Spørsmål: Hvordan finner vi rett balanse mellom studie, disseminasjon og dagliglivet med familie og jobb?

Svar: Vi føler press fra alle retninger. Familien krever at vi bruker all vår tid der og jobben krever at vi stiller opp og gir vårt beste. Men vi må alltid velge hva som er mest viktig.

Alt dreier seg om viktighet. Noen kan ofre mer tid på studie og disseminasjon, andre har mindre tid. Det finnes de som mener at de ikke er ansvarlige for noe, og andre som gjør hva de kan for å utvikle seg spirituelt fordi de ellers ikke finner noen mening med livet. En ting er avhengig av en annen, av hvor viktig den spirituelle utviklingen er for gruppen.

Vi lever i en meget spesiell tid og det ser vi når vi ser hvordan verden utvikler seg, forandringer i den, klimaendringer iberegnet. Så vi er nødt til å vurdere hvordan vi tar avgjørelser og ta i betraktning hvor avhengig verden er av oss.

Det er vår feil, hvis vi ikke klarer å formidle endrende lys til verden. Dette er jødenes og Israels oppdrag. Israel betyr Yashar-El (direkte til skaperen) og er en form for adapter. Hvis vi ikke formidler det øvre lyset nedover hele verden, har vi laget et problem.

Vi er nødt til å være adapteren, eller til og med forsterkeren til dette lyset med den gode jobben vi gjør. Dessuten må vi arrangere det riktig ved å få det til å flyte ut over verden gjennom oss, som gjennom en trakt, slik at det blir mykt og glatt og har riktig vinkel. Adapteren vår er temmelig komplisert og består av ti Sefirot.

Hvis vi derimot ikke gjør alt dette og hvis vi ikke klarer å tilpasse lyset riktig, da kan vi ikke tilkoble og tilpasse skapningene, hele verden, til skaperen. Vi må først korrigere oss selv og det er derfor vi føler presset. Verden legger stort, negativt press på oss i form av hat og antisemitisme.

Presset kommer også ovenfra, siden vi er som en flaskehals som lyset og overfloden må renne gjennom og over de som er nedenfor. Vi befinner oss altså i en spesiell tid og har anledning til å avansere seriøst. Eller vi kan tape alt…

(132073)

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/4/14, Spørsmål og svar med dr. Michael Laitman

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Vi trenger ikke å forestille oss at den spirituelle virkeligheten befinner seg et sted langt borte fra oss.
De sier vi stiger gradvis gjennom første, andre, tredje nivå, osv. Men dette er potensielle nivåer, faser med følelser og innsikt. 

Den spirituelle virkeligheten er faktisk her, men jeg ser den gjennom brillene mine, gjennom min egen følsomhet. Si at jeg kommer halvsovende til en leksjon, men begynner å våkne. Jeg kan allerede høre litt av hva de prater om, så jeg åpner øynene og begynner å bli mer våken og alle sansene mine livner til.

Slik fungerer de spirituelle nivåene: Vi våkner, blir mer følsomme, tar alt verktøy mer i bruk og involverer mer oppfattelsen i mottakerne (Kelim). Men ingenting forandrer seg i mottakerne (Kelim), derfor er vi nødt til å verdsette vårt nåværende stadie. Vi trenger bare å skjerpe sansene våre bittelitt for å kunne føle den spirituelle virkeligheten.

Vi befinner oss i skjul og må få det til å avta. Det er alt! Det eneste problemet her er at det motstrider egoismen vår, siden det tvinger oss til å koble oss sammen med andre og motarbeide de personlige instinktive ønskene vi har. Hvis vi fatter dette prinsippet, blir det tydelig hvor enkelt, konsist og spesifikt det hele er.

(133157)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 20/4/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan hjelper jeg folk til å korrigere seg ved å beskrive Abrahams idè for dem?

Svar: For tre og et halvt tusen år siden bodde hele menneskeheten i Babylon. Noen av dem skjønte at de ikke kunne fortsette å leve slik de gjorde. Krisen som utviklet seg tvang dem til å finne svar på meningen med livet.

