt handler om indre arbeid. Vi må fremdeles snakke litt om det selv om alt er internt. Det står skrevet: “Og Israels barn sukket på grunn av arbeidet”. Det kan ikke skje uten dette. Dere må bli fortvilet over deres egne krefter, og først da vil dere knytte dere sammen med hverandre og rope om hjelp.

Baal HaSulam skrev om dette i brev 57 (Letter 57): “Det er også slik at den som ikke har tatt imot skaperens kjærlighet uansett vil oppleve at alt han har jobbet for når det gjelder å rense sin egen sjel dagen i forveien, tilsynelatende vil være helt utbrent den påfølgende dagen. Hver dag og hvert eneste øyeblikk må man begynne på nytt, som om man ikke har gjort noe som helst i hele sitt liv. Deretter “og Israels barn sukket på grunn av arbeidet”. Det er fordi de så at det til evig tid ville være umulig for dem å se fruktene av deres eget arbeid. Deres sukk og deres bønner var derfor fullstendige, og slik “ropte de ut” og så videre, fordi skaperen hører bønnen og han venter kun på en fullstendig bønn.”

Fra del fire av Den daglige kabbalaleksjonen 23/01/12, “Introduction to the Study of the Ten Sefirot”

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Shamati #175, “And If the Way Be Too Long for Thee”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “Let Us Make Man”, (Begynner med: “Explanation”), Avsnitt 162, Leksjon 45
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 6, Avsnitt 13, Leksjon 9
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

“Introduction to the Study of Ten Sefirot”, Avsnitt 58, Leksjon 29
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan er det mulig på Zohar leksjonene å bruke det samme samholdspunktet vi oppnådde på kongressen i desember?

Svar: Samholdspunktet vi da oppnådde er allerede borte, det har skjult seg og er utslettet fra vår fornemmelse. Og det bør ikke bedrøve oss. Vi bør ikke forsøke å holde fast ved det med makt. Det eneste vi trenger er å ta varmen og entusiasmen fra den spirituelle oppløftelsen, for at det kan gi oss den grunnleggende tryggheten vi behøver. Vi kan ikke henge i løse luften.

Det er på tide å tenke på et nytt samholdspunkt. Forbindelse betyr ikke å gi klemmer og holde hverandres hender. Samhold bestemmes av hvor mye jeg er istand til å frakople meg fra meg selv. Ingenting fra meg selv er nødvendig i forbindelsen med andre; i så fall ville det ikke være noen form for forbindelse. Jeg er ikke istand til å knytte meg sammen med andre. Det er kun “anti-meg” som må ta del i forbindelsen, der jeg endrer meg selv til det motsatte av det jeg har i tankene og følelsene – fra alt det jeg kan og vet.

Først og fremst trenger jeg å annulere mitt “jeg”. Da får lyset som endrer bearbeide meg og jeg knytter det som blir igjen sammen med tilstandene mine venner har dannet. Dersom vi finner punktene inni hjertene våre, inni egoet, oppdager vi da sammen samholdet mellom oss – med hjelp av lyset som endrer – som snur dem fra helligdommens bakside til helligdommens ansikt. Denne forbindelsen, når vi knytter oss sammen, er verdig tilslutningen med de rettferdige – med de høye sjelene.

Vi oppdager forbindelsen med dem og er klar til å betro oss selv til dem, så de kan ta vare på oss. Det skjer fordi vi nå har kontakt med dem. Tidligere fantes ingen kontakt. De snakket simpelthen bare til oss fra et sted langt borte. Da får vi se hvordan Zohars forfattere, Rabash og Baal HaSulam tar seg av oss og løfter oss.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/1/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Felles sjel, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kropp og sjel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Writings of Rabash, “The Need for Love of Friends”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “Let Us Make Man”, Avsnitt 159, Leksjon 44
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 6, Avsnitt 11, Leksjon 8
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

“Introduction to the Study of Ten Sefirot”, Avsnitt 54, Leksjon 28
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →