Kjærligheten som avdekkes for oss i læren om kabbala er et naturprinsipp. Vi må se på det som den fundamentale kraften. Uten den ville ingen livsform kunne oppstå.

To gjenstander eksisterer kun i egenskap av gjensidig påvirkning, gjensidig medfølelse, balansen mellom dem i forhold til likhet i form og gjensidig tiltrekning. Selv på det uorganiske nivået eksisterer motsatte deler – protoner og elektroner – sammen i et system som kalles et atom, en molekylie osv.

Når de knyttes videre sammen, begynner de å arbeide sammen på det organiske nivået – med fotosyntese og andre mekanismer de har iboende i seg. En utveksling av substanser og systemer tilslutter seg – og mellom dem oppstår en gjensidig kalkulasjon med hensyn til de andres interesser. De har tross alt ikke noe eksistensgrunnlag uten to krefter: tiltrekning og frastøtelse, mottakelse og påvirkning (giveregenskap).

Videre, på det animale (levende) nivået, eksisterer ikke disse systemene av mottakelse og påvirkning sammen innenfor en enhet. Her befinner de seg mellom ulike kropper som må forene seg og knytte seg sammen for å produsere etterkommere. De er avhengige av hverandre, hjelper hverandre – og livet fortsetter i egenskap av det.

Selv om det foreløpig skjer instinktivt, som følge av naturens gang, ser vi allerede hvordan to motsatte krefter påvirker hverandre i balanse. I sin helhet er hele komplekset av det uorganiske, organiske og levende nivået i naturen fullstendig i balanse og alle delene er avhengige av hverandre.

Mennesket, derimot, er veldig forskjellig fra disse systemene. Tiltrekningskraften, mottakeregenskapen er sterkt dominerende og blir til en ond egenskap som ikke er i balanse med godhetens egenskap. Dette skiller mennesket fra det animale nivået. Det viser seg nøyaktig i den onde egenskapen innprentet i oss, som ønsker å forbruke mer og mer, å tilegne seg og å herske. Som resultat blir vi sterkere enn naturen, selv om dette i virkeligheten er en smålig fordel.

Naturen er tross alt vis – og de to motsatte kreftene i den er balanserte. For å forårsake generell framgang aktiveres disse kreftene, den ene etter den andre, for å utvikle dem og samtidig ivareta den generelle balansen. Mennesket, derimot, tårner over det animale nivået, over balansen – som et spir – og hever seg eksponientelt høyere og høyere.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/12/11, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Evolusjon, Kjærlighet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er samholdets punkt, som vi oppnådde på kongressen? Kan du beskrive det mer detaljert? Hvor befinner det seg i forhold til Machsom (barrieren som skiller oss fra det spirituelle)? Hvordan fornemmes det? Hvordan kan man vite at man føler det? Hvordan kan man bestemme seg for å holde fast ved det?

Svar: Dette punktet befinner seg i selve Machsom. Det er samhørigheten mellom hele verdensgruppen vår – som består av tusenvis av mennesker som ønsker å være knyttet sammen og forsøker å oppnå kontakt med hverandre gjennom alle mulige forbindelsesformer. Målet for kontakten vår er å nå en gjensidig påvirkning som kalles “gjensidig garanti”.

Vi er rede til å støtte hverandre, å ha omtanke for hverandre og å ivareta det felles Kli`et mellom oss. Det vil si at vi er rede til å styrke hverandre og ønsker at alle må vekkes. Her finnes ingen konkurranse, eller rivalisering, der jeg ønsker å bli sterkere på andres bekostning og ikke ha omtanke for dem. Tvert imot, ønsker jeg at alle må bli sterkere og at mine venner, som i dette tilfellet blir som mine barn, først får fornemme resultatet av innsatsen min.

Når det gjelder gruppen, er jeg nødt til å fornemme meg selv i følgende tilstander:

1. Jeg tar vare på dem, som om de skulle være de nederste, slik en mor tar vare på sine barn – eller skaperen tar vare på  skapningen.

2. Jeg forholder meg til dem som de mektige og anser dem som de mektigste menneske i vår generasjon. Jeg er rede til å stå til tjeneste for demog  gjøre alt for dem, for å motta styrke og målets betydning fra dem.