De fikk livet snudd opp ned og ble veldig forvirret. Babylon var på den tiden et mektig imperium med omtrent tre millioner innbyggere. Enkelte av dem, nærmere fem tusen mennesker, skjønte at det eksisterer en slags prosess i naturen, en bestemt formel for materiets utvikling.

Inni materie finnes en utviklingskraft som driver det gjennom alle utviklingsnivåer og til sist fører det til nivået for dets neste eksistens.

Hele denne verden er et stopp på veien. Vi kommer hit, utfører jobben og drar videre. Noen av babylonerne oppdaget dette og skjønte at det var mulig å gjøre en overgang fra her til et annet nivå av menneskelig eksistens sammen med de uorganiske, de organiske og de animale nivåene av naturen som sammen kombinerer Adams (menneskets) nivå.

Vi snakker om ønsker. Alt vi ser er ønsker og all vår handling skjer innenfor dem. Alt materie i skapelsen er et ønske om å få, det gjelder det uorganiske, det organiske, det animale, og til og med essensen til Adam. De skjønte at de er nødt til å endre arbeidsmetoden sin med materie og få den i tråd med den høyere kraften som driver den, som vil si med den naturen vi befinner oss innenfor.

Vi kan la oss bli direkte kontrollert av naturen – og vi kan unngå det og ønske å bli lik kilden i naturen. Det er hele forskjellen.

Jeg kan bli egoistisk aktivert av en kilde, som er skaperen. Hvis jeg eksisterer i en slik form, føler jeg de uorganiske, de organiske og de animale nivåene, og mangler nivået til Adam.

Nivået til Adam er der jeg sletter alt jeg får fra skaperen og blir lik ham. Dette er et helt annet eksistensnivå. Det er ikke lengre uorganisk, organisk og animalt. Dette er det fjerde nivået, nivået til Adam.

Det viktige prinsippet her er at jeg hele tiden kan få av skaperen, bli aktivert av ham, og dette er den første eksistensformen. Men der kan også være en annen form for eksistens hvor jeg ikke simpelthen ønsker å eksistere ifølge skaperens ordre som aktiverer egoet mitt. I det tilfellet kaller jeg ham ikke «skaperen», jeg kaller ham heller «Farao», skaperens Achoraim (bakside). Jeg vil ligne skaperen og bli som ham. Derfor kansellerer jeg kontrollen hans og nekter å la meg aktiveres av ham. Dette er fullstendig revolusjonerende menneskelig tankegang. Noen av babylonerne kom frem til denne oppdagelsen og aksepterte tilnærmelsen. De så at selve livet presset dem mot dette. Skaperen forpliktet dem gradvis, ved å sende dem vanskeligheter, krisetilstander og dårlige følelser.

I dag er det som om vi befinner oss i Babylon igjen; livet byr på problemer. Og problemet er at vi er som de gamle babylonerene som ikke kjente til skaperen. Selv da var det bare en liten gruppe som lærte at naturens handlinger var bevisste og hadde sin opprinnelse i en høyere makt. I dag må vi lære å skjønne dette hos oss selv og deretter lære det videre.

(132560)

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 10/4/14, En samtale om dessiminasjon, spørsmål og svar, med dr. Michael Laitman

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hele prosessen en går gjennom fra det øyeblikket hvor skaperen vekker punktet i hjertet og fører en til en gruppe er som et under, et lykketreff. Hvordan kan man bevisst ta del i prosessen?

Svar: Du trenger alltid å ha hell, det er et under hver gang. Alt dette er undere. Du må lengte etter at dette skal skje med deg, at skaperen vil hjelpe deg i alle stadier.

Mangelen, lengselen, lysten på hjelp ovenfra må vi hele tiden ha, som gnagende sult, som en tomhet inni oss. Slik burde lengselen vår etter skaperen være hele tiden.

(132920)

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 16/4/14, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, Shamati #159: «Og det skjedde iløpet av alle de dagene»: Sannheten er at de faktisk elsket arbeidet i Egypt. Dette er forklaringen på «Men de blandet seg med de andre folkeslagene og lærte arbeidsformene deres.»

