Inlägg i kategori 'Den daglige kabbalaleksjonen'

Den daglige kabbalaleksjonen 18.01.2012

Shamati #108, If You Leave Me One Day, I Will Leave You Two
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “Three Lights”, Avsnitt 140, Leksjon 39
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 6, ”The Eser Sefirot of ha Olam Nekudim”, Avsnitt 5, Leksjon 4
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Introduction to the Study of Ten Sefirot”, Avsnitt 47, Leksjon 24
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

En hjelpende hånd utstrakt fra mørket

Vi forstår ikke betydningen av å nyte giveregenskapen. Skapelsens mål er å glede skapningene. Og de vil glede seg: spørsmålet er bare hvordan?

Vi forstår ikke at det ønsket vi fornemmer i dag er fremmed og fjernt for oss. Å nyte giveregenskap vil ikke si at vi gleder oss over det den andre nyter. Det ville bare ha vært en gunstig ordning for oss begge.

Og om det gleder meg at han har det godt selv om jeg har det dårlig, men jeg overmanner meg selv – som når foreldre ofrer alt for sine barn – så er dette heller ikke å betrakte som giveregenskap. Vi kan knapt forestille oss ønskene som dukker opp i den spirituelle virkeligheten. Det er bare mulig å komme opp med noen tilnærmede eksempler, som fysiske grener i forhold til røttene.

Vi må derfor forsøke å forestille oss så godt vi kan hvor spesiell denne ideen er, helt adskilt fra det vi kjenner og med behov for en psykologisk omveltning. Hele virkeligheten speilvendes i vår bevissthet – og vi ser noe helt nytt.

En indre innsats kreves – og løsrivelse fra den gamle omgivelsen. Vi må ønske å unnslippe vår nåværende tilstand og stupe inn i Rødehavet (Yam Sof –Endens Hav), miste hodet, forlate alt vi har – og stå tilbake fullstendig naken og forsvarsløs – og godta alt, uansett hva det er, så lenge det kommer ovenfra.

Slik må vi forberede oss på kongressen i Arava. Dersom vi er i stand til å holde fast ved den tilstanden, vil vi lykkes i å oppnå et gjennombrudd – i dette mørket, til vannet i Rødehavet – og vi vil overvinne alt – uansett hva som avdekkes.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 16/1/12, Writings of Rabash

 

Ett gram ønske (mangel)

Spørsmål: Hvordan kan vi be om giverkraft (ønske om å påvirke), dersom vår natur er ønsket om å motta – som bare er interessert i tilfredsstillelse?

Svar: Det er akkurat dette arbeidet vårt består av. Vi må forstå at tilfredsstillelsen alltid finnes og at den aldri forandres. Den blir ikke formidlet til oss som en handling fra skaperens side. Alt finnes allerede inni meg og jeg må bare finne passende ønsker for å avdekke tilfredsstillelsen.

Tilfredsstillelsen er giverkraft (påvirkningskraft). Skaperen ønsker å skjenke oss påvirkningskraften så vi kan bli fyllt av den, akkurat som ham.

Skaperen skapte mottakerønsket “fra fravær”, men det er bare ett gram ønske . Bortsett fra dette ene grammet finnes ikke noe ytterligere mottakerønske. Alt annet utvikles inni det under påvirkning av lyset, giverkraften. Så når skapningen fornemmer tilfredsstillelsen i den siste, fjerde, utviklingsfasen, fylles den med skaperens holdning overfor seg. Da begrenser den seg, fordi den føler skam…

Skapningen fylles ikke med mer enn ett gram inni mottakerønsket. Det er fordi det i mottakerønsket finnes kun ett gram. Alt annet i det tilføres takket være giveregenskapen.

Giveregenskapen vender mottakerønsket, som bare ønsker å tilfredsstille seg selv, til et ønske om å tilfredsstille andre. Denne giveregenskapen er den eneste tilføyelsen til “eksistens fra fravær”. Så alt avhenger av det og veies opp mot påvirkningskraften i forhold til skaperen.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/1/12, Writings of Rabash

Den daglige kabbalaleksjonen 17.01.2012

Writings of Rabash, Igrot, “Letter 34”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “Three Lights”, (Begynner med: “For this reason”), Leksjon 38
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 6, ”The Eser Sefirot of ha Olam Nekudim”, Avsnitt 3, Leksjon 3
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Introduction to the Study of Ten Sefirot”, Avsnitt 46, Leksjon 23
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kjærlighet som åpner hjertet

Spørsmål: Hvordan kan vi best tilfredsstille skaperen; ved å ta imot hans kjærlighet og gi den tilbake til ham – eller ved å videreføre den til andre?