3. Jeg ønsker å være deres venn, deres likemann, hverken høyere eller lavere – og for oss alle til å knytte oss sammen i èn “omfavnelse”.

I denne “omfavnelsen” oppnår vi en sammensmelting av ønskene våre. Fra disse tre relasjonene til hverandre oppnår hver og èn av oss – og alle samlet – ett ønske, èn tanke og ønsker at skaperen må fylle oss.

Men her oppdager vi at vi ikke er tilstrekkelig sammenknyttet. Det gjenstår ennå noe som vi må knytte sammen. Da forlanger vi at lyset som endrer må forenes og fylle oss. Det er dette arbeidet vårt består av.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 11/12/11, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Writings of Rabash, “Love of Friends”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “And the Land was Tohu (Chaos)”, Avsnitt 23, Leksjon 12
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 3, Kapittel 1, Leksjon 1
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Writings of Baal HaSulam, “The Freedom”, “Pleasure and Pain”, Leksjon 2
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Tidligere var det slik at det kun var de som ønsket å forstå meningen med livet og hensikten med det hele som kom til kabbala. De lurte på hvorfor vi blir født, hvorfor vi dør, og hvorfor vi må gjennomgå så mange vanskeligheter i livet.

Mennesket ønsker å få greie på dette, og selv om man er velstående materielt sett, vil han fortsatt bære med seg disse spørsmålene fordi de kommer fra det kommuniserende nivået, ikke det animalske. Mennesket er ikke som en hund; om man plasserer det på et femstjerners hotell vil han fremdeles ikke føle at han har det bra og vil likevel ønske seg noe mer for sjelen.

Dette ser vi helt tydelig i Europa. Før krisen brøt ut hadde de rikeste og mest utviklede landene de høyeste selvmordsstatistikkene. Nå som disse landene opplever en krise, vil selvmordstallene reduseres. Menneskene vil igjen begynne å sette pris på livet og nye ønsker vil vekkes. Selv et lite ønske om forbedring vil gi menneskene en følelse av liv.

Uansett hvilket velstandsnivå mennesket befinner seg på, opplever man alltid smaker gjennom kontraster. Menneskene liker å minnes tidligere lidelser da de sultet, og hvilken smak de opplevde av et gammelt stykke brød fordi smaken er avhengig av mangelen.

I dag er kabbala for alle, ikke bare for de som ønsker å oppnå en opphøyet visdom, men for alle som faktisk ønsker seg et bedre liv. Krisen har spredt seg over hele verden. Ondskapen har blitt global, ikke lokal eller nasjonal slik den var i tidligere generasjoner. På grunn av dette søker menneskene årsaken til denne ondskapen.

Tidligere generasjoner led også mye, men dette var lidelser på de uorganiske, organiske og animalske (kroppslige) nivåene. Dagens problemer er verdensomfattende og påvirker alle, derfor tvinger den menneskene til å lete etter svar. Det er derfor mennesker kommer til kabbala for å forbedre sin situasjon. Her blir de møtt med en forklaring som kort oppsummert kan sies i én setning: Du kan kun nyte det å gi, kun gjennom kjærlighet for andre!

Mennesket ønsker å nyte tusenvis av ulike ting i denne verden, men får følgende beskjed: Beklager, men festen er over, og du vil ikke kunne nyte det. Faktum er at nytelsen før dette kun ble brukt som et agn, for å vekke deg for å kunne øke ditt ønske. For å få dette til ble du gitt underholdning, biler, reiser og ulike andre fristelser slik at du skulle ønske å nyte mer og mer.

Nå er alt dette over. Du vil ikke få en anledning til å nyte mer. Krisen vil frata deg alle materielle nyanskaffelser, og det vil ikke være noe igjen. På den andre siden slutter en helt å føle noen som helst nytelse. Selv om du er i stand til å betale og nyte alt som er mulig, vil du ikke føle at det smaker noe.

Dette er utviklingsnivået som vi nærmer oss nå uten å være klar over det, og til slutt viser det seg at vi ikke er i stand til å nyte. Dette er det egentlige problemet i verden! Alt finnes i overflod, og vi er i stand til å oppnå en så god materiell framtid at alle vil kunne få alt de trenger: hus, ferier, god mat og så videre. Det er likevel slik at menneskene ikke vil finne glede i et slikt liv.