Vi selv har ingen ønsker om å forlate Egypt. Kampen er med vår indre Farao.

Det vil si at dersom Israel er under herredømmet til et gitt folkeslag, da kontrollerer dette folkeslaget dem og de kan ikke slippe unna deres herredømme. Dermed ga dette arbeidet nok tilfredsstillelse og de kunne ikke løsfri seg fra det.

Det er egoismen som styrer følelsene og intellektet vårt. Alle grensene kan åpnes – det er vi som ikke vil unnslippe fangenskapet. Vi er mer trofaste overfor Farao enn alle egypterne. Giverønskene, når de faller under egoismens herredømme, blir enda mer trofaste mot egoismen enn mottakerønskene.

De vil ikke forlate Egypt. De arbeider hengivent for Farao. Egoismen har et intenst grep over dem, det er akkurat de som blir Faraos kraftfulle og hengivne arbeidere. Energien de har fått for å bruke til fremtidig spirituelt arbeid og hengivenhet til kraften i giverglede, arbeider nå trofast for egoismens kraft.

Det er ingen som tvinger oss til å bli i Egypt – det er vi som ikke vil dra derfra. Vi nyter livet med de spirituelle problemene enda mer enn hva vanlige mennesker gleder seg over det jordiske livet.

(133050)

Fra Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 18/4/14, Shamati #159

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva forhindrer oss aller mest i å forlate Egypt?

Svar: Vi glemmer at spirituell innsikt oppnås gjennom sammenkobling. Derfor blir det til arbeid i Egypt. Arbeider du alene, kalles du Faraos slave.

Vi må alltid sjekke oss selv i forhold til gruppen, vi har ikke noe annet måleinstrument. Vi fikk tildelt beholdere, knuste mangler som er spredt blandt oss alle – siden vi alle sammen er innlemmet i hverandre. Derfor skjønner vi ikke hva som forgår. Vi må plassere oss selv i gruppen og la den forme et spirituelt Partzuf.

Det bør være en form der den øvre kraften, skaperen, avdekkes. Det er dette arbeidet vårt består av; vi må danne ti Sefirot, ikke ni og ikke elleve, hverken mer eller mindre. Hele skapningen er laget av ti Sefirot.

Vi må finne plassen vår i Partzuf, plassen for de som vil koble seg sammen for å gi. Dette matcher GE, Israels fase, og resten er AHAP som slutter seg til oss og bistår oss. Hvordan vokser vi? Det gjør vi med hjelpen fra AHAP. Jo større AHAP er, dess større kan vår andel av GE over den bli. Slik bygger vi Aviut (tykkelse) i GE også og da starter arbeidet med det virkelige AHAP.

(132903)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 16/4/14, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

 Salmenes Bok 143, 7-12: Skynd deg å svare meg, Herre, min ånd går til grunne. Skjul ikke ansiktet for meg, ellers blir jeg lik dem som går i graven. La meg høre om din miskunn om morgenen, jeg setter min lit til deg! Lær meg den veien jeg skal gå, for jeg løfter min sjel til deg. Fri meg fra mine fiender, Herre! Hos deg søker jeg ly. Lær meg å gjøre din vilje, for du er min Gud! La din gode ånd lede meg på jevn grunn. For ditt navns skyld, Herre, hold meg i live! Du som er rettferdig, før min sjel ut av trengsel! Du som viser miskunn, utrydd mine fiender og gjør ende på alle som står imot meg; for jeg er din tjener!

Her ser vi et menneske som er på et nivå av tro over fornuft. Fremtidig redning må skje raskt, slik som det foregikk på den jordiske grenen til den spirituelle roten under utgangen fra Egypt. Utgangen skjer fra en tilstand man ikke lengre har noe håp om å slippe fri – og plutselig så skjer det, som på det mest upassende tidspunktet.