Svar: Spirituell kjærlighet føles ikke som den fysiske. Selvfølgelig, for å bruke et språk som er forståelig, tilfredsstiller vi skaperen ved å få folk til å nærme seg ham. Ordene, derimot, er misledende.

Bare når vi har oppnått Binas egenskaper får vi forståelse for hva det dreier seg om. Uten lyset fra Hassadim kan vi ikke en gang snakke om kjærlighet, siden våre tanker er basert utfra våre egne ønsker og ikke den andres ønsker. Hvor kommer kjærligheten fra?

Kjærlighet er når den andres ønske åpner seg som mitt eget, når jeg ønsker det den andre ønsker – og til og med ønsker det mer enn jeg ville ønsket det for min egen del. Avstanden mellom oss fordobler lidelsen min, forårsaket av den andres manglende tilfredsstillelse – og jeg ønsker bare mer å tilfredsstille ønsket hans. Avstanden blir en forsterker for empatien min.

Denne holdningen opptrer av seg selv, automatisk. Det er slik jeg tenker, slik jeg oppfatter ønsker. Og dette er redningen, underet. Men inntil det skjer, hvilken kjærlighet snakker vi om? Om jeg elsker, bryr jeg meg om den andres ønsker over min egen avvisning og motsigelse. Egoismen avdekkes for meg og jeg arbeider i midtlinjen – det er betydningen av kjærlighet.

Sjelen min befinner seg jo utenfor meg selv.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/1/12, Introduction to TES

Å fortsette i Baal HaSulams fotspor

Spørsmål: Hva vil det si for deg at du er Baal HaSulams disippel?

Svar: Jeg førsøker å være hans disippel ved stadig å granske arbeidet hans for å finne nye ting og å sikte meg inn mot målet mer nøyaktig for hver gang. Gårsdagens sannhet kan vise seg å være fullstendig feil i mine øyne, til den blir helt motsatt den forrige.

I tillegg til det, virkeliggjør vi Baal HaSulams ord også på det fysiske nivå, i den utstrekning vi forstår hans arbeide “The Nation”, “The Last Generation”, med flere. Vi danner også arbeidet i gruppen ifølge Baal HaSulam og Rabash.

Vi holder oss hele tiden til bøkene deres og prøver å sørge for at deres veiledning gir oss retning i livet. Det er det som menes med å fortsette i fotsporene. Og det gjelder ikke bare meg, men alle som er samlet her: vi må alle være Baal Ha Sulams disipler og tillate at han leder oss til samhold med skaperen.

Vi må hele tiden sjekke vår beredskap, innstille retningen og virkeliggjøre det med hjelp av bøker, gruppen, læreren og lyset som endrer, inntil vi når samhold. Og det aller viktigste er kritisk analyse.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/1/12, Introduction to TES

Den daglige kabbalaleksjonen 16.01.2012

Writings of Rabash, “Letter 34
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar –Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “Illuminations of Light and Illuminations of Fire”, Leksjon 37
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 6, ”The Eser Sefirot of ha Olam Nekudim”, Avsnitt 2, Leksjon 2
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Introduction to the Study of Ten Sefirot”, Avsnitt 40, Leksjon 22
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Håpet om fred

Baal HaSulam, “The Peace”:” Håpet om fred er uten håp… Det er en nødvendighet at det alltid vil finnes en stor minoritet i samfunnet som ikke er fornøyd med betingelsene som tilbys… Denne minoriteten vil derfor alltid være en klar og villig drivkraft for nye kverulanter og nye fredsmeglere som alltid kommer etterpå.”

På det menneskelige nivået ser vi at selv en henvendelse basert på de beste hensikter og intensjoner, ikke lar oss oppnå sannhet og fred. Det vil alltid finnes kverulanter som forstyrrer prosessen.

Hva kan vi gjøre? Ingenting. Menneskeheten og den menneskelige natur ble med hensikt skapt slik at de ikke kan leve sammen i fordragelighet. Vi kan bare akseptere det fakta at det ikke er i vår makt og ingenting mer enn det.