Vi nærmer oss en tilstand der nytelsen kun kan være felles og global. Det gjensidige samholdet mellom oss som nå blir avdekket gjelder ikke penger, men nytelse! Jeg vil ikke være i stand til å ta imot nytelse før jeg klarer å tilfredsstille deg.

Likevel hater jeg deg og er klar for å rive deg i fillebiter! Hvordan kan det ha seg at jeg skal tilfredsstille deg før jeg tilfredsstiller meg selv? Betyr det at jeg må elske deg først? Det er rett og slett helt forferdelig! Uten det kan jeg likevel ikke nyte livet eller føle, selv bare litt, at jeg har noe mer enn et hundeliv. En hunds liv er et liv der jeg kun tilfredsstiller mitt eget ønske, men ikke føler noen nytelse. Jeg har alt jeg trenger hele tiden, men likevel føles det som om jeg ikke har noe som helst.

Disse tilstandene blir avdekket for oss fordi det menneskelige nivået av ønsker blir avdekket inni oss, og det er høyere enn de uorganiske, organiske og animalske nivåene. Slik kan det ha seg at vi har alt vi ønsker oss i den materielle virkeligheten, og likevel føler at døden er bedre enn dette livet.

Fra første del av Den daglige kabbalaleksjonen 25/11/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Indre arbeid, Krise - Inga kommentarer →

Writings of Rabash, “Concerning Love of Friends”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “And the Land was Tohu (Chaos)”, Avsnitt 18, Leksjon 11
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 2, Kapittel 1, “Igulim and Yosher”, Leksjon 1
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Writings of Baal HaSulam, “The Freedom“
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Etter leksjonen føler jeg en enorm avstand og avvisning som jeg aldri tidligere har opplevd. Kan dette være et resultat av at jeg ikke jobbet på riktig måte under kongressen?

Svar: Etter denne typen samhold og dette løftet som vi følte under kongressen, så vil det være riktige tilstander om mennesket i etterkant føler avstand, avvisning og forvirring. Motstanden fra vår egoistiske natur er nødt til å øke, og for å motvirke den må vi kjempe imot disse tilstandene.

Om vi opprettholder oss selv i det samme samholdspunktet som vi nå har opnådd, vil det begynne å vokse ved hjelp av vår egoisme som er knyttet opp til det. Vi har mottatt et eksempel, og vi må leve i den samme inspirasjonen. Vi inneholder allerede en tilstand som kalles “samhold”, som vi har oppnådd under kongressen i sin klareste og mest livlige form. Jeg må opprettholde denne tilstanden, forsøke å beholde den i hvert eneste sekund av livet mitt.

Jeg vil riktig nok nå umiddelbart få en rekke forstyrrelser, men de er ment for at jeg skal styrke meg selv mer i det samme punktet som jeg oppnådde under kongressen. Da vil dette punktet vokse på grunnlag av alle disse forstyrrelsene. De vil tre inn i det og støtte det ved hjelp av min egen innsats. Da vil dette punktet utvide seg. Det slik jeg utvikler dette punktet til det oppnår størrelsen til det første spirituelle nivået. Jeg har ikke noen annen mulighet til å utvikle meg spirituelt, kun ved hjelp av forstyrrelsene, “hjelp mot meg selv”.

Fra Den daglige kabbalaleksjonen 12/12/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Writings of Rabash, “Purpose of Society”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi nærmer oss siste runde før kongressen. Hvordan skal vi klare å holde på intensjonen?

Svar: For det første er det ikke slik at vi skilles ad; vi er alle sammen. Fra i dag av må vi forberede oss maksimalt på samhørighet; vi må la samholdet løfte seg og leve i det nå. I motsetning til en forelesing på skolen, begynner ikke kongressen når klokken ringer. Den svever allerede over oss, og alle våre venner over hele verden føler det allerede. Vi må forberede oss mer og mer. Vi må gjøre en innsats for å oppnå samhold, og hver eneste dag må være en oppnåelse for oss akkurat som i Arava-ørkenen.

Det vil selvsagt også komme nedturer. Vi har aldri hatt en vellykket første dag under kongresser. Selv etter følelsesutbruddene under det kulturelle programmet, ønsket ikke folk å komme tilbake neste morgen. Dette er bra. Det kan ikke være annerledes.