Kabbalistene holdt alltid skjult forbindelsen mellom kabbala og regelen «elsk din neste som deg selv.» De ville ikke fortelle vanlige folk at alt avhenger av kjærlighet, av kobling, av trofasthet, av å gå ut av seg selv for å imøtekomme andre og av en oppfattelse av virkeligheten som går utenom ens egne ønsker og over egoismen. De innså at det ville få folk til å vende seg fra kabbala og tanken om.korreksjon. En egoist orker ikke å høre at han er nødt til å arbeide kun for å koble seg sammen med andre som han ellers naturlig overser. Folk tenker bare på seg selv og klarer ikke å tenke på å gi uten selv å ha fortjeneste, som vil si at man ikke klarer å tenke på andre uten å få belønning.

Dersom vi snakker til folk om en slik kjærlighet, vil de nok aldri nærme seg korreksjon. Så istedenfor korreksjons-metoden, instruerte kabbalistene foreløpig folk til å engasjere seg i fysiske handlinger og å holde budene de hadde lært som barn. Barnet læres opp til denne atferden fra det er veldig ungt og vokser opp og tror at det er Guds vilje.

Derfor vil det alltid finnes slike som motsetter seg kabbala. De skjønner at de er nødt til å gi og til å elske andre og oppnå kobling med alle komponentene til den knuste sjelen en gang i fremtiden, men ikke nå. Det finnes ennå ikke noe tegn fra forsynet om at tiden er inne, når man tar Israels og verdens generelle forfatning i betraktning.

Slike tegn begynner vi faktisk bare å se fra det forrige århundre, og det viktigste tegnet er at kabbalistene sier at tiden er kommet. Men jo mer vi nærmer oss avdekkingen av sannheten for alle, forklaringen om hva kabbala i virkeligheten sier og hvordan man realiserer det i praksis, gjennom kontakt, jo mer frastøtende synes folk at det er. Det er til og med vanskelig for dem å huske det. Folk har ingen instinktiv lengsel etter kontakt. Det er ikke det første man tenker på når man våkner om morgenen. Så vi får se hvor mange som kommer til å bli med oss og hvor mange som forsvinner langs veien. Det er fordi vanlige mennesker ikke finner formålet attraktivt.

Mystikk og abstruse teorier anvender kabbala for å se inn i fremtiden, for å fortelle om reinkarnasjoner og om mystiske krefter som tiltrekker vanlige folk, men avdekkelse av skaperen er avdekkelse av giverglede og giverkraft. Folk er klar for det, hvis man tjener egoistisk på det, som vil si at de er villige til å gi for å få, men det er ikke noe man kan vise noen før det virkelig skjer.

Man kan ikke fortelle noen hva som skal til for å avdekke den høyere kraften for skapningene. Baal HaSulam sier det slik: «Hvert individ ville ha kuttet av armene og beina syv ganger daglig for å kunne føle smaken av dette en eneste gang i livet.» Jeg oversetter det slik: En som hadde fått denne følelsen, ville blitt avhengig av den og ville ikke vært istand til å tenke på noen ting annet. Så hvordan kunne han heve seg over fornuften og noensinne ha ønske om å tilegne seg giverglede. Dersom man oppdager lyset fra Hochma først, vil ikke lyset fra Hassadim klare å reparere en. Knusingen vil bli enda større enn tidligere. Derfor kreves tre faktorer for menneskets korreksjon:

-Den første faktoren er roten til sjelen, Reshimo (erindringen).

-Den andre faktoren er lyset som en gang fantes inni Reshimo og ville fylle den med intensjon om å gi, men forlot den og ble igjen i det omsluttende lyset. Dette lyset lyser nå fra avstand og venter på at Reshimo i mottakerønsket skal få støtte fra mottakerønsket.

– Mottakerønsket kan ikke gi støtte til Reshimo, siden det kun har intensjon om å få, men det kan koble seg sammen med andre Reshimot, som kalles for punkter i hjertet og bli påvirket av dem. Da kobler disse Reshimot seg sammen og kommer nærmere hverandre. Jo flere Reshimot som blir avdekket, dess mer vil punkterne i hjertet nærme seg hverandre og dess mer vil de aktivere det endrende lyset.