Hvor mye blodsutgydelse og lidelse må vi ha før vi innser at vi ikke er i stand til å oppnå de minimalt riktige forbindelsene med hverandre? Naturen avdekkes mer og mer for oss som global og helhetlig, forent i gjensidig avhengighet – og den “lille plassen” vi kan fortsette å eksistere på den gamle egoistiske måten krymper gradvis inn.De nye lovene nærmer seg med stormskritt.

Som en erstatning for det vi ikke klarer å oppnå gjennom samhold, anvender samfunnet ulike veldedighetssorganisasjoner, men vi kommer snart til å merke at denne “bistanden” faktisk leder til ødeleggelse. Baal HaSulam sier at ødeleggelsen praktisk talt kommer fra fredsmeglerne.

Det finnes bare èn løsning på problemet: å undervise folk til å leve sammen i gjensidig ansvar. Da vil menneskeheten føle at det finnes noe håndfast og sikkert å holde seg til. Det oppnår vi ved å danne den riktige omgivelsen. I tillegg til undervisning og oppnåelse av kunnskap, bør spesielle aktiviteter der omgivelsen påvirker folk anvendes. Begynner vi å grunnlegge en slik omgivelse, avdekkes de interne kreftene som behøves for å danne den – gjennom oss. Ellers finnes det ikke noe håp om fred.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 16/10/11, “The Peace”

 

Den daglige kabbalaleksjonen 15.01.2012

Writings of Rabash, “The Prayer
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “Illuminations of Light and Illuminations of Fire”, Avsnitt 132, Leksjon 36
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 6, ”The Eser Sefirot of ha Olam Nekudim”, Avsnitt 34, Leksjon 20
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Introduction to the Study of Ten Sefirot”, Avsnitt 36, Leksjon 21
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Bålet som ikke må slukkes

Baal HaSulam, “The Freedom”:  Oppnåelse av tilfredsstillelse forårsaker ingen sorg. Avståelse grunnet fortvilelse er fyllt med smerte og sorg og kan derfor kalles “delvis død”.

Når vi hever oss til et nytt ønske, til et nytt nivå av oppvåkning, føler vi en voksende fortvilelse som ender opp i døden. Vi dør ikke fysisk sett, noe som allikevel forventes at vi gjør – poenget er at ånden vår slukkes.

På det levende nivået dør ånden samtidig med kroppen. Men så lenge kroppen lever, kan vi finne en kilde som gjør oss i stand til å heve oss på ny hver gang – en ny oppvåkning. Der fornemmer vi liv og livskraft i så stor utstrekning at vi løsrives fra fysisk eksistens og dens avhengighet av kroppen – og begynner å leve i en oppvåkning uavhengig av det fysiske. Det blir til to forskjellige ting for oss, som skrevet står: “i dette livet skal du se virkeligheten din”.

Slik oppnås nye beholdere, ønsker, å føle livet med. Det begynner når man er nede: når man ikke føler noe liv i giverbeholderne, ser man seg selv som død. Da endrer man årsaken, oppvåkningsbeholderen, fra mottakelse til giverkraft – påvirkningskraft – og kvitter seg med den spirituelle og fysiske “dødsengelen”.

Spirituelt beveger man seg mot påvirkningsbeholderne, giverkraften, som ikke hører til i vår virkelighet. De dør ikke når den biologiske kroppen dør. De føler ikke lengre forbindelsen med den når tiden for nedbrytelse og tilbakevending til grunnmaterialene den ble dannet av kommer, slik det alltid skjer. Men på samme tid oppnår man oppvåkning i giverbeholderne der man fornemmer liv og livskraft. Man kan alltid tilføre noe til disse beholderne.

Livet måles ikke i ens nåværende mangel, eller ønske, men snarere  i et tillegg til ønsket, ved en hastighetsøkning som konstant faktor. Vi skulle alltid oppføre oss som “en kroket gammel mann” som leter etter noe han har mistet. Vi må alltid passe på at vi ikke mister lengselen etter målet. Når vi utfører arbeidet slik, er vi unge i sjelen. Ellers utvikler vi oss til “barn som er blitt gamle” og pensjonerer seg uten å ha modnet.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 11/1/12, “The Freedom”