La oss derfor håpe på at vi i løpet av de neste dagene vil gå gjennom alle nødvendige forberedelser, også forstyrrelsene, avvisningene og bitterheten slik at de tre kongressdagene vil fylle oss med inspirasjon og samhold. La oss ikke kaste bort tiden, vi har alle de nødvendige verktøyene for å unngå dette. Denne gangen har vi gjort enorme forberedelser, spesielt internt.

Nøkkelen er tillit. La hvert eneste menneske holde sin venn oppe – ellers vil det felles Kliet splittes i flere deler. Ta tak i hverandre, og ikke gi slipp.

Fra del fire av Den daglige kabbalaleksjonen 2/12/2011, “The Peace”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Writings of Rabash, “Purpose of Society”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “And the Land Was Tohu (Chaos)”, Avsnitt 17, Leksjon 10
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Writings of Rabash, Letter #40
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Skapningen er ønsket som er skapt av lyset. Der finner vi kilden til det øvre lyset, og filter som står i veien for ønsket og som ikke tillater at dette enorme lyset, som kommer fra den uendelige virkeligheten, når oss. Dette lyset blir gradvis svakere og svakere, og til slutt er det bare en veldig lite flamme som når oss.

Det øvre systemet som kontrollerer ønsket kalles systemet av virkeligheter. Dette er bare et organisk miljø som holder lyset tilbake av ulike grunner. Det er laget på en slik måte at det allerede vet hvordan det kan tilpasse seg ønsket.

Ønsket er rått materiale. Ønsket blir likevel polert og inntar ulike former gjennom flerfoldige handlinger som det utfører under ledelse og veiledning ovenfra. Det faktiske ønsket er bare ønsket om å nyte, om å få tilfredsstillelse, som endrer og utvikler seg under påvirkning av lyset fra kilden, den uendelige virkeligheten, som strømmer gjennom systemet av virkeligheter. Det finnes derfor tre komponenter: den uendelige virkeligheten, systemet av skjulte virkeligheter innenfor denne, og ønsket om å få som nå ledes til en tilstand som er lik den uendelige virkeligheten.

Den absolutte giverkraften styrer den uendelige virkeligheten. På den andre siden er det absolutt mottagelse som regjerer i denne verden, og disse to egenskapene er fullstendig motsatte. Vi lærer hvordan ønsket om å nyte oppnår den givende formen. Ønsket om å nyte forblir, men det oppnår ulike former: For det første lærer det ting som det kan nyte. Alle disse formene blir inkludert inni det, og deretter skaper de seg om til giverkraften ut i fra deres opplevelse av hvilke måter man kan nyte på.

Vi kan ikke gjøre det på noen annen måte siden vi i utgangspunktet ikke en gang kjenner til disse nytelsesformene. Vi er som en baby som gir smokken sin til en voksen fordi den har et ønske om å glede andre. Han forstår kun denne nytelsen, og han tror at alle andre også vil nyte den.

I utgangspunktet er det derfor slik at et avtrykk er etterlatt i denne animalske kroppen, en form, der det er mulig å nyte. Da kan vi snu denne nytelseshandlingen i en annen retning, det vil si i retning av et medmenneske. Da vil det refereres til som “å glede”, å gi.

Det er derfor systemet av virkeligheter først må lage et avtrykk av nytelser i denne leiren, denne deigen, eller risse det inn i marmor. Deretter må  det skape en mulighet til å endre disse formene av individuell nytelse om til den givende kraften og til å nyte muligheten til å gi.

Forskjellen er at når et menneske tar imot for seg selv, isolerer han seg fra andre og ser bare sine egne ønsker og egenskaper, som om han levde alene. Denne tilstanden kalles denne verden. Når mennesket kommer ut av seg selv og begynner å gi, har han ingen andre å gi til enn skaperen, og han begynner å forstå han. Når han planlegger å gi til skaperen, begynner han å forstå hva han gir, hvem han gir til, hvilken nytelse han gir skaperen og deretter oppnår han skaperens nivå.

Fra del tre av Den daglige kabbalaleksjonen 29/11/2011, TES

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid - Inga kommentarer →