Det endrende lyset kan være individuelt og generelt. Det individuelle lyset vil alltid støtte og ta vare på Reshimo og sørge for at det gradvis utvikler seg. Det generelle lyset fremkalles takket være Reshimot som kommer nærmere på grunn av folks handlinger og korrigerer dem, siden Reshimot også er knuste.

Så vi har tre faktorer: Reshimo, det omsluttende lyset og våre kontakt-forsøk, som vil si den enheten vi bare kan oppnå med fysisk kontakt i vår fiktive verden. Slik er det vi arbeider og det viktigste er å ikke bekymre seg over de vanskelige tilstandene vi gjennomgår, spesielt rett før avdekkelsen. Vi skjønner ikke hva som hjelper oss å avansere, eller ikke, hva som er nærmere spirituell innsikt, eller ikke. Ting viser seg vanligvis å være helt motsatt til det vi oppfatter dem som.

(132676)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 14/4/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Salme 121: En sang for oppløftelse. Jeg løfter mine øyne mot fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra?

Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.

Han vil ikke la din fot vakle, din vokter vil ikke la deg blunde!

Se han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter.

Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høyre hånd.

Solen skal ikke skade deg om dagen, heller ikke månen om natten.

Herren skal bevare deg fra alt ondt, han skal bevare ditt liv.

Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid.

Vi må løfte manglene våre til korreksjon av Malchut, den knuste beholderen, den knuste sjelen, til vi når opp til hodet på Atziluts virkelighet, hvor skal min hjelp komme fra, jeg løfter mine øyne mot fjellene, som betyr at man reiser seg over alle fjell av tvil. Denne oppløftelsen er i forhold til likheten i form som jeg ønsker å oppnå. For øyeblikket kan jeg selvsagt ikke gjøre det, men jeg ønsker å stige dit.

Det er der hjelpen min kommer fra, min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper, som betyr at han skaper Malchut av egenskapene til Bina og Zeir Anpin, HaVaYah kobler dem sammen.

Du kan gi uttrykk for ønsket ditt på denne måten på hvilket som helst stadie du befinner deg, fra dag og fra natt, for å oppdage at Israels vokter hverken blunder eller sover. Alle disse dagene samles opp og skaperen vil hjelpe oss og dvele i enheten mellom oss i forhold til lengselen vi har om å forenes.

Vi må ikke glemme at vi er nødt til å gjøre istand en plattform, et sted for guddommeligheten. Alt arbeidet vårt dreier seg om tilkobling på en praktisk og jordnær måte, på tross av alle vanskeligheter og hindringer. Det finnes ingen tilfeldigheter i livet, alt er planlagt og organisert ovenfra til den minste detalj forat vi skal koble oss sammen under disse forholdene.

Jo høyere vi stiger, dess lavere faller vi ved å møte flere hindringer. Slik avdekkes den knuste beholderen, den knuste sjelen, til vi avklarer alle komponentene av dem som vi må sammenkoble for å oppnå det første spirituelle nivået.

Det viktigste er å stige til første nivå på den spirituelle stigen. Alle de andre nivåene følger hverandre i en kjede av årsak og virkning. Alle er av samme natur og det som er mest vanskelig er å gjøre omveltingen fra mottakernatur til givernatur.

Så har vi den samme måten med oppstigning ifølge de samme reglene. Flere og flere detaljer avsløres og inntrykket forandrer seg sikkert, men det er ikke lengre den første omveltingen av naturen vår. Så det viktigste er at vi beseirer det første nivået.

(132503)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 11/4/14

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Intensjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg har ikke deltatt i leksjonene det siste året, men har studert i 11 år og ønsker å vite hvor skaperen blir avdekket. Nå har jeg gitt opp, livet går og jeg har ikke oppnådd det. Hvor er skaperen? Jeg er nødt til å finne ham iløpet av dette livet.

Svar: Hvor er skaperen? Skaperen (Boreh) kalles «kom og se» (Bo-Reh). «Kom» (Bo) betyr at man gjør istand et sted med kjennetegn som muliggjør skaperens avdekkelse. Formen på beholderen din må ha likhet i form med skaperen.

Hvis du vil at han skal avdekkes, må du sørge for å forberede formen som passer. Si at du gikk og kjøpte et fiskegarn, men istedenfor å bruke det til å fange fisk med, prøver du å tømme hundre kilo sukker ned i det. Fungerer det? Selvfølgelig ikke, du må ha en sekk til sukkeret.

Du går i butikken og kjøper en sekk, men denne gangen trenger du ikke sukker, du trenger vann eller juice. Passer sekken til vann? Det gjør den ikke.

Hver gang du avanserer på den måten kommer du til neste stadie og avklarer at beholderen din foreløpig ikke er noen beholder. Til sist må mangelen din, beholderen din, være nøyaktig lik den første minimale mengden av lys.

Likheten er vesentlig og det er den som kalles «kom» (Bo). Derfor sies det «kom til Farao», «kom (Bo) og se» (skaperen). Farao er en del av skaperen, det forberedende nivået, Achoraim (baksiden).

Det er ingenting du kan gjøre med det, det er forutsetningen. Du er uenig med hele skapelsen og jeg forstår deg. Tusenvis av mennesker kommer til meg og de som blir værende, blir værende. Men jeg er også glad for de som har folatt, for noe sitter igjen hos dem. En dag vil de komme tilbake og fortsette. Blir det ikke i denne generasjonen, så blir det i den neste.

Du kan ikke endre naturlovene etter eget ønske gjennom å klage. Vi har ikke noe valg; det er bare å bøye hodet og jobbe. Det største problemet er at vi ikke skjønner at hele arbeidet ikke blir gjort med ett menneske, men mellom mennesker. Istedenfor å komme med en beholder, et krus, kommer vi med et fiskegarn og undrer: «Jeg vil jo absolutt dette, så hvorfor lar ikke skaperen meg få det? Hvorfor avdekkes han ikke?»

Men hva er det du vil ha – og hvor vil du ha det? Hvis du vil tilegne deg giverglede, så avdekkes den hvor det er behov for den. Og behov for giverglede finnes mellom deg og andre. Forbered et slikt sted og du vil se at givergleden blir avdekket. Enklere kan det ikke bli.

Det er ikke så lett å gjøre dette med vår egoistiske natur. Men du har løsningen i dine egne hender: Skaperen er mellom deg og en venn. Bare gå og finn ham!

(132512)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 11/4/14, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor oppstår fysiske problemer når vi prøver å koble oss sammen?

Svar: Fysiske problemer oppstår for å hjelpe oss til å koble oss mer og mer sammen. På hvilken annen måte ville det være mulig å hjelpe dere og hvilke andre problemer forventer dere? Spirituelle problemer? Dere legger simpelthen ikke merke til dem. Er dere opptatt av spirituelle problemer?

Hvis en katastrofetilstand oppstår på et fjernt sted og det gjør deg like trist som om det var noe som berører deg selv, da ville det ikke være nødvendig for deg å ha egne problemer. Men andres vanskeligheter får deg ikke til å sørge, derfor oppstår problemene nærmere deg.

Hvis du hadde følt sorg over ting som skjer langt borte fra deg, som om dette virkelig var dine egne problemer, da ville du ikke hatt behov for noe annet. Du ville lide og føle smerte over det som skjer et annet sted som om det berørte deg, uten noen forskjell. I samme utstrekning du er spirituelt avansert, vil du føle hele verdens problemer som dine egne.

Det betyr at du kobler med dem. Da er du klar til å be for deres skyld og det vil ikke anses som om du ber for deg selv. Her har vi èn ting og dens motsetning. Du føler, på den ene siden, andres mangler som dine egne – og på den andre siden, kan du be på deres vegne.

Det vil ikke anses som om du egoistisk ber for deg selv, fordi du har tilegnet deg mangelen til andre gjennom egen innsats. Du koblet deg sammen med alle og følte deres mangler som dine egne. Siden du har betalt for disse manglene med egen innsats, kan du be for deres skyld.

(132052)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/4/14, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →